Kyrne
er nå sluppet på et nytt beite nedenfor fjøset.
Jordarten her er myr, så vanligvis brukes ikke området
til håbeite. Etter den nedbørfattige sommeren
vi har hatt, er imidlertid myra så tørr at
tråkkskadene blir små.
(31.08.2002)
|
|
Et
høstlig bilde fra St. Hans-hågen. Husene
på Lyngmyra ses i forgrunnen, mens Aun og Stornes
kan skimtes i det fjerne. Skodda ligger lavt i fjellene,
og fargesjatteringer i gult, brunt og rødt gjør
seg stadig mer gjeldende.
(30.08.2002)
|
|
Teiebæra,
eller tegerbæra som den heter på dialekt,
er stor og fin der det ikke har vært for tørt.
Selv om bærene er spiselige, er de ikke like ettertraktet
som slektningene molte og bringebær.
(29.08.2002)
|
|
Før
i tiden, da hvitmaling var kostbar, var det vanlig å
bare male fronten av våningshuset hvit, mens baksiden
enten var rødmalt eller ikke malt i det hele tatt.
Et minne om dette har vi fortsatt på Hågen
hvor eierne har tatt vare på den gamle skikken.
(28.08.2002)
|
|
Skonnerten
Anna Rogde går stadig forbi Elgsnes på sine
mange turer med turister og andre som ønsker et
spesielt arrangement. Skuta har i motsetning til nåtidens
paragrafbåter vakre linjer. Bare så synd at
man ikke heiser seil, men i tide og utide bruker det som
skulle være en hjelpemotor.
(27.08.2002)
|
|
Tarmgrønske
er den mest vanlige av grønnalgene. Den er ugrenet,
kan ha forskjellig bredde og blir 10 - 30 cm lang. Arten
tåler ulik saltholdighet og vokser derfor både
i fjærepytter og som her på steiner nederst
i fjæra.
(26.08.2002)
|
|
I
dag var snuplassen på veienden full av biler. I
tillegg stod det biler på avkjørsler og sågar
i enga. De fleste som bruker Elgsnes som utfartssted,
oppfører seg skikkelig; men stadig er det noen
som tar seg til rette på en måte som de ikke
ville drømt om å gjøre hjemme.
(25.08.2002)
|
|
Tidlig
morgen, med skodde i Grytlandsfjellene og dogg på
engene. Toppsundet ligger speilblankt, og de eneste lydene
som høres er måsen som prater om at silda
er kommet og duren fra hurtigruta som går forbi
på nord.
(24.08.2002)
|
|
Fra
gammelt av het det at når hundedagene går
inn med sol, skal de gå ut med regn. I år
stemmer heller ikke dette værmerket. 23. august
er siste hundedagen, og hundemåneden slutter som
den begynte - med sol og finvær.
(23.08.2002)
|
|
Storåkeren
består av skarp sandjord. På grunn av forsommertørken
måtte vi slå særlig tidlig. Nå
har vi høstet en gang til, og dersom varmen fortsetter,
blir vi kanskje nødt til å slå for
tredje gang. Aldri så man slik en sommer!
(22.08.2002)
|
|
Rognebæra
er moden, som alt annet i år tidligere enn normalt.
I fjor begynte den å bli rød i midten av
september. Med årets store forekomster av ville
bær har ikke fuglene estimert hagebær som
rips og bringebær.
(21.08.2002)
|
|
Hundedagene
begynner å nærme seg slutten, og da skal havet
ha renset seg i følge tradisjonen. Blant det som
driver i land nå er mengder av maneter. Det er røde
og blå brennmaneter eller kobbespye som den kalles
på nordnorsk, og glassmaneter som på bildet.
(20.08.2002)
|
|
Skogen
begynner å gulne, også dette tidligere enn
vanlig. Grunnen er trolig en kombinasjon av tørke
og angrep fra såvel sopp som insekter. Uansett hva
gulfargen skyldes, minner den oss om at en uvanlig tørr
og etter manges mening fin sommer er på hell.
(19.08.2002)
|
|
I
kveld har vi en mild og fuktig vind av kulings styrke
fra sørvest mens små mørke skyer driver
over himmelen. Kort sagt: Alle værtegn tyder på
at det blir regn når vinden løyer.
(18.08.2002)
|
|
Tyttebæra
begynner å bli moden, også den en god del
tidligere enn normalt. Dette året har all plantevekst
vært unormalt tidlig, ikke bare her, men over hele
landet. Det skal bil spennende å se om dette er
et engangstilfelle, eller om vi må forholde oss
til langsiktige klimaendringer.
(17.08.2002)
|
|
Bildet
til høyre viser den største steinen i fjæra
her på Elgsnesvågen. Den blir derfor kalt
Storsteinen. For lenge siden, da det ennå var flere
barn her på gården, konkurrerte barna om å
klatre opp på denne steinen.
(16.08.2002)
|
|
Leddsneglen
til høyre kalles grå skallus. Den finnes
på svaberg, steiner og skjell der den suger seg
fast med den store ovale foten. Den avbildede skallusa
ble funnet på en stein under vanlig lavvannsnivå.
(15.08.2002)
|
|
Tangsprellen
er en liten fisk som ikke blir lengre enn 20 centimeter.
Den lever på grunt vann og ofte helt oppe i fjæra
hvor den er relativt lett å finne når man
løfter på steiner. De glinsende, svarte flekkene
langs roten av ryggfinnen er artsspesifikke, og gjør
det enkelt å vite at det er en tangsprell man har
funnet.
(14.08.2002)
|
|
Kråkebollene
ser ganske fryktinngytende ut med sine mange pigger. Det
er imidlertid ikke piggene som skaper problemer i økosamfunnene
under havflaten, men derimot det store antallet og den
glupske apetitten på tang og tare, jfr. gårdagens
kommentar.
(13.08.2002)
|
|
Slik
ser det ut ned mot og under laveste lavvann. Normalt skulle
det her ha vært en frodig skog av tang og tare,
men kråkebollene har ete opp all vegetasjonen slik
at fjæra ser ut som en ørken. Dette skjer
ikke bare her på Elgsnes, men er vanlig langs store
deler av kysten.
(12.08.2002)
|
|
Nydelig
vær med sol fra skyfri himmel. Temperaturen er heller
ikke så høy at den er plagsom for kyrne på
beite.
(11.08.2002)
|
|
Sola
går nå ned bak Andøya to timer før
midnatt. Men fortsatt er kveldene lange og lyse når
det er klarvær som i kveld.
(10.08.2002)
|
|
Karve
er en eldgammel medisin- og krydderplante. Den er funnet
i utgravninger fra steinalderen, i egyptiske gravkamre
og langs Silkeveien. Karve har fått sitt norske
navn fra karawyan, som er det arabiske ordet for
frø. I folketroen ble planten tillagt magiske egenskaper:
Den gav beskyttelse mot hekser, og var kjent som ingrediens
i elskovsdrikker.
(09.08.2002)
|
|
Nattlyset
blir stadig svakere, og veilys og utelys som er styrt
av fotoceller slås på en kort stund midt på
natten. Men fram til høstjevndøgn 21. september
vil det fortsatt være slik at daglengden øker
med økende breddegrad på den nordlige halvkule
og avtar på den sørlige. Etter høstjevndøgn
blir derimot dagen kortere etterhvert som du reiser nordover.
(08.08.2002)
|
|
Ripsbæra
begynner å modnes, mens den første bringebæra
alt er plukket. Dette er uvanlig tidlig i forhold til
et normalår. Sammenligner vi med sommeren 2001 som
var kald og våt, er bærmodningen i år
nesten en måned tidligere.
(07.08.2002)
|
|
Mellom
Kvanthågen og Kvitberget ligger ei myr med et dypt
vannhull midt i. En gang i tiden skal et føll ha
falt nedi og druknet. Historien er bevart fordi hullet
har fått navnet Føllvatnet.
(06.08.2002)
|
|
Høyt
oppe på Kvitberget ligger en stein på flerfoldige
tonn. Den er åpenbart fraktet dit, men ikke med
menneskemakt. Ikke rart at den har satt fantasien i sving
hos folk før oss. Konklusjonen ble at bare troll
kunne gjøre slikt. Derfor kalles den Trollsteinen.
I vår snusfornuftige tidsalder vil vi hevde at steinen
kom med isen. Så får barna heller tro på
Hollywoods fantasifigurer enn på våre hjemlige
troll.
(05.08.2002)
|
|
Det
merkes at sola går under horisonten ved midnatt.
Tussmørket kommer sigende når det er overskyet,
og landskapet får den karakteristiske blåfargen
som minner oss om at sommeren er på hell.
(04.08.2002)
|
|
Mens
kalver og kviger er ute, passer det å vaske ungdyrbingene.
Selv om veggene har en glatt overflate, må det både
kraftig vaskemiddel og skikkelig trykk til for å
få vekk all møkka. På bildet er Roy
i sving med høytrykksvaskeren.
(03.08.2002)
|
|
Av
hensyn til kvotetilpassing og for å produsere mer
melk om sommeren mens den er bra betalt, har vi i stor
grad gått over fra høst- til vårkalving.
Kalvene blir for små til å gå ute hele
sommeren, og vi har derfor laget en innhegning like utenfor
fjøset hvor de kan være om dagen. Om kvelden
tas kalvene inn i fjøset igjen der de får
kraftfôr og melk.
(02.08.2002)
|
|
Oppe
under Elgen og nedenfor Storura ligger ei svær steinblokk.
Den er nå mye forvitret, men har sikkert en gang
i tiden vært imponerende. Man forestilte seg at
steinen var et hulderhus, i følge folketradisjonen
skal man sågar ha sett ei kjerring stå og
vaske klær utenfor huset. Steinen kalles den dag
i dag Huldersteinen.
(01.08.2002)
|
|
|
|