R

rable

v. 1 snakke fort og uartikulert; 2 skrive slurvet; 3 bli sinnsforvirret ”Ha de rabla førr dæ?”

radd [rajdd]

m. ramp ”Det e Aspeness-rajdden så ha jort de.”

rafte

m. øverste stokk i langveggen på hus

raggåt

a. raggete

rak

n. lysveke; for lampeveke, se veik

rakarjenta [rakarjejnta]

f. jente som er hyrt inn til slåtta

rakarpia

f. jente som er hyrt inn til slåtta

rakfesk

m. rakfisk

rakkar

m. 1 dårlig kar; 2 hesteskoformet trestykke som holder råa inntil masten

rakkartrossa [rakkartråssa]

f. tau til å dra ned seilet med

rakkarunge [rakkaronge] m. unge som gjør ugagn

rakstejenta [rakstejejnta]

f. jente som er hyrt inn til slåtta

rall [rajll]

a. man blir rall av å sove lite

rallanes [rajllanes]

a. som ralle

rallar [rajllar]

m. anleggsarbeider, eksempelvis på Ofotbanen (svensk: rallare)

ralle [rajlle]

v. 1 lage gurglende pustelyd; 2 være lenge oppe og sove lite

ralling [rajlling]

f. 1 gurglende pustelyd; 2 det å være lenge oppe og sove lite

rallskjå [rajllsjå] m. bygning av dårlig kvalitet "Huse han bodde i va nu bære en rajllsjå."

ramling

m. sterk vind ”Vest han ’kje kjæm me enn skikkeli nordaustramling snart, så bli æ steintujllåt.”

ramost

m. ost med sterk smak

ramsalt [ramsajlt] a. som er kraftig salt

rand [rajn]

f. fure

rang

a. 1 vrang; 2 feil

ranga

f. vrangsiden

rangbord [rangbård] m. vrangbord

range

v. vrenge

ranghals m. vrangstrupe

rangklevven

a. som er vanskelig å kløyve, se også greiklevven

ranglås m. vranglås

rangpeis

m. vriompeis

rangsnu v. snu feil vei ”Han hadde rangsnujdd døgne, så han sov om dagen å arbeidde om natta.”

rangsnudd [rangsnujdd]

a. 1 vrengt; 2 omsnudd

rangsida [rangsia] f. vrangside

rangstraum

m. strøm i havet som gir dårlige forhold for fiske

rangsøvd

a. hvis man er mye oppe om natta, blir man lett rangsøvd

rangvelje m. vrangvilje

rank

a. 1 rak; 2 ustabil (om båt)

ranke

m. lang og smal rekke av eksempelvis stein

ranke

v. samle i ranke

ranværring

m. 1 person fra Rana; 2 båttype fra Rana

rape

v. 1 rape (oppstøt); 2 skli utfor en skrent

rapesaft

f. brus

rappkjæfta

a. rappkjeftet

rasanes

a. 1 rasende; 2 veldig ”Han va rasanes døkti.”

rase

v. 1 rase; 2 leke voldsomt

raskefôr n. grovfôrrester som kastes

rau

f. rumpe

raudåta [rauåta]

f. dyreplankton, se krutåta, åta

rauka

f. haug, dunge

rauke

v. samle i haug eller dunge

rautanes

a. rautende

rav

m. den fete fisken langs finnene på kveita, se også kveitrav

rebbe

v. 1 ribbe; 2 stramme til ”Du må rebbe bajnne godt rujnt struten på pottetsækken så det ikkje dætt a i majntel’n.”

redd [rejdd] a. redd

reddskit [rejddsjit]

m. reddhare

redningsvæst [rejdningsvæst] m. redningsvest

regg

m. rigg

regge

v. 1 sette opp riggen på en båt; 2 regge tell betyr å forberede eller gjøre klart

reggel

n. noe som er utstøtt

reggelaktig [reggelakti]

a. ustøtt, slarkete

rei

f. helt rett bord som brukes til oppstreking eller til å reie et betonggulv m.v.

reie

v. 1 rede; 2 man reie for å få betonggulv slette når man støper; 3 drive for vær og vind, ræke

rein

f. åkerkant, åkerrein

reinfinn [reinfijnn] m. reindriftssame

reinhækla

a. ekte

reinkalvria

f. kaldværsperiode på den tiden reinen kalver, rundt 1. mai (bare bestemt form)

reinrake v. rake etter så man får med de siste stråene "E det reinraka oppom Øverlajne?"

reinspekka

a. renspikket

reipe

v. surre ”Du må reipe velasse godt, ejllers får du problema på heimveien.”

reipkrok

m. trekrok laget av et naturlig emne som ble brukt til å stramme lassurringen, rikrok

reivunge [reivonge]

m. unge som bruker bleier

rekkanes

a. rikkende

rekke

v. rikke

rekle

v. rikle, bevege eller vri fram og tilbake

rekling f. rikling

reklåt

a. slarkete

rem

f. rem er et samlebegrep for de båtbordene som er mellom botnbord og ripbord

rembord [rembor]

n. bord i rem

remma

f. grind eller lignende med spalteåpning mellom bordene

remmegolv

n. gulv med spalteåpninger, for eksempel til sau

remmeskjække

m. skjække med remmegolv

renanes [rejnanes]

a. rennende

rene [rejne]

v. renne

reng

m. ring

rengblomster [rengblomster]

m. ringblomst

renge

v. ringe

rengfenger

m. ringfinger

rengla

f. ringle

renglanes

a. ringlende

renging f. ringing

rengle

v. ringle

rengling f. ringling

rennanes [rejnnanes]

a. løpende

renne [rejnne]

v. 1 løpe; 2 hvis man seiler fortere enn bølgene, kan  man få luft under båten og renne laust, dvs. miste styringen

renning [rejnning]

m. 1 omfar i fiskegarn; 2 de langsgående trådene i en vev

renningsgarn [rejnningsgarn]

n. garn som ble brukt til (2) renning

rennlykkja [rejnnlykkja]

f. renneløkke

rennstol [rejnnstol]

m. redskap til å lage (2) renning med

reple v. streke, stiple

repp

m. angel med mer enn en krok

reppe

v. 1 rippe; 2 fiske med repp

resiko m. risiko
ress n. riss

resse

m. rise, troll

resse

v. risse

rest

f. 1 rist; 2 fiskeskjell

restanes a. ristende
reste v. riste
resting f. risting

rete

v. klandre

revv

n. 1 flenge; 2 minsking av seil; 3 i overført betydning: ta det rolig ”Nu må du ta revv i seglan!”

revva

f. sprekk, revne

revve

v. minske seil

ri (– rir – rei – ridd)

v. ride

ri (– rir – ridde – ridd)

v. stramme til en knute

rianes

a. ridende

ribord [ribor]

n. det bordet som vandringen ligger på i et stillas

riggebalsam

m. rigabalsam

rikrok [ri-krok]

m. redskap for lassurring laget av ei grenkløft der grenene krysser hverandre, reipkrok

rikula

f. ei rikula er en knudret utvekst på bjørk, gran eller furu, forårsaket av plantesykdom eller virusangrep

rimåt

a. rimet

rip

f. øverste kanten på båten ”Kveita va så stor at det va så vijdt han fekk ho over ripa.”

ripa

f. ripe

ripbord [ripbor]

n. båtbordet under ripa

ripmått

m. stillbart strekeredskap til snekkerbruk

ris

n. grener som blir kappet av når man vee

risdroga

f. knippe av greiner som blir dratt, se droga

risengrynsmelkesuppa

f. suppe av risgryn og melk

risknusar

m. innretning til å kappe ris slik at det kunne brukes til brensel

rivhau

n. den tverrstilte delen av riva der tindene er festet

rivjærn

n. 1 grønnsakrasp; 2 betegnelse på tøft og arbeidssomt kvinnfolk

rivskaft

n. skaftet på ei rive

rivtinde [rivtijnne]

m. tind i ei rive

rivtindtvarre [rivtijnntvarre]

m. håndbor til å bore hull for rivetinder, se også spekkarborr

ro

v. 1 ro; 2 gå tilbake på utsagn eller standpunkt ”Då han blei gådd på klenga, begyjnt’ han å ro.”

ro (pl. rønner)

f. liten plate med hull som klinkes sammen med båtsaum

roanes

a. roende

roar m. roer

roen

a. være roen betyr at man er ute og fisker (gammelnorsk: róinn)

rog

m. rug

roggel

n. korall

roggelbotn [roggelbåttn]

m. korallbunn

rokka [rokka]

f. rynke

rokke [rokke]

v. rynke

rokklåt [rokklåt]

a. uslett

rokksalving [råkksalving]

m. kastevind ”Siden kom der en Rokksalving som rysket bislaget av Syllen.” (Vett og Uvett: Brev fra Yttersia.)

rokkåt [rokkåt]

a. rynket, skrokkåt

romluka

f. luke over lasterommet på fartøy

rompestjært

m. den delen på et hestegreie som går rundt rumpa på hesten

ror

m. fiske som foregår over noen tid”Vi ligg i ror’n.”

rore v. 1 svinge roret kraftig fra side til side; 2 også brukt om tilsvarende bevegelse av rattet på et kjøretøy "Han rora nåkka frøkteli når han skujlle rygge me tellhængar."
roring f. 1 kraftig svinging av roret fra side til side; 2 også brukt om tilsvarende bevegelser av rattet på et kjøretøy

rossa [råssa]

f. vindkast

rosåt

a. med roser ”Kjoletye va rosåt.”

rotkuk

m. rotende mann

rotpeis

m. rotende mann

rotpung [rotpong] m. rotende mann

rotta [råtta]

f. rotte

rottefella [råttefejlla]

f. rottefelle

rotåt

a. rotete

ru

f. vinterpelsen på sau, se vinterru

rua f. rue, se kusjitrua

rubank

m. langhøvel (russisk: rubanok), se også okshøvel

ruddenere [rujddenere]

v. ødelegge

ruka

f. ruke

rullanes [rujllanes]

a. rullende

rulle [rujlle]

v. rulle

rullebomma [rujllebomma]

f. ustabil båt, båt som er laus

rullkniv [rujllkniv]

m. buet kniv med håndtak i begge ender brukt til å hakke kjøtt med

rund [rujn]

a. rund

rundbrennar [rujnnbrejnnar]

m. 1 parafinlampebrenner der veken danner en ring; 2 mannsperson som står i med flere kvinner samtidig

runde [rujnne] v. runde
rundfesk [rujnnfesk] m. rundfisk, fisk som ikke er råskjært

rundhæspa [rujnnhæspa]

f. hespe der tauet kveiles samme vei hele tiden, se også russehæspa

runding [rujnning] m. serkel, reng
runding [rujnning] f. det å bevege seg rundt noe, fortrinnsvis i båt "Ujnner rujnninga a Ællsnessojdd'n kom han førr nært lajnn, å gjekk sæ oppe."
rundjule [rujnnjule] v. rundjule
rundjuling [rujnnjuling] m. rundjuling

rundjærn [rujnnjærn]

n. rundt stangjern

rundkast [rujnnkast] n. rundkast

rundkausa [rujnnkausa]

f. rund kausa

rundkjøsse [rujnnkjøsse]

v. rundkysse

rundlure [rujnnlure]

v. lure trill rundt

rundlurt [rujnnlurt]

a. som blir lurt trill rundt

rundskriv [rujnnskriv] n. rundskriv

rundsmørre [rujnnsmørre]

v. smøre alle nipler eller presskopper på en maskin

rundstykkje [rujnnstykkje] n. rundstykke
rundstøkke [rujnnstøkke] n. rundstykke
rundt [rujnnt] prep. rundt
rundtur [rujnntur] m. rundtur
rundtømmer [rujnntømmer] n. tømmer som ikke er bearbeidet
rundvask [rujnnvask] m. rundvask
rundvaske [rujnnvaske] v. rundvaske

rusin

m. rosin

russehæspa

f. åpen hespe i motsetning til rundhæspa

russemel

n. russisk mel som kom til Nord-Norge gjennom pomorhandelen

russenæver

f. stor fin bjørkenever fra Russland, godt egnet til å tekke tak med

rutle

v. rutte

rutåt

a. rutete

ry

v. drysse

ryanes

a. dryssende

ryen

a. at ting ryr fra hverandre ”Kaka va så ryen at ho måtte etes me sjei.”

ryggbein n. ryggrad på fisk "Du må håjlle godt ijnnåt ryggbeine når du råskjære fesken."

rygghall [rygghajll]

n. kink i ryggen

ryggstø n. tyggstøtte, se også stø

rypa

f. rype

rægn

n. regn

rægnbåge m. regnbue

rægne

v. regne

rægneling

m. regnbyge

rægning

f. regning

rægnskjøll

n. regnskyll

rægnskodda [rægnskåjdda] f. tåke i kombinasjon med regn

rægnsommar

m. regnsommer

ræk

n. 1 rekved; 2 stor trafikk av folk

rækanes

a. rekende

ræke (– ræk – rak – rikkje)

v. drive for vær og vind

rækert

m. uvelkommen besøkende

rækka

f. 1 rad; 2 reling

række v. rekke

rækle

v. skjære rækling

rækling

m. tørkede strimler av kveite eller steinbit, se kveitrækling og stæmbitrækling

ræksjuka

f. omgangssyke

rækstebomma

f. reisekiste

rækstefolk

n. reisende

rækstekost [rækstekåst]

m. reisemat

rælinga

pl. store bårer, som regel tre, som kommer etter hverandre, med pause mellom

ræls

m. skinnegang brukt ved aneggs- og gruvedrift (svensk: räls)

rælsskjenna

f. skinne brukt til å lage ræls

ræmjanes

a. ropende, skrikende

ræmje

v. rope, skrike

ræmpa

f. magesyke

ræmsa

f. remse

rænse

v. rense

rænske

v. renske ”Dejnna bærra e rænska.”

ræs

n. vind av bris styrke

ræsanes

a. som forflytter seg hurtig

ræsar

m. 1 person som er rask, eller som har lett for å lære; 2 ræsarbåt

ræsarbåt

m. hurtiggående båt

ræsarstyre

n. styre til ræsarsykkel, bokkestyre

ræsarsykkel

m. konkurransesykkel (engelsk: race)

ræshåll

n. sted med mye vind, blåsterhåll

ræst

m. rest

ræstemiddag [ræstemijddag]

m. middag laget av rester

rætt

m. rett

rætt

a. rett

rætta

f. rettsiden

rætte

v. rette

rætt-truanes a. rett-troende

ræv

m. rev (dansk: ræv)

ræv

f. rumpe

ræve

v. smiske

rævehyl n. revskrik, særlig i brunsttiden
rævestreke pl. revestreker

rævhåll

n. 1 rumpehull; 2 nedsettende karakteristikk av en person ”Han va nu et godt rævhåll.”

rævmatgagn

a. som kan brukes til revemat ”Han va så plokke råtten at det va ’kje rævmatgagn i han.”

rævskjenka

f. rumpeball

rævskårra

f. rumpekløft

rævsleikar

m. en som smisker

rævtæve

m. en som smisker

n. skinn, vanligvis på fisk, men se også folkerø

rødost [røost]

m. brunost

rødpotet [røpotet]

m. fellesbetegnelse for alle røde potetsorter

rødsagosuppa [røsagosuppa]

f. saftsuppe med rød sagogryn

røkke

v. rykke

røkkedrægg

m. når man legger båten for røkkedrægg, skyver man ut båten med dreggen på ripa, og rykker i landtauet slik at dreggen faller ut

røkte n. rykte
røktes v. ryktes

røllik

m. ryllik (svensk: röllika)

rømkolla [rømkojlla]

f. rømmekolle

rømmelig [rømmeli]

a. romslig

rømmes

v. være rom for ”Æ trur mæst ikkje de rømmes så mykkje tejnner ijnni kjæften.” (Vett og uvett: Tæ’jnn.)

rønka

f. rynke

rønke

v. rynke

røppabrød [røppabrø]

n. mat som de underjordiske bød fram om man kom inn til dem, og som man absolutt ikke måtte smake på, ellers kom man aldri ut av fjellet igjen

rørive v. rive i stykker, ødelegge

røskanes

a. egentlig: røskende, men oftest brukt i betydningen veldig ”Han va røskanes døkti.”

røsse

v. kjenne kuldegysning ”Æ røss i håjll.”

røstjærn

n. flatt jern med øye festet til sidene på seilbåt, til å hekte vantkrokan i ”Mæn dejnti vi tok Litje-jækta mejlla røstjærnan å sætte’o fleirfojlldie famne bortijænna sjyen, då såg vi ka de va de svarte tefate.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)

røvar

m. 1 røver; 2 se røvarunge

røvaraktig [røvarakti]

a. måten en røvarunge oppfører seg på

røvarhistoria

f. fantastisk og som regel usannferdig historie

røvarroman

m. 1 kriminalroman; 2 kiosklitteratur

røvarunge [røvaronge]

m. unge som finner på ugagn

røyr f. kveke

røys

n. reis, noe som er reist opp, eksempelvis trestammer

røyse

v. reise

røysert

m. lærstøvel med høyt stivt støvelskaft

røysværk

n. reisverk

røytver

n. vær med mye nedbør

råbandsknute [råbajnnsknute]

m. båtsmannsknop

råfsk a. uvøren
råkkhåll n. sted med mye fokk og rokk
rårand [rårajn] f. rårand

rås

f. renne eller forsenkning i havbunnen ”Brømnesråsa e en bra auårstellror.”

råskinn [råsjijnn] n. råskinn
råskjær n. fisk som er delt langs ryggbeinet så den bare henger sammen ved spor'n
råskjære v. dele fisken langs ryggbeinet så den bare henger sammen ved spor'n

råsægel

n. råseil

råttang [rått-tang] n. tang som er i ferd med å råtne, se også tangbru "E de så vèl, sei han, at vårherre ha gjedd vijnn så ska vi ikkje komme rækanes på heimhamna lekså rått-tang, sei han." (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.)

råtterompa

f. stikksag

råttfjell [råttfjejll] n. fjell med mange sprekker

råttfære

pl. latskap

råttkuk m. latsabb

råttlokt

f. råtelukt

råttpeis

m. latsabb

råttpung [råttpong]

m. latsabb

råttskap

m. latskap

råttstaur

m. 1 staur med råte; 2 latsabb

råttstokk

m. 1 stokk med råte; 2 latsabb

råttstubbe m. 1 råten trestubbe; 2 råten tann "Det e bære råttstubba i kjæften på han."
råttsækk m. latsabb

råvedstång [råvestång]

f. stang av barket, tynt virke som brukes til hjellmateriale

.
©  Tore Ruud