Bildet viser melkeromsfløya på fjøset med bebyggelsen "nede i gården" i bakgrunnen. Uttrykket i anførsel stammer fra den tiden da mesteparten av husene stod rundt et felles tun på gårdshaugen. Oppsplitting, utskifting og utflytting på 1800-tallet førte til mer spredt bebyggelse her som de fleste andre steder. Bare stedsbetegnelsen lever fortsatt.

(31.03.2003)

Skydekket er i ferd med å sprekke opp, og sola titter fram. Å fotografere rett mot sola er ikke enkelt, enda om soløyet fortsatt er dekket av et tynt slør av skyer. Det må gjøres en avveining ut fra at de lyseste områdene ikke skal være kritthvite og at de mørkeste ikke må gro igjen. Resultatet sees til høyre.

(30.03.2003)

Det fortsetter å snø, og småfuglene søker til fuglebrettet. Med mye barmark i vinter har det vært enkelt å finne mat, så i lange perioder har det bare vært et kjøttmeispar som har livnært seg på solsikkefrø. Men i dag har det til tider vært kamp om plassen på fuglebrettet.

(29.03.2003)

Været er veldig skiftende. Den ene dagen snø, den neste barmark. I går kveld begynte det igjen å snø, så i dag er landskapet stort sett hvitt. Sjelden har man sett så ustabilt vær i mars måned.

(28.03.2003)

Nattefrosten får isen til å legge seg på vannpytter og i grøfter. Dersom det er bevegelse i vannet mens det fryser til, blir det figurer i isen. Når så lyset faller inn fra siden, kommer naturens egen ornamentikk fram som på bildet til høyre.

(27.03.2003)

Bak huset på Raten er bakken slett. Her er det fine forhold for en ung traktorkjører som ønsker å vise fram sine ferdigheter. Sveinung kan også fortelle at ingen andre i barnehagen har så fin traktor som han.

(26.03.2003)

I natt kom det litt snø, eller det som på dialekt kalles et him. Men med plussgrader om dagen tok det ikke mange timene før alt var tint bort igjen. I dag er det vårfrumesse, og som været er i dag skal det bli seks-sju uker framover etter gammel tro. Slår det til, må vi vente mye skiftende vær i vår.

(25.03.2003)

I dag har vinden økt på igjen. Hele Andfjorden går hvit, og på Måsskjærgrunnen bryter båra. Det vi ser på bildet til høyre er et grunnbrott samt en brimhest like ved sjømerket. Selv om været er dårlig, bringer også denne dagen et vårtegn: Tjelden er kommet!

(24.03.2003)

For to uker siden var krokusen så vidt begynt å springe ut. Siden har været vært mye skiftende med regn, sludd, snø og hagl om hverandre. I dag har det stilnet av, og sola har tittet fram. I solveggen er det riktig lunt, så krokusen står nå i full blomst.

(23.03.2003)

På morgenkvisten var det sterk vind fra sørvest, og hurtigruteskipet MS Kong Harald måtte gi opp å forsere Risøyrenna. Man gikk i stedet ut Gavlfjorden og rundt Andøya. Skipet kommer derfor to timer forsinket inn Andfjorden.

(22.03.2003)

I dag er det vårjevndøgn. Det betyr at natt og dag er like lang over hele kloden. Fra nå av blir dagen lengre etter hvert som man beveger seg nordover, og kortere når man reiser sørover.

(21.03.2003)

Bildet viser en del av veien som ble bygget ut til Ringskjæret den tid den tyske Wehrmacht hadde kai her. Det var russiske krigsfanger som ble tvunget til å gjøre jobben, og derfor kalles den fortsatt Russeveien.

(20.03.2003)

Langvarig mildvær har ført til teleløsning i gårdsveien. Særlig det siste stykket ned mot Raten hvor veien ikke er skikkelig fundamentert, er det nå vanskelige kjøreforhold. For å hindre at veien blir kjørt i stykker, har Roy sperret adkomsten med bilen sin.

(19.03.2003)

I dag har det blåst sterk vind, først fra sørvest, men etter hvert har vinden dreid mer nordlig. Været minner mest av alt om høststormene som var vanlig tidligere. Mars derimot var som regel en måned med lite vind. Kanskje også dette blir snudd opp ned i likhet med det meste som gjelder været.

(18.03.2003)

Grønne marker og solskinn 17. mars. Når man tenker tilbake til 1950-tallet da snøen lå meterdyp 17. mai, kan man ikke tvile på at det har skjedd betydelige endringer i klimaet. De som hevder at dette bare er tilfeldigheter og ikke en menneskeskapt oppvarming, kan vel ikke være troverdige lenger?

(17.03.2003)

Ute i Rateneset er snøen alt borte, og i løpet av dagen forsvant resten av nysnøen i lavlandet. Men fortsatt ligger det snø i fjellene, f.eks. i Toppen på Grytøya - fjellet som sees i bakgrunnen på bildet.

(16.03.2003)

Snøen som kom sist helg forsvant fort, men i dag er landskapet igjen hvitt. Slik været er nå kan man undres på hvor lenge snøen blir liggende denne gangen.

(15.03.2003)

Høymola, eller høymugla som navnet er på dialekt, er alltid tidlig ute om våren. I år skjer dette ikke bare ekstra tidlig, men bladene har til og med fått grønnfarge. Så allerede i midten av mars kan assimilasjonen starte!

(14.03.2003)

Her var det tidligere en brønn. Den var ikke dyp, men det rant nesten bestandig vann fra den. Av en eller annen grunn ble dette vannsiket kalt Kattbekken. Da det ble anlagt ny vei forbi, ble vannet ledet inn i veigrøfta. Og under byggingen av ny vannforsyning til Raten, ble også brønnen fyllt igjen.

(13.03.2003)

Det lille murhuset til høyre ble bygget av tyskerne i tilknytning til den infanterileiren de hadde på Durmålstuva under okkupasjonen av Norge fra 1940 - 45. På 1960-tallet mens TV-dekningen i området var mangelfull, ble det satt opp en privat omformer her for å skaffe fjernsynsdekning til nabobygda. Stolpen som fortsatt henger fast i murhuset, er fra denne epoken.

(12.03.2003)

Sisselrota er grønn hele vinteren, og står like fin straks den har ristet snøen av seg. Planten har en kraftig jordstokk som gjør den mindre avhengig av jevn tilførsel av fuktighet. Den trives derfor godt på tørre steder. Dette eksemplaret vokser på nesten loddrett fjell på sørøstsiden av Masterhågen.

(11.03.2003)

Haneskjellet - eller hesteskjela som det heter på dialekt - har vakre farger når det er vått. Som så mye annet som vokser i sjøen, blir fargene matte dersom skjellene tørkes og settes til pynt langt fra sitt rette element.

(10.03.2003)

I dag morges var landskapet helt hvitt. Ikke så uvanlig på denne tiden av året, men likevel uvant etter så lang tid med barmark. Det gamle utsagnet om at mars er en snømåned kan vise seg å gjelde også i vår tid. Enskjønt - nå i ettermiddag har det begynt å regne, og da blir vel ikke snøen liggende særlig lenge.

(09.03.2003)

Når vinden spakner, sola skinner og måsen oller, trekkes vi mot havet som av en urkraft. Våre forfedre skaffet levebrød til en stor kystbefolkning av den rikdom havet kunne gi. I dag derimot raner staten fiskeriallmenningen fra kystfolket og gir den til fiskeribaroner, helst med adresse Ålesund eller Aker brygge. Fortsetter utviklingen, kan vi bli stående med lua i handa og se ut over det havet som fra arilds tid har vært felleseie for de som bor her.

(08.03.2003)

Gårdagens nyhet må vel kunne karakteriseres som et kuriosum. I dag kan det derimot berettes om at krokusen begynner å blomstre. Det pleier vanligvis å være et brukbart vårtegn. Men vår i begynnelsen av mars - er det mulig?

(07.03.2003)

Tyttebæra har klart seg godt på sørsiden av Storhågen. Der har den stått i ly for nordavinden og må tidlig ha blitt dekket av snø, for bærene var ikke bløte og lillafarget slik de blir av frosten. Selv om tyttebærforekomstene var relativt beskjedne, er det likevel uvanlig å plukke tyttebær i mars på våre breddegrader.

(06.03.2003)

I dag var det sol fra skyfri himmel. Markene er snøbare, men nattefrosten gjør at tiningen skjer langsomt. Fortsatt er det vanskelig å tro at dette vil vare helt til våren for alvor kommer i månedsskiftet april/mai. Bildet viser Stormyra i forgrunnen, Durmålstuvhågen i midten og gården Dale på Grytøya i bakgrunnen.

(05.03.2002)

Bildet viser den lysebrune grisetangen, men med litt av den mørkebrune blæretangen i forgrunnen. Begge har luftfylte blærer slik at de flyter opp når sjøen flør. Inntil et stykke inn på 1900-tallet var det vanlig med tang som fôr til husdyrene i vårknipa. Det er derfor ikke så rart at algene har fått navn etter husdyr.

(04.03.2003)

På denne tiden av året er det mange tomme sneglehus nede i fjæra. Om man tar seg tid til å undersøke nærmere, vil man finne mengder av små kukkelur nærmest i alle regnbuens farger. Noen er til og med sølvfarget med ornamentering. Selv i de små detaljer er naturen vakker!

(03.03.2003)

Nede i Rateneset går det et steingjerde tvers over landtunga. Det har utvilsomt vært brukt for å holde husdyr ytterst i neset. Gjerdet har ikke vært særlig høyt, så det har neppe fredet for hest eller geit. Det mest nærliggende å gjette på er derfor at her har det vært beite for værer, eventuelt for eldre kyr som ikke maktet å følge flokken i utmarka.

(02.03.2003)

Litje-Tussen på Grytøya er fortsatt hvit. Men her på Elgsnes er markene grønne. Markestykket i forgrunnen på bildet kalles Kroken. Men etter at bakken midt på bildet ble planert slik at jordene kunne slås sammen, er det en fare for at Durmålstuva blir et samlebegrep for hele området, og at navnet Kroken blir glemt.

(01.03.2003)