|
N
|
|
|
nabbe
|
m.
1 knagg; 2 håndtak for høyre hånd på et orv;
3 bergknatt, se bergnabbe
|
| nabbetre |
n.
knaggrekke |
|
nabbo
|
m.
nabo
|
|
nafse
|
v.
bite i skinnet ”Hujn nafse kjyrn i hasan førr å få dæm te å
gå.” (svensk: nafsa)
|
|
naggel
|
m.
1 negl; 2 nagle
|
|
naggelbett
|
n.
når man nesten har forfrosset fingrene og kommer inn i varmen,
kjenner man naggelbett eller smerte i fingertuppene
|
|
naggelhau
|
n.
naglehode
|
| naggelrot |
f.
neglerot |
|
nakketauma
|
pl.
på hester som det var vanskelig å stagge, ble det brukt nakketauma
der tauman ikke ble festet til bettet, men dratt
gjennom ringen der de vanligvis festes og i stedet knytt sammen
bak nakken på hesten
|
| namn |
n.
navn |
|
nask
|
a.
pågående ”Nu e floga så nask at vi kajnn vejnte oss rægn.”
|
|
nat
|
m.
fuge mellom bord eller planker i en båt
|
|
nater
|
a.
1 bisk (om vind) ”Vijn va både kajl å nater.” 2
påtrengende (om insekter) ”Knotten e nater i kvejll.”
|
|
natranes
|
a.
ilter ”Han va så natranes førrbajna.”
|
|
nattestid
[nattes-ti]
|
f.
om natten
|
|
nattstie
|
a.
brukes i uttrykket nattstie bruk som er fiskeredskaper
som har stått ute over natten
|
|
nauert
|
a.
knapt
|
|
nauete
[nau-ete]
|
v.
storspise
|
|
navle
|
v.
binde for navlestrengen ved fødsel
|
|
navvar
|
m.
håndbor
|
|
navvel
|
m.
navle
|
|
navvelbast
|
n.
område rundt navlen på kyr som kan hovne opp rundt kalving ”Goe
melkekyr ha stort navvelbast, sa di gamle.”
|
|
neana
|
prep.
nedenfra
|
|
neantell
|
a.
nedentil
|
| nebbetong
[nebbetång] |
f.
nebbetang |
|
nebbåt
|
a.
nebbete
|
| neddotten
[ne’dott'n] |
a.
som har falt ned |
|
nedførr
[ne’førr]
|
prep.
nedenfor
|
|
nedførre
[ne’førre]
|
a.
syk ”Ho blei heilt ne’førre, stakkar, då ho møsste majn’n.”
|
|
nedigjønna
[ne’ijønna]
|
prep.
ned gjennom
|
|
nedimella
[ne’imejlla]
|
prep.
ned mellom
|
|
nedlægge
[ne’lægge]
|
v.
glemme, legge bak seg ”Æ kajnn ’kje nelægge de.”
|
|
nedmed
[ne’me]
|
prep.
nedved
|
|
nedpå
[ne’på]
|
prep.
nede på ”Krætturan går nepå Storåker’n!”
|
|
nedpå
[ne’på]
|
a.
å lægge sæ ne’på betyr å legge seg for en liten hvil
|
| nedrennt
[ne’rejnnt] |
a.
1 man kan konkret bli nedrennt av krættur;
2 ordet brukes også i overført betydning om
stor pågang |
|
nedsarva
[ne’sarva]
|
a.
når noe er vanskjøttet over lang tid, sier man at det er nedsarva
|
|
nedseggen
[ne’seggen]
|
a.
seget ned
|
| nedsnya
[ne’snya] |
a.
nedsnødd |
| nedsotten
[ne’sotten] |
a.
en stol er nedsotten når polstringen i setet er sammenpresset
etter lang tids bruk |
|
nedsylta
[ne’syjlta]
|
a.
nedlesset med ”Han va heilt ne’syjlta i gjejld.”
|
|
negerunge
[negeronge]
|
m.
ristopp
|
|
nekk
|
n.
1 nikk; 2 øyeblikk ”Han va sæ sjøll te siste
nekk.”
|
|
nekkanes
|
a.
nikkende
|
|
nekke
|
v.
nikke
|
| nekkedokka
[nekkedokka] |
f.
nikkedukke |
| nekkel |
n.
nikkel |
|
nekkja
|
f.
vomtalg
|
|
nekknakk
|
n.
spesielt formede ekstra små tørre kjeks med glasur
|
|
nellikspiss
|
m.
krydderkaker med nellik
|
|
neom
|
prep.
1 nedenfor; 2 avstikker ned til
|
|
nerribrøtten
[nerribrøtt’n]
|
m.
en rett bestående av brødskorper i varm melk
|
|
nerrimella
[nerrimejlla]
|
a.
fortvilet, nedfor ”Ho blei heilt nerrimejlla då majn omkom.”
|
|
netten
|
tallord
nitten
|
|
netti
|
tallord
nitti
|
|
nilæse
[ni-læse]
|
v.
lese på spreng ”Han nilæste tell æksamen.”
|
|
nisa
|
f.
nise
|
|
nisk
|
a.
gnieraktig
|
|
nisterre
[ni-sterre]
|
v.
nistirre, stirre uavbrutt
|
|
noksagt
|
m.
enfoldig person
|
|
nons
|
m.
måltid kl. 17
|
|
nonsmat
|
m.
måltid kl. 17
|
|
nordana
[norana]
|
a.
nordfra
|
| nordavind
[noravijnn] |
m.
nordavind |
|
nordlig
[norli]
|
a.
fra nord (om vind) ”Han e norli i dag.”
|
|
nordom
[norom]
|
prep.
på nordsiden av
|
|
nordvæst
|
m.
vind fra nordvest
|
|
nothund
[nothujnn]
|
m.
fisker i et notlag
|
|
notlin
|
n.
den delen av nota som består av masker, se også lin
|
|
notstæng
|
n.
sild eller fisk som er stengt inne i ei not, stæng, se
også landstæng
|
|
nu
|
a.
nå (svensk: nu)
|
| nufle |
v.
puffe, småstange |
|
nuggelhåll
|
n.
hull bak i båten, i overgangen mellom kjølbordet og kjølen
|
|
nugla
|
f.
tropp av tre eller kork til å sette i nuggelhållet
|
| nyfiken |
a.
nysgjerrig (svensk: nyfiken) |
| nykter |
a.
edru (svensk: nykter) |
|
nyland
[nylajnn]
|
n.
nybrott
|
|
nylandsplog
[nylajnnsplog]
|
m.
nybrottsplog
|
| nyrtalg |
f.
talg som ligger rundt nyrene på slakt |
|
nysiltmelk
|
f.
varm melk fra kua der partikler er silt fra
|
|
nystrødd
|
a.
lettsaltet ”Nystrødd fesk må ’kje sajltes i meir einn ett døgn,
ejllers bli han førr sajlt.”
|
|
nyvorramelk
|
f.
nyvorramelk er melk i overgangsfasen mellom råmelk og vanlig melk
”Nyvorramelka e vældi go å ha i stompen.”
|
|
næfse
|
v.
feste ufullstendig med spiker ”Du kajnn næfse fast bore tell
vi veit sekkert korss’n de ska være.”
|
|
nællik
|
m.
nellik
|
|
næmme
|
n.
spor
|
|
næppert
|
a.
knapt
|
|
næring
|
m.
bratt fjell som stikker ut i havet
|
|
nærjupt
|
a.
dypt helt inn til land
|
|
næse
|
m.
nese
|
|
næseklipa
|
f.
neseklype
|
|
næsereng
|
m.
nesering
|
|
næsestyvar
|
m.
nesestyver
|
| næsetepp |
m.
nesetipp |
| næste |
v.
tråkle |
|
nætt
|
n.
nett
|
|
nætt
|
a.
nett
|
|
næver
|
f.
never
|
|
næverlaup
|
m.
laup av næver
|
|
nævle
|
v.
ta på ”Slujtt å nævle me mat’n!”
|
|
nævve
|
m.
neve, hånd
|
|
nævvestein
|
m.
stein av nevestørrelse
|
| nø |
f.
1 nød "Det e 'kje greit når nøa
går på."; 2 klaging "Det va
nu ei nø på dæ." |
|
nøgg
|
n.
lite hull i et klesplagg
|
|
nøkk
|
n.
rykk
|
|
nøkke
|
v.
1 rykke ”Om majnn ikkje ror jamt, kajnn majnn nøkke
a åran.”; 2 nøkke spiker betyr å lage krok på
enden som stikker ut og banke denne inn i veden
|
| nøkke |
n.
nykke |
|
nøkkelhåll
|
n.
nøkkelhull
|
|
nøkkelhånk
|
f.
nøkkelknippe
|
|
nørsje
|
v.
snoke
|
|
nøtta
|
f.
nytte
|
|
nøtte
|
v.
nytte
|
|
nøttig
[nøtti]
|
a.
nyttig
|
|
nøvert
|
a.
knapt, trangt
|
|
nøyest
|
v.
være nødt til
|
|
nøyte
|
v.
snyltre, snøype
|
|
nåkka
|
pron.
noe
|
|
nåkken
|
pron.
noen
|
|
nåmen
|
a.
nummen
|
|
nåvv
|
f.
hushjørne
|
| . |
©
Tore Ruud
|