|
H
|
|
|
haggel
|
n.
hagl
|
|
haggel-eling
|
m.
haglbyge
|
|
hakkemat
|
m.
innmat og kjøttbiter som er kvernet og stekt i panne
|
|
hall
[hajll]
|
n.
1 hank; 2 kink; 3 fiskelykke (som følge av
seksuell aktivitet)
|
|
hallanes
[hajllanes]
|
a.
hellende
|
|
hallar
[hajllar]
|
m.
berg som heller så mye utover at det er ly under, berghallar,
hellar
|
|
halle
[hajlle]
|
v.
1 helle til siden (i båt også forover eller bakover) ”Du
ser væl at vest han hajlle meire no så kjæm han ikkje igjæn, sei
æg.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim); 2 halle
sæ betyr å legge seg nedpå litt for å hvile
|
|
hals
|
m.
1 hals; 2 fremste delen på nordlandsbåten, frammerskått
|
|
halsanes
|
a.
halsende
|
|
halskar
|
m.
halskaren sitter i halsen på nordlandsbåten og er
den som har kommandoen foran masta
|
|
haltanes
[hajltanes]
|
a.
haltende
|
|
halte
[hajlte]
|
v.
halte
|
|
halvballong
[hallballong]
|
m.
betegnelse på sykkeldekk som er smalere enn heilballong
|
|
halvfjerderømming
[hallfjærerømming]
|
m.
treogenhalvroms båt
|
|
halvfæmterømming
[hallfæmterømming]
|
m.
fireogenhalvroms båt
|
|
halvgryn
[hallgryn]
|
f.
halv byggryn
|
|
halvkasse
[hallkasse]
|
m.
fiskekasse, 28 x 19 x 4”
|
|
halvkast
[hallkast]
|
n.
halvstikk
|
|
halvlotteskar
[hallåtteskar]
|
m.
fisker som bare fikk halv lott, se også heillotteskar
|
|
halvrom
[hallrom]
|
n.
et rom i båten som er kortere enn 30”
|
|
halvsjætterømming
[hallsjætterømming]
|
m.
femogenhalvroms båt
|
|
halvsole
[hallsole]
|
v.
legge ny såle under sko
|
|
halvsomna[hallsåmna]
|
f.
halvsøvne
|
|
halvtriroring
[halltriroring]
|
m.
toogenhalvroms båt
|
|
halvtynna
[halltyjnna]
|
f.
halvtønne, ca. 58 liter, se heiltynna og kvartel
|
| halvveska
[hallveska] |
a.
når halvparten av vinterfôret var brukt, var det halvveska
"Hallveska kjynnelsmess, sto de ve lag." |
|
hamlanes
|
a.
skåtende
|
|
hamle
|
v.
skåte
|
|
hamlett
[ham-lett]
|
m.
hudfarge
|
|
hamping
|
m.
kraftig unnavind ”Han va en heil hamping ijnnijønna Tåppsujnne.”
|
|
hand
[hajnn]
|
f.
hånd
|
| handduk
[hajnnduk] |
m.
håndkle (tysk: Handtuch) |
|
handel
[hajnnel]
|
m.
handel
|
|
handelsmann
[hajnnelsmajnn]
|
m.
handelsmann
|
|
handfare
[hajnnfare]
|
v.
1 håndtere; 2 massere; 3 antaste; 4
gi juling
|
| handkle
[hajnnkle] |
n.
håndkle |
| handklå
[hajnnklå] |
v.
ta på ting, se også klåfengråt |
|
handlanes
[hajnnlanes]
|
a.
handlende
|
|
handlaus
[hajnnlaus]
|
a.
uten å bruke hendene ”Då æ lijtt seinar sætte foten over krambudørrstokken,
då heiv ’an gammel-Kildal sæ hajnlaust over krambuslage å flaug
lokt i mæ.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)
|
|
handle
[hajnle]
|
v.
handle
|
|
handled
[hajnn-le]
|
m.
håndledd
|
|
handling
[hajnling]
|
f.
handling
|
|
handlom
[hajnnlom]
|
m.
handlomen er ”håndtaket” på enden av årlomen
|
| handmakt
[hajnnmakt] |
f.
manuelt arbeid gjøres med handmakt |
|
handsnøre
[hajnnsnøre]
|
n.
håndsnøre, juksa
|
|
handtere
[hajnntere]
|
v.
håndtere
|
| handtværkar
[hajntværkar] |
m.
håndverker |
|
hanebjælke
|
m.
den horisontale planken som holder ei sperre sammen
|
|
hardangerlæfsa
|
f.
mørlefse
|
|
hardsegling
|
f.
det å seile hårdt, dvs. med stor seilføring etter forholdene
|
|
harka
|
f.
frosset jord uten snø
|
|
harkeball
[harkebajll]
|
m.
hard bolle (av hvete, fisk eller kjøtt)
|
|
harkeføre
|
n.
når veien har frosne spor og ujevnheter, men ikke snø, sier man
at det er harkeføre
|
|
harre
|
m.
hare
|
|
harremynt
[harremyjnt]
|
a.
med hareskår
|
|
hattefokk
[hattefåkk]
|
n.
hastig, stor fart ”Han fór a gåre i et hattefåkk.”
|
|
hattre
|
v.
bekjempe, plage ”Majnn bli ’kje kvijtt høymugla om majnn hattre
ho ajldri så mykkje.”
|
|
hau
|
n.
hode
|
|
haugjære
|
n.
gavlen i hodeenden av senga, se også fotgjære
|
|
hauk
|
m.
høk
|
| haulaus |
a.
1 hodeløs; 2 ubetenksom |
| hauløkt |
f.
hodelykt |
| haupina |
f.
hodepine |
| hauputa |
f.
hodepute |
| haurægning |
f.
hoderegning |
|
haust
[hausjt]
|
m.
høst
|
|
haustbær
[hausjtbær]
|
a.
som får avkom om høsten, se også vårbær
|
| hauste
[hausjte]
|
v.
høste |
|
haustein
|
m.
otolitt
|
|
haustumps
[haustomps]
|
a.
hodestups
|
|
hautenna
[hautejnna]
|
f.
huden oppå hodet ”Bjørn’n reiv hautejnna av han.”
|
|
hautullen
[hautull’n]
|
a.
svimmel
|
|
hauværk
|
m.
hodepine
|
|
havblekk
|
n.
havblikk
|
|
havella
[havejlla]
|
f.
havelle
|
|
havergryn
|
f.
havregryn
|
|
havergrynsmelkesuppa
|
f.
suppe der hovedingrediensene var havregryn og melk
|
|
havergrynsvassuppa
|
f.
suppe der hovedingrediensene var havregryn og vann
|
|
havergrøt
|
m.
havregrøt
|
|
haversuppa
|
f.
havresuppe
|
|
havgræla
|
f.
solgangsbris
|
|
havgula
|
f.
solgangsbris
|
|
havkatt
|
f.
havmus
|
|
havkatt-tran
|
f.
tran av havkatt ble brukt i folkemedisinen
|
|
havskodda
[havskåjdda]
|
f.
havtåke
|
|
havskorpa
|
f.
havoverflaten, sjyskorpa
|
|
havstilla
[havstijlla]
|
f.
stille hav uten krusning
|
|
havstykkje
|
n.
havstykke
|
|
havsula
|
f.
havsule
|
|
heik
|
m.
liten fiskeklepp, se hytt
|
|
heilballong
|
m.
betegnelse på de bredeste sykkeldekkene, se også halvballong
|
|
heilgryn
|
f.
hel byggryn
|
|
heilgrynsuppa
|
f.
byggrynsuppe
|
|
heillotteskar
[heillåtteskar]
|
m.
fisker som fikk hel lott, se også halvlotteskar
|
|
heiltynna
[heiltyjnna]
|
f.
heltønne, cirka 115 liter, se halvtynna og kvartel
|
|
heimana
|
a.
hjemmefra
|
|
heimefeske
|
n.
hjemmefiske
|
| heimehavet
[heimehave] |
n.
(bestemt form) havet rundt der man bor, se også heimsjyen |
|
heimføing
|
m.
1 en som holder seg hjemme; 2 raring
|
|
heimsjyen
|
m.
(bestemt form) når man ”rodde heimsjyen”, fisket man hjemmefra
|
|
heimstøa
|
f.
(bestemt form) støa hjemme
|
|
hein
|
f.
fint bryne, gjerne av naturstein
|
|
heine
|
v.
skjerpe med hein
|
|
heir
|
m.
heder
|
|
heit
|
a.
het
|
|
heite
|
v.
hete
|
|
hekranes
|
a.
skrattende med lukket munn
|
|
hekre
|
v.
skratte med lukket munn
|
|
hekring
|
f.
skratting med lukket munn
|
|
hell
|
m.
1 hæl; 2 håndtak for venstre hånd på et orv
|
|
hella
[hejlla]
|
f.
helle
|
|
hellar
[hejllar]
|
m.
berg som heller så mye utover at det er ly under, hallar,
berghallar
|
|
heller
[hejller]
|
a.
heller
|
| hellest
[hejllest] |
a.
ellers |
|
helst
[hejlst]
|
a.
helst
|
| helt
[hejlt] |
m.
helt |
|
hemle
|
v.
himle ”Han bære hemla me auan.”
|
|
hemmel
|
m.
himmel
|
|
hemmelfallen
[hemmelfajll’n]
|
a.
himmelfallen
|
|
hemte
|
v.
1 plire med øynene for å se bedre; 2 skimte
|
|
hendt
[hejnt]
|
a.
flink med hendene; se også kapphendt
|
| hengst |
m.
hingst |
|
henkanes
|
a.
hinkende
|
|
henke
|
v.
hinke
|
|
hente
[hejnte]
|
v.
hente
|
|
heppen
|
a.
ha lyst til
|
| hepse |
v.
løfte eller rette (på skjørtet) |
|
her
[her]
|
a.
her
|
|
hessanes
|
a.
hissende
|
|
hesse
|
v.
1 hisse; 2 løfte opp ”Majnn må hesse opp boksa
når majnn får boksesegg.”
|
|
hessig
[hessi]
|
a.
1 hissig; 2 iherdig ”Ho va hessi te å arbeide.”
|
|
hette
|
v.
1 gjøre varmt, varme opp; 2 huske eller minne noen
på om en kontrovers ”Det e ’kje nåkka å gå å hette på.”
|
|
hilder
[hijller]
|
n.
hildring
|
|
hile
|
v.
å hile vil si at man jukser med korte mellomrom mens man
kaster ut eller drar opp snøret
|
|
him
|
n.
et lag så tynt at man kan se det som er under ”Det va bære
et him av smørr på brøskiva.”
|
|
hinn
[hijnn] hi – hett – hine
|
pron.
den andre
|
| hinner
[hijnner] |
n.
hinder |
| hitet
|
a.
hit |
| hitt
[hijtt] |
a.
hit |
| hittaførr
[hijttaførr] |
prep.
hitenfor |
|
hiva
|
a.
kjekk, grei ”Han va en hiva kar.”
|
|
hivanes
|
a.
kastende
|
|
hive
(– hiv – heiv – hevve)
|
v.
1 kaste; 2 dra opp ”Hiv ankre!”
|
|
hivert
|
m.
dram
|
|
hjell
[jejll]
|
m.
hjell
|
|
hjulgång
[julgång]
|
m.
hjulpar på aksling
|
|
hjælp
[jælp]
|
f.
hjelp
|
|
hjælpe
[jælpe]
|
v.
hjelpe
|
|
hjælpen
[jælpen]
|
a.
ha hjelp
|
|
hjælpsom
[jælpsåm]
|
a.
hjelpsom
|
|
hjærte
[jærte]
|
n.
1 hjerte: 2 navet i et trehjul
|
| hjærtekjølt
[jærtekjølt] |
a.
alvorlig skremt |
|
hoa
|
f.
hunn
|
|
hoffærdig
[hoffærdi]
|
a.
nedsettende beskrivelse av folk som var særlig nøye med personlig
hygiene og klesdrakt ”E du så hoffærdi at du må vaske dæ førr
å fare te Harsta?”
|
| hoftholdar
[håfthåjllar] |
m.
hofteholder |
| hog |
m.
1 sult; 2 lyst |
|
hogebett
|
n.
smerte i mageregionen etter kraftig måltid
|
| hogen |
a.
1 sulten; 2 være hogen på noe,
betyr å ha lyst på det |
|
hoianes
|
a.
hoiende
|
|
hol
|
a.
sulten, svang
|
|
hold
[håjll]
|
n.
1 sting 2 avstand; 3 kjøttet på kroppen ”Han
e i gått håjll.”
|
|
holdar
[håjllar]
|
m.
holder
|
|
holdebotn
[håjllebotn]
|
m.
en god holdebotn er en havbunn hvor det er godt feste for
anker eller dregg
|
|
hombakke
|
m.
skodde eller byge som står som en vegg uti havet
|
|
hommelband
[hommelbajnn]
|
n.
stropp til å feste åra til kjeipen
|
|
hompåt
|
a.
humpete
|
|
hoppanes
[håppanes]
|
a.
hoppende
|
|
hoppetussa
[håppetussa]
|
f.
1 betegnelse på sauer som hoppet over gjerdene; 2
redskap til å komprimere fyllmasse
|
|
hopphylla
[håppyjlla]
|
f.
sammenlenking av forbena på hesten for at den ikke skulle dra
for langt på utmarksbeite, se også hæstestokk
|
|
horonge
|
m.
barn født utenfor ekteskapet
|
|
horvenella
[hårvenella]
|
f.
jentunge som ikke kan sitte i ro
|
|
hovtong
[hovtång]
|
f.
hovtang, spesialtang til hovslaging
|
|
hua
|
f.
lue
|
|
hud
[hu]
|
f.
hud
|
|
huddekka
[hudekka]
|
f.
juling
|
| hulder
[hujller] |
f.
hulder |
| hulderhus
[hujllerhus] |
n.
stor steinblokk der det bodde hulder |
| hulderstein
[hujllerstein] |
m.
stein der det bodde hulder |
|
hund
[hujnn]
|
m.
hund
|
|
hunddagan
[hujnndagan]
|
pl.
perioden fra 23. juli til 23. august
|
|
hundkarve
[hujnnkarve]
|
m.
hundekjeks
|
|
hundrom
[hujnnrom]
|
n.
halvrommet i en 2 ½ roms robåt
|
|
hundromsfæring
[hujnnromsfæring]
|
m.
2 ½ roms robåt, se også færing
|
| hunds
[hujns] |
a.
et "hujns ver" er dårlig vær med mye
vind og nedbør |
| hundse
[hujnnse] |
v.
hundse |
|
hundsnut
[hujnnsnut]
|
m.
utskjelling ”Æ fekk sånn hujnnsnut at æ va ’kje vatten vær.”
|
|
hungergrop
[hongergrop]
|
f.
når kua har lite mat i vomma, blir det et søkk foran krysset som
kalles hungergrop
|
|
hurv
|
m.
flokk ”Heile hurven.”
|
| husjeråd
[husjjerå] |
n.
husgeråd |
|
husmannssjuka
[husmajnnssjuka]
|
f.
ketose
|
|
husmannsånd
[husmajnnsåjnn]
|
m.
mindreverdighetsfølelse
|
|
hustrig
[hustri]
|
a.
råkaldt, surt
|
|
hute
|
v.
jage vekk (med ord) ”Å hut dæ vækk!”
|
|
hyr
|
n.
påkledning, antrekk
|
|
hyra
|
f.
1 arbeid på skip; 2 lønn til sjømann
|
|
hyre
|
v.
1 ansette; 2 hyre sæ betyr å kle seg godt
|
| hysa |
f.
hyse |
|
hysanes
|
a.
til å ha i hus
|
|
hyse
|
v.
huse, ha noen boende
|
|
hytt
[hyjtt]
|
m.
liten fiskeklepp, se heik
|
| hytta
[hyjtta] |
f.
1 hytte; 2 styrhus |
|
hæfte
|
n.
hefte
|
|
hæfte
|
v.
1 oppholde, sinke; 2 stifte sammen
|
|
hæftemaskin
|
m.
stiftemaskin
|
|
hæftplåster
|
m.
plaster uten sårpute
|
|
hækk
|
m.
hekk
|
|
hækktrålar
|
m.
hekktråler
|
|
hæksa
|
f.
spissbåt
|
|
hæksanes
|
a.
glefsende
|
|
hækse
|
v.
glefse ”Han hækste i sæ maten.”
|
|
hækseskått
|
n.
smerte som oppstår plutselig i korsryggen
|
| hælar |
m.
heler "Hælar'n e 'kje bere ejnn stælar'n." |
| hæle |
v.
hele (omsette tyvegods) |
| hæleri |
n.
heleri |
| hællig
[hælli] |
a.
hellig |
|
hælligdag
[hællidag]
|
m.
1 helligdag; 2 et område som ikke blir skikkelig
dekket når man maler eller lakkerer
|
| hælsa |
f.
helse |
| hælse |
v.
hilse |
| hælsing |
f.
hilsen |
|
hæmma
|
a.
hemmet
|
|
hæmme
|
v.
hemme
|
|
hæmpa
|
f.
hempe
|
|
hænganes
|
a.
hengende
|
|
hænge
(– hæng – hængte –hængt)
|
v.
1 henge; 2 henge opp fisk eller notbruk til tørk;
3 hænge på er et uttrykk fra den tiden man
hengte gryter på skjæringan i grua, men brukes fortsatt
som begrep for å koke middag ”Ha du hængt på pottet’n?”
|
|
hænge
(– hæng – hång –hånge)
|
v.
1 henge ”Nu ha boknafesken hånge længe nok.”; 2
hænge i betyr å arbeide hardt og utholdende
|
|
hængedy
|
n.
bløtmyr med åpent vann under; se også dy
|
|
hængelås
|
n.
hengelås
|
| hængert |
m.
klehængert, kleshenger |
| hængpekk |
m.
slapp penis |
|
hængskavvel
|
m.
skavl som dannes på lésiden av en fjelltopp og som lett utløser
snøskred når den løsner
|
|
hærdsel
[hærsel]
|
m.
herding ”Du må bruke vatten når du slipe knivan, ejllers går
hærsel’n utu.”
|
|
hærest
|
v.
tåle, utholde, fordra ”Æ hærest ikkje lokta a gammelost.”
|
| hæriesse
|
f.
det å hærest "Æ ha 'kje hæriesse
te å gjære det." |
|
hærig
[hæri]
|
a.
herdet (til å tåle kulde)
|
|
hærk
|
n.
herk
|
|
hærsk
|
a.
harsk
|
|
hærting
|
m.
mannsperson, oftest brukt i nedsettende sammenheng ”Han va
nu en go hærting.”
|
|
hæs
|
f.
hesje
|
|
hæs
|
n.
vind, blåster
|
|
hæseblæsanes
|
a.
andpusten
|
|
hæsje
|
v.
henge gras i hæsa
|
|
hæsjestræng
|
m.
streng som ble brukt til tråder på hæsa
|
|
hæsjestø
|
n.
noe som støtter hæsa, dvs. skora eller stag
|
|
hæspetre
|
n.
1 redskap til å lage garnhesper; 2 også brukt i
negativ betydning om kvinnfolk ”Ho va nu et godt hæspetre.”
|
|
hæst
|
m.
hest
|
| hæstebjella
[hæstebjejlla] |
f.
hestebjelle |
|
hæstebær
[hæstebærr]
|
f.
skrubbær
|
|
hæsterøyse
|
v.
når kyrne reiser seg helt opp på forbena før de reiser bakkroppen,
sier man at de hæsterøyse seg, dvs. reiser seg slik hester
gjør
|
|
hæste-sjel
|
f.
haneskjell
|
|
hæstestokk
|
m.
når hesten gikk på utmarksbeite, ble det festet en stokk til ene
framfoten for å hindre at hesten løp langt av sted, se også hopphylla
|
|
hæstetaggel
|
f.
hestetagl
|
|
hæsthakka
|
f.
hesteredskap for radrensing
|
|
hæsthandlarpung
[hæsthajnnlarpong]
|
m.
pengepung, portemoné
|
|
hæstkuk
|
m.
1 hingstens kjønnsorgan; 2 mest brukt som negativ
personkarakteristikk ”Dijnn hæstkuk!”
|
|
hæstkukfære
|
pl.
det å gjøre noe dumt, overilt eller skadelig
|
|
hæstkukstykkje
|
n.
en dum, overilt eller skadelig handling
|
|
hæstpeis
|
m.
1 hingstens kjønnsorgan; 2 mest brukt som negativ
personkarakteristikk ”Dijnn hæstpeis!”
|
| hætta |
f.
hette |
|
hættekall
[hættekajll]
|
m.
voksen klappmysshann
|
|
høgborda
[høgbora]
|
a.
båten er bygd av brede bord så den er høy på sjøen
|
|
høgd
|
f.
høyde
|
| høgerhand
[høgerhajnn] |
f.
høyre hånd |
| høgerhendt
[høgerhejnt]
|
a.
høyrehendt |
| høgersida
[høgersia]
|
f.
høyre side |
| høgervridd
[høgervrijdd] |
a.
høyrevridd |
|
høgganes
|
a.
som kan hugges
|
| høggar |
m.
person som hugger skog |
|
høgge
|
v.
hugge
|
|
høggert
|
m.
storkar, som regel brukt i nedsettende betydning
|
|
høgt
[høkkt]
|
a.
høyt
|
|
høkkert
|
m.
person som driver handel i det små
|
|
høljanes
|
a.
høljanes rægn betyr at det regner kraftig
|
|
hølje
|
v.
regne kraftig
|
|
hømmergauk
|
m.
enkeltbekasin
|
|
hømre
|
v.
1 om hest: knegge dempet; 2 om folk: le dempet,
humre
|
|
hømte
|
v.
man hømte etter når man forsøker å huske noe
|
|
høns
(pl. hønse)
|
f.
høne
|
|
hønsenætting
|
m.
finmasket netting, se også saunætting
|
|
hønsestie
|
m.
1 bord med tverrklosser som hønene brukte for å komme seg
opp på vaglet; 2 også brukt om smale og bratte trapper
|
| hønsægg |
n.
hønsegg |
|
hørpe
|
v.
sy eller stoppe slurvet
|
|
hørpenella
|
f.
slurvet kvinnfolk
|
|
høvre
|
n.
del av hestegreiet laget av tre eller stål som ligger tvers over
ryggen på hesten og holder drettet oppe
|
|
høya
|
f.
slåttonn
|
|
høydått
|
m.
liten sammenpakket mengde høy, se dått og ulldått
|
|
høyel
|
m.
redskap til å tåge med
|
|
høygrind
[høygrijnn]
|
f.
for å kjøre inn høyet, måtte man sette høygrindan på vogna
|
|
høyhæst
|
m.
stankelben
|
| høyla
[høy-la] |
m.
høylåve |
|
høymugla
|
f.
høymol
|
|
høystakk
|
m.
stor høysåte, ofte med en staur i midten
|
|
høystol
|
m.
ris som ble lagt under høyet for å holde det oppe fra fuktig underlag
|
|
høystål
|
n.
høyrom, se jupstål og stål
|
| høytørk |
m.
hvor raskt høyet tørket avhang av været, det
kunne derfor være god eller dårlig høytørk
"Lajnnsønningen gjer go høytørk." |
|
høytång
|
f.
redskap til å legge over høyet for å holde det på plass på vogna
før man begynte å bruke høygrinda
|
|
høyvogn
|
f.
vogn til høykjøring, langvogn
|
|
hå
|
m.
fellesnavn for hai
|
|
hå
|
f.
gjenvekst av gras etter førsteslåtten
|
|
hå
|
v.
å hå seg betyr å beherske seg eller styre seg”Nu må
dåkker hå dåkker!”
|
|
håg
|
m.
haug
|
|
håkjærringsångåll
|
m.
stor angel til å fiske håkjerring med
|
|
håkåt
|
a.
grimet eller dradd i ansiktet
|
|
hål
|
a.
glatt (svensk: hal)
|
|
hålka
|
f.
glattis (svensk: halka)
|
|
håll
|
n.
1 hull (gjennom noe); 2 kjeft ”Å håjll nu hålle
på dåkker!”
|
| hålla |
f.
1 hull (forsenkning); 2 hule |
|
hållanes
|
a.
ropende og skrikende
|
|
hållarbåt
|
m.
lekebåt av et uthult trestykke
|
|
hålle
|
v.
1 rope og skrike; 2 hule (ut)
|
|
hållgom
|
m.
hareskår
|
|
hålling
|
f.
roping og skriking
|
|
hålljern
[hålljærn]
|
n.
huljern
|
|
hållkile
|
m.
hulkile
|
|
hållåi
|
m.
alo, ståk, bråk
|
|
hållåt
|
a.
hullet
|
|
hånk
|
f.
knippe av ting
|
|
hårg
|
f.
flokk ”Heile hårga kom sættanes.”
|
| hårn |
n.
horn |
|
hås
|
a.
hes
|
|
håslått
|
m.
høsting av hå
|
|
håsmak
[hå-smak]
|
m.
når kyrne kom fra dårlig utmarksbeite ned på håa, ble det
håsmak på melka
|
|
håsse
|
m.
strømpe, hose
|
|
håsseband
[håssebajnn]
|
n.
hosebånd
|
|
håssebandduska
[håssebajnnduska]
|
pl.
rødkløver
|
|
håssebunding
[håssebujnning]
|
m.
strikketøy som skal bli en strømpe
|
| håsselæsta |
pl.
når man bare har håssa eller læsta på
føttene, kalles det håsselæsta "Ongan
rejnnte ut på marka i bære håsselæstan." |
|
håsættar
|
m.
mannskap (særlig på jekt)
|
| håtsk |
a.
glupsk |
|
hått
|
m.
hukommelse
|
|
håtteslaus
|
a.
glemsom, sløv
|
|
håvve
|
n.
hode
|
| . |
©
Tore Ruud
|