Nordavind med sludd og regn om hverandre og ordentlig slapsføre. Slik er været på den siste dagen i januar. Når skal det bli ordentlig vinter i år da?

(31.01.2005)

Himmelen er blitt enda mørkere i dag, og barometeret fortsetter å falle. Samtidig melder meteorologene om et stormsenter utenfor kysten av Troms. Foreløpig er det sterkere vind lengre sør, men vi må regne med at "han kjæm me han" som vi sier på nordnorsk.

(30.01.2005)

Det ble ikke solskinn i dag heller. Skydekket er i stedet blitt tettere, og fra i ettermiddag har det falt en god del tung og våt snø.

(29.01.2005)

I dag skulle vi sett sola for første gang i år. Den kommer fram bak Hovmannstiaksla og skinner noen minutter før den igjen går ned. Det fordrer imidlertid klar himmel mot sør, og slik var ikke været denne gangen. Men sola er nå i alle fall tilbake, og det er det viktigste!

(28.01.2005)

Overskyet, men opphold. På bildet ser vi i forgrunnen Oppsetta hvor det er mulig å legge til med båt i all slags vær. På andre siden av Vågen sees husene på Raten og Ebergplassen.

(27.01.2005)

I gammel tid var rognebarken mye brukt som tilleggsfôr til husdyrene vinterstid. Derfor ble den også ofte kalt skav. Kanskje var det elgen som lærte folk at det var mat i rognebarken? Ihvertfall er den lei til å gnage på rogna. Og når barken fjernes helt rundt stammen, dør treet.

(26.01.2005)

Det er jern i berggrunnen her på Elgsnes. Det er antatt at gården hadde egen smed i vikingetiden fordi det var lett tilgang på myrmalm. I dag ser vi jerntilsiget best som rust på svabergene fra Vester-Raten og sørover til Horsevika.

(25.01.2005)

Enda en godværsdag med bare noen lette skyer over Andøya. Nå er det bare fire dager til sola skal skinne også nede i Vester-Raten som sees midt i bildet.

(24.01.2005)

Riktig en finværssøndag med stille hav og Grytlandet badet i solskinn. Men på denne siden av Toppsundet må vi ennå noen dager nøye oss med avglansen fra Grytlandsfjellene.

(23.01.2005)

Sandstranda som er mye brukt om sommeren, av mennesker om dagen og ender når folket har dratt, ligger nå helt stille. Når sola kommer litt høyere på himmelen, begynner ea å olle og måsen å synge som best den kan. Og i mars/april har vi tjelden her med sitt ustoppelige skvalder.

(22.01.2005)

Godværsskyer i sørøst tyder på at været kan bli litt mer stabilt enn det har vært de siste ukene. Men før vi aner det kan dråtten komme fra sørvest, og da er vi i gang igjen med uværet.

(21.01.2005)

Som voksen har man lært at skjellet på bildet kalles haneskjell. Det ble kjent gjennom media da skjelltrålerne startet rovfiske i nord for noen år siden. Men for oss som vokste opp med skjell som leketøy, vil dette for alltid være hesten i buskapen.

(20.01.2005)

Strandrugen var en naturlig del av kostholdet i vikingetiden, og i nødsår ble den brukt til å drøye melet i mange hundre år etterpå. I vår tid får fuglene ha frøene for seg selv. Men nå er alle aksene tomme, så det er på tide å mate titingene.

(19.01.2005)

Nok en gang har vi mildvær og snøsmelting. Nå begynner den stadige skiftingen mellom frost og mildvær å gi seg utslag i isdannelse på jordene. For åkeren i forgrunnen på bildet får det ingen konsekvenser, men for enga er is en av de viktigste årsakene til overvintringsskader.

(18.01.2005)

Sola kommer snart til syne i søkket mellom Elgaksla og Nonshågen. Men foreløpig får vi nøye oss med solglansen når skydekket sprekker opp. Kontrasten mellom et intenst himmellys og et landskap nærmest i tussmørke er imidlertid så stor at det ikke lar seg gjøre å gjengi på bilde det fargespillet som det menneskelige øyet kan oppfatte.

(17.01.2005)

I dag er det igjen overskyet, og da får vi tilbake det blå lyset som er så karakteristisk for mørketiden. Bildet viser fra venstre fjøset og våningshuset på bnr. 4 og til høyre våningshuset på bnr. 3. Det hvite huset brukes i dag som fritidsbolig mens det til høyre har stått tomt lenge.

(16.01.2005)

Rundballer som ensileringsmåte er blitt ganske utbredt i Norge. Her på gården brukes de bare som et tillegg til silo. De hvite ballene pynter ikke akkurat opp i kulturlandskapet sommerstid, så vi gjemmer dem bort så godt vi kan. Om vinteren derimot gjør fargen dem nesten usynlige.

(15.01.2005)

I dag kom snøbygene inn og farget landskapet hvitt nok en gang. Så spørs det hvor lenge det varer denne gangen da. At vi har hatt nymåne burde normalt tilsi et værskifte nå, men været er så mye i ulage for tiden at også det er lite å stole på.

(14.01.2005)

I dag er det tjuende dag jul, og solskinnet er tilbake på fjelltoppene. Ennå er det 15 dager til vi kan få det første glimtet av soløyet her på gården, men det er alltid trivelig å se hvordan sola dag for dag lyser opp stadig mer av landskapet rundt oss.

(13.01.2005)

Den ene dagen snø, den neste regn. Slik har det vært ganske lenge nå. Heldigvis har det ikke blitt mye is på markene, men veiene er speilglatte. De som har forsket på global oppvarming, har lenge spådd at vi kom til å få villere, varmere og våtere vintre. Kanskje er det denne spådommen som er i ferd med å bli virkelighet?

(12.01.2005)

Stormen Hårek har vært mye omtalt; men da den kom hit, var det bare en helt vanlig kuling. Litt sjybor er vi vant med langs havstranda her nord, og erfaringer ervervet gjennom generasjoner har lært oss å ha respekt for, men ikke frykte havet.

(11.01.2005)

Det ble produsert lite ved for salg i fjor; og slik føreforholdene har vært til nå i vinter, er det like greit. Det har vært så mye speilhålke og blindhålke på veiene at det har vært lite tilrådelig å kjøre over Aunfjellet med vedlass på biltilhenger. Så i dag ble veden fraktet i kassen på pickupen i stedet.

(10.01.2005)

Det er fortsatt uvanlig lite snø for årstiden. Selv om det aldri ligger mye snø her ute i havgapet, er det spesielt med bare 2 cm et godt stykke ut i januar. Til sammenligning var snødybden i fjor på denne tiden 36 cm. Se også diagrammet ovenfor.

(09.01.2005)

Selv om det nå er lys på sørhimmelen midt på dagen, kommer skumringen fort. Allerede klokken 15 er det lite igjen av dagslyset. Godt da at man har utelys og veilys mellom husene på gården.

(08.01.2005)

I kveld kom nyttårskalven. Det var ei kvige som kalvet, og oksekalven var stor. Det ble derfor en tung fødsel med behov for assistanse. Etterpå tok det et par timer før kviga reiste seg, men "nå står alt bra til med både mor og barn".

(07.01.2005)

I dag er det Hellige tre kongers dag eller trettendagen som den vanligvis kalles. Opprinnelig var dette juledagen, men da vi gikk over fra juliansk til gregoriansk tidsregning år 1700, ble jula flyttet. Dagene i rommet mellom ny og gammel jul, som fortsatt kalles romjula, ble regnet som halvhellige, og bare nødtørftig arbeid ble utført i denne perioden.

(06.01.2005)

Enda en gang endrer været seg over natten. I dag har det vært en mild landsønning, dvs. vind fra sørøst, og bare lette skyer på sørhimmelen. Utrolig hvor mye triveligere det blir når skydekket sprekker opp!

(04.01.2005)

Regnværet fortsetter med tett og lavt skydekke. Når det i tillegg er barmark, blir det ekstra mørkt. Vi har derfor ikke merket mye til at svarteste adventa er over.

(03.01.2005)

Det har vært mer hålkeføre enn snøføre den siste måneden, og det nye året begynner ikke annerledes enn det gamle sluttet. I natt kom det underkjølt regn som har frosset til speilis på alle veier. Så nå gjelder det å være godt skodd, enten man ferdes til fots eller i bil.

(02.01.2005)