Ø

ødeland [ødelajnn] n. ødeland, person som ødsler

økse

v. hugge til med øks, telgje

øksen [øks’n]

a. brunstig

økshammar

m. det flate partiet bak på øksa

øksne

v. være brunstig

ølning

m. fallvind på Senja

øn

n. dumrian, måpende person

ønes

v. stirre, trenge seg på av nysgjerrighet ”Kyrn ønes på når di ser nåkka nyjtt.”

øngel

m. yngel

ønglanes

a. ynglende

øngle

v. yngle

ønk

n. ynk

ønkanes

a. ynkende

ønke

v. ynke

ønkelig [ønkeli]

a. ynkelig

ørebein n. tverrbein bak tokna på fisk
øreflepp m. øreflipp

ørke

n. yrke

ørke

v. arbeide

ørkendag

m. hverdag

ørkeslaus

a. fånyttes, kjedelig ”Det va en ørkeslaus debatt i kommunestyre.”

ørreng [ør-reng]

m. ørering

ørsnipa

f. øyenstikker

ørt

m. drøvtygging

ørt

i uttrykket ”syjnt og ørt”: hverdag, se også synt

ørtanes

a. drøvtyggende

ørte

v. tygge drøv

ørten [ørt’n]

a. utallige

øyeblekk n. øyeblikk

øyre

n. 1 øre; 2 ved hjørnene på et garn ender telna i en løkke som kalles øyre eller garnøyre, se dette

øyrstein

m. den steinen som henger i garnøyret

øyrstol

m. det ytre øret

øyrtævar

m. ørefik

.
©  Tore Ruud