Landskapet
begynner etter hvert å få et vinterlig preg,
selv om det ikke er kommet mye snø til nå.
Elgsnes peker som en finger ut mot Andfjorden, og her
må man om lag 100 m.o.h. for å finne antydning
til snø.
(31.10.2001)
|
|
Mildværsperioden
er over, og kalde netter med klarvær gjør
at stillestående vann begynner å fryse til.
Knasingen av is under føttene er et varsel om at
naturen snart kler seg i vinterham.
(30.10.2001)
|
|
Det
er ikke lenger løv igjen på trærne,
og skogen står svart. Unntaket er rogna hvor det
fortsatt er massevis av bær. På avstand ser
det derfor nesten ut som om Rateskogen er blitt rød.
(29.10.2001)
|
|
Og
så er kvigene i hus. Grunnet utskiftingen av spalteplank
i kvigebingen har det ikke vært mulig å ta
dem inn før. Men ettersom været i oktober
har vært bra med relativt høye temperaturer,
har de hatt det minst like fint ute.
(28.10.2001)
|
|
Roy
er tilbake etter et avbrekk på fem måneder.
Han ønskes med dette velkommen til sin gamle stilling
som røkter og gårdsarbeider. Med over fire
års praksis her på gården fra tidligere,
trenger han ikke opplæring i jobben.
(27.10.2001)
|
|
I
dag er det 250 år siden Fredrik den femte ved kongelig
resolusjon bestemte at "en Os tilhørende Gaard
under Sands Tinglaug i Sennien Fogderie og Nordlands Amt
beliggende, Elsnæs kaldet," skulle selges til
oppsitteren Mads Larsen for 50 riksdaler. Larsen ble dermed
den første som fikk eiendomsrett til krongods i
Trondenes. Foranledningen var at borgerenken Maren, som
senere er blitt modell for Herbjørg Vassmos romanskikkelse
Dina, hadde bedt om å få kjøpe gården
på offentlig auksjon. Kongen tok imidlertid hensyn
til norsk rettsoppfatning og lot brukeren av jorda gå
foran borgerenken ved utstedelse av skjøtet.
(26.10.2001)
|
|
Etter
at løvet falt vises "minnesmerkene" fra
Wehrmachts okkupasjon tydelig. I en situasjon der Norge
igjen er i krig, kan det være greit å huske
på at det ikke er mer enn 56 år siden sist.
Forskjellen er bare at den gang var det oss det gikk ut
over.
(26.10.2001)
|
|
Selv
om ikke storhavet står direkte på, kan bølgene,
eller sjyboren som det bedre heter på nordnorsk
dialekt, gjøre stor skade på dyrkamarka.
Vi har derfor laget en voll av stein mellom stranda og
enga som beskytter mot utgraving av masse samt tilgrising
med tang og tare.
(25.10.2001)
|
|
Her
på Elgsnes er markene grønne selv om snøen
ligger til fjæra på Grytlandet. Dette skyldes
både at gården ligger ytterst på ei
smal halvøy, og at temperaturen i Andfjorden er
gunstig som følge av at den strekker seg helt ut
til Golfstrømmen.
(24.10.2001)
|
|
Etter
19 års bruk er det på tide å skifte
spalteplanken i ungdyrbingen. Dette må gjøres
nå før kvigene skal tas inn for vinteren.
Skinnebanen for fôrvogna er ideell til å frakte
de gamle betongplankene ut og nye inn. Her er det Hilmar
og John-Willy som hjelper til.
(23.10.2001)
|
|
Og
så ble snøen liggende, i hvert fall for en
stund. Normalt har perioden fra nå og fram til nyttår
det dårligste været i hele året. Klimaet
har imidlertid endret seg så mye de siste årene
at det er vanskelig å spå været ut fra
hva som har vært vanlig tidligere.
(22.10.2001)
|
|
I
natt snødde det i fjellene, og utover dagen er
det blitt kaldere slik at nedbøren kommer som snø
også i lavlandet. Foreløpig blir ikke snøen
liggende, men været bærer likevel bud om at
vinteren snart er i anmarsj.
(21.10.2001)
|
|
Lavt
skydekke og regntykke kan få en til å tro
at det er det åpne havet som sees på bildet.
Selv om Elgsnes ligger ut mot Andfjorden hindrer likevel
Andøya og Grøtaværran at storhavet
står rett på. Bølgene blir derfor ikke
større enn at det er mulig å lande i all
slags vær, noe som var en stor fordel da man var
avhengig av havet til ferdsel og næring.
(20.10.2001)
|
|
Sneglehus
kalles kukkelur på nordnorsk dialekt. Navnet kommer
fra gammelhollandsk "kokeloer". Til grunn ligger
middelalderlatin "cochylium" som også
er utgangspunktet for navnet konkylie. Tidligere var det
store mengder kukkelur i alle regnbuens farger nede i
fjæra, men turister har plukket med seg mesteparten.
(19.10.2001)
|
|
Takket
være det fine høstværet har beitesesongen
blitt usedvanlig lang. Men nå var det ikke mer beitegras
igjen til kvigene. Derfor fikk de i dag tilkjørt
surfôr for første gang i høst.
(18.10.2001)
|
|
En flokk på cirka 30 ender har hatt fast tilhold
på Vågen helt siden i vår. Her har de
jaktet på småfisk og vann har de funnet i
Gårdsbekken. De har også stort sett fått
ha stranda i fred for mennesker i sommer som en følge
av det kalde og våte været.
(17.10.2001)
|
|
Her
slutter veien. Eller sett i et annet perspektiv: Her begynner
en vei som kan føre deg hvor som helst, f.eks.
til Harstad, Oslo eller Paris. Det var en stor begivenhet
da bygdeveien ble knyttet sammen med det øvrige
veinettet i 1973 og vi gikk over fra sjøverts til
landverts kommunikasjon.
(16.10.2001)
|
|
Rundballer
er en bra konserveringsmåte for det graset som ikke
får plass i siloen. Det er også greit å
fore med rundballer utover høsten fordi man slipper
å åpne siloen mens det ennå er forholdsvis
varmt i været.
(15.10.2001)
|
|
Ei
naki grein med blodraud bær
og ei som bladrik blømer,
på kvar sin måte fagre er
for den som kjærleg dømer.
Olav Aukrust
(14.10.2001)
|
|
Melkerampen
har fått ry på seg for at den var et sted
der melkeprodusentene møttes. Denne ble imidlertid
først satt opp i 1974 etter at vi fikk veiforbindelse
med omverden. Og da var det bare en melkeprodusent igjen
her på Elgsnes. I dag er melkerampen bare et minne
fra en forgangen tid.
(13.10.2001)
|
|
6.
juni hadde vi bilde av denne løvetanna foran huset.
Den har siden da blomstret flere ganger, og som en følge
av den fine høsten titter det fortsatt opp gule
"bustehoder".
(12.10.2001)
|
|
Bildet
viser en del av bebyggelsen på Storbakkan. Selv
om tunet ligger på en steinalderboplass, går
den nåværende bosettingen bare tilbake til
1882 da Edvard Ruud senior bygde her. Våningshuset
var tidligere borgestue på Raten og er trolig fra
tidlig på 1700-tallet.
(11.10.2001)
|
|
Ikke
rart at kvigene hopper og danser når oktoberværet
er så flott som det er for tiden. Når graset
i tillegg er grønt og saftig, hva mere kan man
vel ønske seg?
(10.10.2001)
|
|
Den
gang all trafikk gikk sjøveien, lå Elgsnes
meget sentralt mellom Toppsundet, Kvæfjorden og
Andfjorden. Ikke så rart da at trondhjemsborgerne
slo seg ned her. Fortsatt ligger gården tett inntil
leia, men i dag seiler fraktebåtene forbi.
(09.10.2001)
|
|
Enda
en fin høstdag. Når det er klarvær
som nå, er det helt spesielle lysforhold i skumringen.
Et fotografi makter i liten grad å formidle dette,
men bildet til høyre kan muligens gi en viss anelse
om hvor vakker utsikten fra Elgsnes kan være.
(08.10.2001)
|
|
De
fleste løvtrærne har felt bladene, mens or
og rogn fortsatt står grønn. Rogna er dessuten
ganske rød av all bæra. I år er det
visst ikke småfugler nok til å fortære
denne naturens overflod.
(07.10.2001)
|
|
I
dag ble siloleggingen avsluttet. Bildet viser høsting
av årets siste graslass. I motsetning til innhøstingforholdene
under førsteslåtten, har været under
håslåtten denne uken vært ideelt.
(06.10.2001)
|
|
Løvet
har falt oppover i utmarka, men i Rateskogen bare få
meter over havet står trærne fortsatt i høstskrud.
Her vokser bl.a. bjørk, osp, rogn og selje, noe
som gir ekstra mange fargenyanser på denne tiden
av året.
(05.10.2001)
|
|
Siloen
er i ferd med å fylles for andre gang. Her er det
John-Willy fra Aun som hjelper til på toppen av
siloen. Det er fortsatt cirka 20 daa igjen å høste,
så det blir vel enda noen rundballer før
håslåtten er avsluttet.
(04.10.2001)
|
|
Grønnfôret
på Finneviksletta ble høstet og lagt i rundballer
i dag slik bildet viser. Samtidig fortsatte håslåtten
på Durmålstuva med fôrhøster
og silolegging.
(03.10.2001)
|
|
Krattsneglen
er den vanligste landlevende sneglen med skall, særlig
nord for Bodø hvor den ikke har konkurranse av
sin slektning hagesneglen. Den er planteeter og er avhengig
av kalkholdig grunn for å bygge opp sneglhuset.
Denne ble funnet nede ved sjøen hvor jorda har
en pH på over 7.
(02.10.2001)
|
|
Endelig
har det tørket såpass opp at det er mulig
å pusse over engene som har hatt unormalt sterk
gjenvekst som følge av varmen i september. Der
det er lite fôr som på bildet, går det
fint å høste direkte når pressa har
pickup med slagstål.
(01.10.2001)
|
|
|
|