I

ia

f. strømvirvel eller strømløp 

Ibestad-koffert [ibbestakoffert]

m. pappeske med tau rundt

ibestadværring [ibbestaværring] m. person fra Ibestad
idighet [idihet] f. det å være idig

ifrå

prep. ifra

igjønna

prep. igjennom

ihelfråsen [ihelfrås’n]

a. ihjelfrosset

ihelsvulten [ihelsvujlt’n]

a. ihjelsultet

ihopkneppen a. sammenknepet

ihoprebba

a. svært stramme knuter er ihoprebba ”Knuten e så ihoprebba at æ ikkje får han opp.”

ihærdig [ihærdi]

a. iherdig (svensk: ihärdigt)

ikkje A. ikke

ilamme

a. sammen med

ilandførsel

m. det å bringe en vare i land fra skip, se ombordførsel

ile

m. tauet som garn eller line er festet til og som går fra fløytet til dregg eller stein

ile

v. bygge hus eller gamme av torv

ilendt

a. det er ilendt når man ikke ser overgangen mellom hav og land, er også blitt brukt om konturløst landskap der det er vanskelig å se hvor man skal kjøre når det er lite lys

iling

f. iling i kroppen føles som om man blir utsatt for elektrisitet”Æ ha sånn iling i fot’n.”

illrot-tua [ijllrot-tua]

f. igltue

illtålig [ijlltåli] a. som tåler mye smerte

ilstein

m. søkkestein festet til enden av en ile eller line

iltau

n. tau brukt til ile

ilægg

n. der man legger inn veden i en ovn eller komfyr

ilåt

f. pølseskinn

imella  [imejlla]

prep. mellom

imellerstid [imejllersti]

a. i mellomtiden

imest

a. ymis, skiftevis, vekselvis

inn [ijnn] a. 1 inn; 2 inn i nord betyr en retning mellom nord og nordnordøst "Vij'n e ijnn i nord i dag."
inna [ijnna] prep. innenfor "Uta blank, mæn ijnna krank."

innaførr [ijnnaførr]

prep. innenfor

innana [ijnnana]

prep. inne fra

innatrammes [ijnnatrammes]

a. innenfor kanten eller trammen der en dyp tallerken blir flatere

innergryting [ijnnergryting]

m. person fra Indre Grytøy

innersida [ijnnersia]

f. innerside, den siden som ikke ligger ut mot havet, se også yttersida

innesnya [ijnnesnya] a. innesnødd
innfeit [ijnnfeit] a. person eller husdyr som har mye fett innvendig, sier man er innfeit

innful [ijnnful]

a. upålitelig

innførr [ijnnførr]

prep. på innsiden av

innførre [ijnnførre]

a. til eller på innersiden (av landet) ”Båten gjekk ijnnførre.”

inni [ijnni]

prep. inni

innigjønna [ijnnijønna]

prep. inn gjennom

innmari [ijnnmari] a. innmari

innmed [ijnnme]

prep. innved ”Krætturan går ijnnme lajne.”

innomhus [ijnnomhus] a. innendørs
innsekt [ijnnsekt] n. insket

innsmætt [ijnnsmætt]

n. 1 sted der noe kan smettes inn; 2 overnattingssted

innsokken [ijnnsåkken]

a. innsunket

innstraum [ijnnstraum]

m. strøm som går innover for eksempel en fjord, se også utstraum og straum

innsydd [ijnnsyjdd] a. innsydd

innsynnavind [ijnnsyjnnavijnn]

m. vind fra sørsørøst

innsønning [ijnnsønning]

m. vind fra sørøst

inntækt [ijnntækt]

f. inntekt

innåt [ijnnåt]

prep. inntil

iselja

f. melke (hos fisk)

islætt

n. de tversgående trådene i en vev

issvull [is-svujll] m. issvull

iste (– ist – eist – eista)

v. gidde ”Æ ist ikkje å gjære det.”

ister

f. innvollsfett på fet fisk

.
©  Tore Ruud