Strand-oransjelav vokser særilg i sprøytsonen, men også i saltstøvsonen langs flomålet nede i fjæra. Lav er en hardfør organisme, og når denne typen også tåler salt, har den funnet seg til rette der det er få konkurrenter om vokseplassen.

(31.01.2020)

Nå skinner sola på fjellene ovenfor Kinn og på Andøyfjellene. På bildet ser vi Kinnaksla på Hinnøya til venstre i bakgrunnen. Midt i bildet ses Bjørskinnaksla på Andøya, og nærmere til høyre ligger Nordste Måsskjæret. Til venstre i forgrunnen ser vi nordpynten av Vester-Raten med Nordhågen, Johannes Olsa-odden og Ringskjæret med restene etter Tyskekaia.

(30.01.2020)

Nå har vesthimmelen et gyllent skjær etter solnedgang. Fjellene i bakgrunnen er "Kvæfjordalpene" på vestsiden av kvæfjorden. I forgrunnen er bebyggelsen nede i Gården. Den gamle bygningen til venstre er fra midten av 1800-tallet og står på gårdshaugen som har opp til tre meter tykt kulturlag. Gårdshaugen gjemmer mye historie tilbake til middelalderen, og har kanskje vært bebodd helt tilbake til vikingtiden.

(29.01.2020)

28. januar er soldagen her på Elgsnes. Da skinner sola for første gang nede i Vester-Raten under forutsetning av at det er klar himmel langs horisonten i sørsørvest. Som det framgår av bildet, var det skyer der sola skulle ha tittet fram cirka klokken 13:10 i ettermiddag. Så selv om fotografen var på rett sted til rett tid, ble det ikke noe solbilde i dag.

(28.01.2020)

Ørnulfnaustet til venstre i bildet, som er innredet med bord og benker, terrassevarmere og ovn, står klar som oppholdsrom for nordlysturister fra nå av og framover mot den lyse årstiden. Naustet kan også brukes til middagsservering og lignende, bare det ikke er for kaldt. På slike dager har vi et varmt alternativ i Krambua nede på Raten. Toalettet til høyre i bildet er forresten av høy standard.

(27.01.2020)

Det umiskjennelige gylne skjæret på sørhimmelen bærer bud om at sola snart er tilbake også her på Elgsnes som ligger nordvendt og har fjell på sørsiden. 28. januar er soldagen her på gården. Først blir sola synlig nede i Vester-Raten, eller Varden som de gamle pleide å si. Deretter blir det et solgløtt både på formiddagen og ettermiddagen, helt fram til sola "kliv Elgen", det vil si at den ikke går i skjul for fjellet Elgen sør for gården. Det skjer på Peder stol, 22. februar.

(26.01.2020)

25. januar kalles pålsmessdagen. I kirkekalenderen er den til minne om at Saulus omvendte seg på veien til Damaskus, men når navnet på dagen har holdt seg helt opp til vår tid, skyldes dette at det er en av de viktigste merkedagene, og derfor bryter alle julemerker. I Willes opptegnelser heter det at var "der paa denne Dag saa længe klart Veir, som man behøvde at stige paa eller af Hest, da fik man et godt Aar". Ut fra været i dag skal dermed 2020 bli et godt fôrår.

(25.01.2020)

Selv om nordhimmelen var mørk, var det såpass glippe i skydekket på sørhimmelen at solstrålene slapp gjennom en kort periode. Men som det framgår av bildet, var det et blekt solskinn som nådde fram til Grytlandsfjellene. Uansett kommer sola stadig høyere på himmelen, og nå er det bare fire dager til vi kan se sola også her på Elgsnes - under forutsetning av at det er skyfritt over fjellene i sørsørvest.

(24.01.2020)

Solskinnet i går ble kortvarig, og i dag er det igjen tett skydekke, sørvestlig vind og regn. Det har vært en uvanlig mild vinter så langt, med skiftevis snø og regn helt siden 19. oktober. Nå er det nymåne, så da kunne man etter gammel erfaring vente et værskifte. Det var også viktig i hvilken himmelretning månen tente, men almanakken som var like viktig som Bibelen i det gamle fiskerbondesamfunnet, er det vel knapt noen som har, hvis den da fortsatt trykkes.

(23.01.2020)

Det har vært mye overskyet vær nå i januar, så det har vært smått med solskinn i fjellene så langt. Men i dag var det et gløtt mellom snøbygene såpass at sola rakk å skinne på Grytlandsfjellan. Men kovbaken stod allerede som en vegg ute i fjorden, så det varte ikke lenge før en ny snøbyge var over oss.

(22.01.2020)

Frakteskuta Hordafor II kom sørfra i går, og siden leia ble lagt gjennom Tjeldsundet, og hun var innom Borkenes før turen gikk videre nordover, passerte Hordafor II Elgsnes to ganger i dag. Da bildet ble tatt midt på dagen, svingte skuta rundt Elgsnesodden på sin ferd videre til Bergneset i Balsfjord.

(21.01.2020)

I dag nådde temperaturen 5,7 plussgrader, og med regn og vind i tillegg, forsvant snøen raskt. Men på veiene er det nå glattis, eller glarhålka som vi sier på dialekt. Bildet viser Normangården nede på Raten som speiler seg i isdekket på snuplassen.

(20.01.2020)

Igjen er det plussgrader, og snøen som kom i løpet av uka, har sunket sammen slik at snødybden er redusert til 6 centimeter. Og nå i kveld kom sørvesten med regn. Så dermed varer det nok ikke lenge før naturen igjen skifter ham.

(19.01.2020)

I dag burde det vært solskinn på fjelltoppene, men skyer nær horisonten i sør hindret det. Men gyllen sørhimmel og rødfarging av skyene på vesthimmelen på bildet til høyre viser at sola er i rute. Så da er det bare å håpe på klarvær.

(18.01.2020)

17. januar ble kalt antonsmesse til minne om den egyptiske eremitten St. Antonius. Han var vernehelgen for husdyrene, og i særlig grad for svin. I en primstavkommentar i "Norden" heter det om dagen: "Da skulle Svinene gives Korn med Urin udi, at de skulle blive friske og ikke faa Tinter." Betydningen av ordet tinte skal i følge Norsk ordbok være "bendelmakk som er i ferd med å bli utvaksen".

(17.01.2020)

Med snø på markene og lettere skydekke ble det straks lysere. Mye overskyet vær og få dager med snø på bakken har gjort mørketiden i år ekstra mørk og lang. Men nå går det definitivt mot lysere tider, og om tolv dager er sola tilbake. Da kan den ønskes velkommen nede Varden - såfremt det er skyfritt på sørhimmelen.

(16.01.2020)

Endelig kom det snø, ikke mye, men nok til at landskapet fikk et vinterlig preg. Med fem centimeter snø dekkes jordene, og dermed har vi det som tidligere nevnt kalles et snyfann på dialekt. Så da blir det spennende å se om denne snøen blir liggende, eller om også den tiner neste gang vinden snur på sørvest.

(15.01.2020)

Flytebrygga slet seg i desember. Deretter ble turistfiskebåtene umiddelbart tatt i land, mens den 15 fots ranaplastbåten har ligget ute til i går. Fordi den ble skadet da flytebrygga slet seg og landgangen havnet oppi båten, er den nå tatt i land. Ei ny flytebrygge av betong er nå bestilt, så om noen er interessert i denne flytebrygga, er det bare å ta kontakt. Den skal ikke koste mye.

(14.01.2020)

I natt kom det litt snø, men det var så lite at det knapt kan kalles et him. Dersom det hadde kommet akkurat så mye at plantedekket på engene ikke vistes, kalles det et fann eller snyfann på dialekt. I menyen til venstre finner du "Dialektord". Derfra kommer du til en dialektordliste med over 5000 dialektord fra dette området. Det kan være til god hjelp for dialektsvake og interessant for folk som liker dialekt.

(13.01.2020)

Bildet til høyre viser bebyggelsen på Ebergplassen og på Raten. Bygningene er fra venstre Ørnulfnaustet, Ratenaustet, Ratefjøsen, turisttoalettet, Normangården og huset på Ebergplassen. Og som bildet viser, er det fortsatt barmark her på Elgsnes.

(12.01.2020)

Det er store krefter i sving når storbåra bryter på skjær og flu. Så mye tang og tare ble revet løs under uværet forleden dag, og er nå kommet til lands og ligger langs flomålet. Dette er helt vanlig, og kalles flostreng. Men siden det har vært springflo, ligger det tang også på grasmarka ovenfor flomålet.

(11.01.2020)

Etter storm i går, spaknet vinden i løpet av natten. De gamle pleide da å si: "Gud kajnn et blekk av stormen gjære." Men skal man tro meteorologene, blir ikke dette langvarig. For lavtrykkene går i sin vante bane, og høyere temperatur enn vanlig på denne tiden av året gjør at vinden blir kraftigere.

(10.01.2020)

Gårdagens bilde ble tatt fra Ringskjæret som er midt i dagens bilde. Mens det i går var stille hav, var det i dag kraftig vind og mye sjø. I dag hadde det ikke vært tilrådelig å gå ut på Ringskjæret, for vinden var så sterk at det var vanskelig å stå oppreist selv med godt fotfeste. Og ute på Ringskjæret er svabergene sleipe, og de største bølgene slo over skjæret.

(09.01.2020)

På klarværsdager som i dag er det merkbart lysere, og sørhimmelen har fått et gyllent skjær midt på dagen. Fraværet av snø i lavlandet bidrar likevel til at det blir tidlig mørkt om ettermiddagen. Selv om vintrene i die senere år har blitt stadig kortere, er det fortsatt uvant med barmark langt ut i januar.

(08.01.2020)

Melketankene ute på gårdene er TINEs eiendom, og siden melkeproduksjonen har opphørt her på gården, var en kranbil her i dag og hentet melketanken. Den skal nok sjekkes før den blir sendt videre til en annen gård. Landteknikks tanker er svært pålitelige, så denne kan sikkert kjøle ned melk i mange år til.

(07.01.2020)

Trettendagen var juledag fram til år 1700, og ble deretter omdøpt til Hellige tre kongers dag. Dette ble regnet som slutten på jula, og etter denne dagen begynte arbeidet for fullt. Mennene skulle klargjøre båt og børnskap for lofotfisket, og kvinnene skulle klargjøre klær og mat.

(06.01.2020)

5. januar ble kalt trettendedagsaften og ble høytidet som gamle julaften. Enkelte steder ble denne tradisjonen holdt ved like helt opp mot vår tid. Dette til tross for at skiftet fra juliansk til gregoriansk kalender skjedde i Danmark-Norge allerede i år 1700.

(05.01.2020)

Etter relativt rolig vær i går ettermiddag og kveld, økte vinden kraftig ved totiden i natt, og rundt klokken tre var det liten storm. Utover dagen i dag har vinden roet seg, men etter kraftig vind er det alltid urolig sjø. Tungalda som kommer inn fra storhavet kan skape sjøburd på stranda i dagevis etter uvær.

(04.01.2020)

Dagen startet med rolig vær, men barometeret falt faretruende. "Han kjæm vell av en kajnt", pleide de gamle å si. Og midt på dagen ble det snøvær og kraftig vind. Så da var det bare å komme seg i hus. Men etter en times tid roet været seg såpass at det igjen var mulig å arbeide ute.

(03.01.2020)

8,3 plussgrader, vind og mye regn gjorde at snøen forsvant like fort som den kom. Så i dag er det igjen lite som minner om vinter. Og barmark og tett skydekke gjorde at det var tussmørkt selv midt på dagen. Derfor koblet heller ikke fotocellen ut veilysene på gårdsveien.

(02.01.2020)