Det
er på tide å få ut båten i godværet.
Men først må løs bunnsmurning fjernes,
så må det flekkes på med grunning, og
til sist må det et nytt lag bunnsmurning til før
båten er klar for sjøsetting. Her er det Tore
som svinger kosten.
(30.04.2002)
|
|
Etter
noen fantastisk fine og varme dager begynner bjørkelauvet
å springe ut på de varmeste og luneste plassene.
Bildet til høyre er tatt i dag i Lauvholla. I gammel
tid var bjørka en viktig kalenderplante. Når bjørkelauvet
var stort som museører, var tiden inne til å så kornet eller
slippe husdyra på beite.
(29.04.2002)
|
|
Før
det ble vanlig med armbåndsur, var det solas stilling
på himmelen som fortalte hva klokka var. Durmålstuva,
Middagstinden og Nonshågen er stedsnavn som minner
om denne tiden. Når sola stod i Roksdalen på
Andøya slik som på bildet, var klokka åtte
om kvelden. Men det var før det ble innført
sommertid.
(28.04.2002)
|
|
Myrull
gjør mest av seg når den dekker myrene med
sine hvite dusker. Men ser man nærmere etter nå
tidlig på våren, er myrulla ganske fin også
i blomstringsfasen - selv om den langt fra er så prangende
som senere på sommeren.
(27.04.2002)
|
|
Selv
skifter som ligger et godt stykke fra sjøen begynner
å grønnes. Skiftene som vises på bildet
er fra venstre Stormyra, Storhågmyra, Bubergsletta
og Litjebakkan. I bakgrunnen sees Toppsundet og fjellet
Toppen på Grytøya.
(26.04.2002)
|
|
I
dag er det 11 plussgrader i skyggen, og markene begynner
å grønnes. Det skjer mer enn 14 dager tidligere
enn normalt og nesten en måned tidligere enn i fjor.
Men så var det ikke mer enn 7 centimeter tele i vinter
mens den var 83 centimeter dyp året før.
(25.04.2002)
|
|
Både
knopper og rakler på bjørka står klar
til å springe ut bare det blir litt sol og varme.
Her på Elgsnes vokser bare vanlig bjørk som
er gjengitt på bildet og dvergbjørk. Lavlandsbjørka
er ikke så vanlig her nord, og spesielt ikke på
kysten hvor det er mye vindslit.
(24.04.2002)
|
|
Det
begynner å nærme seg hekketid for stormåsen,
og patruljering av reviret blir derfor viktig. Stormåse
er et fellesnavn for gråmåse og svartbak. Et
annet mindre kjent lokalnavn er gullik som åpenbart
er nært beslektet med det engelske navnet gull.
(23.04.2002)
|
|
Fra
en kvigkalv blir født, går det to år
før den er blitt til ei ku med melk. Rekrutteringen
av nye kyr til buskapen er en betydelig kostnad. Det er
derfor lite hyggelig å oppdage at ei kvige som kalver
bare har melk i to av fire spener. Heldigvis er det ikke
så ofte det skjer, men i dag måtte vi sende
ei slik ungku til slakteriet.
(22.04.2002)
|
|
Så
er det slutt på godværet for denne gangen. Sørvest
kuling og regnbyger har gjort det langt mindre trivelig
å dra på søndagstur hit til Elgsnes i
dag enn for en uke siden. Men den stadige skiftingen i været
er jo normalsituasjonen her nord, og det som gjør
landsdelen så fasinerende.
(21.04.2002)
|
|
Høymugla er omtalt tidligere. Hundekjeksen er et
annet ugras som starter veksten før kulturplantene.
Den er mindre brysom i enga enn høymugla, men langs
alle kantene kan den være vanskelig å bli kvitt.
Dette skyldes at den ikke bare formerer seg med frø,
men også via knopper på rothalsen. Som barn
så man mer positivt på hundekjeksen fordi stengelen
kunne brukes til blåserør.
(20.04.2002)
|
|
Nattlyset
på denne tiden av året er helt spesielt. Det
er ikke lenger helt natt, og det er litt for tidlig til
at det er skikkelig lyst. Når havet i tillegg ligger
speilblankt, blir det nesten en trolsk stemning.
(19.04.2002)
|
|
For
mindre enn hundre år siden var begrepet vårknipe
en meget følbar realitet. Vinterfôret var på
det nærmeste oppbrukt, og markene hadde ennå
ikke begynt å grønnes. I denne perioden brukte
man nødfôr som løyping, dvs. kokt fiskeavfall,
og ikke minst tang og tare. I dag er problemet å få
tømt siloen tidsnok, så tang og tare får
være i fred.
(18.04.2002)
|
|
De
siste dagenes finvær har ført til at også
planter som finnes naturlig her nord har begynt å
vokse. Hestehoven har stått i knopp lenge, men kalde
netter og skyggefull vokseplass har gjort at blomsten ikke
har sprunget helt ut før nå.
(17.04.2002)
|
|
I
ettermiddag lå Toppsundet blikk stille. Grytlandsfjellene
til høyre speiler seg i sjøen, til vestre
stikker Elgsnes ut og i bakgrunnen skimtes Andøya.
Bildet gir bare et lite utsnitt av den fantastiske naturen
som åpner seg når man kommer over Aunfjellet.
Likevel bør det være en spore til å besøke
området.
(16.04.2002)
|
|
Blåveisen
blomstrer. Den vokser ikke vilt her på Elgsnes, men
er innført som prydvekst. Planten forekommer naturlig
nord til Salten, frøene spres med maur og den er
avhengig av nærings- og kalkrik jord. Her på
Elgsnes er det stort sett bare sure bergarter. Det bør
derfor ikke være stor fare for at blåveisen
skal spre seg fra hagen der den vokser i dag.
(15.04.2002)
|
|
Et
nydelig søndagsvær med stor tilstrømming
av folk hit til Elgsnes. Noen prøver fiskelykken
fra svabergene på vestsiden av halvøya, mens
andre har grillparty på stranda som på bildet.
Fem plussgrader i skyggen innbyr ikke til det helt store
badelivet, så de som vasset i dag hadde derfor støvler
på.
(14.04.2002)
|
|
Måsegrønske
er den algen som vokser høyest opp i sprøytsonen.
Den er fugleskittelskende og vokser naturlig nok der sjøfuglen
pleier å sitte. Selv om algen er ganske dekorativ,
bør man være forsiktig når man går
på sleipe svaberg. Det er fort gjort å gli,
og da kan det bli både ubehagelig og farlig, særlig
dersom det er uvær og flo sjø.
(13.04.2002)
|
|
I
går var det nymåne, så forskjellen mellom
flo og fjære er relativt stor. Differansen er imidlertid
mindre enn for to uker siden da forskjellen mellom høyeste
og laveste vannstand var hele 2,5 meter. Men det var i påsken,
og langfredagsfjære er et etablert begrep for storfjære.
(12.04.2002)
|
|
Og
så kom tilbakeslaget. Sørvest vind og snø.
Snøflakene vises som utydelige hvite striper på
bildet.Men denne snøen blir ikke liggende. Den tiner
straks den lander, og bidrar snarere til å påskynde
enn forsinke smeltingen. Men fortsatt ligger det en god
del snø oppover i utmarka. Før denne er tint,
vil vi ikke få skikkelig varme.
(11.04.2002)
|
|
Karin
Boye:
Ja
visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer och det som stänger.
(10.04.2002)
|
|
Det
begynner å våres. På mesteparten av jordene
er snøen gått, bare skavlene ligger igjen.
Gjenlegget fra i fjor har fortsatt et grønnskjær.
Telen er borte. Og bare det blir litt høyere temperatur,
begynner plantene å vokse.
(09.04.2002)
|
|
Her
på Elgsnes er det plantet en god del gran fra 1950-tallet
og fram til i dag. Bjørka som avvirkes i den forbindelse,
blir enten solgt som sponplatevirke eller produsert til
ved. Lønnsomheten i dette er heller svak i et kortsiktig
perspektiv, men slik virksomhet skaper sysselsetting og
bygger på lengre sikt opp verdier i form av barskog.
(08.04.2002)
|
|
Bildet
til høyre viser hvordan det ser ut rundt snø-
og telemåleren i dag. Det er helt bart, og grafen
over viser også at telen er gått. Så det
er mulig det blir en tidlig vår. Men etter at bildet
var tatt, har det begynt å snø igjen...
(07.04.2002)
|
|
Det
er tid for å produsere veden som skal selges til høsten.
Derfor kjører Roy hjem den bjørka som er avvirket
i løpet av vinteren. Tømmerhengeren er et
effektivt hjelpemiddel som gjør at arbeidet går
fort og greit unna.
(06.04.2002)
|
|
Et
ordtak sier at ukrutt forgår ikke så lett. Det
gjelder i aller høyeste grad høymugla eller
høymola som den kalles lengre sør i landet.
Ved hjelp av opplagsnæring i pålerota skaffer
den seg et forsprang på den andre planteveksten. Fargen
på bladene tyder imidlertid på at selv høymugla
synes det er i kaldeste laget ennå.
(05.04.2002)
|
|
Bildet
viser en heksekost. I gammel tid trodde man at heksekostene
var de beste ridekostene når heksene skulle i møte
med djevelen. I dag vet vi at denne misdannelsen hos bjørk
skyldes soppen Taphrina betulina.
(04.04.2002)
|
|
Røyskatten
føler seg litt mer usikker på denne tiden av
året. Med sin hvite vinterpels vises den veldig tydelig
når den beveger seg på barmark. Ikke så
rart da at den har det travelt med å komme seg i skjul,
noe bevegelsesuskarpheten viser.
(03.04.2002)
|
|
I
går kveld tuslet denne reven rett forbi kjøkkenvinduet.
Den var på vei ned til stranda på leting etter
eventuelle godbiter som turistene hadde etterlatt. Men den
ble ikke lenge nede i fjæra, så grillsesongen
har tydeligvis ikke startet ennå.
(02.04.2002)
|
|
En
av turistene prøvde fluestanga på Vågen.
Fiske med flue i grunt sjøvann på ei sandstrand
virker som en aprilspøk for oss innfødte,
men vedkommende hadde faktisk tenkt å få sjø-ørret,
noe han selvsagt ikke lyktes med.
(01.04.2002)
|
|
Endelig
kom påskeværet med fem plussgrader og sol fra
skyfri himmel. Etter mye regn i det siste er imidlertid
ikke skiføret noe å skryte av, så mange
har i stedet benyttet dagen til en tur hit ut til Elgsnes.
(01.04.2002)
|
|
|
|