|
L
|
|
|
la
|
n.
stabel
|
|
la
|
m.
låve
|
| la
(- lar - la - ladd) |
v.
la, late |
|
labbanes
|
a.
labbende
|
|
labjen
|
a.
bløt, uformelig ”Dejnna fesken e labjen.”
|
|
labru
|
f.
låvebru
|
|
ladd
[lajdd]
|
m.
filtføffel, ladd
|
| ladda |
a.
ladet |
| ladde |
v.
lade |
| laddegrep |
n.
ladegrep |
| ladørr |
f.
låvedør |
|
lagbåt
|
m.
båter som seiler sammen eller samarbeider under fiske
|
|
laksegarn
|
n.
garn til laksefiske
|
|
laksesætt
|
n.
godt sted for å sette laksegarn eller -not
|
| lampetor |
n.
liten flamme fra ei lampe |
|
land
[lajn]
|
n.
1 strand, landjord; 2 markestykke, skifte
|
|
land
[lajnn]
|
n.
land
|
|
landbakke
[lajnnbakke]
|
m.
helningen opp mot land
|
|
landjælm
[lajnnjælm]
|
m.
den urolige sjøen med bølger fra alle kanter som oppstår når bølgene
slår mot svaberg kalles landjælm eller bare jælm
|
| landkjenning
[lajnnkjejnning] |
f.
landkjenning |
|
landkånna
[lajnnkånna]
|
f.
kokke for fiskere
|
|
landlaupe
[lajnnlaupe]
|
v.
seile rett på land under uvær ”Å kjæm ho i ska førr å ligg
opp hemmerikes rikes rei, så nøies ho å lajnnløupe.” (Vett
og uvett: Han Leonart ja.)
|
|
landligge
[lajnnligge]
|
f.
når vinden er for sterk til at fiskerne kan dra ut på fiske, kalles
det landligge
|
|
landnorøy
[lanjnnorøy]
|
m.
vind fra nordnordøst forårsaket av små intense polare lavtrykk
|
|
landnot
[lanjnn-not]
|
f.
not som går inn til land
|
|
landstæng
[lanjnnstæng]
|
n.
sild eller fisk som er stengt inne mellom not og land, se også
stæng, notstæng
|
|
landsønning
[lanjnnsønning]
|
m.
vind fra sørøst, om sommeren mild og tørr, om vinteren bitende
kald
|
|
landtau
[lajnntau]
|
n.
tau fra land ut til båt eller garn
|
|
landvind
[lajnnvijnn]
|
m.
vind som blåser fra land, se landsønning
|
|
langfenger
|
m.
langfinger
|
|
langfengråt
|
a.
langfingret, tyvaktig
|
|
langfredagsfjæra
|
f.
fordi påsken alltid kommer etter fullmåne, er det bestandig stor
forskjell på flo og fjære på denne tiden.
|
|
langgrunt
[langgrujnt]
|
a.
grunt langt utover fra land, se utgrunt
|
|
langis
|
m.
fenderlist utvendig på ripa”Langisen ska ajllti ha en særskjelt
farge.”
|
|
langløyp
|
m.
fordøyelseskanal ”Pajnnkaka gjekk rætt i langløypen.”
|
|
langspleis
|
m.
i en langspleis er tåttan spleiset på forskjellig
sted slik at spleisen blir lite tykkere enn resten av tauet
|
|
langstång
|
f.
langfinger
|
|
langvedsag
[langvesag]
|
f.
sag beregnet til å sage i fiberretningen på veden
|
|
langvogn
|
f.
vogna ble trukket av hest og brukt til transport av høy, torv
og lange ting, høyvogn
|
|
lapp
|
m.
1 same; 2 svænskelapp
|
|
lappe
|
m.
lapp
|
|
lappsklætta
|
f.
sludd i store flak
|
|
lappåt
|
a.
lappet
|
|
lark
|
n.
noe som er slarket eller løst
|
|
larvunge
[larvonge]
|
m.
trollunge
|
|
laskeklipa
|
f.
redskap til å holde fast ting under bearbeiding
|
| latmakk |
m.
lat person |
|
latmannsbørra
[latmajnnsbørra]
|
f.
ta så stor bør for å slippe å gå en ekstra gang at man omtrent
ikke greier med den
|
|
latsabb
|
m.
veldig lat person
|
|
laup
|
m.
1 flatbunnet kurv med oval form og lokk; 2 bollelignende
anisbrød
|
|
laupar
|
m.
i ei talje er lauparen den parten man drar i
|
|
laus
|
a.
1 løs; 2 en ustabil båt sier man er laus
|
|
lausonge
|
m.
barn født av ugift mor
|
|
lausrip
|
f.
ripbord som kan tas av for eksempel under fiske
|
| laustenner
[laustejnner] |
pl.
gebiss |
|
laustoft
|
f.
tofte som kan tas ut av båten
|
|
lauve
|
v.
kutte løv og småkvist til vinterfôr
|
| lauvest |
v.
løves, få løv (på trærne) |
|
lauvmakk
|
m.
larve som eter løv
|
|
lavanes
|
a.
dyngende
|
|
lave
|
v.
dynge ”Snyen lave ne.”
|
|
le
|
n.
1 siden som vender fra vinden; 2 gjerdeåpning med
grind
|
|
leamikk
|
m.
mekanisk innretning med bevegelige deler
|
|
leamus
|
f.
muskelrykning
|
|
led
[le]
|
m.
ledd
|
|
lee
|
v.
røre på, bevege
|
|
lefle
|
v.
smiske
|
|
legd
|
f.
forsenkning
|
|
legne
|
v.
1 ligne; 2 beskatte
|
|
legning
[lengning]
|
f.
1 ligning; 2 beskatning, skatteoppgjør
|
| leiest |
v.
gå hånd i hånd |
|
leinamann
[leinamajnn]
|
m.
alenemann ”Leinamajnn på sjyen kajnn være farli.”
|
|
leistand
[leistajnn]
|
m.
et par som leier hverandre går i leistand, før i
tiden vanlig betegnelse på at noen var kjærester
|
|
leiv
|
m.
rundt flatbrød som passer i ei tønne
|
|
lekanes
|
a.
lekende
|
|
lekkje
|
n.
kjettingbindsel
|
| leknels |
n.
noe som ligner på "Då han kom ut a sjukehuse,
va han bære et leknels a sæ sjøll." |
|
lekså
|
a.
likeså
|
| lekt |
a.
likt "Her e det både lekt og ulekt."
|
|
lelja
|
f.
lilje
|
|
lemmet
|
m.
lemen
|
|
lendanes
[lejnnanes]
|
a.
mulig å lende
|
|
lende
[lejnne]
|
n.
sted der man kan legge til land
|
|
lende
[lejnne]
|
v.
legge til land
|
|
lending
[lejnning]
|
f.
det å lende
|
|
lenja
|
f.
linje
|
|
lenjal
|
m.
linjal
|
|
lenn
|
a.
svak, mild
|
| lenning |
m.
linning |
|
leppa
|
f.
1 leppe; 2 noe som stikker ut
|
| leppesid
[leppesi] |
a.
kjole eller skjørt som er lagt skjevt opp, sier man er
leppesid |
|
lesse
|
v.
snurpe sammen ”Vi ha ’kje ti te å bøte, vi må bære lesse i
hop hålle i garne.”
|
|
lessen
[less’n]
|
a.
redd, engstelig
|
|
lest
|
f.
list
|
| lesta |
f.
liste |
| lestanes |
a.
listende |
| leste |
v.
liste |
|
lett
|
m.
farge
|
|
le-ver
|
n.
mildvær
|
|
levvanes
|
a.
levende
|
|
levve
|
v.
leve
|
|
levver
|
f.
lever
|
|
leås
|
m.
langsgående bærebjelke under torvtak
|
|
ligganes
|
a.
liggende
|
| ligge
(- ligg - låg - lie) |
v.
ligge |
|
likanes
|
a.
som man kan like ”Han va en likanes kar.”
|
|
likar
|
a.
1 likere; 2 bedre
|
| likkistekvitt |
a.
helt hvitt |
|
lin
|
n.
1 lin; 2 den delen av garn eller not som består
av masker, se også notlin
|
|
line
|
m.
fiskeredskap med grunnslog, forsønn og ångla
|
|
linklave
|
m.
klave av tre til å henge opp line på
|
|
linkorta
|
f.
redskap til å dra inn line over
|
| linksgjænga
|
a.
1 venstregjenget (om bolt); 2 venstreorientert (om
person) (tysk: links) |
|
linstamp
|
m.
stamp med ægna line, vanligvis 600 ångla
|
|
linsætt
|
n.
godt sted for å sette line
|
|
linærla
|
f.
linerle
|
|
liteban
|
n.
baby
|
|
litje
|
a.
lille
|
|
litjefenger
|
m.
lillefinger
|
| lodda
[låjdda]
|
f.
lodde (fisk) |
|
loddpipa
[låddpipa]
|
f.
skorstein
|
|
lodja
[lådja]
|
f.
russisk handelsfartøy fra pomortiden, se pomorhandel
|
|
lofotkista
|
f.
den største av båtkistene
|
|
lokalen
[lokal’n]
|
m.
(bare i bestemt form) lokalen var fellesnavnet på de lokale
rutebåtene
|
|
lokst
|
a.
lukt, bent, direkte
|
|
lokt
|
f.
luft ”Sjå oppi lokta.”
|
|
lom
|
m.
1 lom (fugl); 2 årlom
|
|
lommeløkt
|
f.
lommelykt
|
|
lommer
|
a.
lummer
|
|
lomp
|
m.
når man stikker torv, skjærer man først ut lomp i form
av firkantige stykker myr
|
|
lompe
|
v.
stikke lomp
|
|
lomsk
|
a.
skummel, upålitelig
|
|
lonk
|
m.
litt varme
|
|
lonka
|
a.
lunken
|
|
lonkavatn
|
n.
lunkent vann
|
|
lonke
|
v.
gjøre litt varm
|
|
lorr
|
n.
kortvarig sykdomstilfelle
|
| losletten |
a.
loslitt |
|
lossement
[låssemejnt]
|
n.
losji
|
|
lott
[lått]
|
m.
fiskerens andel av utbyttet fra fangsten
|
|
lott
[lått]
|
n.
overgangsstykke mellom kjøll og stavn
|
|
lov
[lov]
|
m.
innersiden av hånd eller vott ”Han la ’kje loven imejlla.”
|
|
lovott
[lo-vått]
|
m.
tykk, tovet ullvott til bruk under fiske
|
|
lugg
|
m.
1 fotplagg av ull, med såle stukket tett i tett med tossgarntråd;
2 graslugg; 3 pannelugg
|
|
lugganes
|
a.
luskende ”Mæn då kjæm han Simon lugganes framover tel mæg...”
(Vett og Uvett: Då galliasen kom heim.)
|
|
lugge
|
v.
1 dra i håret; 2 gå med lugger; 3 luske
|
|
luggebelling
[luggebejlling]
|
m.
den strikkede delen av en lugg, den delen som er
rundt leggen
|
|
luggesole
|
m.
1 sålen på en lugg; 2 i pl. også brukt om
store snøflak
|
| lulle
[lujlle] |
v.
lulle |
| lunde
[lujnne] |
m.
lundefugl |
|
lundeføggel
[lujnneføggel]
|
m.
lundefugl
|
|
lunn
[lujnn]
|
m.
rundstokk, gjerne med kløft i ene enden, til å sette opp og ut
båter på
|
| lunne
[lujnne] |
v.
lunne |
| lunns
[lujnns]
|
m.
stort kjøttstykke |
|
lunns
[lujnns]
|
gen.
å komme til lunns betyr å komme til rette, egentlig: komme
tilbake til lunnan i støa
|
|
luranes
|
a.
lurende
|
|
lushund
[lushujnn]
|
m.
gjerrigknark
|
|
lusåt
|
a.
luset
|
|
lut
|
a.
nedbøyd
|
|
lute
|
v.
1 når man lute noe, tilsetter man lut; 2
å lute seg betyr å bøye seg ned
|
|
lutfesk
|
m.
lutefisk
|
|
lydt
[lyjtt]
|
a.
som isolerer dårlig for lyd”Detta huse e så lyjtt at vi kajnn
høre ajlt nabboen sei.”
|
| lygar |
m.
person som lyver |
|
lygeskårr
|
n.
åpning mellom fortennene
|
|
lykkja
|
f.
løkke
|
|
lynførrbanna
[lynførrbajna]
|
a.
lynende forbannet, lynings
|
|
lynings
|
a.
lynende forbannet, lynførrbanna
|
|
lynna
[lyjnna]
|
f.
1 varme; 2 lag oppå væske, se fettlynna
|
|
lynne
[lyjnne]
|
n.
lynne
|
|
lynne
[lyjnne]
|
v.
varme væske
|
|
lyra
|
f.
kast ”Ta lyra!”
|
|
lyre
|
v.
1 kaste, slenge; 2 slå ”Han lyrte tell mæ uten
at æ hadde gjort han nåkka.”
|
| lyring |
m.
slag, lusing |
|
lyrodd
[lyråjdd]
|
m.
lite bord som forsterker innfestingen av ripbordet til stevnen
|
|
lysbotn
[lysbåttn]
|
m.
sandbunn
|
| lyse |
v.
1 lyse; 2 lyse han betyr at det klarner opp
"Han lyse han nu, så då må vi komme oss
ut å arbeie." |
|
lysolja
|
f.
råtran brukt til tranlampe
|
|
læddek
|
m.
lite rom i ene siden på kister
|
|
lædja
|
f.
blanding av likt og ulikt
|
|
læfsepredikant
|
m.
emissær som reiste fra gård til gård og fikk fullt traktemang
|
|
lægd
|
f.
fattigomsorg der fattigfolk ble sendt fra gård til gård
|
|
lægdelukt
[lægdelokt]
|
f.
lukt som blir av klær som har vært lagret ved for høy fuktighet
|
|
lægg
|
m.
1 legg; 2 delen av åra mellom årbladet og
skauta
|
|
lægg
|
n.
legg
|
|
lægge
|
v.
legge
|
|
lægna
|
a.
med gammelsmak
|
|
lægnasmak
|
m.
gammelsmak
|
|
læk
|
a.
lekk
|
|
læke
|
n.
lekkasje
|
|
læke
(– læk – lak – likkje)
|
v.
lekke
|
|
lækker
|
a.
lekker
|
|
lækter
|
f.
lekt
|
| læm |
m.
1. lem; 2. låve over husdyrrommet |
| læmbru |
f.
låvebru |
| læmme |
v.
læmme sujnn betyr å partere |
|
læmne
|
v.
levne, etterlate (svensk: lämna)
|
|
læmster
|
a.
stiv og støl
|
|
længa
|
f.
stropp til lasting og lossing
|
|
længe
|
a.
lenge
|
|
lænka
|
f.
lenke
|
| lænsmann
[lænnsmajnn] |
m.
lensmann |
| lænsmannsskjønn
[lænnsmajnnsskjønn]
|
n.
lensmannsskjønn |
|
læppje
|
v.
lepje
|
|
lærarlædja
|
f.
nedsettende karakteristikk av særlig mannlige lærere, jfr. uttrykket
”Han tålte ikkje sjyen, så han måtte bli lærar.”
|
|
lærka
|
f.
lerke
|
| læse |
v.
1 lese, 2 læse bajnnskap betyr å
komme med lange tirader av banneord |
|
læst
|
m.
1 strikket tykk ullsokk; 2 skommakarlæst
|
| læst |
v.
less "Han læst være sjuk" |
| læste |
v.
læste på betyr å strykke ny fot i en læstebelling |
| læstebelling
[læstebejlling] |
m.
leggdelen av en læst |
| læta |
f.
lyd, stemme |
|
lætt
|
a.
1 lett; 2 når sjøen er i lætt, betyr det
at den flør
|
|
lættbedd
|
a.
en person er lættbedd når det er enkelt å få vedkommende
til å gi en håndsrekning, se også tungbedd
|
|
lættbåt
|
m.
mindre hjelpebåt til bruk under notfiske
|
| lættbåtroar |
m.
person som rodde lættbåt |
| lættføtt |
a
lettbent |
|
lættlurt
|
a.
som er lett å lure
|
| lættmelka |
a.
kyr som det var lett å melke, sa man var lættmelka;
se også tungmelka |
| lættpåverkelig
[lættpåverkeli] |
a.
lettpåvirkelig |
|
lættrodd
|
a.
robåt som glir lett i vannet sier man er lættrodd
|
|
lættstrødd
|
a.
lettsaltet
|
|
læven
|
n.
1 oppstyr; 2 moro
|
|
lø
|
n.
jernstykke med hull i, brukt som mothold for å slå hull i beslag
eller trekke til båtsaum og ro
|
|
løgg
|
f.
spor i tynnestavan for tynnebotn
|
|
løgge
|
v.
felle sammen tynnestavan og tynnebotn
|
|
løggeband
[løggebajnn]
|
n.
tynnebandet som holder tynnebotn på plass
|
| løgnar |
m.
løgner |
|
løkka
|
f.
1 lykke; 2 løkke
|
|
løkkelig
[løkkeli]
|
a.
lykkelig
|
|
løkkes
|
v.
lykkes
|
| løkksalig
[løkksali] |
a.
lykksalig |
|
løkt
|
f.
lykt
|
|
løng
|
m.
lyng
|
|
løngshæst
|
m.
lyngshest
|
|
lørv
|
n.
fillet ting
|
|
lørva
|
f.
fille
|
|
lørvelægga
|
pl.
lurvete strømper, lugga eller lignende
|
|
lørvåt
|
a.
fillet
|
|
løske
|
v.
lete etter eller fjerne lus og lusegg fra hårbunnen
|
| løsse |
v.
gjøre mindre stramt "Kajnn du løsse litt på
framreie så det ikkje bli så stramt." |
| løste |
v.
ha lyst til |
| løsten
[løst'n]
|
a.
lysten |
|
løye
|
n.
opphold mellom bølger eller vind ”Du må ta løye førr å komme
a lajne.”
|
|
løye
|
v.
spakne ”Vijnn løye vell snart.”
|
|
løyen
|
a.
lite vind
|
|
løype
|
v.
flekke barken av trær i sevjetiden
|
|
løyping
|
m.
kokt fiskeavfall brukt som tilskuddsfôr til husdyr
|
|
låg
|
m.
avkok eller uttrekk av planter, for eksempel einelåg
|
|
låge
|
m.
flamme, lue
|
| låghalt
[låghajlt]
|
a.
låghalt |
|
lågt
[låkkt]
|
a.
lavt
|
|
låkka
|
f.
avlangt trestykke festet i ene enden som brukes til å lukke skap,
dører og porter
|
|
långa
|
f.
lange (fisk)
|
| lånta
[lån-ta] |
v.
låne uten å spørre først |
|
låppen
|
a.
kald, valen
|
|
lås
|
n.
1 lås; 2 sild eller fisk som er stengt i not, se
stæng
|
|
låssætte
|
v.
sette sild eller fisk i lås
|
| låte
(-let - læt el. låt - låte) |
v.
låte |
| . |
©
Tore Ruud
|