|
V
|
|
|
va
|
v.
vade, vasse
|
|
va
|
n.
vadested
|
|
vad
[va]
|
m.
stor line til kveitefiske, se gangvad, kveitvad
|
|
vaffle
|
v.
å vafle til noen betyr å slå vedkommende i ansiktet med flat hånd
|
|
vagganes
|
a.vaggende
|
|
vaggel
|
n.
vagl
|
|
vajn
|
a.
kresen i matveien, matvajn
|
|
vakkert
|
a.
1 pent; 2 rolig (Til hesten:”Gå vakkert!” )
|
|
vakromma
|
f.
hevelse i nedre del av underarmen som følge av overbelastning
|
|
vallbein [vajllbein]
|
n.
rull til å dra snøret over når man jukse
|
|
vallbeinhjul [vajllbeinjul]
|
n.
hjulet i et vallbein
|
|
vallbeinhus [vajllbeinhus]
|
n.
1 den delen av vallbeinet
som vallbeinhjulet står i; 2 hode ”Han fekk
sæg en dragelse over vajllbeinhuse.”
|
|
valte
[vajlte]
|
v.
valte
|
|
vandring
|
f.
1 vandring; 2 brede planker brukt i stillas og til
å trille betong på
|
|
vanhjælpen
|
a.
mangle hjelp, opprådd
|
|
vanjelja
|
f.
evangelium
|
|
vank
|
a.
når man er vank, beveger man kroppen fra side til side
når man går, oftest som en følge av problemer med hofter eller
ben
|
|
vannel [vajnnel]
|
m.
vandel
|
|
vansparkels
|
n.
ting eller dyr med dårlig fasong eller bruksverdi
|
|
vant
[vajnt]
|
n.
stag som holder masten på seilbåt
|
| vante
[vajnte] |
v.
mangle |
|
vantknute
[vajntknute]
|
m.
knute som ble brukt når man strammet vantan
|
|
vantkrok
[vajntkrok]
|
m.
krok på enden av vantet som hektes i røstjærnet
|
| varatålle
[varatåjlle] |
m.
reservetollepinne |
| varaåra |
f.
reserveåre |
| vare |
m.
1 vare; 2 varde |
|
vareførrdyrar
|
m.
kramkar, selger
|
|
vargefære
|
pl.
uskikkelig og frekk oppførsel
|
|
vargonge
|
m.
1 ulveunge; 2 uskikkelig og frekt barn
|
|
vargåt
|
a.
som oppfører seg uskikkelig og frekt
|
| varmvatn |
n.
varmt vann |
|
varskue
|
v.
gi beskjed, varsle
|
|
varslig
[varsli]
|
a.
skjør
|
|
vas
|
n.
tull
|
|
vasball [vasbajll]
|
m.
tullebukk
|
|
vasbøtta
|
f.
tullebøtte
|
|
vashæst
|
m.
tosk
|
| vaskebøtta |
f.
vaskebøtte |
|
vassanes
|
a.
vassende
|
|
vassausa
|
f.
stor øse som ble brukt i vassbøtta
|
|
vassbøtta
|
f.
sinkbøtte til å bære og oppbevare vann i
|
|
vassflyge
|
v.
når det renner tårevæske fra øynene pga. vind og ikke sinnsbevegelse,
sier man at øynene vassflyg
|
|
vasskalv
|
m.
den væskefylte blæren som oftest kommer ut først når kyr kalver,
kalles vasskalv ”Vasskalven e kåmmen.”
|
| vasslaus |
a.
uten vann |
|
vasstynna
[vasstyjnna]
|
f.
før man fikk sprengvatn, lagret man vann i ei vasstynna
|
|
vasåt
|
a.
1 tullete; 2 floket, sammenfiltret
|
|
vaterbord
|
n.
tykt bord som ligger nesten vannrett innenfor toppen av ripa (nederlandsk:
Water)
|
|
vatne
|
v.
1 vanne; 2 sette og dra bruk; 3 vanne
ut salt fisk eller kjøtt
|
|
vede
[ve-e]
|
v.
hugge ved
|
|
vederjonelig
|
a.
hånsk
|
| vedla
[ve-la] |
n.
vedstabel |
|
vedmark
[vemark]
|
f.
når man er i vedmarka, betyr det at man hugger ved
|
| vedskia
[vesjia] |
f.
vedski |
|
vedskjol [vesjol]
|
n.
trestammer som skal brukes som ved, reist opp i pyramideform eller
mot et berg, en vegg osv., se skjol
|
| veie
(- veie - vog - veidd) |
v.
(intransitiv) veie "Vi veidde lammet, og det vog 20 kilo." |
| veik |
m.
lampeveke; for lysveke, se rak |
|
veikrygg
|
m.
korsrygg
|
|
veit
|
f.
grøft
|
|
veite
|
v.
1 grøfte; 2 lede vannet
|
|
veiv
|
f.
sveiv (svensk: vev)
|
|
veivanes
|
a.
viftende
|
|
veive
|
v.
sveive, vifte
|
|
vekja
|
f.
jente
|
| vekka |
f.
uke (svensk: vecka) |
|
vektig
[vekti]
|
a.
1 viktig; 2 overlegen
|
|
vektigskit [vektisjit]
|
m.
blei, sprætt
|
|
velevorre
|
a.
godt og vel
|
| velje |
m.
vilje |
|
vélt
|
a.
nøye, grundig ”Du må slå vélt!”
|
|
velta
[vejlta]
|
f.
velte
|
|
veltanes [vejltanes]
|
a.
veltende
|
|
velte
[vejlte]
|
v.
velte
|
|
veltefjøl
[vejltefjøl]
|
f.
1 skråstilt fjøl festet til knivhodet på slåmaskinen; 2
den delen av plogen som snur fåra
|
|
velteplass
[vejlteplass]
|
m.
velteplass
|
| venke |
v.
vinke |
|
venkel
|
m.
1 vinkel; 2 med uttrykket ”i venkel”
menes 90 grader
|
| venkelslipar |
m.
vinkelsliper |
|
ver
|
m.
vær (dyr)
|
|
ver
|
n.
vær (meteorologi)
|
|
verfast
|
a.
værfast
|
| verke |
v.
virke |
| verkning |
f.
virkning |
|
verlam
|
n.
lam av hankjønn
|
|
verr
|
a.
forvirret
|
|
verranes
|
a.
virrende
|
|
verre
|
v.
virre
|
|
versjuk
|
a.
værsyk
|
|
vesk
|
n.
1 fôring; 2 noe som er fort gjort ”Det va
gjort i et vesk.”
|
|
veske
|
v.
fôre krøttera
|
|
vesna
|
a.
visnet
|
|
vesnanes
|
a.
visnende
|
|
vesne
|
v.
visne
|
|
vesp
|
m.
visp
|
|
vess
|
a.
sikker
|
|
vesst
|
pron.
hvis
|
|
vett
|
n.
forstand ”Litje vette strækk
ikkje tell.”
|
|
vette
(– veit – vesste
– vesst)
|
v.
vite
|
|
vette
(– vett
– vatt – votte)
|
v.
heise seil ”Di vatt me 6 klør te
bore.”
|
| vettlaus |
a.
uforstandig |
|
vettres
|
v.
få bedre forstand
|
|
via
|
f.
vidje
|
|
vidda
[vijdda]
|
f.
vidde
|
| vidotta
[viotta] |
f.
vidåtte, vidvanke |
|
vike
|
v.
1 vike; 2 bøye tennene på et sagblad til siden
|
|
viketång
|
f.
tang til å vike et sagblad
|
|
villa
[vijlla]
|
f.
gjerdevikke
|
| villkvæsme
[vijllkvæsme] |
m.
veps uten boltilknytning |
|
vind
[vijnn]
|
f.
vind
|
|
vindgræla
[vijnngræla]
|
f.
lett bris (oftest etter stille vær)
|
|
vindkula
[vijnnkula]
|
f.
vindrosse
|
|
vindskia
[vijnnsjia]
|
f.
vindskie
|
|
vindsletten
[vijnnslett’n]
|
a.
vindslitt
|
|
vindstilla
[vijnnstijlla]
|
f.
vindstille, stilla
|
|
vindu
[vijnndu]
|
n.
vindu
|
|
vinduskleing [vijnnduskleing]
|
f.
vinduskledning
|
|
vinduspost
[vijnnduspåst]
|
m.
vinduskarm
|
|
vinna
[vijnna]
|
f.
vinde
|
|
vinnanes [vijnnanes]
|
a.
vinnende
|
| vinnar
[vijnnar] |
m.
vinner |
| vinnarløkka
[vijnnarløkka] |
f.
vinnerlykke |
| vinnarsjangse
[vijnnarsjangse] |
m.
vinnersjanse |
|
vinne
[vijnne]
|
v.
1 vinne; 2 greie, makte ”Nei, detta vijnn
æ ’kje.”
|
|
vinnskjeiv [vijnnskjeiv]
|
a.
vridd, skjev
|
|
vinnøygd [vijnnøygd]
|
a.
se skjemmeløygd
|
|
vinter
[vijnter]
|
m.
vinter
|
| vinterbrensel
[vijnterbrejnnsel] |
n.
brensel for vinteren |
| vinterhøgd
[vijnterhøgd] |
a.
som er hugget om vinteren |
|
vinterru [vijnterru]
|
f.
vinterull
|
|
vipa
|
f.
vipe
|
| visar |
m.
viser |
| vombekk
[våmmbekk] |
n.
den første svarte avføringen som kalven får
etter fødselen kalles vombekk |
|
vomfyll
[våmmfyjll]
|
n.
1 noe som fyller opp i vomma på drøvtyggere, men har liten
næringsverdi; 2 kan også brukes i overført betydning om
usunn folkemat
|
|
vorr
|
m.
1 liten molo til å beskytte støa mot bølgene, se steinvorr;
2 kjølvannsstripe
|
|
vorre
|
v.
1 lage kjølvannsstripe; 2 bevege seg forover med
båt ”Han rodde så sakte at det va
så vijtt det vorra.”
|
|
vrakar
|
m.
vrakar er tittelen til den som
sorterer tørrfisk
|
| vrekke |
v.
vrikke |
| vrinske
[vrijnske] |
v.
vrinske |
|
vrænge
|
v.
vrenge
|
| vægg |
m.
vegg |
| væggimella
[væggimejlla]
|
a.
veggimellom |
|
vækk
|
a.
vekk
|
|
vække
|
v.
vekke
|
|
væksanes
|
a.
voksende
|
|
vækse (– væks
– vaks – vokse)
|
v.
vokse
|
| vækselnåvv |
f.
hushjørne med laftknuter |
|
vækslanes
|
a.
vekslende
|
|
væksle
|
v.
veksle
|
| væll |
n.
vell |
|
vællsmakanes
|
a.
velsmakende
|
|
vællæta
|
f.
godlyd, skryt
|
| vælsegna |
a.
velsignet |
| vælsegne |
v.
velsigne |
| vælsegning |
f.
velsigning |
|
væmmer
|
pl.
av vom
|
|
væng
|
m.
huset bak på jekt, jæktevæng
|
|
vænge
|
m.
vinge
|
|
vænn
|
a.
tam ”Vi ha bære vænne saua.”
|
|
vænn
|
m.
venn
|
| vænsterhand
[vænsterhajnn] |
f.
venstre hånd |
| vænsterhandsarbeid
[vænsterhajnnsarbei] |
n.
venstrehåndsarbeid |
| vænsterhendt
[vænsterhejnt] |
a.
venstrehendt |
| vænstersida
[vænstersia] |
f.
venstre side |
| vænstervridd
[vænstervrijdd] |
a.
venstrevridd |
|
værd [vær]
|
a.
verd
|
|
værd [vær]
|
f.
verden
|
|
væranes
|
a.
værende
|
|
være
(– e – va
– vorre)
|
v.
være
|
|
værk
|
m.
1 smerte; 2 puss fra sår
|
|
værkanes
|
a.
verkende
|
|
værke
|
v.
1 verke, smerte; 2 fjerne ”strupen” på sild
|
|
værketång
|
m.
tang til å værke sild
med
|
| værkfenger |
m.
betent finger |
| værparægg |
n.
narreegg til å legge i hønerede |
|
værpe (– værp
– varp – vorpe)
|
v.
verpe, legge egg
|
| værr |
n.
feskeværr |
|
værsel
|
n.
oppkomme; olle
|
|
værty
|
n.
verktøy
|
|
værtøy
|
n.
verktøy
|
|
væst
|
m.
vest
|
|
væstaførr
|
prep.
vestenfor
|
|
væstana
|
a.
vestfra
|
| væstavind
[væstavijnn]
|
m.
vind fra vest |
|
væstførr [væstførr]
|
a.
vestfor
|
|
væstførre [væstførre]
|
a.
til eller på vestsiden (av landet) ”Båten gjekk væstførre.”
|
|
væstom
|
prep.
på vestsiden av
|
| væv |
m.
vev |
| væve
(- væv -vov - vovve) |
v.
veve |
|
vævknute
|
m.
enkelt flaggstikk
|
|
vævle
|
v.
tulle, vase
|
|
vævvel
|
n.
tull, vas
|
|
vø
|
v.
når havet koker av fisk, sier man at fisken vør ”Seien
vødde så det va
kul på have.”
|
|
vøa
|
f.
1 når havet koker av fisk, kalles det ei vøa,
for eksempel ei seivøa; 2 uttrykket ”stå vøa”
betyr at man kan va uten å fylle støvlene med vann
|
| vøgga |
f.
vugge |
|
vøren [vør’n]
|
a.
1 forsiktig; 2 pertentlig
|
|
vørre
|
v.
bry seg om ”De derran, pastor, sei
han Leonart, de ska dokker ikkje vørre.” (Vett og uvett: Han Leonart
ja.)
|
| vørt |
a.
tilrådelig |
|
vøta
|
f.
væte
|
|
vøte
|
v.
fukte, væte
|
|
vådd [våjdd]
|
n.
tullprat
|
|
vådda [våjdda]
|
f.
kvinnfolk som prater mye og med lite innhold
|
|
vådde [våjdde]
|
v.
prate tull
|
|
våg
|
f.
1 brekkstang; 2 vektenhet (1 våg = 36 pund
= 17,93 kilo
|
|
vågaværring
|
m.
person fra Vågen
|
|
våmen
|
a.
labjen, slapp, se våmenfesk
|
|
våmenfesk
|
m.
fisk av dårlig kvalitet ”Våmenfesk
e ’kje folkemat”
|
|
vånd
[våjn]
|
f.
vånd, jordrotte
|
|
vaanes [va-anes]
|
a.
vadende
|
|
vånnmål [våjnnmål]
|
n.
vadmel
|
|
vårbær
|
a.
som får avkom om våren, se også haustbær
|
|
vårdag
|
m.
1 vårdag; 2 uttrykket ”De e ’kje nåkka
vårdag på han” betyr at vedkommende er i godt hold, jfr. vårknipa
|
|
våres
|
prep.
vår (dansk: vores)
|
|
vårknipa
|
f.
fôrmangel om våren
|
|
vårr
|
n.
trekk, se dynvårr og
putevårr
|
|
vås
|
n.
tull, tøys
|
|
våse
|
v.
tulle, tøyse
|
| . |
©
Tore Ruud
|