B
|
|
ba
|
m.
avføring
|
bagge
|
v.
plage, besvære
|
bai |
m.
bukt (engelsk: bay) |
bak
|
m.
bakhun
|
bakjern
|
n.
den delen av stabelhengselen som står på døra
|
bakrom
|
n.
det nest bakerste rommet i større nordlandsbåter eller bakerste
rommet i mindre båter
|
bakromsmann
[bakromsmajnn]
|
m.
mannen som har sin plass i bakrommet
|
bakstebord |
n.
stor treplate med forhøyde kanter til baking |
bakstekjævle
|
n.
kjevle til å rulle ut deiger med
|
bakstetrau
|
n.
trau til å lage brøddeig i
|
balaklav
|
m.
sammenstøt (Under Krimkrigen var det et blodig slag ved Balaklava
i oktober 1854.)
|
balatareim
|
f.
drivrem laget av det gummilignende stoffet balata
|
balduska
[bajldusjka]
|
f.
kveite (russenorsk av uvisst opphav, da kveite heter paltos
på russisk)
|
ball
[bajll]
|
m.
ball |
balla
[bajlla]
|
pl.
testikler |
balle
[bajlle]
|
m.
balle |
balle
[bajlle]
|
v.
det å lage en balle |
balletak
[bajlletak]
|
n.
egentlig betyr det å kontrollere en annen mannsperson ved
å holde et fast grep om testiklene hans, men som regel brukt
i overført betydning i forbindelse med utpressingslignende
situasjoner "Han hadde et bajlletak på sjæfen,
så han satt trygt sjøll om mange møsta jobben." |
ballongdækk
|
n.
fellesbetegnelse for heilballong og halvballong
|
ballongsykkel
|
m.
sykkel med ballongdækk
|
baluba |
f.
alo, ståk, bråk (Baluba er et bantufolk i Kongo) |
ban
(pl. båjnn)
|
n.
barn
|
band
[bajnn]
|
n.
1 bånd; 2 hyssing; 3 spant
|
bandbette
[bajnnbette]
|
m.
hyssingstump
|
banddrivar
[bajnndrivar]
|
m.
redskap til å drive tynneband på ei tynna
|
bande
[bajnne]
|
v.
1 sette på tynneband; 2 sette band
i båt
|
bandsag
[bajnnsag]
|
f.
båndsag
|
bandstake
[bajnnstake]
|
m.
lang tynn via, sælja
eller bjørk som er lettkløvd og kan brukes til tynneband
|
bandstubbe
[bajnnstubbe]
|
m.
hyssingstump |
bankafesk
|
m.
fisk til å lage fiskemat av
|
banke
|
v.
1 banke; 2 lage fiskemat
|
bannes
[bajnnes]
|
v.
banne
|
bannskap
[bajnnskap]
|
m.
banning
|
banrau
|
f.
barnerumpe
|
banræv
|
f.
barnerumpe ”Kvejllsklåra og banræva
e like mykkje å stole på.”
|
banunge
[banonge]
|
m.
barn
|
barke
|
v.
1 impregnere med uttrekk fra bark;
2 barke i hop betyr å støte sammen eller å slåss
|
barkekarr
|
n.
kar brukt til barking
|
barking
|
f.
impregnering av tauverk, sægel
og børnskap med uttrekk fra bark
|
barselsæng
|
f.
barselseng, skulle føde
|
bate
|
m.
nytte, gavn
|
bedaring
|
f.
tvil
|
begrave
(- begræv - begrov - begrovve) |
v.
begrave |
beina
|
f.
hjelp, håndsrekning
|
beinfråsen
[beinfrås'n] |
a.
stivfrosset |
beita
|
f.
narreagn som skal få fisken til å bite
|
bekant
[bekajnt]
|
a.
som man kjenner til (svensk: bekant) |
bekk
|
n.
bek, tjærestoff i fast form
|
bekkatråd
[bekkatrå]
|
m.
tråd innsatt med bekk
|
bekke
|
v.
velte
|
bekkmørkt
[bekkmørt]
|
a.
mørkt som bekk
|
bekkmørtna
|
f.
fullstendig mørke
|
bekksømsko
|
m.
sko sydd med bekkatråd
|
bekksømstøvvel
|
m.
støvl sydd med bekkatråd
|
bekkvogn
|
f.
universalvogn til hest hvor lasset kunne tømmes med et par enkle
håndgrep, se frauvogn, fallvogn
|
bell
|
m.
seng festet til veggen
|
belling
[bejlling]
|
m.
leggbeskyttelse som kan være strikket, av lær eller skinn, også
leggdelen av læst, lugg og støvel
|
belægge
|
v.
1 belegge; 2 feste, fortøye
|
belåten
|
a.
mett (svensk: belåten)
|
bemanning
[bemajnning]
|
f.
bemanning |
benge
|
m.
binge
|
bengsanes
|
a.
haltende
|
bengse
|
v.
haltende gange ”Ka du fær å bengsa ætte når du ha brækt foten.”
|
benning
[bejnning]
|
f.
sammenbinding med tau eller streng
|
benøtte |
v.
benytte |
berghallar
[bærghajllar]
|
m.
berg som heller så mye utover at det er ly under, hallar,
hellar |
berghåg
[bærghåg]
|
m.
haug der berget ligger i dagen |
bergnabbe
[bærgnabbe]
|
m.
bergknatt, se 3 nabbe
|
beskia
[besjia]
|
f.
bord som holder på plass tømmeret mot vindus- og døråpninger
|
bessmar
|
m.
bismer
|
bestelle
[bestejlle]
|
v.
1 bestille; 2 gjøre ”Har
du ikkje nåkka
ainna å bestejlle?”
|
besætt
|
a.
umulig, plagsom, se globesætt
|
betenga |
a.
betinget |
betengelse |
m.
betingelse |
betling
|
a.
tigging
|
bett
|
n.
1 den delen av et bæksel
som hesten har i munnen; 2 det er godt bett
når fisken biter
|
bett
[bejtt]
|
a.
beregnende, slu
|
bette
|
m.
1 bit; 2 tverrskipsbindingen på klinkbygde båter
|
bette
(– bett – batt
– botte)
|
v.
1 binde; 2 strikke; 3
bette han tell betyr at
det brygger opp til uvær
|
bettlar
|
m.
tigger
|
bettle
|
v.
tigge
|
betøye
|
v.
fortøye
|
betøying
|
f.
fortøyning
|
bibelsprængt
|
a.
som kan bibelen svært godt
|
bidig
[bidi]
|
a.
som finnes, som er ”Kvær bidie
dag.”
|
bie
|
v.
vente
|
bikkja
|
f.
1 hund; 2 støtte til å sette under båt
|
bikkjekaldt
[bikkjekajlt]
|
a.
uvanlig kaldt |
bilanes
|
a.
bilende
|
billed
|
n.
bilde
|
billedramma
|
f.
ramme til eller på bilde
|
bindaling
[bijndaling]
|
m.
1 person fra Bindal; 2 bindalsbåt
|
bindel
[bijnnel]
|
m.
kornstrå som vris på en bestemt måte rundt et kornband for å holde
det sammen
|
bir
|
m.
liten skvett
|
bite
(- bit - beit - bette) |
v.
bite |
bjella
[bjejlla]
|
f.
bjelle
|
bjellband
[bjejllbajnn]
|
n.
halsrem til å henge bjelle i |
bjellku
[bjejllku]
|
f.
bjelleku |
bjellsau
[bjejllsau] |
m.
bjellesau |
bjore
|
v.
blande, rote ”Ka de e du ha bjora i hop?”
|
bjærke
|
v.
hugge langsgående slisser i never og bark slik at treet tørker
|
bjærkøyværring
|
m.
bjarkøyværing
|
bjønsk
[bjøjnnsk]
|
a.
bisk, sinna
|
bjørkelauv
|
n.
bjørkeløv
|
blabre |
v.
bla i en avis eller et blad uten å lese noe særlig |
bladvått
[blavått]
|
m.
stor, tovet ullvott til å bruke på fiske,
se sjyvått
|
blankspiker
|
m.
spiker som ikke er galvanisert
|
blankstilla
[blankstijlla]
|
f.
stille hav uten gråe, men det kan være dønning
|
bleik
|
a.
1 blek; 2 redd
|
bleikfis
|
m.
reddhare, se fis
|
blekk |
n.
blikk, øyekast |
blekkstilla
[blekkstijlla]
|
f.
blikkstille
|
blengse
|
v.
se feil
|
blenk
|
m.
blink
|
blenk
|
n.
1 blink; 2 blunk
|
blenkanes
|
a.
blinkende
|
blenke
|
v.
1 blinke, 2 blunke
|
bli
(- bli - blei - blijdd) |
v.
bli |
blidspent
[blispejnt]
|
a.
med godt humør
|
blind
[blijnn]
|
a.
blind
|
blinde
[blijnne]
|
v.
1 gjøre blind; 2 tette, for eksempel et rør
|
blindhålka
[blijnnhålka]
|
f.
glattis med snø som ikke har frosset fast til isen
|
blinding
[blijnning]
|
m.
insektet blinding
|
blodfersk
[blofærsk]
|
a.
om fisk: så fersk at blodet ennå ikke har størknet
"Seien e bæst når han e blofærsk." |
blodkaka
[blokaka]
|
f.
pannekake laget på basis av dyreblod
|
blodpudding
[blopudding]
|
m.
pudding laget på basis av dyreblod
|
blodpølsa
[blopølsa]
|
f.
pølse laget på basis av dyreblod
|
blodslit
[bloslit]
|
n.
når noe er fryktelig tungt, kalles det et blodslit |
blodtrøsk
[blotrøsk]
|
m.
slag som gir blodutredning
|
blom
[blomm]
|
m.
bregne
|
blomster
[blomster]
|
m.
blomst
|
blomsterlisa
[blomsterlisa]
|
f.
jente som er glad i blomster
|
blyant
[blyajnt] |
m.
blyant |
blytelna
|
f.
blytelna er en strømpe med blyhagl festet til nedre
del av garnet for å tynge det ned
|
blækk |
n.
1 blekk; 2 blikk (metall) |
blækkbøtta
|
f.
bøtte av blikk
|
blækker
|
pl.
av blokk: 1 talje; 2 stor stein
|
blæmma
|
f.
blemme
|
blæng
|
n.
tørstedrikk av saup blandet ut i vann
|
blæra
|
f.
1 blære; 2 fløyt; 3 overlegen eller oppblåst
person
|
bløgge
|
v.
blodtappe fisk
|
bløyte
|
v.
gjøre bløt
|
bløytne
|
v.
bli bløt
|
blåmann
[blåmajnn]
|
m.
1 blåfarge i trevirke som gir kvalitetsforringelse, tennål;
2 særlig hardt fjell med mørk
blågrå farge
|
blåmelk
|
f.
skummet melk, sepprertmelk
|
blånatt |
f.
langt på natt "Du må hænge i så
det ikkje bli blånatt førr du e færdi." |
blånækte |
v.
nekte fullstendig |
blåsa
|
f.
oppblåsbart fløyt
|
blåsar
|
m.
driftig kar
|
blåstein
|
m.
koppersulfat
|
blåster
|
m.
vind
|
blåsterhåll
|
n.
sted med mye vind
|
blåstring
|
m.
kraftig vind
|
blåsur
|
a.
feilsyrnet melk er blåsur
|
bobbis |
m.
bobbin, stålkule til bruk på trål |
boffelaktig
[boffelakti]
|
a.
uhøflig uten å skjønne det selv
|
bogelina
|
f.
boline
|
bogtre
|
n.
bogtrean står opp foran bøgern
på hesten og er et av hovedelementene i et
greie
|
bokkel
|
m.
ujevnhet
|
bokke-sjel
|
f.
o-skjell
|
bokkestyre
|
n.
styre til ræsarsykkel, med form
som kan minne om bukkehorn
|
boklåt
|
a.
ujevn
|
bokna
|
a.
halvtørr, se boknafesk
|
boknafesk
|
m.
fisk, som regel torsk, som råskjæres
og henges opp til den er halvtørr, hvoretter
den kokes
|
boknings
|
a.
til boknings betyr å bli til boknafesk ”Fesken e
hængt te boknings.”
|
boks
[båks]
|
m.
1 boks; 2 plank med kvatratisk
tverrsnitt
|
bokseranes
|
a.
bukserende
|
boksere
|
v.
buksere, slepe etter båt
|
boksesegg
|
n.
buksesig
|
boksesella
|
pl.
bukseseler
|
boksesplett
|
m.
gylf
|
boll
|
m.
1 kropp uten ekstremiteter; 2 den delen av et plagg
som omslutter overkroppen "Æ ha strekka færdi
boll'n, nu e bære arman igjæn."
|
bolle
[båjlle] |
m.
bolle |
bollemelk
[båjllemelk]
|
f.
hvetemelsboller kokt i melk
|
bollig
[bolli]
|
a.
med stor boll
|
bolling
|
m.
den tømrede delen av et hus, se fjøsbolling
og tømmerbolling
|
bolt
[båjlt]
|
m.
bolt
|
bolte
[båjlte]
|
v.
bolte
|
bolætt
|
a.
godlynt
|
bomma
|
f.
lita kiste med håndtak oppå
|
bonetta
|
f.
kjønnsåpningen på ku
|
bongel
|
m.
bulk
|
bongelbøtta |
f.
bulket blikkbøtte |
bonglåt |
a.
bulket |
bonke
|
m.
lavt trekar til oppbevaring av melkemat
|
bonn
[båjnn] |
pl.
barn |
bonnebonn
[båjnnebåjnn] |
pl.
barnebarn |
bonster
|
m.
tøypose med høy, ull eller annet tilgjengelig materiale,
brukt som liggeunderlag i senger
|
bordende
[borejnne] |
m.
1 kortside på et (spise)bord; 2 plankestubb |
bordgang
|
m.
omfar med bord på båt
|
bordkleing
|
f.
bordkledning, se også kleing
|
bork
|
m.
bark
|
borkekarr
|
n.
kar til å barke seil, tauverk, garn m.v.
|
borr
|
m.
bor
|
borrvinna
[borrvijnna]
|
f.
borvinde
|
bortaførr |
prep.
bortenfor |
bortana
|
a.
borte fra
|
bortdåmna
|
a.
når armer eller ben midlertidig blir følelsesløse, sier man at
de er bortdåmna ”Ætte dejnn
lange kjøretur’n va
føt’n heilt bortdåmna.”
|
borterland
[borterlajn]
|
n.
landjord bortenfor et sund eller en fjord
|
borthæfta |
a.
heftet "Æ blei så borthæfta av ajlle som
sku' ha tak i mæ i dag." |
bortigjønna
|
prep.
bort gjennom
|
bot
|
f.
1 bot; 2 lapp
|
botingsvon
|
f.
håp om å kunne reparere ”Det her e det nok inga botingsvon
i.”
|
botnbord
[båtnbor]
|
n.
botnbordet er bordet nest etter kjøllbordet
|
bran
[brajn]
|
m.
brande
|
bran-erik
[brajn-erik]
|
m.
brande-djevel
|
brann
[brajnn]
|
m.
brann
|
branngul
[brajnngul]
|
a.
oransje |
brannskatt
[brajnnskatt] |
m.
tvungen brannforsikring fram til 1847, men ble brukt om brannforsikring
opp mot vår tid |
brannskatte
[brajnnskatte] |
v.
når man ble utsatt for det som ble oppfattet som urimelig
skattelegging, sa man at man ble brannskatta |
brase
|
m.
1 tau til å skvære råseilet; 2 uttrykket klare
brasan brukes i overført betydning
om å mestre en oppgave
|
bre
|
v.
smøre, tjærrabre ”Ha du bredd båten?”
|
bredd
[brejdd]
|
f.
bredde ”Brejdda på huse
e sju meter.”
|
breddn
[brejddn]
|
f.
bredde ”Det sku klare sæ me ei brejddn
me plate.”
|
bregde |
v.
endre, forandre |
bregryta |
f.
gryte til å koke tran og løyping |
breiskoffel
|
f.
snøskuffe
|
brene
[brejne] (– bren – bran
– brunne)
|
v.
brenne
|
brenga
|
f.
bringe, brystkasse
|
brenganes
|
a.
bringende
|
brenge
|
v.
bringe
|
brengebærr
[brengebærr]
|
f.
bringebær
|
brengkåll
[brengkåjll]
|
m.
brystkasse
|
brenne
[brejnne] (- bren - brente - brent) |
v.
brenne |
brennhætta
[brejnnhætta]
|
f.
nesle
|
bresk
|
m.
smal seng uten madrass eller bonster
|
brikkje
|
v.
skryte, prale
|
brilla
[brijlla]
|
pl.
briller
|
brimhæst
|
m.
brimhæsten oppstår når tilbakeslaget fra grunne eller
land treffer neste båre og lager en skavl med fråde og skum
|
brok
|
f.
1 bukse, skinnbrok; 2 længa bestod bare av ei
taustropp, mens broka hadde seilduk mellom tauene og bord
som holdt den utspilt ”Førr i tia måtte majnn heise krætturan om bord på færga i brok.”
|
brom
|
n.
skrap
|
brorpart |
m.
største del |
brosk
[bråsk]
|
m.
brusk
|
brugda
|
f.
brugde
|
bruk
|
n.
fiskeredskap
|
brun
|
m.
fremste kanten i terrenget før det går bratt ned ”Krætturan
va heilt frampå brun’n
på Hæstnhøgdn.”
|
bruskar
[brusjkar]
|
m.
en som arbeider hardt og lenge
|
bruske
[brusjke]
|
v.
arbeide hardt, drive på
|
brya
|
f.
1 lite forseggjort trau for vann og fôr til husdyr; 2
båt med klumpete utseende
|
brynn
[bryjnn]
|
m.
brønn
|
brynnartid
[bryjnnarti]
|
f.
paringstid ”Kvalen har bryjnnarti.”
|
brynne
[bryjnne]
|
v.
dra opp båt, se tenne ”Vi må bryjnne
båten fram.”
|
bryte
(- bryt - braut - brøtte) |
v.
bryte |
brækkes
|
v.
knekke
|
bræktanes
|
a.
brekende
|
brækte
|
v.
breke
|
bræst
|
m.
1 brist; 2 fallbræst
|
bræste |
v.
briste |
brødjarn
[brøjarn]
|
n.
rund jernplate til å steke flatbrød og lignende på
|
brør |
pl.
av bror, brødre |
brøst
|
n.
bryst (svensk: bröst)
|
brøsthållar
[brøsthåjllar]
|
m.
brystholder
|
brøsting
|
f.
1 brystning; 2 fasongen framme på båten, spring
|
brøstkasse
|
m.
brystkasse
|
brøstreim
|
f.
brøstreima holder bogtrean
sammen foran brystet på hesten
|
brøstvé
|
n.
surt oppstøt fra magen
|
brøytestekk
|
n.
brøytestikk
|
brå
|
m.
når man brer båten, er det viktig at det er god brå
slik at tjæra tørker fort
|
brådaue
|
m.
plutselig død
|
brådøy
|
v.
dø plutselig
|
bråne
|
v.
smelte
|
bråte
|
m.
stor mengde
|
bråtne
|
v.
knekke
|
brått
|
n.
1 bruddstykke; 2 brottsjø
|
bråttfære
|
pl.
uvøren atferd ”Nu må du ’kje fare me bråttfære.”
|
bråtthæst
|
m.
uvøren person
|
bu |
f.
1 bu; 2 bud, beskjed "Kajnn du gå me
bu ne i Går'n?"; 3 uttrykket bu ætte
betyr at noen står i fare for å miste livet |
bue
|
v.
det å si bu
|
bufinn
[bufijnn] |
m.
fastboende same, se også bumann |
bukjor
|
f.
reim på greiet som går under
buken på hesten
|
bukk
[bokk]
|
m.
1 geitebukk; 2 trebukk; 3 fremre støtting
|
bukkelukt
[bokkelokt] |
f.
stram lukt av brunstig bukk |
bukkepina
[bokkepina] |
f.
å ta bukkepina på noen betyr å klemme på
de ømme punktene bak ørene "Han tok bokkepina
på han og kjyvkjørte han ut gjønna dør'n." |
bulag
|
n.
de som bor sammen i ei rorbu
|
bumann
[bumajnn] |
m.
fastboende nordmann, se også bufinn |
bunning
[bujnning]
|
m.
strikketøy
|
bunød
[bunø]
|
f.
mangel på fôr til husdyrene, se vårknipa
|
bus |
m
gruvearbeider, se spitsbærgbus |
butelje
|
f.
flaske (svensk: butelj)
|
by
(- byr - baud - bydd) |
v.
1 by; 2 uttrykket by sæ tell betyr at man
tilbyr hjelp eller assistanse |
byting
|
m.
i gammel tid trodde man at de underjordiske tok velskapte barn
fra vuggen og la sine egne barn med skavanker tilbake, derav navnet
byting
|
bytingsaktig
[bytingsakti]
|
a.
1 oppføre seg som en byting; 2 sjenert
|
bytte
[byjtte] |
n.
1 bytte; 2 klesbytte |
bækk
|
m.
bekk
|
bækkesik
|
n.
bekkeløp med lite vann
|
bæksel
|
n.
bissel
|
bælgmørtna
|
f.
fullstendig mørke
|
bæljanes
|
a.
gråtende
|
bælje
|
v.
1 rope, skrike, gråte; 2 raute
”Kofførr bælje kyrn sånn?”
|
bæljing
|
f.
1 roping, skriking, gråt; 2 rauting
|
bænkaspiker
|
m.
spiker som er bænka
|
bænke
|
v.
rette ut Ӂ spekre me
bænkaspiker e ei plaga.”
|
bænkekarra
|
f.
stor karde der den ene delen er festet til en benk. For nærmere
forklaring, se karra
|
bær
|
a.
bar
|
bæranes
|
a.
bærende
|
bærar |
m.
1 bærer; 2 bagasjebrett |
bære
|
a.
bare
|
bære
(– bær – bar – borre)
|
v.
1 bære; 2 gi stor avling
”Storåker’n bær godt i våte år.”
|
bærføttes
|
a.
barfot
|
bærmark
|
f.
barmark
|
bærnævva |
a.
med bare hender "Kjæm du her bærnævva
å trur du ska arbeie i gnajllfrost'n?" |
bærr
|
f.
bær
|
bærrmark
|
f.
når man er i bærrmarka, plukker man bær i utmarka
|
bærrspann
[bærrspajnn] |
f.
spann til å plukke bær i |
bæs
|
n.
syting, klaging
|
bæsanes
|
a.
sytende, klagende
|
bæse
|
v.
syte, klage
|
bæsen
[bæs’n]
|
a.
sytende
|
bæsne |
v.
bli bedre |
bæst
|
m.
sting
|
bæste
|
v.
sy sammen
|
bø
|
m.
båe
|
bø
|
n.
slakk ”Ætte å ha sætt garnan, må majn stramme ijnn bøe på il’n.”
|
bøger
|
pl.
av bog
|
bøkker
|
m.
tønnemaker
|
bøksanes
|
a.
byksende
|
bøkse
|
v.
bykse
|
bøksestykkje
|
n.
uforsiktig eller dumdristig handling
|
bøl
|
a.
1 brunstig; 2 som regel brukt om kyr som er brunstige
over lang tid som følge av en hormonforstyrrelse
|
bøljent |
a.
klumpete, uformelig |
bønnanes
|
a.
skubbende
|
bønne
|
v.
skubbe, trenge seg på ”Nu må du slujtte
å bønne!”
|
bønnersteik
|
f.
brune bønner og saltkjøtt i brun saus
|
børjan |
m.
begynnelse (svensk: början) "Vesst jobben e
gjort skikkelig ifrå børjan av, slæpp majnn mykkje
oppattarbeid." |
børnskap
|
m.
fiskeredskaper, bruk
|
børr
|
f.
1 bør; 2 seilingsvind
|
børren
[børr’n]
|
pl.
fosterleie ”Heile børr’n kom ut på
kua.”
|
børrig
[børri]
|
a.
en båt med stor lasteevne kalles børrig
|
børrtre
|
n.
stokk til å legge over skuldrene med kroker i tau eller kjetting
i endene, som ble brukt til å bære vann o. l.
|
børte
|
v.
slarve
|
bøtanes
|
a.
mulig å reparere
|
bøte
|
v.
reparere
|
bøtta
|
f.
bøtte
|
bøtte
|
v.
når det regner veldig mye, sier man at ”rægne bøtte ne”.
|
båge |
m.
bue |
bågn
|
f.
bønne, se kaffebågn
|
bålfyre
|
v.
fyre kraftig i ovnen ”Han bålfyrte
så åmen va rø.”
|
bålfyring
|
f.
kraftig ovnsfyring
|
bålke
|
m.
skille av bord eller plank
|
bålke
|
v.
lage en bålke
|
bålse
|
v.
sluntre unna, drive dank
|
båra
|
f.
1 bølge; 2 båre
|
bårsstua
|
f.
borgestue
|
bårsstuprat
|
m.
usømmelig snakk
|
båss
|
n.
gulvstøv
|
båssbrætt
|
n.
støvbrett
|
båsshake
|
m.
båtshake
|
båtbord
|
n.
bord til bruk i båt ”Han farfar hadde ajllti ligganes et par ækstra båtbor te fæmbørringen.”
|
båtlag
|
n.
båtmannskap
|
båtomn
|
m.
liten ovn som ble brukt i båter og på loftsrom
”Litt senere kom en storm-eling som
tok sengbænken ud
gjennem troet, medens han selv
skufledes ned gjennem Loftshullet og
kjelderlæmmen i lag med Mønsaasen,
stykker av loddpipen og en halv baatomn
med Varme i.” (Vett og uvett: Brev fra Yttersia.)
|
båtsaum
|
m.
båtspiker beregnet for å klinkes sammen med ei ro
|
båtskarv
|
m.
dårlig båt
|
båtstø
|
f.
stø
|
båy
|
n.
fløyt med stang og flagg (engelsk: buoy)
|
.
|
©
Tore Ruud
|