I eldre steinalder var Elgsnes nokså forskjellig fra i dag. I dalene og de indre delene av området rundt lå rester av den store innlandsisen, som stadig smeltet bort og la nytt land åpent. Bjørka hadde begynt å spre seg langs kysten, og senere innvandret også furuskogen. Etter hvert som isen smeltet, lettet trykket på landet, og det begynte sakte å stige opp av havet.

Skiveøks fra tidlig eldre steinalder funnet på Øverlandet. Ill.: M. Skandfer

På Elgsnes har det bodd folk helt fra den eldste delen av steinalderen for minst ti tusen år siden. I jorda er det funnet spor som viser dette. Det eldste funnet er ei skiveøks av finkornet kvartsitt; et kutte-, skjære- og skraperedskap som man kunne bruke til mange forskjellige arbeidsoppgaver. Andre funn fra eldre steinalder er noen skjæreredskaper, kalt flekker, av flint og den finkornede og harde bergarten chert. Men hvem var det som laget og brukte disse redskapene? Hvor kom de fra, og hva levde de av?

Innvandring

Før trodde man at de første menneskene som kom til Nord-Norge, var reinjegere sørfra. I dag mener geologene at issmeltingen langs kysten av Finnmark og Kolahalvøya har avdekket tørt land langt tidligere enn før antatt. Innvandringen kan derfor ha skjedd både fra sør og øst. Nyere arkeologisk forskning har uansett vist at hele kysten ble bosatt på kort tid, kanskje i løpet av et par generasjoner. Funn av sørskandinavisk flint på Elgsnes viser at bosettingen her ikke var isolert, men at det var kontakt over store avstander alt i eldre steinalder.

Bosetting

Det må først og fremst ha vært den fiskerike Andfjorden og Toppsundet som fikk folk til å slå seg ned på Elgsnes. Men det har også vært grunnlag for variasjon i kostholdet: Kvalross, sel, skjell, fugl og egg, i tillegg til forskjellige vekster og vilt på land, har bidratt til å gjøre stedet attraktivt i eldre steinalder. De som bodde her må ha hatt båter, både for transport, fangst og fiske.

Det er ikke funnet spor av hus i Nord-Norge fra begynnelsen av eldre steinalder, men flere steder er det avdekket rester av ildsteder. Vi antar derfor at folk bodde i telt. Mot slutten av eldre steinalder har de også bygd permanente boliger. Arkeologene mener at disse menneskene har flyttet mellom to eller flere boplasser i løpet av året, og teltene har da vært enkle å frakte med seg og sette opp igjen.

Sesongflyttingene skjedde trolig etter et fast, årlig mønster. Vi antar at Elgsnes var en slik sesongboplass i eldre steinalder, der den samme gruppen mennesker holdt til i en bestemt årstid. Dersom de var her om vinteren for å fiske, tørket de nok fisken og tok den med som forråd når de flyttet videre til neste boplass.

Selv om gruppene brukte et stort område, har de neppe vært på mer enn 25 til 100 mennesker. I noen måneder bodde kanskje folk spredt, mens de brukte en stor fellesboplass i andre deler av året. Eventuelle statusforskjeller var trolig basert på alder og kjønn, ikke hvilken familie man tilhørte. Hver gruppe hadde en leder, og lederen var hele tiden avhengig av støtte og tillit fra de andre.

Flekke fra eldre steinalder. Ill.: L. B. Myklevoll