2017 går over i historien. I løpet av året er det registrert 173 867 besøk med 1 486 107 sidevisninger på elgsnes.no. Det er 35,2 % flere sidevisninger enn i 2016. I 2017 hadde elgsnes.no gjennomsnittlig 476 besøk og 4 072 sidevisninger per dag. Det laveste besøkstallet var 27. mai med 164 besøkende, mens det høyeste var 31. januar med 1210 besøk. En takk til alle som har fulgt med på elgsnes.no i 2017, og vel møtt igjen i 2018!

(31.12.2017)

Til tross for at sola snudde for ni dager siden, har tett skydekke og snøbyger gjort denne dagen til en av de mørkeste. I løpet av dagen dreide vinden på sørvest, og nå i kveld er det plussgrader.

(30.12.2017)

Det er ikke julenissen som har glemt igjen kjørereinen, men tamrein fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt som årvisst snylter på innmarka her på Elgsnes. At rein beiter ulovlig på innmark er forøvrig et utbredt problem for bøndene i mange områder. Det virker imidlertid ikke som om myndighetene er i stand til eller interessert i å følge opp bestemmelsene i reindriftsloven.

(29.12.2017)

Fjerde juledag ble tidligere kalt barnedagen, på gammelnorsk barnamessa. Navnet henspiller på historien om at kong Herodes lot drepe alle små guttebarn i Betlehem for å komme Jesus-barnet til livs. "Da skulle Børn besøge og tractere hverandre og fornøie sig med at løbe paa Isen med Islægger", heter det i "Norden" fra 1867. Nå til dags er vel juletrefest mer vanlig på denne tiden.

(28.12.2017)

Fra bak horisonten forgyllet sola sørvesthimmelen i ettermiddag. Det er imidlertid fortsatt over en måned før vi kan få det første glimtet av soløyet her på Elgsnes. 28. januar er soldagen da sola kommer til syne nede i Vester-Raten - såfremt det er klarvær slik som i dag. Men nå er vi over den verste mørketiden, og dagene blir et hanefjed lengre for hver dag som går.

(27.12.2017)

Etter stort snøfall på lillejulaften og julaften har det vært klarvær, kulde og lite vind i går og i dag. Bildet til høyre er tatt fra Gårdshågen hvor hovedbølet på gården var fra middelalderen. På Raten, midt i bildet, var det handelssted fra 1600-tallet og fram til 1914 da handelen opphørte for godt.

(26.12.2017)

Siden i går ettermiddag har snøen lavet ned, og utpå dagen i dag var det hele 35 cm snø på flat mark. Det er faktisk like mye snø som vi hadde på det meste i fjor vinter. Og snøværet fortsetter, så det blir vel innejul i år bortsett fra brøytingen av gårdsveien.

(24.12.2017)

Lillejulaften ble kalt tollesmessdagen helt opp mot vår tid. Dagen har navn etter Þórlákr Helgi Þórhalsson som var biskop på Island. Etter at han døde i 1193 ble han gjort til helgen ved et vedtak i Alltinget. Selv om dette var i strid med den katolske kanon, ble han tilbedt, ikke bare på Island, men også på Vestlandet og i Nord-Norge. Det ble sagt at om det var uvær på tollesmessdagen, ville det vare helt til kyndelsmess. Så vi har grunn til å glede oss over relativt rolig vær i dag.

(23.12.2017)

I dag har det kommet tilstrekkelig med snø til at landskapet igjen har et vinterlig preg. Temperaturen er imidlertid fortsatt over frysepunktet, så snøen er kram og fyker derfor ikke. Det ligger sjelden mye snø her ute i havgapet, men vi har mye vind, så dermed blir det også mye bakkefokk så sant temperaturen er under null.

(22.12.2017)

Solsnudagen er den korteste i hele året. Men i ettermiddag begynte jordaksen igjen å helle innover mot sola på den nordlige halvkule, så nå går det mot lysere tider. Den kraftige snøsmeltingen natt til i går fikk vannet til å renne etter gårdsveien, og lage veiter i veigrusen i bakken nedenfor Ebergplassen. I kveld kom det imidlertid litt snø, så kanskje stemmer det gamle merket om væromslag i forbindelse med solsnu.

(21.12.2017)

Med sørvestlig vind og regn forsvant snøen fort, og allerede midt på dagen i dag var det barmark i lavlandet. Ifølge yr.no er det ikke ventet minusgrader før første juledag, og heller ikke nedbør av betydning. Så da spøker det for hvit jul også i år.

(20.12.2017)

Fra minusgrader i går ettermiddag har temperaturen steget til nesten 8 plussgrader på det varmeste i dag, og nå i kveld er det over 6 grader. Så det er ingen tvil om at det er den årvisse kakelinna som er her. Men siden det ikke lenger skjer julebakst her på gården, nytter det ikke lenger å skylde på lokal oppvarming.

(19.12.2017)

Allerede klokken halv to i ettermiddag var det så mørkt at veilysene hadde slått seg på, og det til tross for at det er snø på bakken. Nå melder meteorologene om at kakelinna er på vei, så da blir det vel barmark og enda mørkere. Heldigvis er det snart solsnu, og fra da av lysner det litt for hver dag som går.

(18.12.2017)

Med skydekke som i dag blir det blå mørketidslyset framtredende selv midt på dagen. Bildet er tatt fra Vester-Raten over Vågen mot Raten. Nærmest ses Kveitskjæret der man dro opp storkveita i gammel tid for å unngå å få sand på den i Oppsetta. Fjellet Toppen bakerst i bildet ligger på Grytøya på andre siden av Toppsundet.

(17.12.2017)

I dag kom handelsgjødsla for kommende sesong. Det er viktig å få levert gjødsla før nyttår, både på grunn av terminprisingen og for å få igjen merverdiavgiften tidligere. Når transportøren kom allerede nå, var det for å unngå å kjøre over Aunfjellet under mildværsperioden før jul. Dette mildværet er så årvisst at det blir kalt kakelinna ut fra forestillingen om at det skyldes fyringen for å få stekt julekakene.

(16.12.2017)

Rein fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt som beiter ulovlig på innmarka her på Elgsnes, er et vedvarende problem. I år var reinene nede på innmarka helt fram til 9. juni. De hadde da gått her siden 11. desember året før. Antallet rein varierte fra noen få dyr til over femti. Og nå i høst var reinen tilbake 14. november. Når skal denne reinplagen ta slutt?

(15.12.2017)

Det har vært nordlys mange klarværskvelder i det siste, selv om intensiteten har variert. Nå i kveld var KP-indeksen lav, så det var ikke forventet særlig nordlysaktivitet. Men når man slår av veilysene og slik fjerner lysforurensningen, er det som regel nok nordlys på nordhimmelen til at det kan tas bilder av om man bruker stativ og snorutløser.

(14.12.2017)

Lussinatt er en katolsk kirkehøytid til minne om den hellige Lucia fra Syrakus. Over hele Norden regnet man nå at den egentlige juleperioden begynte, og her til lands skulle alt grovarbeid nå være unnagjort. Det var også gjengs oppfatning at dette var den korteste dagen i året, derfor snakket man om lussinatta lange. I dag har det vært tett skydekke og snøvær, så kanskje blir dette den mørkeste dagen i år, selv om det astronomisk sett ikke er korrekt.

(13.12.2017)

Den gang alle reiser og all transport til og fra gården gikk over Elgsnessanden, la man merke til hvordan Gårdsbekken endret retning på fjæra avhengig av været. Bøyde den av mot øst, ble det landvind og rolig vær, mens om den bøyde mot vest, kunne man vente nordvest og uvær. Nå har bekken hatt et østlig løp, men et nordlig løp er tiltakende. Så da kan vi nok vente at vinden etter hvert går nordlig, men uten at det blir skikkelig uvær.

(12.12.2017)

Turistfiskebåtene har ligget ute til nå, men i dag var det laglig vær med lite vind, så da ble alle tre båtene tatt i land og lagret for vinteren. Utenbordsmotorenes kjølesystem er gjennomskylt med ferskvann for å få ut saltet, og batteriene er fjernet og satt til lading. Så da gjentår bare å skore opp båtene så de står vannrett slik at vannet renner ut.

(11.12.2017)

Det meste av fargenyansene nå i mørketiden går i grått og blått, men fortsatt rekker solstrålene høye skyer også på nordhimmelen. Dermed blir det innslag av rosa i mørketidens fargepalett.

(10.12.2017)

Utleie av Normangården nede på Raten til turister har vært en ubetinget suksess i sommerhalvåret. Det er da stort sett fisketurister som bor der. Imidlertid har det vist seg vanskelig å få vinterbookinger av noe omfang, og de fleste bookingene er for kortere tidsrom. Unntaket er i kommende nyttårshelg da en sveitsisk gruppe på tolv personer skal bo der i en hel uke.

(09.12.2017)

Sørhimmelen var rød i formiddag, og selv om landsønningen ikke nådde storms styrke, var den både kald og nater. Bildet er tatt oppover Stormyra med fjellet Elgen til høyre i bakgrunnen.

(08.12.2017)

Hurtigruteskipet MS Trollfjord passerte på sør i formiddag. Skipet ble bygd ved Fosen mekaniske verksted og ble overlevert Troms fylkes dampskipsselskap 13. mai 2002. Grunnet store forsinkelser ved verftet ble hun satt i rutefart allerede etter fem dager, noe som ble et mareritt for mannskapet grunnet mange feil og mangler. Etter at alt var utbedret har dette vært en pålitelig hurtigrute, selv om det har vært en grunnstøting i Raftsundet i 2007 og en kollisjon med kaia i Risøyhamn tidligere i år.

(07.12.2017)

Dagen kalles nilsmesse og er i den katolske kirkekalenderen minnedag for St. Nikolaus, som var biskop i Myra i Lilleasia. Han var vernehelgen for sjøfarende, og i en nedtegnelse fra 1700-tallet om primstavtradisjoner heter det om nilsmesse: "Efter den Dag maatte intet Skib fare af Havn, og hvilken Fremmed efter den Dag blev i Havn, skulde som en Borger svare Landets og Byens onera samt sælge som en Borger om Vaaren."

(06.12.2017)

Også i dag har nedbøren kommet som snø, og nå er jordene snødekte. Heldigvis er temperaturen stort sett over frysepunktet, så snøen er kram og fyker derfor ikke i nordvestkulingen som har blåst det meste av dagen. Det er nå nesten så man må begynne å tenke på å hente fram snøfreseren, selv om det skal godt gjøres at denne snøen blir liggende lenge.

(05.12.2017)

Like over klokken ni i formiddag snudde vinden på nordvest, og da kom nedbøren som snø. Siden har det kommet flere snøbyger, så i kveld er snødybden hele ti centimeter. Men nå har vinden igjen dreid på sør, og temperaturen er igjen på plussiden, så da varer det kanskje ikke lenge før også denne snøen er borte. Uansett har vi kakelinna igjen. Den kommer årvisst med mildvær før jul.

(04.12.2017)

I dag har det vært kuling fra nordvest, og nedbøren har skiftet mellom snø og regn. Men siden temperaturen har holdt seg over frysepunktet, har snøen smeltet ganske fort. I løpet av dagen har barometeret steget, og i kveld dreide vinden mer vestlig og spaknet til bris.

(03.12.2017)

Det er barmark her på Elgsnes, men som så mange ganger før er det mer snø rett over fjorden. Grunnen må være at siden Elgsneshalvøya er smal, har vi stor temperaturpåvirkning fra havet rundt. Dette blir synlig når temperaturen er rundt frysepunktet, noe som kan gi plussgrader og barmark her. Trolig var dette grunnen til at Elgsnes i gammel tid var kjent som en særlig årviss og god korngård.

(02.12.2017)

I formiddag kom nedbøren som snø, men etter hvert steg temperaturen til fire plussgrader, og nedbøren gikk over til regn. Så nå i kveld er det igjen barmark. Det var ikke overraskende, for vi er blitt vant med at snøen ikke blir liggende før i januar. De gamle pleide å si at det først var tredje snøen som ble liggende. Kanskje gjelder dette fortsatt, selv om snøfallene kommer senere og senere.

(01.12.2017)