|
F
|
|
|
fall
[fajll]
|
m.
fald, innsydd kant på tøy
|
|
fall
[fajll]
|
n.
undervannsskjær der storbåra bryter
|
|
fallan
[fajllan]
|
n.
perioden fra flo til ebbe, se sjyfall
|
|
fallanes
[fajllanes]
|
a.
fallende
|
|
fallbræst
[fajllbræst]
|
m.
når sjøen begynner å falle etter høyvann, er den i fallbræst
|
|
falle
[fajlle]
(– falle – falla – falla)
|
v.
lage en fall
|
|
falle
[fajlle]
(– fell – fall – falle)
|
v.
1 falle; 2 etter flo sjø sier man at sjyen fejll
|
| fallere
[fallere]
|
v.
1 gå fallitt; 2 miste forstanden "Nei,
nu tru æ du fallere." |
|
fallesjuka
[fajllesjuka]
|
f.
epilepsi
|
|
fallgard
[fajllgar]
|
m.
der mange undervannsskjær ligger etter hverandre
|
|
fallkniv
[fajllkniv]
|
m.
foldekniv ”Skolinspektøren me di inntækter at han sko ha fornødent
å knabbe fallkniv ifra en mann så knaft har levvemåten nei langt
ifra.” (Vett og uvett: Fallkniven.)
|
|
fallver
[fajllver]
|
n.
vedvarende fallvind
|
|
fallvind
[fajllvijnn]
|
m.
kraftig kastevind som dannes ved bratte fjell, og som kan gjøre
skade
|
|
fallvogn
[fajllvogn]
|
f.
universalvogn til hest hvor lasset kunne tømmes med et par enkle
håndgrep, se bekkvogn, frauvogn
|
|
fals
[fajlls]
|
m.
fals
|
|
false
[fajllse]
|
v.
1 lage en fals; 2 å false en
ilstein betyr at man slår halvkast med dobbel
tøm rundt en avlang stein til den sitter godt
|
| famelje |
m.
familie |
|
famn
|
f.
favn (1favn = 3 alen = 6 fot = 72 tommer = 1,88244 meter)
|
|
fann
|
n.
et tynt lag, litt mer enn et him, se snyfann
|
| fant
[fajnt]
|
m.
fant |
| fantefære
[fajntefære]
|
pl.
oppførsel som en fant |
|
faranes
|
a.
farende
|
|
fare
(– fær – for – forre)
|
v.
1 fare; 2 fare ille betyr å abortere
|
|
fark
|
a.
å gjøre fark betyr å utføre en fantestrek
|
|
farkefølge
[farkefølle]
|
n.
landstrykerflokk, taterflokk
|
|
farm
|
m.
last som er høyere enn rip eller reling, dekkslast
|
|
fasin
|
m.
faskin, risknippe til dekke ved sprenging
|
| fast |
a.
sterk, kraftig "Du må 'kje ha så fast varme
når du steike kake, fårr då kajnn de brejnnes." |
| fatne |
v.
ta fyr |
|
fatteævne
|
m.
evne til å forstå
|
|
fausk
|
n.
morken ved
|
|
fegdebåt
|
m.
en båt forutbestemt for forlis
|
|
fegdelys
|
n.
nålys, blålig lys som varsler død
|
|
feig
|
a.
1 feig; 2 bestemt til å dø ”Du e ’kje feig i
dag.”
|
|
feigskit
[feigsjit]
|
n.
feiging
|
|
feima
|
f.
tynt skylag på deler av himmelen
|
| fell
[fejll] |
m.
fell |
|
fella
[fejlla]
|
f.
felle
|
|
fenger
|
m.
finger
|
|
fengerbårr
|
n.
fingerbøl
|
|
fengergom
|
m.
fingergom
|
|
fengerharv
|
f.
fingerharv
|
| fengermelke |
v.
melke ved å dra spenen mellom to fingre |
| fengermelking |
f.
det å fengermelke |
|
fengre
|
v.
fingre
|
|
fenkenætt
|
m.
list oppå vaterbordet
|
| fe-rest |
f.
fe-rist |
|
fesk
|
m.
fisk
|
| feskar
|
m.
fisker |
| feskarkånna |
f.
fiskerkone |
| feske |
n.
fiske |
|
feske
|
v.
fiske
|
| feskebolle
[feskebåjlle] |
m.
fiskebolle |
|
feskebruk
|
n.
fiskebruk
|
|
feskefjøl
|
f.
1 fjøl til å skjære opp fisk på; 2 fjøl mellom betten
og bandet i båten
|
|
feskegarn
|
n.
fiskegarn
|
| feskehog |
m.
sterk lyst på fisk |
|
feskehånk
|
f.
knippe med fisk
|
| feskekaka |
f.
fiskekake |
|
feskekasse
|
m.
fiskekasse, 28 x 19 x 8 ”
|
|
feskemåll
|
n.
fiskeavfall etter måltid
|
| feskepudding |
m.
fiskepudding |
|
feskerø
|
n.
fiskeskinn
|
|
feskeslog
|
n.
innvollene på fisken, se slog
|
|
feskespærra
|
f.
to fisker festet sammen med spærregarn
|
|
feskesø
|
n.
vann som det er kokt fisk i
|
|
feskever
|
n.
godt feskever betyr gode forhold for å få fisk
|
|
feskeværr
|
n.
fiskevær
|
| fesking |
f.
fisking |
|
fessompa
|
f.
ulke
|
| fetle |
v.
plundre |
|
fetta
|
f.
1 kvinnelig kjønnsorgan, vagina; 2 også brukt som
skjellsord om kvinne
|
|
fettlynna [fejttlyjnna]
|
f.
lag med fett som legger seg på toppen i gryta når man koker kjøtt
eller annet med fett i
|
|
fikkja
|
f.
1 garnhespe som er tvinnet sammen
2
fiskegarn som er tvinnet sammen på en spesiell måte, se garnfikkja
|
|
fikkje
|
v.
å fikkje betyr å lage ei fikkja
|
|
filla
[fijlla]
|
f.
fille
|
|
fillåt
[fijllåt]
|
a.
fillet
|
| fin
[fijn] |
m.
same (med negativ undertone) |
|
finn
[fijnn]
|
m.
1 same; 2 uttrykket en fijnn av kvær fjæring
betyr ulikhet, for eksempel umake par sokker
|
| finne
[fijnne] (-finn - fann - funne) |
v.
finne |
| finneførrgjort
[fijnneførrgjort] |
a.
utsatt for finnegand |
|
finnegamme
[fijnnegamme]
|
m.
gamme brukt av samer
|
| finnegand
[fijnnegajn] |
f.
samisk gand |
| finnelekt
[fijnnelekt] |
a.
med utseende som ligner på det samiske |
| finnest
[fijnnest] |
v.
1 finnes; 2 fijnnest åt betyr å
klandre eller irettesette |
|
finnkjerka
[fijnnkjerka]
|
f.
samisk offersted, men sisteleddet kjerka beror nok på en
norsk misforståelse, ettersom det samiske ordet geargi
betyr stor stein og ikke kirke
|
|
finnlendar
[fijnnlejnnar]
|
m.
finne
|
| finspist |
a.
som er nøye på maten |
| finstua |
f.
stue som ikke ble brukt til daglig |
| fintænkar |
m.
filosof, teoretiker |
| fintænke |
v.
filosofere |
|
finver
|
n.
fint vær
|
|
firanes
|
a.
senkende
|
| firar |
m.
firer |
|
fire
|
v.
senke
|
|
firkrok
|
m.
krok som ble brukt til å sende veden ned på firstrængen
|
|
firskoren
[firskor’n]
|
a.
ei firskoren talje har to doble blækker
|
|
firslådd
|
a.
brukes om tau med fire tåtta
|
|
firstræng
|
m.
løypestreng
|
|
fis
|
m.
1 lydløs fjert; 2 reddhare, se bleikfis
|
|
fisefin
|
a.
fisefin er man når man gjør seg finere enn man er
|
|
fiseførrnæm
|
a.
fiseførrnæm er man når man gjør seg fornemmere enn man
er
|
| fiseførrnærma |
a.
fiseførrnærma
er man når man gjør seg mer fornærmet enn man
er |
|
fisse
|
v.
gjøre fint
|
|
fjaffe
|
v.
prate tull
|
| fjaffing |
f.
tullprat |
|
fjell
[fjejl eller
fjejll]
|
n.
fjell
|
|
fjellfinn
[fjejllfijnn]
|
m.
reindriftssame
|
|
fjellskodda
[fjejllskåjdda]
|
f.
tåke rundt fjelltoppene
|
|
fjetterfot
[fjejtterfot]
|
m.
avstandsstykke mellom meien og toppen av sleden
|
|
fjomp
|
m.
fjompenisse, tufs
|
|
fjordlapp
|
m.
fastboende same
|
|
fjuske
[fjusjke]
|
v.
fuske ”Motor’n fjusjke.”
|
| fjælg |
a.
fjelg, ren |
| fjælge |
v.
fjelge, fli |
|
fjæra
|
f.
1 stranda mellom flo og fjære sjø; 2 fjæra sjy
er lavvann
|
|
fjærderømming
|
m.
fireroms båt
|
|
fjærstein
|
m.
stein som ligger i fjæra
|
| fjært |
m.
fjert (dansk: fjært) |
| fjærtlukt
[fjærtlokt] |
f.
prompelukt |
|
fjæs
|
n.
ansikt
|
|
fjæsk
|
n.
smisking
|
|
fjæskanes
|
a.
smiskende
|
|
fjæske
|
v.
smiske
|
| fjølbåt |
m.
lekebåt laget av ei fjøl. se også hållarbåt |
|
fjølhøgg
|
n.
stokk eller planke brukt til å kløve ved på
|
|
fjøsbolling
|
m.
den tømrede delen av fjøset, se bolling og tømmerbolling
|
| fjøsbøtta |
f.
blikkbøtte brukt i fjøset |
|
fjøsgrind
[fjøsgrijnn]
|
f.
til å lage skjækka behøvde man fjøsgrinde
|
|
fjøshyr
|
n.
fjøsklea
|
|
fjøsklea
|
pl.
gamle klær som ble brukt under fjøsarbeid
|
|
fjøsløkt
|
f.
parafinlykt til å ha med seg i fjøset
|
| fjøsstell
[fjøsstejll] |
n.
fjøsarbeid "Når majnn har melkekjyr, e det
to fjøsstejll om dagen heile åre." |
|
fjøsvei
|
m.
vei til fjøset
|
|
fjått
|
m.
tosk
|
|
fjåttfære
|
pl.
fjåttåt oppførsel, se også toskefære, jåssfære
og tullfære
|
|
fjåttåt
|
a.
toskete
|
|
fla
|
n.
område på havet der bunnen danner et flatt platå
|
|
flagd
|
f.
flagg
|
|
flagdestong
|
f.
flaggstang
|
|
flake
|
m.
løs lem
|
|
flakne
|
v.
løsne i flak
|
|
flaksanes
|
a.
flaksende
|
| flask |
m.
når en plank med rektangulært tverrsnitt legges med
flatsiden ned, legges den på flasken |
|
flaskelam
|
n.
lam som får melk av flaske og ikke fra jur
|
|
flatbrødleiv
[flatbrøleiv]
|
m.
rundt flatbrød som passer i ei flatbrødtynna
|
|
flatbrødtynna
[flatbrøtyjnna]
|
f.
flatbrødtønne
|
|
fleina
|
f.
1 flintskalle; 2 glattskurt skjær eller holme
|
|
fleinskalla
[fleinskajlla]
|
a.
skallet
|
|
fleipanes
|
a.
fleipende
|
|
fleipe
|
v.
1 fleipe, spøke; 2 når et klesplagg er så trangt
at stoffet strekkes slik at det blir åpenrom mellom knappene,
sier man at det fleipe
|
|
fleis
|
m.
ansikt
|
|
flekke
|
v.
flikke, reparere
|
| flenk |
a.
flink |
| flepp |
m.
flipp, se øreflepp |
|
fletring
[flejtring]
|
f.
fnising
|
|
flettermus
[flejttermus]
|
f.
fnisende jente
|
|
flettranes
[flejttranes]
|
a.
fnisende
|
|
flettre
[flejttre]
|
v.
fnise
|
|
fli
|
v.
1 gi, overrekke, 2 fli opp betyr å rydde
eller gjøre rent; 3 fli sæ betyr å vaske
og stelle seg
|
| flien |
a.
renslig, pertentlig |
|
flik
|
m.
1 snipp, hjørne; 2 spøkefugl
|
|
flika
|
pl.
grimaser ”Ka du gjær flika ætte?”
|
|
flike
|
v.
spøke
|
|
flikhæst
|
m.
spøkefugl
|
|
flir
|
m.
smil ”Æ ska tørke flir’n utu auan på dæ.”
|
|
fliranes
|
a.
leende
|
|
flire
|
v.
le
|
|
flirfull
[flirfujll]
|
a.
lattermild
|
|
fliring
|
f.
latter
|
| flisfjell
[flisfjejll] |
n.
oppfliset fjell |
|
flistranes
|
a.
knisende
|
|
flistre
|
v.
knise
|
|
flistring
|
f.
knising
|
|
flisåt
|
a.
fliset
|
|
flo
|
f.
1 flo sjø; 2 lag, for eksempel lag av sild i ei
tønne
|
|
floga
|
f.
flue
|
| flogenætt |
n.
fluenett |
| flogeskit |
m.
ekskrementer fra flue |
|
flogesmekka
|
f.
fluesmekke
|
|
floing
|
m.
styrtregn, oftest i forbindelse med tordenvær
|
| floingsrægn |
n.
styrtregn, oftest i forbindelse med tordenvær
|
|
floingsvind
[floingsvijnn]
|
m.
vind i forbindelse med floing
|
| floksa |
f.
lettfeldig kvinnfolk |
| floksåt |
a.
som oppfører seg som ei floksa |
|
flomål
|
n.
flomålet er grensen mellom sjø og land ved flo sjø
|
|
flonke
|
a.
flunkende ”Båten va flonke ny.”
|
|
flostræng
|
m.
flostrængen er det beltet av tang som blir liggende igjen
langs flomålet etter uvær
|
|
flu
|
f.
skjær som er skjult av havet ved flo sjø
|
|
flyganes
|
a.
flyvende
|
|
flyge
(– flyg – flaug – fløgge)
|
v.
fly
|
|
flynderfeskar
[flyjnnerfeskar]
|
m.
en som fisker flyndre, underforstått: ingen storbruskar
|
|
flyndergarn
[flyjnnergarn]
|
n.
garn til å fiske flyndre med
|
|
flynderpik
[flyjnnerpik]
|
m.
stang med store rettede angler i ene enden til å stikke flyndre
med
|
|
flynderstilla
[flyjnnerstijlla]
|
f.
så stille at man kan se å stikke flyndre
|
|
flytanes
|
a.
flytende
|
|
flækk
|
m.
flekk
|
|
flække
|
v.
1 flekke; 2 dele fisken langs ryggbeinet; 3
gapskratte”De e’kje nåkka å flække å flire a.”
|
|
flækkekniv
|
m.
spesialkniv til å flække fisken med
|
|
flækking
|
f.
1 flekking; 2 gapskratt
|
|
flækkings
|
a.
på sprang ”Han la tell flækkings.”
|
|
flækkåt
|
a.
flekket
|
|
flæs
|
f.
skjær som så vidt stikker opp av havet ved flo sjø
|
|
flæske
|
v.
rive i stykker
|
| flætta |
f.
flette |
| flættakorg |
f.
flettet kurv |
| flætte |
v.
flette |
|
flø
|
v.
at sjøen stiger etter ebbe
|
|
fløan
|
n.
perioden fra ebbe til flo
|
|
fløts
|
m.
bergarts- eller kullag av betydelig størrelse
|
|
fløtt
|
n.
et fløtt er den distansen man flytter vogn eller annet
redskap framover under arbeid som for eksempel steinplukking
|
|
fløttanes
|
a.
1 flyttende; 2 mulig å flytte
|
|
fløtte
|
v.
flytte
|
|
fløyt
|
n.
samlebegrep for ulike flyteanordninger for fiskeredskaper og fortøyninger
|
|
fløytanes
|
a.
1 fløtende; 2 fløytende
|
|
fløyte
|
v.
1 lage lyd med ei fløyte; 2 fløte; 3 ta av
fettlaget på toppen av melk eller kjøttgryte
|
|
flåg
|
n.
bratt fjellside
|
|
flåtallærk
|
m.
flat tallerken, se også tallærk og juptallærk
|
|
flåtne
|
v.
flyte opp
|
|
flått
|
a.
å få båten på flått betyr å få den så langt ut at den flyter
|
|
fokka
[fokka]
|
f.
fokk
|
|
folda
[fåjlla]
|
f.
fold
|
|
foldaskjørt
[fåjllaskjørt]
|
n.
foldeskjørt
|
|
folde
[fåjlle]
|
v.
folde
|
|
folkeap
|
n.
en som driver gjøn med folk
|
|
folkemat
|
m.
mat egnet som menneskeføde ”Detta e ’kje folkemat.”
|
|
folkerø
|
n.
egentlig menneskehud, men brukes bare i overført betydning ”Det
va ’kje folkerø på han.”
|
|
folle
|
v.
lokke på hesten
|
|
forland
[fårrlajnn]
|
n.
sted der havet står hard på
|
|
forsønn
|
m.
snøre fra grunnsloget til ångållen
|
|
forsønngogn
|
f.
redskap til å tvinne forsønn
|
|
fossro
|
v.
ro fort slik at det fosser rundt baugen
|
|
fossroanes
|
a.
roende fort
|
|
fotbandklave
[fotbajnnklave]
|
m.
klave til å feste rundt foten på hesten når den ble satt i kjør
|
|
fotebunad
[fotebuna]
|
m.
fottøy
|
| fotfølge
[fotfølle]
|
v.
følge etter, overvåke |
|
fotgjære
|
n.
gavlen i fotenden av senga, se også haugjære
|
| fotland
[fotlajnn]
|
n.
vendeteig for hest |
|
fotstø
|
n.
fotstøtte
|
|
frak
|
a.
frisk og rørig ”Å du kajn tru, æ e’kje så frak.”
|
|
framfus
|
a.
være frampå, pågående
|
|
framfødd
|
a.
1 som er fôrt opp (om husdyr); 2 som er oppfostret
(om mennesker)
|
|
framførr
|
prep.
foran (svensk: framför)
|
|
framigjønna
|
prep.
framover
|
|
framkant
[framkajnt]
|
m.
forkant
|
|
frammerbetøyning
|
f.
fortøyning foran, se atterbetøyning
|
|
frammerskått
|
m.
den delen av båten som er foran forreste tofte
|
|
frammerstamn
|
m.
forstavn
|
|
frammertauma
|
pl.
frammertauman var den fremste delen av hestetømmene som
var mest utsatt for slittasje og derfor ble laget av lær den gang
resten av hestetømmene var av tau
|
|
frammertoft
|
f.
den fremste tofta
|
|
frammeråran
|
pl.
1 det fremste åreparet; 2 i uttrykket ”sætte
sæ på frammeråran” betyr det at alle ror, ingen hamle
|
|
frammi
|
prep.
framme i
|
|
framreie
|
n.
fortøyning foran
|
|
framskank
|
m.
framfot
|
|
framsnakkanes
|
a.
åpenhjertig på en negativ måte
|
| framspreng |
n.
fremspring |
|
framsætt
|
a.
når båten ligger dypere i sjøen framme enn bak, sier man den er
framsætt, se også attsætt
|
|
framvækstring
|
m.
en som er halvvoksen; tenåring
|
| framvækstringsfære |
pl.
tenåringsoppførsel |
| framvækstringsnøkka |
pl.
tenåringsnykker |
| franskmann
[franskmajnn] |
m.
1 franskmann; 2 skiftnøkkel med to kjefter |
|
frau
|
m.
møkk
|
|
frauskoffel
|
f.
skyffel til å måke møkk med
|
|
frauskrapa
|
f.
redskap til å skrape møkk med
|
|
frausloga
|
f.
redskap som ble dratt av hesten og som om våren ble brukt til
å knuse møkk som var spredd på enga høsten før
|
|
frauvogn
|
f.
vogn til å kjøre frau i, se bekkvogn, fallvogn
|
|
fresk
|
a.
frisk
|
|
freskne
|
v.
1 friskne på (om vind); 2 bli frisk (om mennesker
og dyr)
|
|
frette
|
v.
fritte, utspørre
|
|
fretting
|
f.
fritting, utspørring
|
| fritænkar |
m.
fritenker |
| frukost |
m.
frokost |
| fryse
(- frys - fraus -fråse) |
v.
fryse |
|
fræge
|
v.
spørre (svensk: fråga)
|
|
fræging
|
f.
spørring
|
|
fræmmen
|
a.
fremmed
|
| fræmmenkar |
m.
fremmed mannsperson |
| fræsar |
m.
freser, se jordfræsar og snyfræsar |
|
frøe
|
v.
frøe betyr å sette frø
|
|
frøkt
|
f.
frykt
|
|
frøkte
|
v.
frykte
|
|
frålandsvind
[frålajnnsvijnn]
|
m.
vind fra land
|
| fråsenfesk
[frås'nfesk] |
m.
frosset fisk |
| fudrial |
m.
futteral |
|
fuggel
|
m.
fugl, se føggel
|
|
fuka
|
f.
snøbyge med vind
|
|
fukstasie
|
m.
fustasje
|
|
ful
|
a.
1 slu; 2 om fisk: vil ikke bite
|
| full
[fujll] |
a.
full |
|
fulleten
[fujllet’n]
|
a.
stappmett
|
| fullmæktig
[fujllmækti] |
m.
fullmektig |
| fulltræffar
[fujlltræffar] |
m.
fulltreffer |
|
furanes
|
a.
gliende, se fure
|
|
fure
|
v.
når man fure seg ned en bratt bakke, lar man seg gli på
baken
|
|
fylle
[fyjlle]
|
v.
fylle
|
|
fys
|
a.
fin, snill, oftest brukt til å beskrive det motsatte: ”Ho va
’kje fys i dag.”
|
|
fælen
[fæl’n]
|
a.
skremt
|
|
fæm
[fæmm]
|
tallord
fem
|
|
fæmbørring
|
m.
nordlandsbåt med seks eller sju rom
|
|
fæmbørringsåra
|
f.
åre som passer til fembøring
|
| fæmmar |
m.
femmer |
|
fæmten
[fæmt’n]
|
tallord
femten
|
| fæmøresglunt
[fæmøresglujnt] |
m.
ung gutt som fikk fem øre for å springe et ærend |
|
fænganes
|
a.
fengende
|
|
fænge
|
v.
fenge
|
|
fænghætta
|
f.
fenghette
|
|
fær
|
f.
når man bar for eksempel to bøtter vann på børrtre, hadde
man ei fær
|
| færd
[fær] |
f.
ferd |
|
fære
|
pl.
fære er hvordan man beveger eller ter seg ”Det e samme
fær’n på han som på far’n.”
|
|
færga
|
f.
ferge
|
|
færing
|
m.
toroms robåt, se også hundromsfæring
|
|
færm
|
a.
driftig, kraftig
|
|
færskfesk
|
m.
fersk fisk
|
|
færtes
|
a.
redusert, forfalt
|
| fæst |
m.
fest |
|
fæstbette
|
m.
dette er den fremste tversgående forsterkningen i nordlandsbåten
|
| fæste |
v.
feste |
| fæsting |
f.
festing |
| føa |
f.
føde |
|
føggel
|
m.
1 fugl, se fuggel; 2 uttrykket føglan
veit brukes når man ikke selv har peiling
|
|
føranes
|
a.
førende
|
|
føringsbåt
|
m.
båt som fører last eller er bygd for dette
|
|
førkja
|
f.
jente
|
|
førkjunge
[førkjonge]
|
m.
jentunge
|
| førrbana
[førrbajna] |
a.
forbannet |
| førrbane
[førrbajne] |
v.
forbanne |
| førrbanelse
[førrbajnelse] |
m.
forbannelse |
| førrbaska |
a.
forbasket |
| førrbering |
f.
forbedring |
| førrbere |
v.
forbedre |
|
førrbongla
|
a.
1 bulket; 2 også brukt som bannskap ”Førrbongla
idiota, kajnn di ’kje styringsplakat’n.”
|
|
førrdragelse
|
m.
fordragelse
|
|
førrdrokken
|
a.
drikkfeldig, alkoholskadd
|
|
førrdærva
|
a.
fordervet
|
|
førrdøye
|
v.
fordøye
|
|
førre
|
prep.
foran
|
|
førrenlig
[førrenli]
|
a.
forenlig
|
| førrfalle
[førrfajlle] |
v.
forfalle |
|
førrfalska
|
a.
forfalsket
|
|
førrfalske
|
v.
forfalske
|
|
førrfare
|
v.
gjøre feil ”Nei stopp no lijtt, æ førrfor mæ vesst literajnne
dær. (Vett og uvett: Tæ’jnn.)
|
| førrfares |
v.
forringes, ødelegges |
|
førrfær
|
a.
overrasket
|
|
førrfære
|
v.
overraske
|
|
førrgjort
|
a.
forhekset ”Det va som førrgjort!”
|
|
førrgjængelig
[førrjængeli]
|
a.
forgjengelig
|
| førrgjæves |
a.
forgjeves |
|
førrhutelig
[førrhuteli]
|
a.
1 forargelig, ergerlig; 2 ufordragelig
|
|
førrhærda
|
a.
1 forherdet; 2 plagsom
|
|
førrjefta
|
a.
forgiftet
|
|
førrjefte
|
v.
forgifte
|
|
førrjådda
[førrjåjdda]
|
a.
oppkjaset ”Han va så førrjåjdda at har rejnnte rujnt sæ sjøll.”
|
|
førrkava
|
a.
oppkavet
|
| førrkjært |
a.
forkjært |
|
førrkjølt
|
a.
forkjølet
|
| førrkleinelse |
m.
forkleinelse, nedvurdering |
| førrknytt
[førrknyjtt] |
a.
forknytt |
|
førrleden
|
a.
forleden
|
| førrlegen |
a.
forlegen |
|
førrleien
|
a.
være i beit for
|
|
førrlibt
|
a.
forlibt
|
| førrlægge |
v.
forlegge |
|
førrløyst
|
a.
forløst
|
|
førrmenke
|
v.
nekte, forby
|
|
førrminska
[førrmijnska]
|
a.
forminsket
|
|
førrminske
[førrmijnske]
|
v.
forminske
|
|
førrmæll
|
a.
formell
|
|
førrmørka
|
a.
egentlig: formørket, men som regel brukt i betydningen plagsom
”Å dejnna førrmørka noravijn’n, at han ajlldri kajnn gje sæ!”
|
| førrnekla |
a.
forniklet |
| førrnekle |
v.
fornikle |
| førrnuftig
[førrnufti] |
a.
fornuftig |
| førrnærma |
a.
fornærmet |
| førrnærme |
v.
fornærme |
| førrnærmelse |
m.
fornærmelse |
|
førrnøydd
[førrnøyjdd]
|
a.
fornøyd
|
|
førrplektanes
|
a.
forpliktende
|
|
førrplekte
|
v.
forplikte
|
|
førrsangar
|
m.
forsanger
|
|
førrsektig
[førrsekti]
|
a.
forsiktig
|
|
førrskåna
|
a.
forskånet
|
|
førrsonlig
[førrsonli]
|
a.
forsonlig
|
|
førrspællt
|
a.
overrasket; forferdet
|
|
førrstand
[førrstajnn]
|
m.
forstand
|
|
førrstandig
[førrstajndi]
|
a.
forstandig
|
|
førrstandigheit
[førrstajndiheit]
|
f.
forstandighet
|
|
førrsteen
|
a.
når graset har stått så lenge før det blir slått at det blir kvalitetsforringet,
sier man at det er førrsteen
|
| førrstua |
a.
forstuet |
| førrstue |
v.
forstue |
|
førrstyrra
|
a.
1 forstyrret; 2 forrykt
|
|
førrstyrranes
|
a.
forstyrrende
|
|
førrstyrre
|
v.
forstyrre
|
| førrstørra |
a.
forstørret |
| førrstørre |
v.
forstørre |
|
førrstå
|
v.
forstå
|
|
førrståelig
[førrståeli]
|
a.
forståelig
|
|
førrståelse
|
m.
forståelse
|
| førrståsæpåar |
m.
bedreviter |
|
førrsvar
|
n.
forsvar
|
|
førrsvare
|
v.
forsvare
|
|
førrsvarlig
[førrsvarli]
|
a.
forsvarlig
|
|
førrsyne
|
v.
forsyne
|
|
førrsyning
|
f.
forsyning
|
|
førrsynt
|
a.
mett
|
|
førrsænka
|
a.
forsinket
|
|
førrsænke
|
v.
forsinke
|
|
førrsænking
|
f.
forsinkelse
|
|
førrtomla
|
a.
fortumlet
|
|
førrtryte
|
v.
angre på
|
|
førrtulla
[førrtujlla]
|
a.
fortumlet, forvirret
|
|
førrtura
|
a.
fortvilet; lei seg
|
|
førrtænke
|
v.
fortenke
|
| førrtænkt |
a.
fortenkt |
|
førrtæranes
|
a.
forargelig
|
| førrtære |
v.
fortære |
|
førrvarsel
|
n.
forvarsel
|
| førrverra |
a.
forvirret |
| førrverre |
v.
forvirre |
| førrverring |
f.
forvirring |
|
førrægn
|
n.
vardøger
|
|
førræsten
[førræst’n]
|
a.
forresten
|
| føst |
a.
først |
|
føtt
|
n.
fotefar ”Æ såg føttan ætte ræven.”
|
| føyka |
f.
fokk |
|
føyra
|
f.
sprekk eller skade i treverk
|
| få
(- får - fekk - fådd) |
v.
få |
|
fåme
|
m.
tåpe
|
|
fåmen
|
a.
tomset, dum
|
|
fårra
|
f.
1 furu; 2 fåre ”Krokåtte pottetfårre e
ei skam!”
|
|
fårrhold
[fårrhåjll]
|
n.
forhold
|
| . |
©
Tore Ruud
|