Sola
skinner fortsatt på Grytlandsfjellene, men på
denne siden av sundet der landskapet er nordvendt, blir
gløttene av sol kortere og kortere. Og om to uker
er det slutt på solskinnet for i år.
(31.10.2002)
|
|
Retningen
gårdsbekken tok nede på sandfjæra ble
før i tiden regnet som et relativt sikkert værtegn.
Bøyde den mot øst, ble det landvind og finvær,
bøyde den mot vest, ble det vind mellom sørvest
og nord og uvær. Bildet til høyre synes ut
fra dette å indikere skiftende vindretning og værforhold.
(30.10.2002)
|
|
Så
er marka bar igjen. Det var vanskelig å tro at snøen
som kom i midten av oktober skulle bli liggende. Det var
noe som skjedde i gamle dager, da CO2-utslippene ikke
hadde påvirket klimaet i særlig grad.
(29.10.2002)
|
|
Bølgene,
eller sjyboren som det heter på godt nordnorsk,
har brakt i land nye forsyninger av skjell som nå
ligger bortover sandstranda. Grunnen til at de fortsatt
ligger der er selvsagt at turistsesongen er over for i
år.
(28.10.2002)
|
|
Jeg
har forstått at lav kan inndeles i skorpelav, bladlav
og busklav. Ut fra en slik inndeling må vel lavet
til høyre rubriseres som bladlav. Så mye
lengre er det ikke mulig å komme i bestemmelsen
uten litteratur å støtte seg til. Dersom
en ekspert på lav leser dette, tar vi gjerne imot
tips om navn m.v.
(27.10.2002)
|
|
Ikke
nok med at trålerne tømmer havet for fisk
og bidrar lite til verdiskaping i nordnorske utkantbygder;
de er også noen miljøsvin. Stadig finner
vi avrevne eller avkuttede deler av trålposer i
fjæra. Nå er trålerrederiene med basis
på Sunnmøre og Aker brygge også i ferd
med å tuske til seg kystbefolkningens urgamle allmenningsrett
til fiskeressursene.
(26.10.2002)
|
|
Skyggene
begynner å bli veldig lange. Det minner oss om at
det ikke er lenge til vi går inn i mørketiden.
Ingen ser vel fram til det, men med det været vi
har hatt til nå i år, bør det være
liten grunn til å klage. Og blir snøen liggende,
blir heller ikke adventen så mørk.
(25.10.2002)
|
|
Avlingen
er for lengst i hus, og snøen er kommet. Men fortsatt
står strå langs kanter hvor vi ikke har kommet
til med fôrhøsteren. For en mannsalder siden
var det utenkelig at man ikke slo kantene med ljå,
både fordi det var knapt om fôr, og fordi
man la stor vekt på at det skulle se pent ut. I
dag er det i langt større grad rasjonelle hensyn
som er styrende for hva som blir gjort og ikke gjort på
en gård.
(24.10.2002)
|
|
Fjæremarken
blir opp til 20 cm lang. Den lever på grunt vann,
nede i en gang i sanden. Den ernærer seg av det
organiske materialet som finnes rundt den. Sand som har
gått gjennom fordøyelsessystemet, skyves
opp til overflaten og danner små hauger av sandpølser.
Ofte kan man se slike hauger tett i tett ved fjære
sjø.
(23.10.2002)
|
|
Det
ser ut for at snøen blir liggende en stund, så
derfor må traktoren skos for vinterføre.
Når kjettingene blir slitt, blir en del løkker
og ledd fort liggende feil. Det er viktig å rette
ut dette slik at ikke piggene på kjettingen gnager
seg inn i dekket. På bildet er Roy i ferd med å
banke på plass kjettingledd med storhammeren.
(22.10.2002)
|
|
Et
nydelig vær, men kaldt. Dette ble det kaldeste døgnet
til nå i høst med en minimumstemperatur på
- 6,6 grader Celsius. Fortsatt skinner sola, selv om den
nå går i skjul bak fjellet Elgen midt på
dagen. Skyggene blir lange, noe som gir fin relieffvirkning
på Andøy-fjellene.
(21.10.2002)
|
|
Det
er ikke bare barn som elsker å ake. Oteren liker
det også. Den kan gå opp en bakke bare for
å gli ned på pelsen. Den oteren som bildet
viser spor etter, har gjort en omvei for å ake ned
Storbakkan mens den var på vei til sjøen.
(20.10.2002)
|
|
Fortsatt
kommer nedbøren som snø, og på den
kommunale veien begynner det alt å bli brøytekanter.
Bildet viser en del av bebyggelsen på Elgsnes: Til
venstre ligger hytta i Marilund, midt i bildet fjøset
på bnr. 4 og til høyre våningshuset
på bnr. 3.
(19.10.2002)
|
|
Det
ble ble mer enn en liten snøbyge i går. Snøen
har fortsatt å falle, og i dag var snødybden
hele 17 centimeter. Det ble derfor nødvendig å
finne fram snøfreseren og starte brøytingen
av gårdsveien. Dette er uvanlig tidlig, faktisk
en hel måned tidligere enn i fjor.
(18.10.2002)
|
|
Første
dagen etter vinternettene kom snøen. I følge
gammel inndeling startet vinterhalvåret 14. oktober,
og den dagen og de to følgende ble kalt vinternettene.
Så snøen kom tidlig i år selv etter
primstavtradisjonen. Til sammenligning hadde vi i fjor
første snøfall 1. november. Derfor må
det være grunn til å tro at denne snøen
ikke blir liggende lenge.
(17.10.2002)
|
|
Dette
er sannsynligvis årets siste sopp. Den har smakt
frost, og er derfor litt ubestemmelig. Trolig dreier det
seg om en eller annen svovelsopp. Kanskje "vanlig
svovelsopp"? Dersom en ekspert kan si med sikkerhet
hva den heter, mottas opplysningen med takk.
(16.10.2002)
|
|
I
følge værmeldingen skal det bli væromslag
i morgen med nordlig vind og nedbør. Da kan man
vente seg glatte veier, spesielt litt oppe i høyden.
Ettersom vi må over Aunfjellet hvor høyeste
punkt på veien ligger mer enn 300 meter over havet,
er det derfor på tide å skifte til vinterdekk
på bilen.
(15.10.2002)
|
|
I
natt var temperaturen nede i - 2,3 grader Celsius, og
maksimumstemperaturen i dag var bare + 2,1 grader. Rimet
blir derfor liggende også om dagen der sola ikke
når til, og det krystalliserer seg så det
ser
ut som hvite barnåler på vegetasjonen.
(14.10.2002)
|
|
Løvet
er falt. Bare disse ospene i Rateskogen har ennå
ikke felt bladene. De skiller seg fra annen osp ved at
de får løvet mye senere om våren, og
om høsten feller de bladene senere enn andre trær.
Osp sprer seg i stor grad via rotskudd. Det er derfor
sannsynlig at trærne på bildet stammer fra
samme mortre. Kanskje dette treet var en mutant?
(13..10.2002)
|
|
Så
er pløyinga unnagjort for i år. Det var på
høy tid, for strålingsfrosten gjør
at det så smått begynner å fryse på.
Bildet er tatt på Bertelåkeren like ovenfor
stranda. Her er det bare plogdybden med jord. Under er
det skjellsand og silt. Fordi det blir tidlig bart, og
fordi jorda er lett, ble dette området i gammel
tid brukt til kornproduksjon. Senere var det potetåker
her, men det var store problemer med skurv som følge
av høy pH. De siste 25 årene har arealet
vært brukt til eng.
(12.10.2002)
|
|
16.
mai ble gravsteinemne til Edvard Ruuds grav hentet fram
fra en steintipp her på Elgsnes. Deretter ble den
fraktet til Harstad for å bearbeides. I dag var
omsider dagen og timen kommet for oppsetting av gravstøtten.
På bildet er steinhuggeren i ferd med å avslutte
monteringsarbeidet.
(11.10.2002)
|
|
Været
er fortsatt fint, og de siste par nettene har også
minimumstemperaturen holdt seg over frysepunktet. Det
er bra, for ennå gjenstår en god del utearbeid
som burde vært gjort før frosten og snøen
kommer. Bildet viser Raten i forgrunnen og Storbakkan
lengre bak.
(10.10.2002)
|
|
Når
været er fint som nå, får himmel og
hav en gyllen farge etter at sola er gått ned og
før tussmørket kommer sigende. På
bildet sees Kinnaksla på Hinnøya til venstre
og Bjørnskinnaksla på Andøya til høyre.
Foran ligger det nordste Måsskjæret, som tilhører
Elgsnes.
(09.10.2002)
|
|
Kjøkkenvinduet
i våningshuset på Storbakkan var ganske dårlig,
så vi fikk det skiftet mens vi hadde snekker på
gården. Vi har beholdt det gamle vindusutseendet
med sprosser og ni glass. Denne vindusstilen går
tilbake til senempir (1835 - 70), selv om det i den tiden
var mest vanlig med to-fags vinduer.
(08.10.2002)
|
|
Et
oversiktsbilde over ytre Toppsundet og Andfjorden. Til
venstre stikker Elgsnes ut, og til høyre ligger
Grøtaværran. I bakgrunnen sees Andøya.
Det flate området midt på Andøya er
Dverberg. Her finnes noen av de fineste moltemyrene i
landsdelen.
(07.10.2002)
|
|
Det
er nå tiden for nattsvermerne. De tiltrekkes av
lyset, og når man går ut etter mørkets
frambrudd, er det mengder av dem rundt utelyset. For å
unngå at de kommer inn i huset, er det lurt å
slå av lyset i vindfanget før man åpner
ytterdøra. Om dagen sitter svermerne i ro, slik
at det er relativt enkelt å ta bilde av dem. Kanskje
noen vet hva denne heter?
(06.10.2002)
|
|
Høsten
er så definitivt kommet. I natt var det minus 2,5
grader Celsius og det begynner så smått å
fryse på der det ikke er grasmark. Men man kan ikke
klage over været når det er slik som i dag!
(05.10.2002)
|
|
Den
delen av Stormyra hvor det var sådd grønnfôr,
ble i år brukt til beite. Det ble derfor stående
en god del rapsstilker igjen. For å unngå
problemer til våren, pusser vi nå av arealet.
På bildet har Roy tatt seg en liten pause i dette
arbeidet.
(04.10.2002)
|
|
Uværet
den siste tiden har blåst løvet av det meste
av skogen. Men borte på Nylandshågen står
ospa fortsatt med gule blad. Dette sammen med de røde
og gule bladene på rogna, en knallblå himmel
og mer eller mindre grønt gras, gjør at
naturen viser seg fra sin aller beste side i dag. Så
får det heller være at det trolig blir frost
til natten.
(03.10.2002)
|
|
Siste
døgn har det kommet en god del nedbør, som
regn i lavlandet og som snø i høyden. Over
cirka 300 meters høyde har snøen blitt liggende,
og på Grytøya er Litje-Tussen hvit helt ned
til Bumarka.
(02.10.2002)
|
|
I
dag ble fem ungokser solgt som livdyr til Vesterålen.
Dette til tross for at vi har fôr nok til å
avle dem opp selv. Det er ikke plass nok i fjøset,
og med det forholdet som er i dag mellom kjøttpris
og byggekostnader, vegrer man seg for store investeringer
til utvidelse av husdyrrommet.
(01.10.2002)
|
|
|
|