Overskyet hver eneste dag. Og sola, som nå har karret seg over horisonten, skinner derfor ikke. I ettermiddag var det så pass lett i skydekket at solstrålene rakk å pynte himmelen med litt gulfarge før det igjen tyknet til.

(31.01.2003)

En snøbyge - eller snyeling som det mer treffende kalles på nordnorsk - er i anmarsj. Været er rolig og fint, men rett utenfor Vågen står vind og snø som en vegg. Om slikt vær, der vinden kan øke fra laber bris til sterk kuling eller endog storm på et øyeblikk, pleide fiskerne å si at "han kom med han som ut av en sekk". Mon tro om Homers diktning var kjent i Nord-Norge?

(30.01.2003)

Hytta som ligger mellom gårdshaugen og Storbakkan ble opprinnelig bygget som anleggsbrakke i forbindelse med planer om militær utbygging her på Elgsnes i 1950-årene. Dette ble det heldigvis ikke noe av, og brakka ble overtatt av daværende grunneier Andrea Bertelsen. Senere ble brakka med tomt fradelt som fritidseiendom.

(29.01.2003)

Rognebæra er en viktig næringskilde for småfuglene utover høsten. I gode rognebærår kan både trost og sidensvans utsette reisen videre sørover for å få spist mer av delikatessen. Men også for standfuglene har rognebæra betydning, og gjerne lenge etter at trekkfuglene har dratt. Bildet viser at det ennå finnes rognebær, selv om kvaliteten er mye forringet siden sist høst.

(28.01.2003)

På formiddagen var det en god del skyer på himmelen, men sola slapp såpass igjennom at den kunne farge skyene røde. Det var likevel ikke en rødfarge som skulle indikere dårlig vær, og utover dagen klarnet det opp. På bildet sees husene på bnr. 4 med Bjørnskinnaksla på Andøya i bakgrunnen.

(27.01.2003)

I dag ligger Yttergryta badet i sol, og landskapet får et nytt preg, jfr. samme motiv for to dager siden. Men fjellet Elgen kaster skygge, så det er ikke så lange stunden at sola er framme. Her på Elgsnes kan vi om det er klarvær få det første glimtet av soløyet om to dager.

(26.01.2003)

Det første solgløttet i år. For lengst skulle sola ha skint på fjellene, men det har vært overskyet hver eneste dag. På bildet skinner sola på Andøyfjellene. Midt i bildet sees det nordste Måsskjæret, og nærmest ser vi Ringskjæret ytterst i Vester-Raten.

(25.01.2003)

Landvind med rokk og fokk. Det er ikke så enkelt å holde veiene åpne i slikt vær. Men man tilpasser seg jo forholdene. Vi freser opp gårdsveien når det er behov for å komme til og fra, og holder kontakt med brøytebilen via mobiltelefon. Dermed kommer vi som regel dit vi skal - selv om det kan ta tid.

(24.01.2003)

Uansett vær er melketankbilen fra Tine her hver tredje dag og henter melka som oppbevares nedkjølt på en gårdstank. Ennå for litt over 30 år siden var logistikken langt mer komplisert med melkespann som ble fraktet ut til lokalbåten i robåt. En slitets epoke som vi kan være glade over å ha forlatt.

(23.01.2003)

Fortsatt finnes det en og annen sjarkfisker på fjorden, selv om fiskeriministeren gjør sitt beste for å få dem vekk. Det sies at ordet sjark kommer fra det russiske ordet akosjerka som betyr jordmor. Sammenhengen skal være denne: For om lag 100 år siden fantes det på Murmankysten jordmorskyssbåter med overbygg framme. Disse skal ha vært modell for den nordnorske sjarken.

(22.01.2003)

Mens vi venter på sola, kan vi glede oss over at den gyller skyene over Nonshågen.

Huset helt til venstre i bildet står på den gamle gårdshaugen hvor det har bodd folk fra middelalderen av. Her stod det flere bygninger tidligere. Fjøset ble revet for om lag 15 år siden, mens den store endringen skjedde under utskiftingen i 1883 da eieren av bnr. 4 måtte flytte ut fra fellestunet. Husene til høyre tilhører dette bruket.

(20.01.2003)

Det blir stadig lysere i sør, selv om snøbygene står i kø nord i havet. Om ni dager får vi det første solgløttet dersom det er klart over Kvæfjordfjellene. På bildet sees Raten i forgrunnen med Ebergplassen og Storbakkan lengre bak.

(19.01.2003)

Det er ingen vits i å brøyte gårdsveien når det blåser som verst, da den fyker igjen med det samme. Derfor har vi en reservepostkasse ved kommuneveien. Til nå i vinter har ikke været vært så ekstremt at det har vært behov for denne nødløsningen. Med all løssnøen vi nå har, kan dette skje hva dag som helst dersom vi får kraftig vind.

(18.01.2003)

Under våningshuset på Storbakkan er det gammeldags kjeller med vegger av gråsteinsmur. Dette skaper høy luftfuktighet og stabil temperatur. Denne kjellertypen gir derfor gode lagringsforhold for potet og grønnsaker. Når snøen fyker som verst, er det likevel en god del arbeid med å holde kjellernedgangen åpen.

(17.01.2003)

Dette snaue berget kalles Geitberget. Selv om det er lenge siden det var geiter på Elgsnes, er det ikke vanskelig å se for seg at dette var et yndet sted for geitene å stå når de var i utmarka sommerstid. Et barndomsminne er også knyttet til stedet: Ved Geitberget hadde vi alltid matpausene når vi stakk torv i Botnbekkmyra like ovenfor.

(16.01.2003)

Etter mye kaldvær i det siste, er det nå et par minusgrader, noe som er mer normalt her ute i havgapet. Med slike temperaturer forsvinner også rimet på trærne, og skogen virker ekstra mørk. Bildet viser litt av granfeltet innenfor Mølnelva, med fjellet Toppen på Grytøya i bakgrunnen.

(15.01.2003)

Etter at vi fikk ut tre okser og to kyr, er det blitt mulig å få litt mer orden i fjøset. Ungdyr er flyttet slik at det nå er mulig å sette opp kalvebokser innenfor bingearealet. Den siste tiden har vi vært nødt til å bruke bakgangen bak kyrne til spekalvene. På bildet er Tore i ferd med å montere kalvebokser mens en større kalv følger nysgjerrig med.

(14.01.2003)

13. januar er tjuende dag jul. Fram til år 1700, da vi gikk over fra den julianske til den gregorianske kalenderen, var dette nyttår likesom trettendagen var juldag. Nå var jula definitivt over, og forberedelsene til Lofotfisket startet for fullt. I dag blir gammelt nyttår bare markert ved at dagen regnes som siste frist for å kaste ut juletreet.

(13.01.2003)

I natt ble det født en oksekalv. Det var ei kvige som kalvet, så da er det særlig viktig å være til stede. Men når man kombinerer bruk av overvåkningskamera med gammel viten om at kyrne helst kalver når sjøen flør, behøver man ikke sitte vakt i fjøset i timevis.

(12.01.2003)

I dag var det landnordøy, en kraftig vind fra nordnordøst som skyldes små, men intense polare lavtrykk, og som meteorologene sjelden greier å varsle. Selv når det fyker, må gårdsveien holdes åpen for melketankbilen og for postbilen. Bildet er tatt på frihånd i sterk vind og snøfokk og med lite lys.

(11.01.2003)

Kraftselskapene går godt for tiden. Først har de solgt strøm til utlandet med god fortjeneste, for i neste omgang å ta blodpris for elektrisiteten de leverer til hjemmemarkedet fordi det er så lite vann igjen i magasinene! Lykkelig er den som har vedovn og en skjå med tørr bjørkeved. På bildet er Tore på vei inn med en eske ved.

(10.01.2003)

I dag leverte vi to kyr til Gilde-slakteriet på Andslimoen. De ble utrangert fordi de ikke hadde god nok melkekvalitet og fordi det var behov for å skaffe plass til to kviger som snart skal kalve. På bildet er kyrne lastet opp på bilen, og dyrebilsjåføren gjør seg klar for å kjøre videre.

(09.01.2003)

Fra gammelt av, da man brukte stein som barlast i båtene, var det viktig at man ikke tok om bord steiner med tang på. Det ble kalt draug, og det ble fortalt om skårungen som hadde vært så uheldige å røske draugen i håret på sin famling etter barlaststein i mørketiden. Et annet navn var krans, med klar henvisnig til det farefulle livet fiskerne levde.

(08.01.2003)

Etter det siste snøfallet er det blitt vanskeligere for fugler og dyr å skaffe seg mat. Kråka og sjura holder seg nær bebyggelsen i håp om at det skal vanke en godbit i ny og ne. Selv reven som vanligvis er ganske sky, lusker nå rundt husene nattestid. Bildet viser revespor like ved et av våningshusene på gården.

(07.01.2003)

Langvarig kulde har gjort det vanskelig å få tak i tørr ved i Harstad. Stadig er det noen som ringer og spør om vi har ved til salgs. Alle får benektende svar, for den tørre bjørkeveden er forlengst solgt. Storsekkene med ved på bildet er bare en sped begynnelse på produksjonen av den veden som skal selges til høsten.

(06.01.2003)

Selv om himmelen i sørvest er lys og forteller oss at sola har snudd, så har ikke temperaturen utviklet seg i positiv retning. Denne uka har vi hatt helt ned til minus 13,4 grader Celsius, og flere dager med rundt ti kuldegrader, så også i dag. Når man er omgitt av hav på tre sider, merker man disse temperaturene godt.

(05.01.2003)

Det var blitt for fullt i fjøset, så derfor måtte vi selge tre okser. De var ikke slaktemodne, så det var bra at Hilmar fra Aun kunne overta dem for videre oppfôring. På bildet er vi akkurat ferdig med opplastingen, og han er klar til å frakte oksene til nabobygda.

(04.01.2003)

Bildet viser strandlinjen fra Aun til Elgsnes. Den gjør en del buktninger som lager viker, men bare de mest utpregede har fått navn. Nærmest ser vi Ytteraunbukta, lengre utover mot Elgsnes finner vi Hestenvika og Finnevika.

(03.01.2002)

Nå er det forhold for å ake, bare man kler seg godt. Selv om Elgsnes ligger ved en veiende og det i tillegg er særdeles liten trafikk på denne tiden av året, så er det likevel betryggende at mamma Helen er sammen med Sveinung når akingen skjer på offentlig vei.

(02.01.2003)