|
J
|
|
|
jabb
|
n.
tullprat
|
|
jabbe
|
v.
prate tull
|
|
jagarångåll
|
m.
angel festet til soknebolken på ei juksa med en
fortom mellom
|
|
jage
|
1
jage; 2 bevege snøret når man jukse eller dorge
|
| jaja
[jaja]
|
interj.
ja vel da |
|
jakster
|
n.
urytmiske bevegelser i mange retninger”Lægg kursen længer ifrå
lajnn, det e sånt jakster oppi jælmen.”
|
|
jakstre
|
v.
bevege urytmisk i mange retninger
|
|
jalk
|
m.
vallak
|
|
jamest
|
v.
1 være dødstrett; 2 dø ”Æ e så trøjtt æ kjajnn
jamest a væra.”
|
| jamnaldra
[jamnajldra] |
a.
jevnaldrende |
| jamnaldring
[jamnajldring] |
m.
en som er jevnaldrende |
|
japp
|
n.
plapring
|
|
jappe
|
v.
plapre, mase
|
|
jappetora
|
f.
snakkesalig eller masete kvinnfolk
|
|
jarstein
|
m.
jernsøkke til juksa, vanligvis 1 – 1,25 kg
|
|
jatle
|
v.
jatte, snakke noen etter munnen
|
|
jau
|
interj.
ja
|
|
jaudå
|
interj.
jada
|
| jebbursdag |
m.
fødselsdag (tysk: Geburtstag) |
|
jedd
[jejdd]
|
m.
torsk
|
|
jeft
|
f.
gift
|
|
jeft
|
a.
gift
|
|
jefte
|
v.
gifte
|
|
jeftereng
|
m.
giftering
|
| jeftig
[jefti] |
a.
giftig |
|
jeggel
|
n.
noe som er ustødig
|
|
jeggelaktig
[jeggelakti]
|
a.
ustødig
|
|
jeggle
|
v.
sette opp noe ustødig, klatre opp på noe utsødig ”Ka du jeggla
dæ opp ætte?”
|
|
jeiping
|
m.
1 det å geipe; 2 kraftig vind
|
|
jenegen
|
a.
1 trassig; 2 grisk, gjerrig
|
|
jerndrag
|
n.
flattjern under slede eller kjøl som beskyttelse mot slittasje
|
|
jerngranium
|
m.
jerngeranium, pelargonium
|
| jernhælsa |
f.
særlig god helse |
|
jesne
|
v.
bli gissen ”Tyjn’n jesne når de bli ståaness tom.
|
|
jessen
[jess’n]
|
a.
gissen
|
| jevinst
[jevijnst]
|
m.
gevinst |
|
jidde
[jijdde]
|
v.
disse
|
|
jiddåt
[jijddåt]
|
a.
dissende
|
|
jinna
[jijnna]
|
f.
innmaten på fisk
|
|
jolla
[jåjlla]
|
f.
jolle
|
|
jomfru
|
f.
1 jomfru; 2 navn på bordet som går gjennom fæstbetten
|
|
jorddunst
[jordujnst]
|
m.
jorddunst var noe man kunne bli utsatt for om man lå på
marka om våren, visstnok kunne man få både utslett og lammelse
|
| jordfræsar |
m.
jordfreser, se også fræsar |
|
jordskoffel
|
f.
skyffel til å måke jord med
|
|
jordslag
[jorslag]
|
n.
mugg grunnet fuktighet
|
|
jordstykkje
[jorstykkje]
|
n.
jordstykke
|
|
jordøks
[jorøks]
|
f.
hakke med et langsgående og et tversgående blad, brukes til å
kappe røtter, tuer og lignende
|
|
jot
|
f.
forsenkning i terrenget
|
|
juksa
|
f.
jukse, fiskeredskap
|
|
jukse
|
v.
fiske med juksa
|
| junaiten
[junait'n] |
m.
(bare bestemt form) USA |
|
junnsa
[jujnnsa]
|
f.
pram
|
| jupn |
f.
dybde |
|
jupstål
|
n.
høyrom som man kunne tippe høylasset nedi, se også høystål
og stål
|
|
jupt
|
f.
1. dyp ”Majn må ut på jupta førr å kujnne få auår.”
2. tauet mellom korktelna og steintelna
på et garn
|
|
jupt
|
a.
dypt
|
|
juptallærk
|
m.
dyp tallerken, se også tallærk og flåtallærk
|
|
jup-ål
|
m.
den dypeste renna i fjorder, sund og elver kalles jup-ål
|
| jure |
n.
jur |
|
jussågn
|
f.
juksa, fiskeredskap
|
|
jyger
|
f.
trollkjerring
|
|
jynne
[jyjnne]
|
v.
være til fordel for (svensk: gynna)
|
| jypes |
v.
bli dypere |
| jæklest |
v.
plagest grusomt |
|
jækt
|
f.
jekt
|
|
jæktevæng
|
m.
huset bak på jekt, væng
|
|
jælm
|
m.
den urolige sjøen med bølger fra alle kanter som oppstår når bølgene
slår mot svaberg kalles jælm eller landjælm
|
|
jælv
|
n.
låvegulv
|
|
jænge
|
v.
gjenge
|
|
jærk
|
m.
den midterste delen av fotbladet
|
|
jærv
|
a.
pågående, frekk
|
|
jæster
|
f.
gjær (svensk: jäst, engelsk: yeast)
|
| jævel |
m.
djevel |
|
jævelskap
|
m.
djevelskap, se også djævelskap og dævelskap
|
| jævlest |
v.
plagest grusomt |
|
jøger
|
a.
opprømt, stolt
|
|
jøle
|
v.
smiske
|
|
jømmer
|
f.
gimre
|
|
jømmerlam
|
n.
lam av jømmer
|
|
jønganes
|
a.
gyngende
|
|
jønge
|
v.
gynge
|
| jøngestol |
m.
gyngestol |
| jønging |
f.
gynging |
|
jøys
|
n.
lyd av skjenning eller lignende der man ikke kan skjelne ordene
|
|
jøyves
|
v.
når det dannes skum på gryter mens man koker for eksempel fisk,
bruker man uttrykket jøyves opp ”Pass på så ikkje
feskegryta jøyves over.”
|
|
jå
|
m.
ljå
|
|
jåbakke
|
m.
ryggen på ljåbladet
|
|
jålla
[jåjlla]
|
f.
jolle
|
| jålåt |
a.
jålet |
| jån |
n.
fjått |
| jånåt |
a.
fjåttåt |
|
jårr
|
n.
tullprat
|
|
jårre
|
v.
prate tull
|
|
jårrhæst
|
m.
mann som jårre
|
|
jåslått
|
m.
høsting som bare kan gjøres med ljå fordi marka er uslett
|
|
jåss
|
n.
tull
|
|
jåsse
|
v.
tulle
|
|
jåsseball
[jåssebajll]
|
m.
tullebukk
|
|
jåssebøtta
|
f.
tullebøtte
|
|
jåssfære
|
pl.
tullete oppførsel, se også toskefære og tullfære
|
|
jåsshæst
|
m.
tosk
|
|
jåsshåll
|
n.
tosk
|
|
jåsskuk
|
m.
tulling
|
| jåsspatænt |
m.
lite vellykket egenutviklet redkap eller hjelpemiddel |
|
jåsspeis
|
m.
tulling
|
| jåssprat
|
m.
tullprat |
|
jåssåt
|
a.
tullete
|
| . |
©
Tore Ruud
|