I
kveld var det et tynt skydekke over fjellene i vest, og
dermed ble det et vakkert fargespill på himmelen like
etter solnedgang. Selv om en fotografisk gjengivelse bare
blir en avglans av de nyansene det menneskelige øyet
kan registrere, gir bildet til høyre en viss anelse
om hvordan solnedgangene kan være på denne tiden
av året.
(31.03.2010)
|
|
Når
man bruker teleobjektiv, blir perspektivet endret slik at
det ser ut som det bare er et steinkast over Toppsundet
fra Raten til Dalslian. I virkeligheten er det 3,7 kilometer.
Fjellet bakerst i bildet heter Litjetussen.
(30.03.2010)
|
|
Det
begynner å våres, for laksandhannene har alt
begynt å gjøre seg til for hunnene. Men på
land er det foreløpig få tegn til vår.
Ei enslig otersklie ned til havet, og fár etter reven
som daglig går langs stranda på søk etter
mat, er de eneste tegnene til liv i vinterlandskapet.
(29.03.2010)
|
|
Det
er palmesøndag og finvær. Bildet er tatt fra
fjæra oppom Kveitskjæret og viser fra venstre
bruksnummer 2, 3 og 4. Bare på bruksnummer 2 Storbakkan
og bruksnummer 7 Stenhaug utenfor bildet er det nå
fastboende. Det er imidlertid grunn til å anta at
noen flere kommer til bygda nå i påsken.
(28.03.2010)
|
|
På
Storbakkan var det bosetting i yngre steinalder. Så
var det en lang periode fram til 1882 uten bosetting. Da
bygde Edvard Ruud senior her etter at han hadde kjøpt
halvparten av eiendommen som tilhørte handelsstedet
på Raten på konkursen i 1881. Nå brukes
huset som røkterbolig.
(27.03.2010)
|
|
Da
vi hadde hund på gården, pleide den å
jage reven. Men etter den tid har reven blitt mindre og
mindre sky. Katta som holdt til å Raten da røkteren
bodde der, pleide å leke med revehvalpene, så
kanskje reven på bildet leter etter lekekameraten
fra den var ung når den nå lusker rundt Normangården
på Raten.
(26.03.2010)
|
|
Denne
dagen kalles vårfrumesse eller mariemesse om våren.
Opprinnelig var dette en kirkehøytid til minne om
at erkeengelen Gabriel forkynte for jomfru Maria at hun
skulle føde Kristus. Når navnet på dagen
har holdt seg i århundrer etter at protestantismen
ble innført i Norge, henger det sammen med at det
også er en viktig merkedag. Det finnes mange værmerker
knyttet til denne dagen, her er et som har betydning for
påskeværet: Slik været er vårfrumesse
skal det bli i seks - sju uker framover.
(25.03.2010)
|
|
Og
så slo været om med solskinn fra skyfri himmel
og flatt hav. Slik er været her nord: Den ene dagen
er ikke den andre lik.
(24.03.2010)
|
|
På
bildet til høyre står kovbaken ute i Toppsundet.
Det er like før elingen kommer inn med kov og dam.
Meteorologene har lovet finvær i påsken, men
det er det jo enda en stund til.
(23.03.2010)
|
|
Bildet
til høyre er tatt fra Oppsetta og viser det meste
av Vågen som har form som en hestesko med sandstranda
innerst og Rateneset møt øst og Vester-Raten
mot vest. Bare mot nord står havet på. Hadde
det ikke vært for at Grøtaværan skjermer,
hadde vi hatt storhavet rett inn. Men i Oppsetta nærmest
i bildet er det nesten ikke sjøburd uansett vær,
så her er det alltid mulig å komme til og fra
land.
(22.03.2010)
|
|
Etter
at det var havblikk og delvis skyet i formiddag, begynte
det utover dagen å bygge seg opp svarte skyer på
nordhimmelen. Vinden frisknet til, og snøbygene kom
på rekke og rad. Meteorologene har lovet kuling, så
med all løssnøen skal det lite til før
veiene fyker igjen. Gårdsveien vår ligger på
tvers av vindretningen, så den er ekstra utsatt.
(21.03.2010)
|
|
I
dag er det vårjevndøgn. Det betyr at dag og
natt er like lang over hele kloden. Fra nå av øker
daglengden med breddegraden på den nordlige halvkule
og avtar med breddegraden på den sørlige. De
lyse nettene er altså på vei, men hvor blir
det av vårtegnene?
(20.03.2010)
|
|
Ved
halvsjutiden i kveld hadde sola gått ned bak "Kvæfjordalpene"
som skiller Sør-Troms fra Vesterålen. Rødfargen
på himmelen over fjelltoppene viser imidlertid at
sola er bak der et sted. Klikk på bildet til høyre
for å se en større billedversjon.
(19.03.2010)
|
|
Dagene
blir stadig lengre, og når det er klarvær slik
som i dag, kan vi nå glede oss over solskinn nesten
halve døgnet. Selv om snøen ligger dyp, og
det stadig kommer mer, så er lyset tilbake i fullt
monn. Og om vinden fortsatt kan være bitende, begynner
sola så smått å gjøre sin virkning.
Joda, det blir vår i år også - selv om
den neppe kommer veldig tidlig.
(18.03.2010)
|
|
Fordi
det er behov for mer sommermelk, får bøndene
bedre betalt for melka på denne tiden av året.
Vi prøver derfor å ha mest mulig vårkalving.
I dag kalvet kua 279 Murdarici som den første i år.
Bildet av oksekalven ble tatt kort tid etter at den var
født.
(17.03.2010)
|
|
Etter
en dag med solskinn snør det igjen. Det er ikke verst
for oss, men det meldes stadig i radioens lokalsending at
veien mellom Alvestad og Dale på Grytøya er
stengt på grunn av ras eller rasfare. Mesteparten
av denne strekningen sees i bakgrunnen til høyre
på bildet. Denne veibiten er en av de mest rasutsatte
i landet. Godt for yttergrytingene da at Liantunnelen snart
står ferdig.
(16.03.2010)
|
|
"Gud
kan et blekk av stormen gjære" sa de gamle. Denne
dagen opprant med klar himmel, og det har vært vindstille
og solskinn fra soloppgang til solnedgang. I solveggen var
det rene påskestemningen, men en halvmeter med nysnø
innbyr ikke til skigåing når man må lage
løypene selv.
(15.03.2010)
|
|
I
dag har det bare vært "sny og fokk og kov"
som vi sier på dialekt. Bildet til høyre er
tatt fra døråpningen på fjøset,
da det var lite tilrådelig å ta kameraet med
ut i snøfokket.
(14.03.2010)
|
|
Her
på Elgsnes er det bare vind fra sørsørvest
som er farlig for bebyggelsen. Etter at det ble bygget hus
på Storbakkan på begynnelsen av 1880-tallet,
ble det som vanlig var, plantet trær som beskyttelse
mot farlig vind. Noen trær har dødd, men nye
er plantet senere, så fortsatt danner de lé
mot vinden. Imidlertid er trærne nå blitt så
store og gamle at de snarere kan bli til skade enn til gagn
om vinden blir sterk.
(13.03.2010)
|
|
Sør
for gården ligger fjellet Elgen. I dag går imidlertid
snøbygene tett, så på bildet til høyre
kan det se ut som om det ikke er fjell mot sør. Bildet
viser fra høyre fjøset, våningshuset
på Storbakkan, et lite gløtt av stabburet og
gammelfjøset til venstre.
(12.03.2010)
|
|
Tidligere
i vinter har det vært lite snø, så vi
er blitt spart for mye snørydding. Men nå snør
og fyker det slik at det er umulig å holde gårdsveien
åpen til enhver tid. Så vi prioriterer å
rydde veien for melketankbilen, postbilen og når vi
selv skal ut med bil. På bildet er Tore i ferd med
å rydde snøen på gårdsplassen på
Storbakkan.
(11.03.2010)
|
|
Bildet
til høyre er et forsøk på å sette
sammen flere bilder ved hjelp av datateknikk. Kameraet som
er brukt, har ikke vidvinkelobjektiv. Det ble derfor tatt
fire bilder som et dataprogram har satt sammen til ett bilde.
Resultatet ble slett ikke verst, selv om en lærdom
er at man bør bruke manuell eksponering for å
unngå skygger som den på bildet.
(10.03.2010)
|
|
Denne
dagen hadde i den gamle kirkekalenderen navnet De 40
ridderne. At noen romerske soldater ble drept i Armenia
i det fjerde århundre, har vel aldri hatt noen stor
betydning i Norge. Men dagen var likevel en viktig merkedag.
Over hele landet het det at slik været var denne dagen,
skulle det bli i 40 dager til. Med snøvær og
sterk vind som spaknet utover dagen, kan vi om spådommen
slår til, få ganske utrivelig vær fram
til midten av april.
(09.03.2010)
|
|
I
går kveld begynte det å blåse. Utover
natten økte vinden på, og tidlig i morges registrerte
vindmåleren liten storm. Det er faktisk første
gang i vinter. Hele dagen har det vært stiv til sterk
kuling, men barometeret stiger, så da løyer
vel vinden i morgen.
(08.03.2010)
|
|
Sørvest
og regn smelter bort snøen som kom tidligere i uka,
og på veiene er det bare is igjen. Som barn var speilblanke
veier en ønskedrøm. Hadde man bare en god
sparkstøtting og ei skarp sparkeklo, så gikk
de fem kilometrene til skolen i en fei. Nå til dags
strøs det grus på veiene så snart det
blir glatt, for det er ikke lenger muskelkraft som bringer
oss fram, men biler med forbrenningsmotor.
(07.03.2010)
|
|
I
dag var Harry Albrigtsen her og prøvegrov i fjæra
rundt Bryggestøa. Vi fant ikke kvikkleire, og bunnsedimentene
var harde og stabile. Det ser også ut til å
være tilstrekkelig langt ned til fjell til at det
er mulig å lage småbåthavn her. Da gjenstår
å se om det er mulig å gjennomføre byggingen
til en forsvarlig kostnad.
(06.03.2010)
|
|
Til
nå i vinter har det ikke kommet mye snø, men
nå laver den ned. Det gamle utsagnet om at mars er
en snømåned synes derfor å stemme godt.
Bildet til høyre viser husene på Storbakkan
gjennom snøværet i formiddag.
(05.03.2010)
|
|
Nede
i fjæra rundt Storsteinen er det både vorterugl
(lithothaminion glaciale) som vist på bildet
og slettrugl (phymatolithon lenormandii). Særlig
førstnevnte er med på å danne kalksand
når deler brytes av og skylles i land. Der det er
store nok forekomster, blir kalksand brukt som jordforbedringsmiddel
i stedet for oppmalt kalkfjell.
(04.03.2010)
|
|
I
ettermiddag dannet det seg cumulusskyer på vesthimmelen.
Denne skytypen karakteriseres av en horisontal skybase med
vertikale utvekster, akkurat som i dette eksemplet. Bildet
ble tatt idet sola gikk ned, så derfor er undersiden
av skyen gullfarget av de siste solstrålene.
(03.03.2010)
|
|
I
dag var Lorian ute for første gang i år for
å prøve fiskelykken. Han hadde nok forhåpninger
om å få en stor skrei på kroken, men det
lyktes ikke. Men helt fri for fisk ble han likevel ikke.
En småjedd og to langer ble fangsten denne gangen.
(02.03.2010)
|
|
Det
er forbløffende hvordan fjæreruren (balanus
balanoides) klarer seg på steiner så langt
oppe i fjæra at den ligger tørt det meste av
tiden. Den får bare en kort stund hver gang det er
høyvann til å samle plankton, og vinterstid
er det forunderlig hvordan disse skapningene som i virkeligheten
er mindre enn de er gjengitt på bildet, overlever
timevis med frost mellom hver gang det er flo sjø.
(01.03.2010)
|
|
|
|