A

a

prep. av

abbelere

v. betvile

Adam og Eva

m. flekkmarihand (bot.)

age

f. lydighet

agelaus

a. 1 ulydig; 2 ustyrlig, rastløs

agg

n. 1 nag; 2 uro i sjøen

agnhall [agnhajll]

n. mothake på fiskekrok

agnsild [agnsijll]

f. sild som blir brukt til agn

ajere [ajjere]

v. agere ”Nu må du slujtte å ajjere tujlling!”

akkar

m. blekksprut med ti armer

akkarva

m. redskap til å krøke akkar med

akkedere

v. forhandle, prute

akkedering

f. forhandling, pruting

aksel

f. 1 skulder; 2 skulderformet kant på et fjell ”Det e bæst å gå opp Aksla når du ska på Elgen.”

aksle

v. greie med, makte en oppgave

al

f. redskap til å lage potetfurer

al

n. avstamning

ale

v. lage potetfurer

ale (- æl - ol - ale) v. opp

alka

f. alke

allonere

v. ståke, bråke

allonering

f. ståking, bråking

allskens [ajllskens]

a. allslags

almenakk [almenakk]

m. almanakk

alminium

m. aluminium

alo

m. ståk, bråk

alt [ajlt]

a. alt

alterere [ajlterere]

v. oppskake

alterert [ajlterert]

a. oppskaket

altetanes [ajltetanes] a. altetende

ambudanse

m. forvansking av navnet på den engelske potetsorten Abundance

ammen

n. amen

and [ajn]

f. ånde, pust ”Æ sku ha møst ajna, så rejnte æ.”

and [ajnn]

f. and

anddal [ajnndal]

m. bølgedal

andføttes [ajnnføttes]

a. når to eller flere ligger andføttes, ligger man med føttene imest vei

andnessauår [ajnnessauår]

m. ekstra stor og fin auår fra havet utenfor Andenes

andpusten [ajnpuss’n]

a. andpusten

andror [ajnnror]

m. det å ro mot vind og strøm

andsides [ajnnsies]

a. når ting ble lagt ved siden av hverandre, men snudd imest vei, ble de lagt andsides

andstraum [ajnnstraum]

m. strøm som går mot vindretningen

andværring [ajnværring]

m. andøyværing

andøvar [ajnndøvar]

m. 1 person som andøve; 2 vertikal stang med rull midt på linkortan eller på sidene av garnkortan

andøve [ajnndøve]

v. holde båten på samme sted under fiske ved å ro slik at man justerer for avdrift

andøving [ajnndøving]

f. det å andøve

aniskrengla

f. kringle med anis

anna [ajnna]

pron. annet

annamme

v. ta imot, få

annen [ajn’n]

pron. annen

anner [ajnner]

pron. andre

annerleis [ajnnerleis]

a. annerledes

annersleisen [ajnnersleisn]

a. annerledes

anse [ajnse]

v. legge merke til

ansekt n. ansikt

ansen [ajns’n]

a. som ser seg for, forsiktig, se også uansen

apa

f. ape

apekatta

f. apekatt

apes

v. drive gjøn (med)

ara

f. når redskap skal festes til hestegreiet tres skåka inn på ara og låses av med arstekka

arbeidanes [arbeianes]

a. arbeidende

arbeide [arbeie]

v. arbeide

arbeidsfære [arbeisfære]

pl. arbeidsdyktighet ”Ka slags arbeisfære e detta?”

arbeidsjern [arbeisjærn] n. karakteristikk av person som er særlig flink til å arbeide "Ho va et arbeisjærn."
arbeidskraum [arbeiskraum] m. arbeidssom person, se kraum

arhåll

n. hull ved enden av skåka til å stikke ara gjennom

arl

n. vøa, ståk og liv på havet

arling f. begynnende arl "Han kjeik ætte om seien va i arling."

arm

m. 1 arm; 2 erme ”Nu har æ bære arman igjen førr gænser’n e færdi.”

armholdar [armhåjllar] m. ermeholder
armhålla f. armhule
armled [armle] m. armledd

arstekka

f. orepinne

artig [arti]

a. morsomt

artigheit [artiheit]

m. morsomhet

artigkar [artikar] m. 1 morsom fyr; 2 spesiell fyr; 3 ting man ikke vet navn på

as

n. ansamling av fugl når fisk jager yngel opp til overflaten

ase

v. mase, kjase

aspækter [aspækter]

pl. upassende eller utagerende oppførsel ”Ka de e slags aspækterdåkker?!”

astøing

m. person fra Astafjord

atte a. 1 bak "Storkarran sett atte i skått'n."; 2 lukket "Håjll dør'n atte så dåkker ikkje slæppe ut varmen!"

atterbetøying

f. den fortøyningen som går ut akterut

atterfot

m. bakfot

atterkant [atterkajnt]

m. bakkant

atters a. å komme te atters betyr å komme i bakleksa

attersegla

f. rommet bak masta

attersida [attersia] f. baksiden

atterskank

m. bakfot

atterskått

m. den delen av båten som er bak bakerste tofte

atterstamn

m. akterstavn

attertoft

f. den bakerste tofta

attførr

prep. bak

attgløyma

f. gammeljomfru

atti [atti]

prep. bak i

atti [atti]

a. gå bakover (kommando til hesten)

attigjønna

prep. bakover

attkipp [attkjipp]

n. bakslag av bølge

attlæksa

f. på etterskudd

attmed [attme]

prep. ved siden av

attpåklatt

m. barn som blir født lenge etter sine søsken

attsætt

a. når båten ligger dypere i sjøen bak enn framme, sier man den er attsætt, se også framsætt

atvent [atvejnt] f. advent

auan

pl. 1 øynene; 2 ansiktet ”Han blei blorø i auan.”

aubryn

n. øyenbryn

aue

n. øye

auert

a. vanskelig

auning

m. person fra Aun

aure

v. når det er mye sjybor, aure den opp så mye sand og leire fra sandstranda at sjøen blir gråhvit

ausa

f. øse

ausar

m. den som ause båten

ause

v. 1 øse; 2 tømme båten for vann med ausskjær; 3 når rægne ause ne, regner det uvanlig kraftig

ausjun

f. åsyn, foran øynene på folk ”La nu ’kje raske ligge mett i ausjuna!”

ausrægn

n. øsregn

ausskjær

n. øsekar

austana

a. fra øst

austavindskuling [austavijnnskuling] m. kuling fra østlig kant

auster [ausjter]

m. vann som må øses fra båt

austom

prep. på østsiden av

auår

m. uer

auårshau

n. hode av uer

auårshålla f. forsenkning i sjøbunnen der det står uer
auårsklakk m. fiskeplass for uer

auårspåle

m. snøre med mange angler til å fiske uer

avbala [abala]

a. sliten, trett

avbekt [abekt]

m. innrømmelse

avbitartong [abitartång]

f. avbitertang

avbolkelig [abålkeli]

a. tungvint, upraktisk

avbærra [abærra]

f. barmark

avbærrflækk [abærrflækk]

m. et lite område med barmark

avdages [adages]

v. bli mørkt

avdomna [adåmna] a. bortdovnet

avdreft [adreft]

f. avdrift

avensjuk

a. misunnelig

avensjuka

f. misunnelse

avglømt [aglømt] a. avglemt

avhåll

n. avkrok

avlauves v. trærne avlauves når de feller bladene

avmagra [amagra]

a. avmagret

avmæktig [amækti]

a. sulten

avpella [apella]

a. snau

avrak n. ting som er større og gjerne mindre formfullendt enn normalt, kalles et avrak

avrikkjen [arikkjen]

a. som har rekt fra land

avsina [a'sina] a. ku i tørrperioden før kalving sier man er avsina, se sine

avsjæklan

pl. utkantene

avskjæring

m. avskåret støvel som det er lett å ta på, gakke

avskorren [askorr’n]

a. avskåret

avskorsbette [askorsbette]

m. en bit av fisk eller kjøtt som blir skåret fra når man fileterer eller parterer

avsletten [aslett’n]

a. avslitt

avsmak [asmak]

m. stygg smak

avsæstyrt [asæstyrt]

a. overstått

avvel

m. 1 avl; 2 varmen i smia

.
©  Tore Ruud