|
Å
|
|
|
åbor
|
m.
stein til landfeste
|
|
åfått
|
a.
utenfor, i betydningen ikke skjønne eller få til noe
|
|
åjøye
|
v.
hause opp, overdrive
|
| åkke |
v.
sukke, beklage seg over noe |
|
åkkel
|
f.
ankel
|
|
åktårsmann
[åktårsmajnn]
|
m.
den mest aktive i en gruppe, anfører
|
|
ål
|
m.
1 ål; 2 potetgroe, se pottetål
|
|
ålag
|
n.
tillegg, for eksempel ved potetsalg kunne man gi et tillegg til
korrekt mål, noe som ble kalt ålag
|
|
ålanes
|
a.
ålende
|
| åleina |
a.
alene |
|
ållanes
[åjllanes]
|
a.
skrålende
|
|
ållbåge
|
m.
albue
|
|
ålle
[åjlle]
|
v.
skråle ”Måsen åjlle om våren.”
|
|
åm
|
m.
ovn ”Å dejnhan åmen!” (Vett og uvett: Jojllen e a’rikken.)
|
|
åma
|
f.
åme
|
|
ån
|
n.
dumrian
|
| ånd
[åjn]
|
f.
ånd |
|
ånde
[åjnne]
|
v.
puste
|
| åndsførrlatt
[åjnnsførrlatt] |
a.
dum |
|
ångåll
|
m.
angel
|
|
ånåt
|
a.
dum ”E du heilt ånåt?”
|
|
åpenborr
|
m.
nedbør
|
|
åra
|
f.
åre
|
|
årblad
[årbla]
|
n.
åreblad
|
|
århals
|
m.
overgangen mellom årlomen og årbladet
|
|
årlom
|
m.
den runde delen av åra, se også handlom
|
|
årrmåll
|
n.
levning, rest
|
|
årsjanes
|
a.
masende og kjasende
|
|
årsje
|
v.
mase og kjase
|
|
årsjing
|
f.
masing og kjasing
|
|
årtak
|
n.
åretak
|
|
årætte
|
v.
skjefte øks
|
|
ås
|
m.
1 ås; 2 bjelke; 3 norrøn gud
|
|
åta
|
f.
plankton, se krutåta, raudåta
|
|
åtfær
|
f.
oppførsel ”Tja, sei æg, æ veit ikkje bere vi får gå neom Kilasjærran
vi åg, der så far din e, – sei æg, ke du trur han tænke om åtfæra
di, sei æg....” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)
|
|
åtrebba
|
a.
tilstrammet, se rebbe
|
|
åtsnakkanes
|
a.
som det er mulig å snakke til eller irettesette, tellsnakkanes
|
|
åttedaga
|
pl.
egentlig: åtte dager, men vanligvis brukt i betydningen en ukes
tid
|
|
åttring
|
m.
femroms båt
|
|
åvelta
[åvejlta]
|
a.
(veltet) overende
|
| . |
©
Tore Ruud
|