|
K
|
|
|
kabbe
|
m.
en kabbe spikret sammen av bord ble brukt til å
vinde opp hesjestreng
|
|
kabbestol
|
m.
stativ for kabbe
|
|
kaffebågn
|
f.
kaffebønne
|
|
kaffegrugg
|
m.
kaffegrut, se også grugg
|
|
kaffesukker
[kaffesokker]
|
n.
sukkerbiter, tablætta
|
|
kagge
|
m.
liten tønneformet beholder, brukt som fløyt eller til brennevin
|
|
kakse
|
v.
1 ro uten å dra ut åretaket; 2 slå gras uten å svinge
jåen skikkelig
|
|
kakseslått
|
m.
å slå på steder hvor det var så uslætt at man ikke kunne
svinge jåen skikkelig, ble kalt kakseslått
|
|
kakseåra
|
f.
åra som er kortere enn dobbel båtbredde
|
|
kald
[kajl]
|
a.
kald
|
| kaldgraut
[kajlgraut] |
m.
kald grøt |
| kaldvatn
[kajlvatn] |
n.
kaldt vann |
|
kaldvindstørke
[kajlvijnnstørke]
|
m.
særlig om våren kan det være lange perioder med kald og tørr vind
fra nordøst som tørker ut jorda
|
|
kale
|
m.
tauhespe, 48 favner lang
|
|
kall
[kajll]
|
m.
eldre mannsperson
|
|
kallbeint
[kallbejnt]
|
a.
kalvbeint
|
|
kallbot
|
f.
knehase
|
|
kalle
[kajlle]
|
v.
skjelle ut
|
|
kalling
[kajlling]
|
f.
utskjelling ”De va kjæften på han Johan Kildal så sto kållåpen
ifrå øyre tel øyre mæ kajlling og skollering.” (Vett og uvett:
Då galliasen kom heim.)
|
| kalvebøtta |
f.
bøtte til å gi kalver drikke i |
|
kalvsenna
|
f.
bak på kua er det to kraftige sener kalt kalvsenne som
slakkes før kyrne kalver ”Når kyr’n har lagt kalvsenn’n, kajnn
di kalve ka ti som hejlst.”
|
|
kamferpose
|
m.
pose med kamfer i fast form til å ha rundt halsen under forkjølelse
|
|
kank
|
m.
sløyfe på streng ”Pass på at det ikkje bli kank på hæsjestrængen.”
|
| kant
[kajnt] |
m.
kant |
|
kantåt
[kajntåt]
|
a.
kantete
|
|
kapp
|
n.
kapp er de bitene som blir igjen av bord og plank etter
et arbeid, skre
|
|
kappe
|
v.
kutte
|
|
kapphendt
[kapphejndt]
|
a.
arbeider like bra med begge hendene; se også hendt
|
|
kardong
|
m.
kondom
|
|
kari
|
f.
kråke
|
|
karigodgeit
[karigo’jeit]
|
f.
i overkant gavmild kvinne
|
|
karra
|
f.
brett med håndtak og korte ståltinder som brukes til å rive opp
ulla og lage ruller som så spinnes til tråd.
|
|
karre
|
v.
1 lage ruller av ull som kan spinnes; 2 skrape,
grave
|
|
kasjætthua
[kasjætthua]
|
f.
skyggelue med blank skjerm
|
|
kassake
|
v.
kassere
|
|
kassfjærring
|
m.
person fra Kasfjord
|
|
kast
|
n.
1 kast; 2 når en aksling er blitt skjev, sier man
det er kast på den
|
|
kaste
|
v.
1 kaste; 2 gjøre et kast (fiske); 3 abortere
(om husdyr); 4 føde (om sel)
|
|
kasterål
|
m.
kasserolle (svensk: kastrull)
|
|
katta
|
f.
katt
|
|
katte
|
v.
1 kaste; 2 avsette
|
|
kattepina
|
f.
kattepine, lei knipe
|
|
katte-sjel
|
f.
albuesnegl
|
|
kattkjesma
|
f.
katekisme
|
|
kattonga
|
pl.
1 kattunger; 2 i uttrykket ”Det rægne kattonga”
betyr det uvanlig kraftig regn
|
|
kattrina
|
f.
brosme
|
|
kaukanes
|
a.
høytropende
|
|
kauke
|
v.
rope høyt
|
|
kaup
|
m.
bolle
|
|
kausa
|
f.
beskyttelsesring av metall inni tauløkke
|
|
kavle
|
v.
sette kavvel på garn
|
|
kavvel
|
m.
mindre glasskuler brukt til fløyt
|
|
kavvelhud
[kavvelhu]
|
f.
nett rundt kavler og glasskuler
|
|
kavvelstaur
|
m.
staur med mange kavler festet rundt
|
|
kavveltelna
|
f.
kavveltelna er øvre del av garnet hvor det er festet kavvel
for å holde garnet oppe, se også korktelna
|
|
kavvere
|
v.
garantere ”Kajnn du kavvere førr det?”
|
|
keila
[kjeila]
|
f.
trang lita vik
|
|
keip
[kjeip]
|
m.
anlegg og mothold for åra under roing, laget av ett trestykke,
for eksempel en krokete einer
|
| keitåt
[kjeitåt] |
a.
keitete |
|
kela
|
f.
oppstuss
|
|
kerspink
|
m.
den skotske potetsorten Kerr’s Pink
|
|
ki
[kji]
|
n.
geitekilling
|
|
kike
[kjike] (- kik - kjeik - kjekke)
|
v.
kikke
|
| kikert |
m
kikkert |
|
kilse
[kjijlse]
|
v.
katten kilse når den får unger
|
|
kinntaska
[kjinntaska]
|
f.
kusma
|
|
kirre
|
v.
lokke på sauene
|
|
kitte
|
v.
lokke på geitene
|
|
kjea
|
f.
kjede
|
|
kjeiva
|
f.
venstre hånd
|
|
kjeivhendt
[kjeivhejnt]
|
a.
venstrehendt
|
|
kjekne
|
v.
kikne
|
| kjelldræss |
m.
kjeledress |
| kjellevenk |
m.
kilevink |
|
kjelost
|
m.
råmelkspudding
|
|
kjelter
[kjejlter]
|
n.
snyteri
|
|
kjeltringsstykkje
[kjejltringsstykkje]
|
n.
skurkestrek
|
|
kjengse
|
v.
bytte
|
| kjenk |
m.
kink |
| kjenne
[kjejnne] |
v.
kjenne |
| kjenning
[kjejnning] |
m.
kjenning |
| kjennspak
[kjejnnspak] |
a.
som har lett for å kjenne igjen |
|
kjergård
[kjergår]
|
m.
kirkegård
|
|
kjette
|
v.
kile
|
|
kjettig
[kjetti]
|
a.
kilen
|
| kjetting |
f.
kiling |
|
kjone
|
v.
kline, kjæle
|
|
kjoning
|
f.
klining, kjæling
|
|
kjuka
|
f.
vase, noe som er sammenfiltret
|
|
kjuke
|
v.
presse sammen
|
| kjukle |
v.
kose |
|
kjæft
|
m.
1 kjeft; 2 fjordmunning
|
|
kjæftausa
|
f.
kvinne som skjenner mye
|
|
kjæfte
|
v.
kjefte, bruke munn
|
|
kjæftstærk
|
a.
1 når man måtte bruke mye kraft på tømmene for å få hesten
til å lystre, sa man at den var kjæftstærk; 2 kan
også brukes om person som ikke blir svar skyldig
|
|
kjæke
|
m.
kjeve
|
|
kjæks
|
m.
1 kjeks; 2 toroms nordlandsbåt
|
| kjælstaup |
n.
husdyr som er spesielt kjælne, blir kalt kjælstaup |
|
kjæma
|
f.
gras som er raket sammen for å henges opp i hæsa kalles
ei kjæma
|
|
kjæmperor
|
m.
tollegang i frammerskåtten på nordlandsbåten der
man ved behov kunne ro
|
| kjærring |
f.
kjerring |
|
kjærringbær
[kjærringbærr]
|
f.
svart blåbær
|
| kjærringhælvete |
n.
ugrei kone |
|
kjærringkjæft
|
m.
redskap for å trekke ut spiker
|
| kjærringrokk |
m.
hesterumpe (bot.) |
|
kjæsa
|
f.
osteløype
|
|
kjæta
|
f.
1 lystighet; 2 kåthet
|
|
kjætting
|
m.
kjetting
|
|
kjævle
|
n.
1 bakstekjævle; 2 garnkjævle
|
|
kjøa
|
f.
liten ferskvannsfisk
|
|
kjøll
|
m.
kjøl
|
|
kjøllbord
|
n.
bordene som er spikret til kjølen kalles kjøllbord
|
|
kjømd
|
f.
i ferd med å komme ”Han e i kjømda.”
|
|
kjøpanes
|
a.
som det er mulig å kjøpe
|
|
kjøpstomp
|
m.
brød kjøpt i butikk
|
|
kjør
|
n.
1 stor travelhet; 2 kjetting med fotbandklave
til å feste hesten i
|
|
kjøranes
|
a.
kjørende
|
|
kjørehåll
|
n.
hull i kjøll eller lott for feste av tau
|
|
kjøss
|
n.
kyss
|
|
kjøsse
|
v.
kysse
|
|
kjøssing
|
f.
kyssing
|
|
kjøttsø
|
n.
vann som det er kokt kjøtt i, se sø
|
|
kjøyvest
|
v.
bli kvalt
|
|
kjåke
|
a.
i uttrykket kjåke fullt: stappfullt
|
|
kjåkle
|
v.
godsnakke
|
|
klakk
|
m.
fiskeplass ”Korsbærgklakken e klåss oppi Korsbærge.”
|
|
klampe
|
m.
klamp
|
|
klamphøggar
|
m.
dårlig snekker
|
|
klappakaka
|
f.
under brødbaksten ble deigresten klappet utover og stekt på ovnen
til klappakaka, spøttkaka
|
|
klar
|
a.
1 beredt; 2 utslitt; 3 ”gå klar”
betyr å omkomme på havet; 4 "gå klar av"
betyr å unngå eller gå utenom
|
|
klatranes
|
a.
klatrende
|
|
klatre
|
v.
1 klatre; 2 bruke penger på unødvendige ting
|
|
klave
|
v.
klave line betyr å henge linen opp etter anglene på en
linklave
|
|
klavere
|
v.
kravellbygge
|
|
klavert
|
a.
kravellbygd
|
|
klea
|
pl.
klær
|
|
kleft
|
f.
kløft ”Å så va ikkje mordaren nokken a’jnn ejnn han Edevart
Tverås så hadde fådd lov uta mæ tel å ta sæg et gjeitfór oppi
kleftern pujnn Storstei’n.” (Vett og uvett: Søren i Ræknesset.)
|
| klehængert |
m.
kleshenger |
|
kleimen
|
a.
klebrig
|
|
klein
|
a.
syk
|
|
kleing
|
f.
kledning, se bordkleing
|
|
kleis
|
a.
man er kleis når man har en talefeil der man ikke kan si
s
|
| kleklipa |
f.
klesklype |
| klekokar |
m.
stor kaserolleformet sinkbalje med lokk til å koke klær
i |
| klemne |
v.
sprekke (særlig om tremateriale) |
|
klenga
|
f.
klinge
|
| klenge |
v.
klinge |
|
klenka
|
f.
dørklinke, dørhåndtak
|
|
klenke
|
v.
klinke, hamre ut enden på nagle eller bolt
|
|
klenkhammar
|
m.
hammer beregnet for klenking
|
|
klenking
|
f.
klinking
|
|
klepp
|
n.
klipp
|
|
kleppe
|
v.
klippe
|
| klepping |
f.
klipping |
| klesbytte
[klesbyjtte] |
n.
alt av klær man har på seg "Når majnn
e våt på skijnne, e det godt å ha et tørt
klesbyjtte." |
|
klevask
|
m.
vask av eller vaskede klær
|
|
klevva
|
f.
1 brist; 2 liten kløft
|
|
klipa
|
f.
1 redskap til å holde fast ting, se laskeklipa;
2 smal åpning mellom berg
|
| klipe
(- klip -kleip - kleppe) |
v.
klype |
|
klipptång
|
f.
kliptang
|
|
klire
|
v.
bytte varer, tuske ”Ha du nåkka å klire me?”
|
|
kliring
|
f.
varebytte
|
| kliv |
n.
klyv (svensk: kliv) |
|
klivanes
|
a.
1 mulig å kløyve; 2 klatrende
|
|
klive
(– kliv – kleiv – klevve)
|
v.
1 kløyve; 2 klatre; 3 stige over ”På Peder
stol kliv sola Elgen.”
|
|
klo
(pl. klør)
|
f.
1 klo; 2 løkke i sidetelna på råsæglet;
3 betegnelse på vindstyrke ” 6 klørs vijnn.”
|
|
klokk
|
a.
høne som ruger sier man er klokk
|
|
klokkhøns
|
f.
høne som ruger
|
|
klompe
|
m.
fottøy med såle av tre og lær over fremste delen av foten ”Majnn
må krøke ter’n i klompan førr at di ikkje ska dætte a.”
|
|
klompåt
|
a.
klumpet
|
| kloms |
a.
plutselig, uten forvarsel "Han kom kloms på mæ." |
|
klomse
|
v.
fjetre “Han klomsa bjør’n.”
|
|
klomsåt
|
a.
klosset
|
|
klonge
|
m.
klynge
|
| kludusj |
m.
klatt |
|
klusja
|
f.
1 klatt; 2 klyse
|
|
klusje
|
v.
lage klatter
|
|
klusjåt
|
a.
med klusje, med klatter
|
|
klægg
|
m.
klegg
|
|
klæmma
|
f.
klemme
|
|
klæmme
|
v.
klemme
|
|
klæmning
|
m.
flatbrød bløtes i leversø, kokt lever legges oppå, og så ruller
man det hele sammen til en klæmning
|
|
klæmningshau
|
n.
torskehode hvor tokna er tatt ut og overdelen av hodet
er fjernet.
|
| klænge |
v.
klenge |
|
klæpp
|
m.
1 klepp; 2 fiskeklepp, se kveitklæpp
|
|
klæppe
|
v.
bruke klæppen
|
|
klæppmelk
|
f.
melboller kokt i melk
|
|
klæppsolskjenn
|
n.
solskinn nå og da mellom skyer
|
|
klæppåt
|
a.
med klepper ”Vesst du hæsje klæppåt, bli høye ajlldri tørt!”
|
|
kløna
|
f.
person som er klosset
|
|
klønga
|
f.
klynge
|
|
klønge
|
v.
klynge
|
|
klønåt
|
a.
klosset
|
|
klåfengråt
|
a.
en som har for vane å ta på ting, sier man er klåfengråt,
glidende overgang til langfengråt
|
|
klår
|
a.
1 klar; 2 ved sans og samling ”Ho e heilt klår,
ejnndå om ho nærme sæ hujnner år!”
|
|
klårne
|
v.
det klårne opp når skyene forsvinner
|
| klårver |
n.
klarvær |
|
klåss
|
a.
tett (ved)
|
|
klåsse
|
m.
kloss, firkantet trestykke
|
|
klåssåt
|
a.
klosset
|
|
knabbe
|
v.
naske, stjele "Skolinspektøren me di inntækter
at han sko ha fornødent å knabbe fallkniv ifra en
mann som knaft har levvemåten nei langst ifra." (Vett
og Uvett: Fallkniven)
|
|
knagert
|
a.
knapt, fatteslig
|
|
knapphåll
|
n.
knappehull
|
|
knatre
[knatre]
|
v.
knuse i småbiter
|
|
knatring
|
f.
det å knuse i småbiter
|
|
knaus
|
m.
bergknatt
|
| kne |
n.
1 kne; 2 rørdelen albue |
| knegå |
v.
bønnfalle, snillbe |
|
kneled
[kne-le]
|
m.
kneledd
|
| knerk |
n.
knirk |
| knerke |
v.
knirke |
| knerkåt |
a.
knirket |
| knetre |
v.
knitre |
| knetring |
f.
knitring |
|
kniv-sjel
|
f.
knivskjell
|
|
knivsodd
[knivsåjdd]
|
m.
knivspiss ”Han Kresten va så sparsommeli at han bære brukte
en knivsåjdd me kaffe når han kokte kjel’n.”
|
|
knoge
|
v.
arbeide hardt, slite (svensk: knoga)
|
|
knopp
|
m.
1 knopp; 2 endespleis
|
|
knoppe
|
v.
1 lage endespleis; 2 knoppe ångla betyr å
slå halvkast om agnhallet
|
|
knork
|
m.
knort, utvekst på tre
|
|
knorkåt
|
a.
knudret
|
| knorv |
n.
ting som er krøllet sammen |
|
knorve
|
v.
krølle sammen
|
|
knorvåt
|
a.
ujevn ”Madrass’n e knorvåt. så han e ’kje go’ å ligge på.”
|
|
knote
|
v.
prøve å snakke ”pent”, se danske
|
|
knovle
|
v.
1 sette knovvel på horn; 2 uskadeliggjøre
|
|
knovvel
|
m.
rund gjenstand med hull i til å skru fast på spisse horn, særlig
hos storfé
|
|
knufs
|
m.
liten bergknatt, mindre enn en knaus
|
|
knultre
[knujltre]
|
v.
ta på mat med urene hender
|
|
knultråt
[knujltråt]
|
a.
ujevn, knudret
|
|
knuv
|
m.
fingerknoke ”Enn gång i tia kujnne lærar’n slå ongan åver knuvan
om di ikkje kujnne læksa si.”
|
| knægg |
n.
knegg |
| knægge |
v.
knegge |
|
knækk
|
m.
knekk
|
|
knækkanes
|
a.
knekkende
|
|
knække
|
v.
knekke
|
|
knæpp
|
m.
lite kort smell for eksempel når man brenner ved
|
|
knæpp
|
n.
kneppelyd fra metall ”Ett knæpp te vænstre, så e du mett i
blenken.”
|
|
knæppe
|
v.
1 kneppe; 2 knappe
|
|
knæppsenna
|
f.
krampe
|
|
knæppsoleia
|
f.
ballblom
|
|
knætt
|
m.
lyd i trekonstruksjon som følge av temperatursvingning
|
|
knætta
|
f.
lita jente
|
| knætte |
v.
lage en knætt |
| knø |
v.
kna |
|
knøsk
|
m.
knusk
|
| knøsketørr |
a.
tørr som knusk |
|
knøvle
|
v.
1 kna; 2 arbeide ubehjelpelig
|
|
knøvlåt
|
a.
være ubehjelpelig
|
|
koa
|
f.
kvae
|
|
kobbegarn
[kåbbegarn]
|
n.
garn til kobbefangst
|
|
kobbelætt
[kåbbelætt]
|
n.
når deler av taket på et hus er flatere for å skape større plass
under, kalles det kobbelætt
|
|
kobbespya
[kåbbespya]
|
f.
manet, først og fremst brennmanet
|
|
kokanes
|
a.
kokende ”Vatne e kokanes varmt!”
|
|
kokfesk
|
m.
fisk til middagsmat
|
|
kokførrbanna
[kokførrbajna]
|
a.
skikkelig sint
|
|
koking
|
f.
ei koking fisk er det man behøver til en middag
|
|
kokke
[kokke]
|
v.
ha avføring, skite (Islandsk: kúka)
|
|
kokkelur
[kokkelur]
|
m.
sneglhus
|
|
kokkelure
[kokkelure]
|
v.
være innesluttet, holde seg for seg selv ”Ka du sett der å
kokkelure ætte?” (Nederlandsk: koekeloeren)
|
|
kolla
[kåjlla]
|
f.
fettet på fet fisk (særlig kveite)
|
|
kolla
[kåjlla]
|
a.
kollet
|
|
kollar
[kåjllar]
|
m.
hornene på fæstbetten kalles kollera, men
kollera finnes også i mindre båter uten fæstbette
|
|
kolle
[kåjlle]
|
v.
velte (særlig med sykkel)
|
|
kollsegle
[kåjllsegle]
|
v.
kullseile
|
|
komfermant
|
m.
konfirmant
|
|
komfermasjon
|
m.
konfirmasjon
|
|
komfermere
[komfermere]
|
v.
1 konfirmere; 2 få noen på bedre tanker
|
|
komfermert
[komfermert]
|
a.
konfirmert
|
|
komle
[komle]
|
v.
1 somle; 2 tulle, blande sammen; 3 komle
bort betyr å forlegge, kaste bort
|
|
komling
[komling]
|
m.
1 tulling; 2 mannskit
|
|
komlåt
|
a.
1 som somler; 2 som roter bort
|
|
kommar
[kommar]
|
m.
knoppen på løvtrær
|
|
komme
[komme]
|
m.
1 bolle; 2 kum
|
|
kommeklepp
|
n.
kommeklepp var klipping av hår som stakk nedenfor en komme
som ble lagt på hodet
|
|
kommeklept
|
a.
en person som hadde fått kommeklepp, var kommeklept
|
|
kommel
[kommel]
|
n.
somling, tull
|
|
kommelball
[kommelbajll]
|
m.
tosk
|
|
kommelhæst
|
m.
tosk
|
|
kommelpung
[kommelpong]
|
m.
tosk
|
|
kommelvæv
[kommelvæv]
|
m.
spindelvev
|
|
kommoge
|
m.
komage
|
|
komre
|
v.
bekymre seg
|
|
komt
|
a.
lummert
|
|
kongro
[kångro]
|
f.
edderkopp”I Kongrokjærran e det pænt me måjlta.”
|
|
koppar
[kåppar]
|
m.
kobber
|
|
koppmåll
[kåppmåll]
|
f.
småstein, se også måll
|
|
kopptua
[kåpptua]
|
f.
vaskefille til kopper og kar
|
|
korkdubbel
[kårkdubbel]
|
n.
fløyt av kork
|
|
korktelna
[kårktelna]
|
f.
korktelna er øvre del av garnet hvor det er festet kork
for å holde garnet oppe, se også kavveltelna
|
|
korsen
[korss’n]
|
a.
hvordan
|
|
korstroll
[kårstråjll]
|
n.
1 sjøstjerne; 2 marvpostei
|
|
kort
[kårt]
|
a.
1 kort; 2 fiskemat som ikke henger sammen fordi
den er for lite bearbeidet eller tilsatt for lite potetmel sier
man er kort
|
| korv |
n.
ting som er krøllet sammen |
|
korve
|
v.
krølle sammen
|
|
korvåt
|
a.
krøllet
|
|
kossa
[kossa]
|
f.
ku
|
|
kosse
[kosse]
|
v.
lokke på kyrne
|
| koste
[koste] |
v.
1 feie med kost; 2 koste på betyr å
sette opp farten |
| koste
[kåste] |
v.
1 koste; 2 kåste på betyr å
påkoste; 3 kåste på haue betyr å
skaffe seg utdannelse |
|
kostførraktar
[kåstførraktar]
|
m.
en som ikke liker maten
|
|
kov
|
n.
tett snøfokk
|
|
kovbak
|
m.
når kovet står som en vegg ute i havet, kalles det kovbak
|
|
kove
|
v.
fyke
|
|
kov-eling
|
m.
snøbyge med tett snøfokk
|
|
kovja
|
f.
bred og butt båt
|
|
krabbe
|
m.
1 krabbe; 2 enkel dregg med bare to klør som man
festet en flat stein inni slik at ei av klørne fikk feste
|
|
krabbelur
|
m.
smultkake
|
|
krabbestein
|
m.
flat stein som passer i krabben
|
|
krafsekjærring
|
f.
ufaglært kone som tok imot barn når helsepersonell ikke var tilgjengelig,
men som også hadde ord på seg for å utføre illegale aborter, til
dels med fatale følger
|
|
krake
|
m.
uhorvelig stort og stygt sjøuhyre ”Det e bære di ajller dresiaste
så tørr å feske på kraken.”
|
| krakke |
v.
krakke sund betyr å finfordele eller mose "Majnn
kajnn spare på kjøtte om majnn krakke pottet i saus'n." |
|
kram
|
a.
snyen blir kram når det er plussgrader, se kramsny
|
|
kramsny
|
m.
fuktig snø som lett lar seg pakke
|
|
krane
|
m.
1 heisekran; 2 vannkran
|
|
krangelvoren
[kranglevorr’n]
|
a.
med hang til å krangle
|
|
kranglåt
|
a.
kranglete
|
|
kraum
|
m.
arbeidsom person, se arbeidskraum
|
|
kraume
|
v.
arbeide og slite
|
| kreiste
[kreisjte] |
v.
presse (særlig for å få ut avføringen ved
treg mage) |
|
krengla
|
f.
kringle
|
|
kreppere
|
v.
krepere, dø
|
| krer |
pl.
krær |
|
kretæng
|
m.
grateng
|
|
krilse
[krijlse]
|
v.
krisle
|
| krima |
f.
slim fra halsen i forbindelse med forkjølelse |
| krimsjuka |
f.
forkjølelse |
|
krina
|
f.
redskap for å lage mønster på lefser
|
|
krinalæfsa
|
f.
lefse som er krina
|
|
krine
|
v.
lage mønster på lefse
|
|
krinekam
|
m.
kam til å krine med
|
|
krining
|
f.
mønster på lefse
|
|
krins
[krijns]
|
m.
krets
|
|
krit
|
f.
kritt
|
|
krithus
|
n.
uttrykket komme i krithuset betyr: være godt likt
|
|
krokått
|
a.
krokete
|
|
krommelur
|
m.
noe krumt; eller noe man ikke vet navnet på
|
|
krongelbjørk
|
f.
krunglete bjørk
|
|
kronglåt
|
a.
kronglet
|
|
kronidiot
|
m.
den fremste blant idioter
|
| krull
[krujll] |
m.
krull |
|
kruna
|
f.
1 panne, forhode; 2 klokransen på en dregg
|
|
krutstærk
|
a.
veldig sterk drikke ”Kaffen va krutstærk.”
|
|
krutåta
|
f.
dyreplankton, se raudåta, åta
|
| kry |
v.
1 myldre; 2 krype |
|
krykkja
|
f.
krykkje
|
|
kryll
[kryjll]
|
m.
krull
|
|
krylltang
[kryjlltang]
|
n.
sautang
|
|
krypanes
|
a
krypende
|
| krype
(- kryp - kraup - krøppe) |
v.
krype |
|
krystokk
[kryståkk]
|
m.
tverrbordet festet til stavnen på nordlandsbåten
|
| kræft |
f.
kreft |
|
krægda
|
f.
meslinger
|
| kræmmar |
m.
kremmer |
| kræmmarhus |
n.
kremmerhus |
|
krænganes
|
a.
krengende
|
|
krænge
|
v.
1 vrænge; 2 krenge (om båt)
|
|
krættur
|
n.
1 krøtter; 2 også brukt nedsettende om mennesker
”Æ betænke mæ’kje på å sei at du e et krættur.” (Vett og
Uvett: Han Leonart ja.)
|
|
krættursti
|
m.
krøttersti
|
|
krøbelt
|
a.
trangt
|
|
krøkarångåll
|
m.
stor angel til å hekte i storfisk, vanligvis kveite, for å dra
den inn eller slepe den etter båten
|
|
krøke
|
v.
hekte krok i
|
|
krøkes
|
v.
bøyes ”Dejnn må tili krøkes som go krok ska bli.”
|
|
krøkjebær
[krøkjebærr]
|
f.
krekling (islandsk: krækiber)
|
| krøkkåt |
a.
vanskelig |
| krølltång |
f.
krølltang |
|
krømpe
|
v.
krympe
|
|
krønsk
|
a.
kry, stolt ”Prosten va’kje så krønsk no, han hejller.”
(Vett og uvett: Gammelprosten og han Krestjan-styrmann.)
|
|
krøppelspæll
|
n.
manuelt spill brukt til heising av seil ”Å vi slo á lauparn
å bar rakketrossa på krøppelspælle fire majnn mæn sægle de satt
lekså de va bikka i skatte.” (Vett og uvett: Då galliasen
kom heim.)
|
|
kråka
|
f.
kråke
|
| kråkebolle
[kråkebåjlle] |
m
kråkebolle |
|
kråkesøll
|
n.
glimmer
|
| kråketer
|
pl.
1. kråketær, 2. dårlig håndskrift |
|
kubjella
[kubjejlla]
|
f.
kubjelle
|
|
kuk
|
m.
mannlig kjønnsorgan, penis
|
|
kukalv
|
m.
kalv av hunkjønn
|
| kukstykkje |
n.
dum handling |
|
kule
|
v.
kule på betyr at vinden øker
|
|
kunne
[kujnne]
|
v.
kunne |
|
kure
|
v.
være i ulage, sitte sammenkrøket
|
|
kuren
[kur’n]
|
a.
i ulage
|
|
ku-sjel
|
f.
kuskjell
|
| kusjit |
m.
avføring fra ku |
| kusjitrua |
f.
kuruke |
|
kusopp
|
m.
sopp som kyrne eter, i hovedsak rødskrubb, brunskrubb og steinsopp
|
|
kuv
|
m.
kul
|
|
kuvende
[kuvejnne]
|
v.
baute unna vinden
|
|
kuvending
[kuvejnning]
|
f.
1 å gjøre kuvending er å baute unna vinden, et tegn
på dårlig sjømannskap; 2 gjøre rundsnu
|
| kuvryggåt |
a.
med kul på ryggen |
|
kuvåt
|
a.
med kul
|
|
kvana
[kvajna]
|
f.
kvann
|
|
kvartel
|
n.
¼ heiltynna, cirka 29 liter, se heiltynna og halvtynna
|
|
kvatter
|
a.
kvikk, oppvakt
|
|
kveisa
|
f.
kvise
|
|
kveitklæpp
|
m.
stor fiskeklepp
|
|
kveitrav
|
m.
den fete fisken langs finnene på kveita, se rav
|
|
kveitrækling
|
m.
tørkede strimler av kveite
|
|
kveitvad
[kveitva]
|
m.
stor line til kveitefiske, se gangvad, vad
|
|
kveitångåll
|
m.
stor ångåll brukt til kveitvad
|
|
kvekk
|
a.
kvikk
|
| kvekne |
v.
kvikne |
|
kveldsklåra
[kvejllsklåra]
|
f.
klarvær om kvelden ”Kvejllsklåra og banræva e like mykkje å
stole på.”
|
| kveldstill
[kvejllstijll] |
a.
beskrivelse av stille vær om kvelden "Han e kvejllstijll." |
|
kveldsæta
[kvejllsæta]
|
f.
skumringstimen
|
| kveskre |
v.
hviske |
|
kvest
|
m.
kvist
|
|
kveste
|
v.
kviste
|
|
kvesthåll
|
n.
kvisthull
|
| kveståt |
a.
med mye kvist |
|
kvigkalv
|
m.
kalv av hunkjønn
|
|
kvinanes
|
a.
1 hvinende; 2 gråtende
|
|
kvine
(– kvin – kvein – kvenne)
|
v.
1 hvine; 2 gråte
|
|
kvining
|
f.
1 hvining; 2 gråt ”Det bar i kvininga me ho.”
|
|
kvinnfolk
[kvijnnfolk]
|
n.
kvinnfolk
|
|
kvinnfolkbannskap
[kvijnnfolkbajnnskap]
|
m.
banneord som er endret så de er mindre stygge, for eksempel dærduen
i stedet for dæven
|
|
kviskranes
|
a.
hviskende
|
|
kviskre
|
v.
hviske
|
|
kviskring
|
f.
hvisking
|
|
kvitpotet
|
m.
fellesbetegnelse for alle hvite potetsorter
|
|
kvitsida
[kvitsia]
|
f.
den hvite siden på kveita
|
|
kvæfjordpottet
|
m.
1 gammel potetsort, Rød kvæfjord, ligner på ringerikspotet;
2 ble også brukt som generell betegnelse på poteter fra
Kvæfjord kommune
|
| kvæl |
n.
når man arbeider hardt og lenge for å bli ferdig med
en oppgave, sier man at det går på et kvæl |
|
kvælle
|
v.
1 velte; 2 helle ”Det va melkestreik, så di måtte
kvælle ut melka.”
|
|
kvælv
|
n.
båthvelv
|
|
kvæn
|
m.
finskspråklig person i Norge som nedstammer fra migrasjon i det
18. og 19. århundre
|
|
kvær
|
pron.
hver
|
| kværanner
[kværajnner] |
pron.
hverandre |
| kværdag |
m.
hverdag |
|
kværk
|
m.
”strupe” på fisk "Ta fesken over kværken."
|
|
kværke
|
v.
ta livet av
|
|
kværvel
|
m.
virvel
|
| kværvelvind
[kværvelvijnn] |
m.
virvelvind |
|
kværvlanes
|
a.
virvlende
|
|
kværvle
|
v.
virvle
|
|
kvæs
|
n.
hves, lyd
|
|
kvæse
|
v.
hvese ”Vest de kvæse meir i dæg, sei han, så skal æg langslite
haue a dæg å tarmtrø dæg, sei han.” (Vett
og uvett: Då galliasen kom heim.)
|
|
kvæsme
|
m.
veps
|
|
kvæsmebol
|
n.
vepsebol
|
| kvæsmesommar |
m.
varm og tørr sommer med mange vepsebol |
| kvæsmestekk |
n.
vepsestikk |
|
kyll
[kjyll]
|
f.
kulde
|
|
kyndelsmess
[kjynnelsmess]
|
f.
2. februar ”Hallveska kjynnelsmess sto de ve lag.”
|
|
kyndelsmessdagen
[kjynnelsmessdagen]
|
m.
2. februar (bare bestemt form)
|
|
kyste
[kysste]
|
v.
hysje
|
|
kyte
[kjyte]
|
v.
klage
|
| kæm |
pron.
hvem |
|
kå
|
v.
snu høyet når det blir tørket på bakken
|
|
kåa
|
f.
å snu kåa betyr å snu kåstrængen slik at den tørker
på alle sider
|
|
kåkkre
|
v.
lage fuglelyder som ligner på kåkk
|
|
kållmørtna
|
f.
fullstendig mørke
|
|
kållskoffel
|
f.
kullskyffel
|
|
kållåpen
|
a.
helt åpen
|
|
kålne
|
v.
kjølne ”Hujn bie med det heite kålne.”
|
|
kånna
|
f.
kone
|
|
kårn
|
n.
korn
|
|
kårnband
[kårnbajnn]
|
n.
kornband
|
|
kårnstaur
|
m.
staur til å tørke kårnband på
|
|
kårsja
|
f.
liten eske av tre eller blikk
|
|
kås
|
f.
dypslukt i havet opp mot land der det pleier å stå fisk ”Méa
førr Hjalmarkåsa e Mekkalstua over Ratenesse.”
|
|
kåstræng
[kå-stræng]
|
m.
kåstræng er den høystrengen som man snur når man kår
|
| . |
©
Tore Ruud
|