J

jabb

n. tullprat

jabbe

v. prate tull

jagarångåll

m. angel festet til soknebolken på ei juksa med en fortom mellom

jage

1 jage; 2 bevege snøret når man jukse eller dorge

jaja [jaja] interj. ja vel da

jakster

n. urytmiske bevegelser i mange retninger”Lægg kursen længer ifrå lajnn, det e sånt jakster oppi jælmen.”

jakstre

v. bevege urytmisk i mange retninger

jalk

m. vallak

jamest

v. 1 være dødstrett; 2”Æ e så trøjtt æ kjajnn jamest a væra.”

jamnaldra [jamnajldra] a. jevnaldrende
jamnaldring [jamnajldring] m. en som er jevnaldrende

japp

n. plapring

jappe

v. plapre, mase

jappetora

f. snakkesalig eller masete kvinnfolk

jarstein

m. jernsøkke til juksa,  vanligvis 1 – 1,25 kg

jatle

v. jatte, snakke noen etter munnen

jau

interj. ja

jaudå

interj. jada

jebbursdag m. fødselsdag (tysk: Geburtstag)

jedd [jejdd]

m. torsk

jeft

f. gift

jeft

a. gift

jefte

v. gifte

jeftereng

m. giftering

jeftig [jefti] a. giftig

jeggel

n. noe som er ustødig

jeggelaktig [jeggelakti]

a. ustødig

jeggle

v. sette opp noe ustødig, klatre opp på noe utsødig ”Ka du jeggla dæ opp ætte?”

jeiping

m. 1 det å geipe; 2 kraftig vind

jenegen

a. 1 trassig; 2 grisk, gjerrig

jerndrag

n. flattjern under slede eller kjøl som beskyttelse mot slittasje

jerngranium

m. jerngeranium, pelargonium

jernhælsa f. særlig god helse

jesne

v. bli gissen ”Tyjn’n jesne når de bli ståaness tom.

jessen [jess’n]

a. gissen

jevinst [jevijnst] m. gevinst

jidde [jijdde]

v. disse

jiddåt [jijddåt]

a. dissende

jinna [jijnna]

f. innmaten på fisk

jolla [jåjlla]

f. jolle

jomfru

f. 1 jomfru; 2 navn på bordet som går gjennom fæstbetten

jorddunst [jordujnst]

m. jorddunst var noe man kunne bli utsatt for om man lå på marka om våren, visstnok kunne man få både utslett og lammelse

jordfræsar m. jordfreser, se også fræsar

jordskoffel

f. skyffel til å måke jord med

jordslag [jorslag]

n. mugg grunnet fuktighet

jordstykkje [jorstykkje]

n. jordstykke

jordøks [jorøks]

f. hakke med et langsgående og et tversgående blad, brukes til å kappe røtter, tuer og lignende

jot

f. forsenkning i terrenget

juksa

f. jukse, fiskeredskap

jukse

v. fiske med juksa

junaiten [junait'n] m. (bare bestemt form) USA

junnsa [jujnnsa]

f. pram

jupn f. dybde

jupstål

n. høyrom som man kunne tippe høylasset nedi, se også høystål og stål

jupt

f. 1. dyp ”Majn må ut på jupta førr å kujnne få auår.” 2. tauet mellom korktelna og steintelna på et garn

jupt

a. dypt

juptallærk

m. dyp tallerken, se også tallærk og flåtallærk

jup-ål

m. den dypeste renna i fjorder, sund og elver kalles jup-ål

jure n. jur

jussågn

f. juksa, fiskeredskap

jyger

f. trollkjerring

jynne [jyjnne]

v. være til fordel for (svensk: gynna)

jypes v. bli dypere
jæklest v. plagest grusomt

jækt

f. jekt

jæktevæng

m. huset bak på jekt, væng

jælm

m. den urolige sjøen med bølger fra alle kanter som oppstår når bølgene slår mot svaberg kalles jælm eller landjælm

jælv

n. låvegulv

jænge

v. gjenge

jærk

m. den midterste delen av fotbladet

jærv

a. pågående, frekk

jæster

f. gjær (svensk: jäst, engelsk: yeast)

jævel m. djevel

jævelskap

m. djevelskap, se også djævelskap og dævelskap

jævlest v. plagest grusomt

jøger

a. opprømt, stolt

jøle

v. smiske

jømmer

f. gimre

jømmerlam

n. lam av jømmer

jønganes

a. gyngende

jønge

v. gynge

jøngestol m. gyngestol
jønging f. gynging

jøys

n. lyd av skjenning eller lignende der man ikke kan skjelne ordene

jøyves

v. når det dannes skum på gryter mens man koker for eksempel fisk, bruker man uttrykket jøyves opp ”Pass på så ikkje feskegryta jøyves over.”

m. ljå

jåbakke

m. ryggen på ljåbladet

jålla [jåjlla]

f. jolle

jålåt a. jålet
jån n. fjått
jånåt a. fjåttåt

jårr

n. tullprat

jårre

v. prate tull

jårrhæst

m. mann som jårre

jåslått

m. høsting som bare kan gjøres med ljå fordi marka er uslett

jåss

n. tull

jåsse

v. tulle

jåsseball [jåssebajll]

m. tullebukk

jåssebøtta

f. tullebøtte

jåssfære

pl. tullete oppførsel, se også toskefære og tullfære

jåsshæst

m. tosk

jåsshåll

n. tosk

jåsskuk

m. tulling

jåsspatænt m. lite vellykket egenutviklet redkap eller hjelpemiddel

jåsspeis

m. tulling

jåssprat m. tullprat

jåssåt

a. tullete

.
©  Tore Ruud