Æ
|
|
ægg
|
f.
egg, kant
|
ægg
|
n.
egg
|
æggakanten
[æggakajnt'n]
|
m.
kanten der havbunnen går bratt ned mot dyphavet (bare bestemt
form)
|
ægge |
v.
egge |
æggtjyv
|
m.
en som sanker sjøfuglegg på en annens grunn
|
ægle
|
v.
egle
|
ægna
|
a.
egnet
|
ægne
|
v.
1 feste agn på anglene; 2 passe, høve
|
ækker
|
f.
kveke
|
ækra
|
f.
gjenlegg
|
æksamen
|
m.
eksamen
|
æksere
|
v.
1 gjøre militærtjeneste; 2 leke voldsomt
|
æksis
|
m.
eksersis, militærtjeneste
|
ælde
|
n.
avstamning
|
ælv
|
f.
elv
|
ænka
|
f.
enke
|
ænkelbørring
|
m.
sau med bare ett lam
|
ænkelknæpt
|
a.
enkeltknappet
|
ænkemann
[ænkemajnn]
|
m.
enkemann
|
ænkemannsstøyt
[ænkemajnnsstøyt]
|
m.
hvis man støter borti noe med et spesielt punkt på ållbågen,
går det nesten som et elektrisk støt gjennom armen, man får en
ænkemannsstøyt
|
æren
[ær’n]
|
n.
ærend
|
ærde
|
f.
rødmold og tran brukt som maling
|
ært |
f.
ert |
ært |
n.
ert "Æ sa det bære på ært." |
æsing
|
m.
forsterkningslist som ligger langsetter øverste eller nest øverste
bordgangen på en nordlandsbåt
|
æstemere
|
v.
estimere, bry seg om
|
ætte
|
prep.
etter
|
ættekant
[ættekajnt]
|
m.
etterkant
|
ætterrakst |
m.
1 detå rake etter for å få med alt graset
eller høyet; 2 også brukt i overført
betydning om å ta hånd om det som er igjen |
ætterskått |
n.
etterskudd |
. |
©
Tore Ruud
|