I sommer har vi som følge
av nok nedbør hatt større blomsterprakt i
naturen enn det som er vanlig. Men nå som dagene blir
kortere og nettene kaldere, begynner plantene å forberede
seg på høsten. Bildet til høyre er en
påminnelse om at sommermånedene tar slutt i
dag.
(31.08.2004)
|
|
Kyr på beite begynner
å bli sjeldsynt heromkring. Idyller som den til høyre
er hva folk flest ønsker å se, mens utviklingen
såvel politisk som demografisk går i en annen
retning. Men den dagen kyrne er borte og småbjørka
har overtatt, er Norge blitt et fattigere land.
(30.08.2004)
|
|
Grønnfôrblandingen
vi bruker inneholder erter. Det gir et smakelig fôr,
og nitrogenfikserende bakterier på røttene
tillfører ekstra plantenæring. Åkeren
ble sådd ganske sent, så det blir knapt nok
ertebelger i år.
(29.08.2004)
|
|
Dette bildet er tatt tidlig
på morgenen, mens det meste av landskapet fortsatt
ligger i skygge. Skyformasjonene er imidlertid spesielle,
noe som gjorde dette til et interessant motiv.
(28.08.2004)
|
|
På bildet sees fra
venstre det gamle våningshuset på bnr. 3 og
fjøs og hus på bnr. 4. Fjøset på
bnr. 3 var i dårlig forfatning og er derfor revet.
Grunnmuren kan skimtes under det hvite huset.
(27.08.2004)
|
|
Ennå er det lysskinn
i horisonten i nord på kveldstid. Men natta er nå
skikkelig mørk, så det er ikke tvil om at sommeren
er på hell. Likevel kan vi håpe på mange
fine dager fram til mikkjelsmesse (29. september).
(26.08.2004)
|
|
Etter flere dager med regn
og vind klarnet det opp og vinden løyet. Når
det er dårlig vær, er ikke kyrne tungbedt når
de skal inn til kveldsstellet. I ettermiddag var det derimot
tydelig at noen av dem kunne ha tenkt seg å være
ute litt til i godværet.
(25.08.2004)
|
|
24. august kalles barsok
og regnes som den første høstdagen. Den ble
også regnet som den første av jernnettene.
Hadde det ikke vært kaldvær før på
sommeren, kunne man vente det nå. Det het også
at om det var klarvær denne dagen, ville det bli en
klar høst. Ut fra bildet til høyre bør
derfor forventningene til høsten ikke være
store.
(24.08.2004)
|
|
I dag kom Steve fra Felleskjøpet
og startet monteringen av brannvarslingsanlegg her på
gården. Det er en god del arbeid, ettersom anlegget
skal omfatte tre våningshus, to fjøs og et
stabbur.
(23.08.2004)
|
|
Oppsettåkeren i forgrunnen
tilhører bnr. 4. Den ble brakket i vår for
å få bukt med alt ugraset som hadde fått
formere seg i de årene arealet har ligget brakk. Nytt
ugras har spirt i løpet av sommeren, så det
må visst til en ny brakking før arealet igjen
kan tas i bruk til jordbruksformål.
(22.08.2004)
|
|
Nå som hundedagene
går mot slutten, er det mangt man kan finne i fjæra:
Tang, siv og ikke minst kobbespye eller brennmaneter som
man sier i Sør-Norge, driver i land. Før i
tiden trodde man også at lik ville flyte opp på
denne tiden.
(21.08.2004)
|
|
Rognebæra er i ferd
med å bli moden. Den er viktig for småfuglene,
ikke minst fordi den er tilgjengelig langt utover høsten.
Ikke snør rognebæra ned så lenge den
sitter på trærne, og den inneholder konserveringsstoffet
parasorbinsyre som hindrer mikrobevekst.
(20.08.2004)
|
|
Bildet viser vorren i Oppsetta
med husene på Ebergplassen og Ranten i bakgrunnen.
Helt bakerst ser vi fjellet Toppen på Grytøya.
Landingsvorren er ikke veldig gammel. Den ble anlagt av
tyskerne under siste verdenskrig.
(19.08.2004)
|
|
Kyrne må ha tilgang
på vann på beitet. Derfor har vi lagt ut slange
fra fjøset. Som bildet viser er det svarttrakket
rundt vannbaljen. Så drikkestedet er tydeligvis flittig
besøkt.
(18.08.2004)
|
|
Endelig en dag med solskinn
og stavstille. Det var på slike dager at man skulle
hatt tid til å dra ut på sjøen. I dag
begrenset dette seg til ro ut med jolla for å lense
båten.
(17.08.2004)
|
|
Nå går sola ned
i Roksdalen på Andøya. Da begynner de lange
solkveldene å gå mot slutten. Og det uten at
vi har hatt mange kvelder som denne. Til det har det vært
for mye overskyet i sommer.
(16.08.2004)
|
|
I dag har vi hatt vind fra
sørvest med tilhørende kraftig regn. Folk
og kyr har holdt seg innendørs, og selv på
fjorden var det lite aktivitet. Bare kystvakta kom sigende
ut av regnbygene midtfjords.
(15.08.2004)
|
|
Det er nå tid for å
høste av det naturen kan gi. Været i sommer
har vært ideelt for sopp. Kantarellen vokser derfor
nesten over alt. Det er også mye blåbær,
mens moltehøsten har slått helt feil i år.
(14.08.2004)
|
|
I dag ble kyrne sluppet på
hå-beite for første gang i år. De var
tydelig fornøyd med skifte i menyen.
(13.08.2004)
|
|
Det er fortsatt skyet og
en kald nordavind. Men noen sprekker i skydekket holder
liv i håpet om at det ikke er slutt på de fine
sommerdagene.
(12.08.2004)
|
|
Det har tørket så
pass opp etter regnværet i går at det i dag
er mulig å presse rundballer. På bildet er det
Sør-Durmålstuva som blir høstet.
(11.08.2004)
|
|
I dag har vi hatt skikkelig
grisvær med nordavind og mye nedbør. Kontorarbeidet
som ble utsatt under siloslåtten, passet det bra å
ta fatt på nå.
(10.08.2004)
|
|
Kyrne må melkes to
ganger om dagen, alle dager i året. Så når
bonden er mye på farten, er det helt nødvendig
å ha noen som kan ta fjøsstellet. Merete har
jobbet her i fire uker nå, og er klar til å
ta ansvaret for fjøset på egen hånd.
(09.08.2004)
|
|
Gråvær og nordavind
gjør at stranda ligger helt folketom denne søndagen.
Populariteten som badestrand er veldig væravhengig
ettersom Vågen ligger åpen mot nord.
(08.08.2004)
|
|
I dag har det vært
overskyet med skodde i fjellene og duskregn. Ikke akkurat
det været man ønsker seg når man skal
presse rundballer.
(07.08.2004)
|
|
Endelig er vi ferdig med
siloslåtten. Men fortsatt er det en god del som er
uhøstet. Dette graset blir lagt i rundballer. På
bildet ser vi silogjengen. Fra venstre Hilmar, John-Willy
og Merete.
(06.08.2004)
|
|
Etter en fin soldag skyet
det over utpå ettermiddagen. Det så lenge ut
som om det skulle bli tordenvær, men skyene drev forbi
uten at det hørtes noen torslått.
(05.08.2004)
|
|
Fuglevikken tilhører
erteblomstfamilien. Den har dermed nitrogenfikserende bakterier
på røttene og står grønn og frodig
på steder hvor det aldri har vært gjødslet.
(04.08.2004)
|
|
Strandarven tilhører
nellikfamilien. Den vokser helt nede i flomålet og
har gulgrønne blader og hvite blomster. Som bildet
viser går blomstringen mot slutten.
(03.08.2004)
|
|
Edderkoppen kalles også
kongro (norrønt kongurváfa). Den er
en mester i å lage nett, og tråden har en styrke
som gjør at man prøver å fravriste den
hemmeligheten.
(02.08.2004)
|
|
Mjødurten har fått
sitt navn fordi den ble brukt til å gni innsiden av
bryggekarene med. Planten inneholder eteriske oljer som
fortsatt utvinnes. Roten brukes til medisin, og planten
kan også brukes til farging. Mjødurten har
vært brukt som strøurt for å lage god
lukt. Den var hellig for druidene, uten at vi i dag vet
hvorfor.
(01.08.2004)
|
|
|
|