I dag har det vært sørvestlig vind med regn og sludd i lavlandet og snø i fjellene. Bildet viser en byge som treffer fjellet Toppen på Grytøya.

(31.10.2004)

Strandrugen har et nettverk av røtter som holder sanden på plass. Den kan derfor vokse helt nede i flomålet. På bildet ser vi at berget ovenfor er blankslipt av sjyboren mens strandrugen holder stand på fjæra nedenfor. Strandrugen skaper også grunnlag for andre planter til å vokse nede i strandsonen.

(30.10.2004)

Skorpelaven er kanskje den mest hardføre organismen vi har. Den vokser svært langsomt, og blir derfor utkonkurrert på gustige voksesteder. Men i høyfjellet og som her på en stein øverst i fjæra, rår den grunnen alene.

(29.10.2004)

I natt og i formiddag hadde vi kuling fra nordvest. Etter hvert spaknet vinden, men utpå ettermiddagen var det ute i Vester-Raten fortsatt sjybor som på bildet til høyre.

(28.10.2004)

I ettermiddag var det slutt på godværet. Nedbøren kommer fortsatt som regn i lavlandet og som snø på fjelltoppene. På bildet til høyre ligger det en snøbyge over Grytlandsfjellene.

(27.10.2004)

Været har vært fint i det siste, så det er fortsatt mulig å male. På bildet er Vytautas i ferd med å skrape bort løs maling som må fjernes før ny maling kan smøres på.

(26.10.2004)

Selv om skogen står svart, kan vi fortsatt finne beskyttet underskog der løvet henger på. Den lille rogna til høyre pynter enn så lenge opp i skråningen bak huset.

(25.10.2004)

Nå er løvet borte også i Rateskogen. Aldri er løvskogen svartere enn på denne tiden. Utover etterjulsvinteren begynner knoppene å svelle og skogen får et brunlig skjær. Og så er vi i gang igjen i kretsløpet i naturen, det som Tarjej Vesaas kalte "Det store spelet".

(24.10.2004)

Etter en fin dag er også kvelden klar. Pussig nok har vi ikke hatt frost denne uken til tross for mange netter med klarvær. Det er å håpe at været holder seg slik lenge ennå, for fortsatt er mye utearbeid ugjort.

(23.10.2004)

De store grytene hadde en viktig funksjon i gammel tid. De ble brukt til å koke tran og løyping. Løyping var fiskeavfall som etter å ha vært kokt ble brukt som proteinfôr til kyrne. Og når båtene trengte tjære, tente man bål under bregryta så tjæra ble tyntflytende og trengte inn i veden.

(22.10.2004)

Etter en sommer med fantastisk blomsterprakt er det nå nærmest slutt på blomstringen. Det er stort sett bare den ukuelige løvetanna som tydeligvis ikke har tenkt å gi seg før den havner under snøen.

(21.10.2004)

I overgangen mellom dyrkajorda og skogen vokser det en slags kvein. Stråene er lange, grove og stive, så noen egnet kulturplante er det neppe. Kanskje er det en skogskvein? Er det noen som vet?

(20.10.2004)

At det er gårdsdriften som skaper kulturlandskapet burde framgå klart av bildet til høyre. Uten jordbruk ville Elgsnes neppe vært noen fryd for øyet. Først enger med høymugle og hundekjeks, dernest ville skogen gjort sitt inntog.

(19.10.2004)

Etter at Merete fikk seg egen gård, har vi igjen hatt store problemer med å få tak i røkter. For første gang har det derfor vært nødvendig å bruke utenlandsk arbeidskraft. Vytautas er fra Litauen, og han har arbeidet som røkter i Norge i tre måneder. Han snakker imidlertid verken norsk eller engelsk, så samboeren Gintare vil fungere som tolk.

(18.10.2004)

I natt var temperaturen nede i minus 1,6 grader Celsius, og i dag morges var det rim på marka for første gang i høst. Det har lagt seg is på sølepyttene, og veigrusen har begynt å fryse. Joda, det blir nok vinter i år også!

(17.10.2004)

I dag er det igjen overskyet og enkelte regnbyger. Bildet viser Nylandshågen til høyre og Lauvhållhågen midt i bildet. Fjellet i det fjerne ligger på vestsiden av Kvæfjorden, cirka 15 kilometer unna.

(16.10.2004)

Kåringen av årets kulturlandskap i Troms skjer gjennom et samarbeid mellom NRK og Fylkesmannens landbruksavdeling. Elgsnes er er en av kandidatene til årets kulturlandskapspris. Klikk her for å lese mer om saken, eller for å stemme på det kulturlandskapet du liker best.

(15.10.2004)

14. oktober kalles første vinterdagen. Nå starter vinterhalvåret, og det betyr at man "maae begynde at væbne sig mot Kulden" for å sitere en gammel opptegnelse. Selv om avlingen er høstet, gjenstår det fortsatt mye utearbeid på gården. Så det er å håpe at dagens oppholdsvær og fine temperatur varer ut måneden.

(14.10.2004)

Kveldene begynner å bli mørke, særlig når det er overskyet og nymåne. I det siste har det kommet mye nedbør, men takket være skydekket har vi så langt bare hatt ei eneste natt med temperatur under frysepunktet.

(13.10.2004)

Sørvest vind og regn har gjort at snøen er borte, ikke bare i lavlandet, men også i høyden. Fjellet Elgen er nå helt uten snø, og selv på de høyeste toppene er det nå lite snø igjen.

(12.10.2004)

Nederlandske soldater har øvd i området de siste ukene. Det er slutt på de store Nato-øvelsene her nord, men landsdelen er i stedet blitt lekegrind for utenlandske styrker som ikke får utfolde seg på hjemmebane. På bildet er de i ferd med å etablere stilling ved fjøsveggen. Den norske liaisonoffiseren måtte tilkalles for å få dem vekk fra tunet.

(11.10.2004)

Og så la snøen seg helt ned til fjæra. Den første snøen pleier ikke å bli liggende lenge, men det er likevel lurt å skifte til vinterdekk om man skal kjøre trygt over Aunfjellet.

(10.10.2004)

Temperaturen har falt ytterligere, og i ettermiddag tyknet det skikkelig til med snøbyger. På bildet er en "snyeling" som vi sier på nordnorsk på vei inn Toppsundet.

(09.10.2004)

Det blir stadig kaldere, og snøen kryper dag for dag nedover i liene. Godt da at grønnfôråkeren endelig er høstet. Rundballene på bildet stammer derfra.

(08.10.2004)

For en måned siden var ripsbæra moden, se bilde 12. september. Selv om det er plukket en del, og fuglene har tatt det de vil ha, er det fortsatt mye rips igjen. Selv om kvaliteten ikke er mye å skryte av lenger, har bærene fortsatt god smak om man spiser dem direkte fra ripsbusken.

(07.10.2004)

Av de viltvoksende trærne er det nå bare osp og older som fortsatt har løvet på. Ospa setter blad sent om våren, men beholder dem desto lenger utover høsten. Oldra derimot har nitrogenfikserende bakterier på røttene, så den kan tillate seg å sløse med nitrogenet. Den feller derfor grønne blad.

(06.10.2004)

Ennå blomstrer sommerblomstene som Elin plantet på forsommeren. Til blomsterkrukker brukte hun noen gamle utslitte sinkbøtter som fortsatt lå borti gammelfjøset. Det skal visstnok være en urban mote å ta i bruk gammet skrammel på denne måten.

(05.10.2004)

Så var det slutt på vår korte "indian summer" i oktober. I dag er det overskyet, og løvet er stort sett borte fra skogen. Nå mangler bare brøytestikk og plate over fe-risten for at vi skal komme i vinterlig stemning.

(04.10.2004)

Fortsatt er skogen dekorativ selv om det er lite løv igjen, særlig på bjørka. På ospa har løvet nå først begynt å gulne. Været er fortsatt utrolig fint til oktober å være. Det er helt vindstille, behagelig temperatur og sola skinner fra skyfri himmel.

(03.10.2004)

Et nydelig høstvær også i dag. Man skulle ønske at det varte helt til jul! Men mikkjelsmesse er passert, og det er bare tolv dager til neste nymåne, så det er nok best å nyte godværet nå mens vi har det.

(02.10.2004)

Og så kom oktober med finværet. Dagens bilde er tatt fra omtrent samme sted og i samme retning som gårdagens. Forskjellen burde være tydelig. Men slik er det her nord: Den ene dagen vind og regn, den neste vindstille og sol fra skyfri himmel.

(01.10.2004)