|
R
|
|
|
rable
|
v.
1 snakke fort og uartikulert; 2 skrive slurvet;
3 bli sinnsforvirret ”Ha de rabla førr dæ?”
|
|
radd
[rajdd]
|
m.
ramp ”Det e Aspeness-rajdden så ha jort de.”
|
|
rafte
|
m.
øverste stokk i langveggen på hus
|
|
raggåt
|
a.
raggete
|
|
rak
|
n.
lysveke; for lampeveke, se veik
|
|
rakarjenta
[rakarjejnta]
|
f.
jente som er hyrt inn til slåtta
|
|
rakarpia
|
f.
jente som er hyrt inn til slåtta
|
|
rakfesk
|
m.
rakfisk
|
|
rakkar
|
m.
1 dårlig kar; 2 hesteskoformet trestykke som holder
råa inntil masten
|
|
rakkartrossa
[rakkartråssa]
|
f.
tau til å dra ned seilet med
|
| rakkarunge
[rakkaronge]
|
m.
unge som gjør ugagn |
|
rakstejenta
[rakstejejnta]
|
f.
jente som er hyrt inn til slåtta
|
|
rall
[rajll]
|
a.
man blir rall av å sove lite
|
|
rallanes
[rajllanes]
|
a.
som ralle
|
|
rallar
[rajllar]
|
m.
anleggsarbeider, eksempelvis på Ofotbanen (svensk: rallare)
|
|
ralle
[rajlle]
|
v.
1 lage gurglende pustelyd; 2 være lenge oppe og
sove lite
|
|
ralling
[rajlling]
|
f.
1 gurglende pustelyd; 2 det å være lenge oppe og
sove lite
|
| rallskjå
[rajllsjå] |
m.
bygning av dårlig kvalitet "Huse han bodde i va nu
bære en rajllsjå." |
|
ramling
|
m.
sterk vind ”Vest han ’kje kjæm me enn skikkeli nordaustramling
snart, så bli æ steintujllåt.”
|
|
ramost
|
m.
ost med sterk smak
|
| ramsalt
[ramsajlt] |
a.
som er kraftig salt |
|
rand
[rajn]
|
f.
fure
|
|
rang
|
a.
1 vrang; 2 feil
|
|
ranga
|
f.
vrangsiden
|
| rangbord
[rangbård] |
m.
vrangbord |
|
range
|
v.
vrenge
|
| ranghals |
m.
vrangstrupe |
|
rangklevven
|
a.
som er vanskelig å kløyve, se også greiklevven
|
| ranglås |
m.
vranglås |
|
rangpeis
|
m.
vriompeis
|
| rangsnu |
v.
snu feil vei ”Han hadde rangsnujdd døgne, så
han sov om dagen å arbeidde om natta.” |
|
rangsnudd
[rangsnujdd]
|
a.
1 vrengt; 2 omsnudd
|
| rangsida
[rangsia] |
f.
vrangside |
|
rangstraum
|
m.
strøm i havet som gir dårlige forhold for fiske
|
|
rangsøvd
|
a.
hvis man er mye oppe om natta, blir man lett rangsøvd
|
| rangvelje |
m.
vrangvilje |
|
rank
|
a.
1 rak; 2 ustabil (om båt)
|
|
ranke
|
m.
lang og smal rekke av eksempelvis stein
|
|
ranke
|
v.
samle i ranke
|
|
ranværring
|
m.
1 person fra Rana; 2 båttype fra Rana
|
|
rape
|
v.
1 rape (oppstøt); 2 skli utfor en skrent
|
|
rapesaft
|
f.
brus
|
|
rappkjæfta
|
a.
rappkjeftet
|
|
rasanes
|
a.
1 rasende; 2 veldig ”Han va rasanes døkti.”
|
|
rase
|
v.
1 rase; 2 leke voldsomt
|
| raskefôr |
n.
grovfôrrester som kastes |
|
rau
|
f.
rumpe
|
|
raudåta
[rauåta]
|
f.
dyreplankton, se krutåta, åta
|
|
rauka
|
f.
haug, dunge
|
|
rauke
|
v.
samle i haug eller dunge
|
|
rautanes
|
a.
rautende
|
|
rav
|
m.
den fete fisken langs finnene på kveita, se også kveitrav
|
|
rebbe
|
v.
1 ribbe; 2 stramme til ”Du må rebbe bajnne godt
rujnt struten på pottetsækken så det ikkje dætt a i majntel’n.”
|
| redd
[rejdd] |
a.
redd |
|
reddskit
[rejddsjit]
|
m.
reddhare
|
| redningsvæst
[rejdningsvæst] |
m.
redningsvest |
|
regg
|
m.
rigg
|
|
regge
|
v.
1 sette opp riggen på en båt; 2 regge tell
betyr å forberede eller gjøre klart
|
|
reggel
|
n.
noe som er utstøtt
|
|
reggelaktig
[reggelakti]
|
a.
ustøtt, slarkete
|
|
rei
|
f.
helt rett bord som brukes til oppstreking eller til å reie
et betonggulv m.v.
|
|
reie
|
v.
1 rede; 2 man reie for å få betonggulv slette
når man støper; 3 drive for vær og vind, ræke
|
|
rein
|
f.
åkerkant, åkerrein
|
| reinfinn
[reinfijnn] |
m.
reindriftssame |
|
reinhækla
|
a.
ekte
|
|
reinkalvria
|
f.
kaldværsperiode på den tiden reinen kalver, rundt 1. mai (bare
bestemt form)
|
| reinrake |
v.
rake etter så man får med de siste stråene "E
det reinraka oppom Øverlajne?" |
|
reinspekka
|
a.
renspikket
|
|
reipe
|
v.
surre ”Du må reipe velasse godt, ejllers får du problema på
heimveien.”
|
|
reipkrok
|
m.
trekrok laget av et naturlig emne som ble brukt til å stramme
lassurringen, rikrok
|
|
reivunge
[reivonge]
|
m.
unge som bruker bleier
|
|
rekkanes
|
a.
rikkende
|
|
rekke
|
v.
rikke
|
|
rekle
|
v.
rikle, bevege eller vri fram og tilbake
|
| rekling |
f.
rikling |
|
reklåt
|
a.
slarkete
|
|
rem
|
f.
rem er et samlebegrep for de båtbordene som er mellom botnbord
og ripbord
|
|
rembord
[rembor]
|
n.
bord i rem
|
|
remma
|
f.
grind eller lignende med spalteåpning mellom bordene
|
|
remmegolv
|
n.
gulv med spalteåpninger, for eksempel til sau
|
|
remmeskjække
|
m.
skjække med remmegolv
|
|
renanes
[rejnanes]
|
a.
rennende
|
|
rene
[rejne]
|
v.
renne
|
|
reng
|
m.
ring
|
|
rengblomster
[rengblomster]
|
m.
ringblomst
|
|
renge
|
v.
ringe
|
|
rengfenger
|
m.
ringfinger
|
|
rengla
|
f.
ringle
|
|
renglanes
|
a.
ringlende
|
| renging |
f.
ringing |
|
rengle
|
v.
ringle
|
| rengling |
f.
ringling |
|
rennanes
[rejnnanes]
|
a.
løpende
|
|
renne
[rejnne]
|
v.
1 løpe; 2 hvis man seiler fortere enn bølgene, kan
man få luft under båten og renne laust, dvs. miste
styringen
|
|
renning
[rejnning]
|
m.
1 omfar i fiskegarn; 2 de langsgående trådene
i en vev
|
|
renningsgarn
[rejnningsgarn]
|
n.
garn som ble brukt til (2) renning
|
|
rennlykkja
[rejnnlykkja]
|
f.
renneløkke
|
|
rennstol
[rejnnstol]
|
m.
redskap til å lage (2) renning med
|
| reple |
v.
streke, stiple |
|
repp
|
m.
angel med mer enn en krok
|
|
reppe
|
v.
1 rippe; 2 fiske med repp
|
| resiko |
m.
risiko |
| ress |
n.
riss |
|
resse
|
m.
rise, troll
|
|
resse
|
v.
risse
|
|
rest
|
f.
1 rist; 2 fiskeskjell
|
| restanes |
a.
ristende |
| reste |
v.
riste |
| resting |
f.
risting |
|
rete
|
v.
klandre
|
|
revv
|
n.
1 flenge; 2 minsking av seil; 3 i overført
betydning: ta det rolig ”Nu må du ta revv i seglan!”
|
|
revva
|
f.
sprekk, revne
|
|
revve
|
v.
minske seil
|
|
ri
(– rir – rei – ridd)
|
v.
ride
|
|
ri
(– rir – ridde – ridd)
|
v.
stramme til en knute
|
|
rianes
|
a.
ridende
|
|
ribord
[ribor]
|
n.
det bordet som vandringen ligger på i et stillas
|
|
riggebalsam
|
m.
rigabalsam
|
|
rikrok
[ri-krok]
|
m.
redskap for lassurring laget av ei grenkløft der grenene krysser
hverandre, reipkrok
|
|
rikula
|
f.
ei rikula er en knudret utvekst på bjørk, gran eller
furu, forårsaket av plantesykdom eller virusangrep
|
|
rimåt
|
a.
rimet
|
|
rip
|
f.
øverste kanten på båten ”Kveita va så stor at det va så vijdt
han fekk ho over ripa.”
|
|
ripa
|
f.
ripe
|
|
ripbord
[ripbor]
|
n.
båtbordet under ripa
|
|
ripmått
|
m.
stillbart strekeredskap til snekkerbruk
|
|
ris
|
n.
grener som blir kappet av når man vee
|
|
risdroga
|
f.
knippe av greiner som blir dratt, se droga
|
|
risengrynsmelkesuppa
|
f.
suppe av risgryn og melk
|
|
risknusar
|
m.
innretning til å kappe ris slik at det kunne brukes til
brensel
|
|
rivhau
|
n.
den tverrstilte delen av riva der tindene er festet
|
|
rivjærn
|
n.
1 grønnsakrasp; 2 betegnelse på tøft og arbeidssomt
kvinnfolk
|
|
rivskaft
|
n.
skaftet på ei rive
|
|
rivtinde
[rivtijnne]
|
m.
tind i ei rive
|
|
rivtindtvarre
[rivtijnntvarre]
|
m.
håndbor til å bore hull for rivetinder, se også spekkarborr
|
|
ro
|
v.
1 ro; 2 gå tilbake på utsagn eller standpunkt ”Då
han blei gådd på klenga, begyjnt’ han å ro.”
|
|
ro
(pl. rønner)
|
f.
liten plate med hull som klinkes sammen med båtsaum
|
|
roanes
|
a.
roende
|
| roar |
m.
roer |
|
roen
|
a.
være roen betyr at man er ute og fisker (gammelnorsk: róinn)
|
|
rog
|
m.
rug
|
|
roggel
|
n.
korall
|
|
roggelbotn
[roggelbåttn]
|
m.
korallbunn
|
|
rokka
[rokka]
|
f.
rynke
|
|
rokke
[rokke]
|
v.
rynke
|
|
rokklåt
[rokklåt]
|
a.
uslett
|
|
rokksalving
[råkksalving]
|
m.
kastevind ”Siden kom der en Rokksalving som rysket bislaget
av Syllen.” (Vett og Uvett: Brev fra Yttersia.)
|
|
rokkåt
[rokkåt]
|
a.
rynket, skrokkåt
|
|
romluka
|
f.
luke over lasterommet på fartøy
|
|
rompestjært
|
m.
den delen på et hestegreie som går rundt rumpa på hesten
|
|
ror
|
m.
fiske som foregår over noen tid”Vi ligg i ror’n.”
|
| rore |
v.
1 svinge roret kraftig fra side til side; 2 også
brukt om tilsvarende bevegelse av rattet på et kjøretøy
"Han rora nåkka frøkteli når han skujlle
rygge me tellhængar." |
| roring |
f.
1 kraftig svinging av roret fra side til side; 2 også
brukt om tilsvarende bevegelser av rattet på et kjøretøy |
|
rossa
[råssa]
|
f.
vindkast
|
|
rosåt
|
a.
med roser ”Kjoletye va rosåt.”
|
|
rotkuk
|
m.
rotende mann
|
|
rotpeis
|
m.
rotende mann
|
| rotpung
[rotpong] |
m.
rotende mann |
|
rotta
[råtta]
|
f.
rotte
|
|
rottefella
[råttefejlla]
|
f.
rottefelle
|
|
rotåt
|
a.
rotete
|
|
ru
|
f.
vinterpelsen på sau, se vinterru
|
| rua |
f.
rue, se kusjitrua |
|
rubank
|
m.
langhøvel (russisk: rubanok), se også okshøvel
|
|
ruddenere
[rujddenere]
|
v.
ødelegge
|
|
ruka
|
f.
ruke
|
|
rullanes
[rujllanes]
|
a.
rullende
|
|
rulle
[rujlle]
|
v.
rulle
|
|
rullebomma
[rujllebomma]
|
f.
ustabil båt, båt som er laus
|
|
rullkniv
[rujllkniv]
|
m.
buet kniv med håndtak i begge ender brukt til å hakke kjøtt med
|
|
rund
[rujn]
|
a.
rund
|
|
rundbrennar
[rujnnbrejnnar]
|
m.
1 parafinlampebrenner der veken danner en ring; 2
mannsperson som står i med flere kvinner samtidig
|
| runde
[rujnne] |
v.
runde |
| rundfesk
[rujnnfesk] |
m.
rundfisk, fisk som ikke er råskjært |
|
rundhæspa
[rujnnhæspa]
|
f.
hespe der tauet kveiles samme vei hele tiden, se også russehæspa
|
| runding
[rujnning] |
m.
serkel, reng |
| runding
[rujnning] |
f.
det å bevege seg rundt noe, fortrinnsvis i båt "Ujnner
rujnninga a Ællsnessojdd'n kom han førr nært
lajnn, å gjekk sæ oppe." |
| rundjule
[rujnnjule] |
v.
rundjule |
| rundjuling
[rujnnjuling] |
m.
rundjuling |
|
rundjærn
[rujnnjærn]
|
n.
rundt stangjern
|
| rundkast
[rujnnkast] |
n.
rundkast |
|
rundkausa
[rujnnkausa]
|
f.
rund kausa
|
|
rundkjøsse
[rujnnkjøsse]
|
v.
rundkysse
|
|
rundlure
[rujnnlure]
|
v.
lure trill rundt
|
|
rundlurt
[rujnnlurt]
|
a.
som blir lurt trill rundt
|
| rundskriv
[rujnnskriv] |
n.
rundskriv |
|
rundsmørre
[rujnnsmørre]
|
v.
smøre alle nipler eller presskopper på en maskin
|
| rundstykkje
[rujnnstykkje] |
n.
rundstykke |
| rundstøkke
[rujnnstøkke] |
n.
rundstykke |
| rundt
[rujnnt] |
prep.
rundt |
| rundtur
[rujnntur] |
m.
rundtur |
| rundtømmer
[rujnntømmer] |
n.
tømmer som ikke er bearbeidet |
| rundvask
[rujnnvask] |
m.
rundvask |
| rundvaske
[rujnnvaske] |
v.
rundvaske |
|
rusin
|
m.
rosin
|
|
russehæspa
|
f.
åpen hespe i motsetning til rundhæspa
|
|
russemel
|
n.
russisk mel som kom til Nord-Norge gjennom pomorhandelen
|
|
russenæver
|
f.
stor fin bjørkenever fra Russland, godt egnet til å tekke tak
med
|
|
rutle
|
v.
rutte
|
|
rutåt
|
a.
rutete
|
|
ry
|
v.
drysse
|
|
ryanes
|
a.
dryssende
|
|
ryen
|
a.
at ting ryr fra hverandre ”Kaka va så ryen at ho måtte etes
me sjei.”
|
| ryggbein |
n.
ryggrad på fisk "Du må håjlle godt ijnnåt
ryggbeine når du råskjære fesken." |
|
rygghall
[rygghajll]
|
n.
kink i ryggen
|
| ryggstø |
n.
tyggstøtte, se også stø |
|
rypa
|
f.
rype
|
|
rægn
|
n.
regn
|
| rægnbåge |
m.
regnbue |
|
rægne
|
v.
regne
|
|
rægneling
|
m.
regnbyge
|
|
rægning
|
f.
regning
|
|
rægnskjøll
|
n.
regnskyll
|
| rægnskodda
[rægnskåjdda] |
f.
tåke i kombinasjon med regn |
|
rægnsommar
|
m.
regnsommer
|
|
ræk
|
n.
1 rekved; 2 stor trafikk av folk
|
|
rækanes
|
a.
rekende
|
|
ræke
(– ræk – rak – rikkje)
|
v.
drive for vær og vind
|
|
rækert
|
m.
uvelkommen besøkende
|
|
rækka
|
f.
1 rad; 2 reling
|
| række |
v.
rekke |
|
rækle
|
v.
skjære rækling
|
|
rækling
|
m.
tørkede strimler av kveite eller steinbit, se kveitrækling
og stæmbitrækling
|
|
ræksjuka
|
f.
omgangssyke
|
|
rækstebomma
|
f.
reisekiste
|
|
rækstefolk
|
n.
reisende
|
|
rækstekost
[rækstekåst]
|
m.
reisemat
|
|
rælinga
|
pl.
store bårer, som regel tre, som kommer etter hverandre, med pause
mellom
|
|
ræls
|
m.
skinnegang brukt ved aneggs- og gruvedrift (svensk: räls)
|
|
rælsskjenna
|
f.
skinne brukt til å lage ræls
|
|
ræmjanes
|
a.
ropende, skrikende
|
|
ræmje
|
v.
rope, skrike
|
|
ræmpa
|
f.
magesyke
|
|
ræmsa
|
f.
remse
|
|
rænse
|
v.
rense
|
|
rænske
|
v.
renske ”Dejnna bærra e rænska.”
|
|
ræs
|
n.
vind av bris styrke
|
|
ræsanes
|
a.
som forflytter seg hurtig
|
|
ræsar
|
m.
1 person som er rask, eller som har lett for å lære; 2
ræsarbåt
|
|
ræsarbåt
|
m.
hurtiggående båt
|
|
ræsarstyre
|
n.
styre til ræsarsykkel, bokkestyre
|
|
ræsarsykkel
|
m.
konkurransesykkel (engelsk: race)
|
|
ræshåll
|
n.
sted med mye vind, blåsterhåll
|
|
ræst
|
m.
rest
|
|
ræstemiddag
[ræstemijddag]
|
m.
middag laget av rester
|
|
rætt
|
m.
rett
|
|
rætt
|
a.
rett
|
|
rætta
|
f.
rettsiden
|
|
rætte
|
v.
rette
|
| rætt-truanes |
a.
rett-troende |
|
ræv
|
m.
rev (dansk: ræv)
|
|
ræv
|
f.
rumpe
|
|
ræve
|
v.
smiske
|
| rævehyl |
n.
revskrik, særlig i brunsttiden |
| rævestreke |
pl.
revestreker |
|
rævhåll
|
n.
1 rumpehull; 2 nedsettende karakteristikk av en
person ”Han va nu et godt rævhåll.”
|
|
rævmatgagn
|
a.
som kan brukes til revemat ”Han va så plokke råtten at det
va ’kje rævmatgagn i han.”
|
|
rævskjenka
|
f.
rumpeball
|
|
rævskårra
|
f.
rumpekløft
|
|
rævsleikar
|
m.
en som smisker
|
|
rævtæve
|
m.
en som smisker
|
|
rø
|
n.
skinn, vanligvis på fisk, men se også folkerø
|
|
rødost
[røost]
|
m.
brunost
|
|
rødpotet
[røpotet]
|
m.
fellesbetegnelse for alle røde potetsorter
|
|
rødsagosuppa
[røsagosuppa]
|
f.
saftsuppe med rød sagogryn
|
|
røkke
|
v.
rykke
|
|
røkkedrægg
|
m.
når man legger båten for røkkedrægg, skyver man ut båten
med dreggen på ripa, og rykker i landtauet slik at dreggen
faller ut
|
| røkte |
n.
rykte |
| røktes |
v.
ryktes |
|
røllik
|
m.
ryllik (svensk: röllika)
|
|
rømkolla
[rømkojlla]
|
f.
rømmekolle
|
|
rømmelig
[rømmeli]
|
a.
romslig
|
|
rømmes
|
v.
være rom for ”Æ trur mæst ikkje de rømmes så mykkje tejnner
ijnni kjæften.” (Vett og uvett: Tæ’jnn.)
|
|
rønka
|
f.
rynke
|
|
rønke
|
v.
rynke
|
|
røppabrød
[røppabrø]
|
n.
mat som de underjordiske bød fram om man kom inn til dem, og som
man absolutt ikke måtte smake på, ellers kom man aldri ut av fjellet
igjen
|
| rørive |
v.
rive i stykker, ødelegge |
|
røskanes
|
a.
egentlig: røskende, men oftest brukt i betydningen veldig ”Han
va røskanes døkti.”
|
|
røsse
|
v.
kjenne kuldegysning ”Æ røss i håjll.”
|
|
røstjærn
|
n.
flatt jern med øye festet til sidene på seilbåt, til å hekte vantkrokan
i ”Mæn dejnti vi tok Litje-jækta mejlla røstjærnan å sætte’o
fleirfojlldie famne bortijænna sjyen, då såg vi ka de va de svarte
tefate.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)
|
|
røvar
|
m.
1 røver; 2 se røvarunge
|
|
røvaraktig
[røvarakti]
|
a.
måten en røvarunge oppfører seg på
|
|
røvarhistoria
|
f.
fantastisk og som regel usannferdig historie
|
|
røvarroman
|
m.
1 kriminalroman; 2 kiosklitteratur
|
|
røvarunge
[røvaronge]
|
m.
unge som finner på ugagn
|
| røyr |
f.
kveke |
|
røys
|
n.
reis, noe som er reist opp, eksempelvis trestammer
|
|
røyse
|
v.
reise
|
|
røysert
|
m.
lærstøvel med høyt stivt støvelskaft
|
|
røysværk
|
n.
reisverk
|
|
røytver
|
n.
vær med mye nedbør
|
|
råbandsknute
[råbajnnsknute]
|
m.
båtsmannsknop
|
| råfsk |
a.
uvøren |
| råkkhåll |
n.
sted med mye fokk og rokk |
| rårand
[rårajn] |
f.
rårand |
|
rås
|
f.
renne eller forsenkning i havbunnen ”Brømnesråsa e en bra auårstellror.”
|
| råskinn
[råsjijnn] |
n.
råskinn |
| råskjær |
n.
fisk som er delt langs ryggbeinet så den bare henger
sammen ved spor'n |
| råskjære
|
v.
dele fisken langs ryggbeinet så den bare henger sammen
ved spor'n |
|
råsægel
|
n.
råseil
|
| råttang
[rått-tang] |
n.
tang som er i ferd med å råtne, se også tangbru
"E de så vèl, sei han, at vårherre
ha gjedd vijnn så ska vi ikkje komme rækanes på
heimhamna lekså rått-tang, sei han." (Vett
og uvett: Då galliasen kom heim.) |
|
råtterompa
|
f.
stikksag
|
| råttfjell
[råttfjejll] |
n.
fjell med mange sprekker |
|
råttfære
|
pl.
latskap
|
| råttkuk |
m.
latsabb |
|
råttlokt
|
f.
råtelukt
|
|
råttpeis
|
m.
latsabb
|
|
råttpung
[råttpong]
|
m.
latsabb
|
|
råttskap
|
m.
latskap
|
|
råttstaur
|
m.
1 staur med råte; 2 latsabb
|
|
råttstokk
|
m.
1 stokk med råte; 2 latsabb
|
| råttstubbe |
m.
1 råten trestubbe; 2 råten tann "Det
e bære råttstubba i kjæften på han." |
| råttsækk |
m.
latsabb |
|
råvedstång
[råvestång]
|
f.
stang av barket, tynt virke som brukes til hjellmateriale
|
| . |
©
Tore Ruud
|