30. november ble fra gammelt kalt jul-andersdagen. Da pleide ungdommene å gå jul-anders, ikke ulikt våre dagers julebukktradisjoner. Dagen har navn etter apostelen Andreas som var fisker, og derfor var vernehelgen for fiskerne. Dagen var også merkedag for at det var på tide å fange julefisken.

(30.11.2019)


For knapt to år siden ble det satt inn vedovn i Ørnulfnaustet for å gi litt lunk når naustet brukes til nordlysturister eller middager. I den forbindelse ble det montert utvendig pipe. Oppå pipa var det en hatt som var punksveist fast. Denne konstruksjonen var tydeligvis for spinkel, for nå har hatten blåst av pipa.

(29.11.2019)


I dag er det 25 år siden Norge sa nei til å bli en del av Den europeiske union. Det er grunn til å flagge, for dommedagsprofetiene fra EU-tilhengerne har ikke slått til, slik de heller ikke gjorde i 1972. Skåret i gleden er at regjering og Storting stadig godtar nye direktiver og forordninger fra EU som følge av den ulykksalige EØS-avtalen, som dessverre alt for mange fremdeles tror vi må ha "for å få solgt varene våre".

((28.11.2019)


Snøbygen i går ettermiddag ble ikke langvarig, så snødybden er bare et par centimeter. Når grasstråene stikker opp som på bildet, sier vi at det bare er et him med snø på marka. Hvis snølaget hadde vært tykt nok til å dekke grasvegetasjonen, ville man sagt at det hadde kommet et fann med snø. Flere dialektord finner du her.

(27.11.2019)


Vinden har dreid på nordvest, og i natt kom det litt snø. Men i ettermiddag brygget det opp til mer snø, og da bildet ble tatt, stod kovbaken ute i fjorden. Det er nymåne, så et værskifte var ikke uventet. Det er imidlertid liten grunn til å tro at denne snøen blir liggende, for hvit jul er blitt en sjeldenhet.

(26.11.2019)


I sommer ble det lagret mange rundballer bak huset på Storbakkan. Siden dette er nært fjøset, har de blitt brukt først. Nå er det bare noen få rundballer igjen her, men det er rundballelager både på Gårdshågen, på Ratesommarfjøssletta og ved Storhågen, så det er nok rundballer å ta av.

(25.11.2019)


Dagens motiv er omtrent det samme som sist tirsdag. Den største forskjellen er at det nå er barmark. Skadedyrene fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt er imidlertid til stede på begge bildene. Nå er det et opptint lag oppå et skikt med tele. Dette topplaget er veldig bløtt, så det blir tråkkskader på enga i tillegg til all annen skade som den ulovlige reinbeitingen forvolder.

(24.11.2019)


Bildet til høyre er tatt fra Ebergplassen. Bygningene på bildet er fra venstre Ørnulfnaustet som ble bygd av Ørnulf Andersen i 1978, og turisttoalettet som ble bygd tidligere i år. Bak skogen skimtes Ratefjøsen som ble bygd i perioden 1911 - 1914 av materialer fra Krambua.

(23.11.2019)


Gasswiren hadde røket i en av turistfiskebåtene, og dette måtte repareres før båten kan tas i land for vinteren. Når vi først måtte demontere, skiftet vi også gearwiren. Forhåpentligvis blir vi ikke plaget med overføringene igjen på denne båten med det første. På bildet er Stephan, som tidligere har jobbet hos båtforhandler, i ferd med å demontere kablene fra fjernkontrollboksen.

(22.11.2019)


Det meste av snøen er borte, men på gårdsveien har det blitt is i hjulsporene, og det trengs adskillig mer varme til å tine den enn snøen. Samtidig er det også mer tele i veien enn i jordene rundt, noe som også bidrar til at isen holder stand.

(21.11.2019)


Etter at vi fikk uvanlig tidlig kulde og snø allerede i slutten av oktober, har vi nå fått væromslag. Høytrykket ligger øst for oss, og lavtrykkene følger kysten nordover slik det pleier å være på denne tiden av året. Dermed ble det plussgrader og snøsmelting, så nå er det stort sett barmark i lavlandet her på Elgsnes.

(20.11.2019)


Rein fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt beiter nå ulovlig på innmarka her på Elgsnes året rundt. Verken reineierne eller reindriftsadministrasjonen gjør noe for å få slutt på uvesenet. Som bonde må man følge samfunnets lover og regler, men det gjelder tydeligvis ikke for reindriften.

(19.11.2019)


På sommeren er det ofte et yrende folkeliv nede på sandfjæra langs Vågen, og da særlig på finværsdager. Men på denne tiden av året er det mest silender som går i land. Denne sommeren var det forresten ikke mye folk her, men det skyldes nok at veien i Aunfjellet var stengt det meste av tiden på grunn av sikringsarbeider.

(18.11.2019)


Inntil berget nedenfor Kattbekken lå naustet til husmannen på Ebergplassen. Fordi det har vært en høy mur som smalner av innover, er det grunn til å anta at det i dette tilfellet, som så ofte ellers i en tid da man gjenbrukte alt som kunne få en anvendelse, har vært en halv båt som lå hvelvet oppå muren.

(17.11.2019)


Nede på Raten er det stille og rolig i Normangården, da turistfiskesesongen forlengst er over, og det er få bookinger i vinterhalvåret. De siste overnattingsgjestene var administrasjonen i Festspillene i Nord-Norge som hadde et strategimøte her helt i slutten av oktober.

(16.11.2019)


Selv om sola nå er skjult av fjellene i sør, kan den likevel sette farge på skyene på himmelen. Bildet er tatt fra Ebergplassen oppover mot Storbakkan til høyre i bildet. Til venstre i bakgrunnen ser vi Middagstinden fremst på fjellet Elgen. Midt i bildet ser vi Nonshågen, en høyde som har hatt militær betydning i så forskjellige tidsepoker som folkevandringstid, vikingtid, andre verdenskrig og den kalde krigen.

(15.11.2019)


I dag var siste muligheten for å få et glimt av sola nede i Vester-Raten. Fortsatt kan vi se sola skinne på fjellene rundt oss, men her på gården skygger fjellet Elgen for sola. Så selv om sola bare er under horisonten fra 1. desember til 11. januar, kan vi ikke ønske den velkommen tilbake før 28. januar.

(14.11.2019)


Dagene blir kortere, og allerede i morgen er siste dagen vi kan få et lite glimt av sola nede i Vester-Raten. Men det forutsetter at det ikke er skyer nær horisonten på sørhimmelen. Bildet til høyre ble tatt før halv fire i ettermiddag, og da hadde alt skumringen startet, selv om vesthimmelen fortsatt var lys.

(13.11.2019)


Bildet til høyre er tatt fra Øverlandet og viser bebyggelsen på Ebergplassen og på Raten. Nærmest ses fra venstre Ørnulfnaustet, Turisttoalettet og huset på Ebergplassen. Bakenfor skimtes Ratenaustet, deretter vises Ratefjøsen og bakerst til høyre og delvis skjult ligger Normangården.

(12.11.2019)


Nede på Raten ble det fylt opp med store mengder stein fra nydyrking slik at det ble en romslig snuplass mellom fjøset og Normangården. I kanten av snuplassen slo et seljefrø rot og vokste med årene til et stort tre. Selv om flere trær i området etter hvert har blitt hugget, har dette fått stå, primært fordi det er et dekorativt element i bilder tatt fra snuplassen.

(11.11.2019)


Nedenfor Ebergplassen ligger det to gravhauger fra merovinger- eller vikingtid. Den ene er en rekonstruksjon av slik den trolig var før den ble skadet tidlig på 1900-tallet, mens gravhaugen på bildet er intakt. Den har også det karakteristiske søkket i midten som viser at den har et gravkammer som har falt sammen.

(10.11.2019)


Bildet viser Dverberg på Andøya med fjellet Arnipa til høyre. Det ser ut som om landet er løftet opp og svever i luften. Dette er et optisk fenomen som kalles hildring. Den oppstår når luftlaget nærmest havflaten er mye kaldere enn lengre opp i atmosfæren. Lysstrålene går litt raskere i den milde luften enn i den kalde, slik at lysbanen krummes - med hildring som resultat.

(09.11.2019)


Størsteparten av Elgsnes ligger i skygge, så til så lenge får vi nøye oss med avglansen av solskinnet på Grytlandsfjellene. Det eneste som skygger for sola på Yttergryta er fjellet Elgen som man kan se konturen av i Lian.

(08.11.2019)


Som beskrevet i går, skinner sola nede i Vester-Raten ennå en stakket stund. Her på Elgsnes er sola under horisonten fra 1. desember til 11. januar. Men siden det er fjell mot sør, er sola borte fra 14. november til 28. januar. Dermed er det i dag en uke igjen til sola blir borte for i år.

(07.11.2019)


Etter tett snøvær i går har det klarnet opp med sol fra skyfri himmel. Men nå er sola så lavt på himmelen at det blir lite solskinn her på Elgsnes selv om sola fortsatt skinner på Grytlandet. Da bildet ble tatt i formiddag, lå hele Elgsnes i skygge, men i ettermiddag skinte sola nede i Vester-Raten. Det er der vi har det siste solgløttet i november, og der sola først kommer til syne når den er tilbake i januar.

(06.11.2019)


Etter at det meste av snøen regnet bort på søndag, har det kommet en god del snø både i går og i dag. Snæbygene har gått tett, men fordi det her ute på Elgsnes er plussgrader, smelter noe av snøen slik at snødybden foreløpig er moderat. Men man skal ikke langt opp i terrenget før det allerede er en betydelig snødybde.

(05.11.2019)


Etter at det i en stund bare har vært ei simle og en reinkalv på ulovlig innmarksbeite her på gården, har nå antallet skaderein fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt økt til 12 dyr. I tidligere år har vi vært kvitt skadedyrene en stund på sommeren og høsten, men nå går de på ulovlig innmarksbeite hele året. Og verken reineierne eller reindriftsforvaltningen gjør noe for å hindre det.

(04.11.2019)


I dag har det vært nordvestlig kuling, og selv om vinden ikke har vært ovsterk, har det likevel vært kraftig sjøburd. Det tyder på at vinden er sterkere ute i havet, for da kommer havbåra, eller tungalda, inn. Den tid man var avhengig av å bruke robåt når man skulle ekspedere grytlandsferga, lærte man seg å telle bårene. Som regel ble det et lite opphold etter tredje båra. Da måtte man være rask med å skyve ut båten og hoppe inn idet tredje båra trakk seg tilbake.

((03.11.2019)


Haværna svever over havet hvor den går systematisk til verks når den skal gjennomøke et område på jakt etter fisk som kommer opp til havflaten. Det er nesten utrolig at en så stor fugl kan fange fisk uten selv å være svømmedyktig. Om ørna er så uheldig at den lander på sjøen under et forsøk på å fange fisk, må den være nær land om den skal klare seg. For å lette fra sjøen er den ikke i stand til. Selv på land pleier den å sette seg slik at den lett får luft under vingene når den skal lette.

(02.11.2019)


Blæretang vokser på berg og steiner i fjæra. Lenge fær man visste at struma skyldes mangel på jod, ble tangen brukt til å behandle strumapasienter. Tangen kunne også anvendes som tilleggsfôr i vårknipa, og ble i tillegg brukt som gjødsel på eng og åker. I dag vet vi at blæretang ikke bare inneholder mye jod, men også mange andre viktige mikronæringsstoffer.

(01.11.2019)