|
T
|
|
|
ta
|
v.
1 ta; 2 ta sæ betyr å bli dræktig
|
| tabbus |
m.
liten gutt |
|
tablætt
|
m.
1 tablett; 2 sukkerbit
|
| taggel |
f.
tagl, se hæstetaggel |
|
takanes
|
a.
som kan tas ”Måjlta e ’kje takanes ejnnu.”
|
|
take
(– tæk – tok – tikkje)
|
v.
ta (arkaisk bøyningsmønster)
|
|
taklest
[taklest]
|
f.
taklist
|
|
takskjær
|
a.
vanskelig å få tak i, se også skjær ”Hæsten va takskjær.”
|
|
talgelys
|
n.
1 lys støpt av talg; 2 senere brukt også om stearinlys
|
|
tallærk
|
m.
tallerken, se også flåtallærk og juptallærk
|
|
tamp
|
m.
1 enden på fortøynings- eller slepetrosse ”Ta tampen!”;
2 tauende
|
|
tamping
|
m.
kraftig motvind
|
| tangbru |
f.
sammenhengende belte av løst tang som driver i sjøen |
|
tankar
|
m.
tankbåt
|
| tanke |
m.
1 tanke; 2 tank |
| tankeløysa |
f.
tankeløshet |
|
tanketom
|
a.
dum, sløv
|
| tann
[tajnn] |
f.
tann |
| tannfelling
[tajnnfejlling] |
f.
det å felle tenner |
|
tannflik
[tajnnflik]
|
m.
flåkjeft
|
|
tannle
[tajnnle]
|
v.
tygge på noe seigt
|
| tanntrækkartång
[tajnntrækkartång] |
f.
tang til trekking av tenner |
| tapar |
m.
taper |
|
tappjern
[tappjærn]
|
n.
stemjern, huggjern
|
|
tappskjetta
|
f.
diaré, se skjetta, sprutskjetta
|
|
tarre
|
m.
tare
|
|
tarrejedd
[tarrejejdd]
|
m.
taretorsk
|
| taubette |
m.
taustump |
| taukveila |
f.
taukveil |
|
taum
|
m.
tøm
|
|
tauskåk
(pl. tauskjæker)
|
f.
skåk laget av tykt hampetau med kjettingløkker i endene
|
|
te(ll)
|
prep.
til
|
| te(ll)bakers |
a.
tilbake |
| te(ll)sies |
a.
til siden |
|
te(ll)svars
|
a.
til stede
|
|
tein
|
m.
bord som klinkes fast over ei revva på båten
|
|
teite
|
v.
stramme
|
|
teksel
|
f.
økselignende spesialredskap til uthuling av tre
|
| tell |
prep.
til |
|
tell
|
n.
gulv ”Høns’n varp ujnner telle i utkaste.”
|
| tellaga |
a.
tillaget |
| tellbakers |
a.
tilbake |
| tellbud
[tellbu] |
n.
tilbud |
| tellby |
v.
tilby |
| telldragelse |
m.
tildragelse |
|
telle
|
m.
tele
|
| tellgjort |
a.
1 tilgjort; 2 sløyd (om fisk) |
|
tellit
|
m.
tillit
|
|
tellror
|
m.
fiskeplass ”Sør-Olsbakken e en go seitellror.”
|
|
tellsnakkanes
|
a.
som det er mulig å snakke til eller irettesette, åtsnakkanes
|
|
tellstaes
[testaes]
|
til
stede
|
| tellsætning |
f.
tilsetning |
| tellsætte |
v.
1 tilsette; 2 ansette |
|
telna
|
f.
telna er tauet som er festet til kanten av for eksempel
et garn (korktelna, blytelna) eller et seil (sidetelna).
|
|
telne
|
v.
hespe opp garnet langs telnene og binde det sammen
|
|
telt
[tejlt]
|
n.
telt
|
|
teng
|
m.
ting
|
| teng |
n.
1 ting; 2 stakkar "Ho va nu bære et
teng." |
|
tenge
|
v.
tinge
|
|
tenna
[tejnna]
|
f.
terne
|
|
tennanes
[tejnnanes]
|
a.
som kan tennes ”Dejnna råveen e ’kje tejnnanes.”
|
|
tenne
[tejnne]
|
v.
1 tenne; 2 dra opp båt, se brynne
|
|
tennål
|
m.
blåfarge i trevirke som gir kvalitetsforringelse, blåmann
|
| tepp |
m.
tipp, spiss |
| teppeteng |
n.
jålet kvinnfolk, pyntedokka |
|
teppetern
|
pl.
tåspissene
|
|
terranes
|
a.
tirrende
|
|
terre
|
v.
tirre
|
| tiar |
m.
tier |
| tien |
a.
opptint "Marka e tien nu" |
| tiend
[tien] |
n.
tiende, nyheter "Ha du hørrt tien frå Amerika?" |
|
tik
|
f.
1 hundyr av rev, hund eller sau; 2 også brukt i
betydningen ikke helt til å stole på ”Ho va nu ei god tik.”
|
|
tinde
[tijnne]
|
m.
tinde
|
|
tinde
[tijnne]
|
v.
sette i tinde ”Riven måtte tijnnes i mijddagstia så di va klar
te ættemijddagsøkta.”
|
|
tine
|
v.
1 tine, smelte; 2 ta fisk av garn
|
|
tippanes
|
a.
veltende
|
|
tippe
|
v
1 velte; 2 lokke på hønene
|
|
tistranes
|
a.
knisende
|
|
tistre
|
v.
knise
|
|
tistring
|
f.
knising
|
|
titing
|
m.
spurv (svensk: tätting)
|
|
titt
[tijtt]
|
a.
hyppig
|
|
tittføtt
[tijttføtt]
|
a.
gå med raske skritt
|
|
tjate
|
v.
tjatte
|
|
tjel
[tjejl]
|
m.
tjeld
|
|
tjelægg
[tjejlægg]
|
n.
tjeldegg
|
|
tjukn
|
f.
tykkelse
|
|
tjyv
|
m.
tyv
|
| tjyvaktig
[tjyvakti] |
a.
tyvaktig |
|
tjyvbelling
[tjyvbejlling]
|
m.
tyvaktig person
|
| tjyvheldig
[tjyvhejldi] |
a.
ekstra heldig |
| tjyvhåll |
n.
avsidesliggende lite sted |
|
tjyvjo
|
m.
tyvjo
|
| tjyvkjærring |
f.
tyvaktig kvinne |
| tjyvkjøre |
v.
når man skyver en person foran seg over en viss distanse mot
vedkommendes vilje, kalles det å tjyvkjøre "Han
blei tjyvkjørt utijønna dør'n." |
| tjyvlån |
n.
lån av noe uten tillatelse |
| tjyvlåne
|
v.
låne noe uten tillatelse |
| tjyvlånt |
a.
noe som er lånt uten tillatelse |
| tjyvmærke |
n.
merke som gjør det enklere å finne igjen stjålne
ting |
| tjyvpakk |
n.
en gruppe av tyvaktige personer |
|
tjyvradd
[tjyvrajdd]
|
m.
tyvaktig person, se også radd
|
| tjyvunge |
m.
tyvaktig unge |
|
tjærra
|
f.
tjære
|
| tjærrabre
|
v.
smøre med tjære, bre |
| tjærrabredd |
a.
som er smurt med tjære |
|
tjærrabøtta
|
f.
bøtte med tjærra
|
|
tjærradrevv
|
n.
uspunnet hamp innsatt med tjære
|
|
tjærrakost
|
m.
malerkost brukt til å bre tjærra med
|
|
tjærrapinne
[tjærrapijnne]
|
m.
trepinne til å røre i tjærra med ”Han va som lusa på
tjærrapijn’n.” (dvs. ekstremt langsom)
|
| tjærrasåpa |
f.
tjæresåpe |
|
tjønn
[tjøjn]
|
f.
dam
|
|
tjåkfullt
[tjåkfujllt]
|
a.
stappfullt
|
| toar |
m.
toer |
|
toauing
|
m.
molte med to steinfrukter i bæret
|
| toeina |
a.
to alene sammen |
| tokig
[toki] |
a.
dum, gal (svensk: tokig) "E du heilt toki!" |
|
tokn
[tåkn]
|
f.
gjeller (på fisk)
|
| tollar
[tåjllar] |
m.
toller |
|
tomme
|
v.
når man slakter, må man tomme skinnet av skrotten
|
|
tommelomsk
|
a.
svimmel
|
| tomreipes |
a.
1 uten noe å bære; 2 uten bagasje |
|
tomstokk
[tomståkk]
|
m.
tommestokk
|
|
tong
[tång]
|
f.
tang (engelsk: pair of tongs)
|
| topartes |
a.
to tredjedels "Æ fajnn ei topartes bøtta blåbærr."
Se også tripartes |
|
toppsægel
|
n.
toppseil
|
|
tor
|
n.
liten ovnsvarme”Æ ska lægge et tor i åmen.”
|
|
tora
|
f.
torden
|
|
tororing
|
m.
toroms båt
|
|
torslått
|
m.
torden
|
|
torva
[tårva]
|
f.
et stykke torv
|
|
torve
[tårve]
|
v.
stikke torv
|
|
torvebænk
[tårvebænk]
|
m.
den kanten med torv som blir stående igjen mellom torvedammene
kalles torvebænk
|
|
torvedam
[tårvedam]
|
m.
når man stikker torv, går man så langt ned det er mulig før vannet
fyller opp og lager en torvedam
|
|
torvegrind
[tårvegrijnn]
|
f.
for å kjøre hjem torvet, måtte man sætte torvegrindan på
vogna
|
| torvekasse |
m.
kasse på kjøkkenet til å ha torv |
| torvemyr |
f.
torvmyr |
|
torvhall
[tårvhajll]
|
n.
planken nederst på torvtak som holder torvet på plass
|
|
torvhallkrok
[tårvhajllkrok]
|
m.
krok til å holde torvhallet på plass
|
|
tosk
[tåsk]
|
m.
1 tosk; 2 torsk
|
|
toskefære
[tåskefære]
|
pl.
toskete oppførsel, se også fjåttfære, jåssfære
og tullfære
|
|
toskegarn
[tåskegarn]
|
n.
garn til torskefiske
|
|
toskelevver
[tåskelevver]
|
f.
lever av torsk
|
| toskerogn
[tåskerågn] |
f.
torskerogn |
|
toskeskap
[tåskeskap]
|
m.
dumskap
|
| toskestykkje
[tåskestykkje] |
n.
dum handling |
|
tosketre
[tåsketre]
|
n.
dum person
|
| toskhau
[tåskhau] |
n.
dum person |
|
toskåt
[tåskåt]
|
a.
tullete
|
|
tossgarntråd
[tåssgarntrå]
|
m.
hyssing
|
|
tovåt
|
a.
floket
|
| trafekk |
m.
trafikk |
|
traktemang
|
n.
traktering
|
|
tralla
[trajlla]
|
f.
tralle
|
|
tram
|
m.
kanten der en dyp tallerken flater ut, se innatrammes
|
| trampanes |
a.
trampende |
|
trant
[trajnt]
|
m.
munn
|
|
trappetrenn
|
n.
trappetrinn
|
|
traste
|
m.
trost
|
|
traust
|
a.
fast ”Deinna fesken va traust og god.”
|
|
trave
|
m.
sliter, en som arbeider hardt ”E du gammel Bergens-trave å
ikkje tålle klimae, sei han.” (Vett og uvett: Då galliasen
kom heim.)
|
|
tre
|
n.
1 tre; 2 klæpp, særlig kveitklæpp (ord
som kveitklæpp var bannlyst i båten når man var ute for
å fiske kveite)
|
|
tre
|
v.
træ ”Ser du å tre i nåla?”
|
| trear |
m.
treer |
|
treauing
|
m.
molte med tre steinfrukter i bæret
|
|
trebotning
[trebåtning]
|
m.
lærstøvel med trebunn
|
|
tregræv
|
n.
1 potetgrev av tre; 2 dårlig redskap; 3 person
som ikke får noe til
|
|
tregrævaktig
[tregrævakti]
|
a.
karakteristikk av person som ikke får noe til
|
| trehendt
[trehejnt] |
a.
trehendt (det motsatte av netthendt) |
| trekant
[trekajnt] |
m.
trekant |
|
trenaggel
|
m.
nagle av tre
|
|
trenn
|
n.
trinn
|
| treppe |
v.
trippe |
| treppanes |
a.
trippende |
|
treroring
|
m.
treroms båt
|
| trie |
tallord
tredje |
| tripart |
m.
tredjedel |
| tripartes |
a.
tredjedels, se også topartes |
|
trilla
[trijlla]
|
f.
trille
|
|
trillanes
[trijllanes]
|
a.
trillende
|
|
trillbåra
[trijllbåra]
|
f.
trillebår
|
|
trille
[trijlle]
|
v.
1 trille; 2 kollsegle
|
|
tro
|
n.
under taktekkingen er det et bordlag som kalles tro
|
|
troa
|
f.
avlangt kar for mat og drikke til husdyr
|
|
troll
[tråjl]
|
n.
usedvanlig slem eller ugrei person
|
|
troll
[tråjll]
|
n.
troll
|
|
trolle
[tråjlle]
|
v.
trolle
|
|
trollfære
[tråjllfære]
|
pl.
uskikkelige eller slemme handlinger
|
|
trollgarn
[tråjllgarn]
|
n.
et garn med svært grovmaskede garn på begge sider
|
|
trollkatt
[tråjllkatt]
|
f.
katt som trollkjerringene sendte rundt for å patte kyrne til naboene
|
|
trollkjærring
[tråjllkjærring]
|
f.
1 trollkjerring; 2 ondskapsfullt kvinnemenneske
|
| trollsinne
[tråjllsijnne] |
n.
særdeles kraftig sinne |
|
trollsækk
[tråjllsækk]
|
m.
uskikkelig eller slem person
|
|
trolltamp
[tråjlltamp]
|
m.
uskikkelig eller slem person
|
|
trollåt
[tråjllåt]
|
a.
slem
|
|
tromp
|
m.
tvang
|
|
trompanes
|
a.
tvingende
|
|
trompe
|
v.
tvinge
|
|
trompåt
|
a.
person, særlig barn, som man må trompe med for å få til å lystre,
sier man er trompåt
|
|
tronesbyggar
|
m.
person fra Trondenes
|
|
tronka
|
f.
arrest, fengsel
|
|
tru
|
v.
tro
|
|
truanes
|
a.
1 truende; 2 troende
|
|
trutne
[trujtne]
|
v.
svulme opp”Båten bli tætt bære han får trujtne nåkken daga.”
|
|
trylle
[tryjlle]
|
v.
trylle
|
|
trylling
[tryjlling]
|
f.
trylling
|
|
tryte
|
v.
1 surmule; 2 mangle ”Krætturan ha’kje trøtte
mat i dag.”
|
|
trædve
|
tallord
tretti
|
| træffe |
v.
treffe |
|
trækk
|
m.
trekk
|
| trække |
v.
trekke |
| trækt |
f.
trakt |
|
træl
|
m.
1 trell; 2 to eller tre sammenbundne glasskuler
brukt til fløyt
|
|
træna
|
a.
overmoden, stokkløpt
|
|
trænganes
|
a.
trengende
|
|
trænge
|
v.
trenge
|
|
trættn
|
tallord
tretten
|
|
trævvel
|
m.
trevl
|
| trø |
v.
1 tråkke; 2 trø over betyr å
få vann i støvlene |
|
trøa
|
f.
pedal
|
|
trøanes
|
a.
gående
|
| trøkk |
n.
trykk |
|
trøkkanes
|
a.
trykkende
|
|
trøkke
|
v.
trykke
|
| trøkkert |
m.
dørhåndtak, se dørrtrøkkert |
|
trøs
|
n.
bark og flis etter vedproduksjon
|
|
trøsk
|
m.
slag
|
|
trøskanes
|
a.
traskende
|
|
trøske
|
v.
1 slå; 2 treske (svensk: tröska)
|
|
trøskemaskin
|
m.
treskeverk
|
| trøtne
[trøjtne] |
v.
bli trett |
|
trøtt
[trøjtt]
|
a.
trett
|
|
trøttanes
[trøjttanes]
|
a.
trettende
|
| trøtte
[trøjtte]
|
v.
trette (i betydningen gjøre trett) |
| trålar |
m.
tråler |
|
trång
|
a.
trang
|
|
tråssa
|
f.
trosse
|
|
tråvvanes
|
a.
travende
|
|
tråvve
|
v.
trave
|
|
tua
|
f.
1 vaskefille; 2 tuve
|
| tull
[tujll] |
m.
noe som er sammenrullet eller sammenfiltret |
| tull
[tujll] |
n.
tull |
|
tullbøtta
[tujllbøtta]
|
f.
kvinnelig tulling
|
|
tullfære
[tujllfære]
|
pl.
tullete adferd, se også jåssfære og toskefære
|
| tullhau
[tujllhau]
|
n.
tulling |
|
tullkuk
[tujllkuk]
|
m.
tullete mann”Han va nu en go tujllkuk.”
|
|
tullpeis
[tujllpeis]
|
m.
tullete mann”Han va nu en go tujllpeis.”
|
| tullsjur
[tujllsjur]
|
f.
tullete kvinne |
|
tullvind
[tujllvijnn]
|
m.
virvelvind
|
|
tullåt
[tujllåt]
|
a.
tullete, gal
|
|
tungalda
[tongajlla]
|
f.
kraftig dønning, havbåre
|
|
tungbedd
|
a.
en person er tungbedd når det er vanskelig å få vedkommende
til å gi en håndsrekning, se også lættbedd
|
| tungmelka
[tongmelka]
|
a.
ku som det var tungt å melke, sa man var tungmelka,
se også lættmelka |
|
tungsjy
|
m.
kraftig dønning etter uvær
|
|
tuske
|
v.
å tuske til seg noe betyr å skaffe seg noe på tvilsomt
vis, se tuskhandel
|
|
tuskhandel
[tuskhajnnel]
|
m.
varebytte, svarthandel
|
|
tuslanes
|
a.
tuslende
|
| tussen
[tuss'n]
|
m.
(bare i bestemt form) når en kalv er ustyrlig, sier man at
den har fått tussen |
| tussåt |
a.
tussete |
|
tutanes
|
a.
tutende
|
| tvare |
v.
1 bruke ei tvårra; 2 prate tull eller
ikke komme til poenget |
|
tvenge
|
v.
tvinge
|
|
tvest
|
m.
pussegarn
|
|
tvidrått
|
m.
skydrift i to retninger samtidig
|
|
tvikrokåt
|
a.
tvekroket
|
|
tvitult
[tvitujlt]
|
a.
tvekjønnet
|
|
tvitulting
[tvitujlting]
|
m.
tvekjønnet avkom
|
|
tvoga
|
f.
vaskefille
|
|
tværrland
[tværrlajnn]
|
n.
rett kystlinje
|
| tværrskap |
m.
vrangvillighet |
|
tværrtrygg
|
a.
skråsikker
|
|
tvårra
|
f.
kjøkkenredskap, to krysslagte trestykker med langt skaft
|
|
ty
|
n.
tøy
|
|
tykje
|
m.
djevel
|
|
tykjepelk
|
m.
en som gjør mye ugagn
|
|
tykje-ver
|
n.
skikkelig dårlig vær
|
| tyn |
n.
pine, plage |
|
tynna
[tyjnna]
|
f.
tønne
|
|
tynneband
[tyjnnebajnn]
|
n.
bånd av tre eller metall som holder tønner sammen
|
|
tynnebotn
|
m.
tønnebunn, de flate endestykkene i ei tynna
|
|
tyskert
|
m.
1 tysker; 2 lang og smal tønne som var spiss i ene
enden og ble brukt som fløyt
|
|
tægerbær
[tægerbærr]
|
f.
teiebær
|
|
tægn
|
n.
tegn
|
|
tægne
|
v.
tegne
|
|
tægning
|
f.
tegning
|
|
tæknebok
|
f.
lommebok
|
|
tælje
|
v.
hugge til
|
|
tællanes
|
a.
tellende
|
|
tælle
|
v.
telle
|
|
tælling
|
f.
telling
|
| tænkanes |
a.
tenkende |
| tænkar |
m.
tenker |
|
tænke
|
v.
tenke
|
|
tæpanes
|
a.
som tæpe
|
|
tæpe
|
v.
trå veldig forsiktig ”Han hadde så ont i foten at han bære
så vijtt kujnne tæpe på han.”
|
|
tæppen
|
n.
teppe
|
|
tæppentrækk
|
n.
teppetrekk
|
|
tæring
|
f.
tuberkulose
|
|
tærpentikkel
|
m.
pendel på ei veggklokke (tysk: Perpendikel)
|
|
tæsa
|
f.
sko med lite overlær, finsko for damer ”Rakarpia kom her uten
ajnna ejnn tæse å ha på føt’n.”
|
|
tætt
|
a.
tett
|
|
tættanes
|
a.
tettende
|
|
tætte
|
v.
tette
|
|
tætte
|
m.
mikroorganismer som gjør melka tykk
|
|
tættegras
|
n.
tettegras
|
|
tættekall
[tættekajll]
|
m.
åme som gir tætte
|
|
tøflanes
|
a.
tøflende
|
|
tøl
|
m.
eiendel ”Æ ska ’kje rote i dine tøla.”
|
|
tømmerbolling
|
m.
den tømrede delen av et hus, se bolling og fjøsbolling
|
| tømmermann
[tømmermajnn] |
m.
tømrer |
| tømmermannsblyant
[tømmermajnnsblyajnt]
|
m.
grov flat blyant som brukes av tømrere |
|
tønganes
|
a.
tyngende
|
|
tøngd
|
f.
tyngde
|
|
tønge
|
v.
tynge
|
| tønger |
a.
komp. tyngre |
| tøngsla |
f.
tyngsle |
| tøngst |
a.
superl. tyngst |
|
tørk
|
m.
en som har vanskelig for å lære
|
|
tørkakjøtt
|
n.
kjøtt som er tørket
|
|
tørkepave
|
m.
en som har vanskelig for å lære
|
|
tørne
|
v.
1 dreie; 2 fortøye fartøy; 3 bli gal ”Det
ha tørna heilt førr ho stakkar.”; 4 tørne ihop
betyr å støte sammen; 5 tørne ut betyr å gå på vakt
|
|
tørnereng
|
m.
ring festet i berg til å belegge båter i
|
|
tørrfesk
|
m.
tørrfisk
|
|
tørrhøy
|
n.
høy som er godt tørt
|
| tøst |
a.
tørst |
|
tøtta
|
f.
kvinnfolk ”Ho va nu ei go tøtta.”
|
|
tøv
|
n.
tull
|
|
tøvaladd
[tøvalajdd]
|
m.
tovet filttøffel
|
|
tøvalæst
|
m.
læst som er tovet
|
|
tøvavott
|
m.
vott som er tovet
|
| tøvd |
a.
tovet |
|
tøve
|
v.
1 tulle; 2 tove
|
|
tøvfjøl
|
f.
bredt bord med tversgående riller til å tove ullplagg på
|
|
tøvkall
[tøvkajll]
|
m.
tullkall
|
|
tøvkjærring
|
f.
tullkjerring
|
|
tøvsjur
|
f.
tullete kvinne
|
|
tøvåt
|
a.
tullete
|
|
tøyel
|
m.
band til å binde opp kjeften på hesten
|
| tå
(pl. ter) |
f.
tå |
|
tåband
[tåbajnn]
|
n.
skibinding, orga
|
|
tåfis
|
m.
lukt av fotsvette
|
|
tåg
(pl. tæger)
|
f.
trevl
|
|
tåge
|
v.
når man drar høy ut av et høystål slik at det blir en loddrett
vegg, sier man at man tåge ”Når majnn tåge, veit majnn
at det e nok fôr om halle ståle e igjæn på kjynnelsmessdagen.”
|
|
tåll
|
tallord
tolv
|
| tållar |
m.
tolver |
| tålle |
v.
tåle ”E du gammel Bergens-trave å ikkje
tålle klimae, sei han.” (Vett og uvett: Då galliasen kom heim.) |
|
tålle
[tåjlle]
|
m.
tollepinne
|
|
tållgang
[tåjllgang]
|
m.
rommet mellom tållan
|
|
tållkniv
|
m.
tollekniv
|
|
tåmmål
|
m.
tommel
|
|
tåta
|
f.
kjeft ”Å håjll nu tåta på dæ!”
|
|
tått
|
m.
part, kordell, del av tau
|
|
tåttle
|
v.
melke med to fingrer
|
|
tåttsprungen
[tåttsprongen]
|
a.
man sier at et tau er tåttsprungen når en av tåttan
er slitt av
|
| . |
©
Tore Ruud
|