|
P
|
|
|
padlanes
|
a.
padlende
|
| pakkenellik |
m.
pakke |
|
panna
[pajnna]
|
f.
1 kokekar; 2 den fremre delen av hodet over øynene
|
|
pannelugg
[pajnnelugg]
|
m.
hår som henger ned i panna
|
| pannkaka
[pajnnkaka] |
f.
pannekake |
|
part
|
m.
1 del, andel; 2 tått, kordell
|
|
patteban
|
n.
diende barn
|
|
paure
|
v.
arbeide og streve
|
|
peikfenger
|
m.
pekefinger
|
|
peis
|
m.
1 peis; 2 penis
|
|
peisanes
|
a.
som peise
|
|
peise
|
v.
peise på betyr å arbeide fort og uvørent
|
|
peising
|
m.
kraftig vind”Han va en heil peising nepå fjor’n i dag.”
|
|
peivanes
|
a.
fektende
|
|
peive
|
v.
fekte med armene
|
|
peiving
|
f.
fekting med armene
|
|
pekall
[pekajll]
|
m.
gamling som driver jordbruk eller hjemmefiske i det små
|
|
pekallbåt
[pekajllbåt]
|
m.
liten båt brukt til hjemmefiske
|
|
pekallfeske
[pekajllfeske]
|
n.
hjemmefiske
|
|
pekalljordbruk
[pekajlljorbruk]
|
n.
jordbruksdrift i liten skala
|
| pekk |
m.
pikk, penis |
|
pekk
|
n.
pikk, lite slag ”Et lite pekk tesies.” (Vett og uvett:
Han Leonart ja.)
|
| pekka |
f.
hakke |
| pekke |
v.
pikke |
|
pelk
|
m.
pilk
|
|
pelke
|
v.
fiske med pelk
|
|
pellar
|
m.
pille
|
|
pelle
|
v.
1 pille; 2 hute ”Pell dæ vækk!”
|
|
pellement
[pellemejnt]
|
n.
(hjemmelaget) mekanisk innretning
|
|
pellementmakar
[pellemejntmakar]
|
m.
altmuligmann
|
| penk |
n.
pynt "Dessa koppan ska ikkje være te penk, di ska
brukes." |
|
penta
[pejnta]
|
f.
tau til å stramme framtelna på råseilet på nordlandsbåten
|
|
pente
[pejnte]
|
v.
1 stramme seilet med ei penta; 2 uttrykket
pejnte lomman betyr å gå med hendene i lommene eller å
drive dank
|
|
peppar
|
m.
pepper
|
|
perk
|
n.
pirk
|
|
perkanes
|
a.
pirkende
|
|
perke
|
v.
pirke
|
|
perkåt
|
a.
pirket
|
|
pess
|
n.
piss, urin
|
|
pessanes
|
a.
pissende
|
|
pessbøtta
|
f.
pissebøtte
|
|
pesse
|
v.
pisse
|
|
pessetrængt
|
a.
pissetrengt
|
|
pessholk
[pesshålk]
|
m.
1 tresko uten hælkappe; 2 gakke, avskjæring
|
| pessing |
f.
pissing |
|
pesslukt
[pesslokt]
|
f.
lukt av piss
|
| pesspotta |
f.
nattpotte |
|
pessrægn
|
n.
kraftig regn
|
| pessvatn |
n.
vann iblandet piss |
|
pia
|
f.
pike
|
|
pikade
|
a.
kvinnfolkbannskap for pinadø
|
|
pille
[pijlle]
|
v.
tisse
|
|
pillkall
[pijllkajll]
|
m.
gammel mann som må tisse ofte
|
|
pinadø
|
a.
pine til døde (kraftuttrykk)
|
|
pinnar
[pijnnar]
|
m.
overgangsfartøy med både seil og motor
|
|
pinne
[pijnne]
|
m.
pinne
|
| pinnordavind
[pin-noravijnn] |
m.
vedvarende og kald nordavind, særlig om våren |
|
pinseria
[pijnseria]
|
f.
kaldværsperiode rundt pinse (bare bestemt form)
|
| pinvår |
m.
vår med vedvarende kald nordavind |
|
piskadø
|
a.
piske til døde (kraftuttrykk)
|
|
pister
|
n.
1 svak stemme; 2 svekling ”Det eine lamme va
bære et lite pister.”
|
|
pistranes
|
a.
som pistre
|
|
pistre
|
v.
prøve å snakke med stemme som brister, prøve å lage lyd
|
|
pitterliten
[pijtterlit’n]
|
a.
veldig liten
|
| pjank |
n.
plunder |
|
pjolske
[pjålske]
|
v.
samtale der partene ikke har stort felles ordforråd
|
|
pjuskåt
|
a.
pjusket, uflidd
|
|
pjækkert
|
m.
kort dobbeltknappet frakk
|
|
pjæsk
|
n.
dårlige greier ”Det va nu bære nåkka pjæsk.”
|
|
pjæska
|
f.
1 vagina; 2 kvinne
|
|
plaga
|
f.
1 plage; 2 plunder
|
|
plaga
|
a.
1 plaget; 2 plundret
|
|
plagest
|
v.
plundre
|
| plageånd
[plageåjnn]
|
m.
plageånd |
| plante
[plajnte]
|
m.
1 plante; 2 person "Han va nu en ujnneli plajnte." |
| plantehakka
[plajntehakka]
|
f.
plantehakke |
|
platt
|
m.
platting
|
|
platte
|
v.
slette til ”Du må platte ne grushågan så veien bli slætt.”
|
|
plekt
|
m.
1 plikt; 2 tilje
|
|
pleng
|
n.
pling
|
|
plenge
|
v.
plinge
|
| plogfårra |
f.
plogfåre |
| plokke |
a.
brukes i uttrykket plokke rått'n, jfr. plokkråtten |
|
plokkfesk
|
m.
plukkfisk
|
| plokknordavind
[plokknoravijnn] |
m.
nordavind som plukker høyet ut av hesjene |
|
plokkråtten
[plokkrått’n]
|
a.
1 så råtten at man kan plukke treverk fra hverandre med
hendene; 2 man sier også om en særlig lat person at han
er plokkråtten
|
| ploms |
a.
plutselig, uforberedt "Detta kom ploms på mæ." |
| plunder
[plujnner] |
n.
plunder |
|
plystring
|
m.
kraftig vind
|
| plætt |
m.
tallerken |
|
pløsen
[pløs’n]
|
a.
opphovnet, poset ”Han va så pløs’n ujnner auan.”
|
|
plåster
|
m.
plaster
|
| poff |
m.
puff |
| poffar |
m.
puffer, vanligvis brukt om kalver som puffer med snuten når
de drikker |
| poffe |
v.
puffe |
|
polar
[polar]
(pl. polara)
|
m.
skotype
|
|
pomorhandel
[pomorhajnnel]
|
m.
pomorhandelen pågikk fra cirka 1740 og fram til 1917 da
russiske handelsmenn kom i sine lodje til Nord-Norge for
å kjøpe fisk og selge mel og andre produkter (av russisk поморье
= ved havet)
|
|
pompa
|
f.
pumpe
|
|
pompelokt
|
f.
pumpelukt
|
|
porke
|
v.
brukes i uttrykket porke og sove ”At du kajnn ligge å porke
å såve utåver heile førrmijddagen!”
|
|
porkåt
|
a.
urenslig
|
|
porr
|
n.
mat som er kokt i stykker Færskfesken ska bære slæppe beine;
vesst du koke førr længe, bli det bære porr.”
|
|
porre
|
v.
pirke, røre”Ikkje sett dær å porr i maten!”
|
|
pottet
|
m.
potet
|
| pottetbenge |
m.
potetbinge |
|
pottetes
|
m.
potet
|
| pottetfårra |
f.
potetfåre |
|
pottetgræv
|
n.
potetgrev
|
| pottethage |
m.
potetåker |
|
pottetkasse
|
m.
kasse til å frakte poteter i
|
|
pottetmauk
|
n.
vann som det er kokt poteter i
|
|
pottetmåll
|
n.
potetavfall etter måltid
|
|
pottetrand
[pottetrajn]
|
f.
potetfure
|
|
pottetskall
|
n.
potetris
|
|
pottetskrell
[pottetskrejll]
|
n.
potetskrell
|
| pottetsættar
|
m.
potetsettemaskin, se også sættar |
|
pottetål
|
m.
potetgroe
|
| pranganes |
a.
pralende, iøynefallende |
| prange |
v.
prale |
|
pratmakar
|
m.
person som prater mye med lite innhold
|
|
preik
|
f.
preken
|
|
preik
|
n.
tomt snakk
|
| prekk |
m.
prikk |
| prekkanes |
a.
prikkende |
| prekke |
v.
prikke |
| prekkestøtt |
a.
på en prikk |
|
prekkevere
|
v.
ta hånd om, gjøre lagringsdyktig ”Nu ha æ prekkevert fesken.”
|
|
priar
|
m.
tau brukt til å støtte og regulere underkanten av seilet
|
|
propp
[propp]
|
m.
promp
|
|
proppe
[proppe]
|
v.
prompe
|
|
prætta
|
f.
pek
|
|
pund
[pujnn]
|
n.
skålpund (0,4981 kg)
|
|
punn
[pujnn]
|
prep.
under ”Han far vaks opp pujnn Hågjen.”
|
|
punndrått
[pujnndrått]
|
m.
skydraget lengst unna, se unndrått
|
|
punnsjy
[pujnnsjy]
|
m.
undersjø, grunnmo
|
| pusi |
f.
pus |
|
pusk
[pusjk]
|
n.
man kan si at det er bare pusk med en som er syk eller
lite arbeidsfør
|
|
puske
[pusjke]
|
v.
arbeide langsomt ”Ka du pusjke me?”
|
|
puskåt
[pusjkåt]
|
a.
syk
|
|
pusseronk
|
m.
busserull
|
| pussesand
[pussesajn]
|
m.
pussesand |
|
putevårr
|
n.
putetrekk
|
| pynt
[pyjnt]
|
m.
pynt |
| pynte
[pyjnte]
|
v.
pynte |
| pyntedokka
[pyjntedokka]
|
f.
jålet kvinnfolk |
|
pæn
|
a.
pen
|
|
pænge
|
m.
penge
|
|
pængesjuka
|
f.
sykelige økonomiske bekymringer
|
|
pængesæddel
|
m.
pengeseddel
|
| pængetyna |
f.
kjøpepress |
|
pænggras
|
n.
pengeurt
|
|
pæning
|
m.
litt tvilsom type
|
|
pænn
|
f.
1 penn; 2 den spisse bakenden på en klinkhammer
|
|
pænnhammar
|
m.
klinkhammer
|
| pænning |
m.
penning, mynt |
|
pænnskaft
|
n.
penneskaft
|
|
pænnsplett
|
m.
pennesplitt
|
|
pærm
|
m.
perm
|
|
pærse
|
v.
dampstryke
|
|
pærsing
|
f.
dampstryking
|
|
pæs
|
n.
pes
|
|
pæsanes
|
a.
pesende
|
|
pæse
|
v.
pese
|
|
pæsing
|
f.
pesing
|
|
pørsje
|
v.
ligge og dra seg ”Å jøss, det va ’kje sånn då æ va ung at ongan
kujnne ligge å pørsje å sove utover blanke førrmijddagen.”
|
|
pørsjelokt
|
f.
innestengt soveromslukt
|
|
påbotten
[påbott’n]
|
a.
som er bundet på eller for
|
|
pågåanes
|
a.
påtrengende
|
| påhyrt |
a.
påkledd |
| pålæsta |
a.
en læst hvor det er strikket ny fot i en gammel belling,
sier man er pålæsta |
|
påmåkka
|
a.
1 måket på; 2 begravd
|
|
pårent
[pårejnnt]
|
a.
truffet av skip
|
|
påseilt
|
a.
beruset
|
|
påskeria
|
f.
kaldværsperiode rundt påske (bare bestemt form)
|
|
påstand
[påstajnn]
|
m.
1 påstand; 2 påtrykk ”Her må vi førrstærke jære,
førr her e de stor påstajnn a krætturan.”
|
| påsætt |
n.
1 ungdyr som ales opp til produksjonsdyr; 2 også
brukt om mennesker som er tiltenkt større oppgaver |
| påtænkt |
v.
(pf pt) tiltenkt |
|
påtår
|
m.
påfyll av for eksempel kaffe
|
| påverke |
v.
påvirke |
| . |
©
Tore Ruud
|