I formiddag var sørøsthimmelen rød. Det heter seg at en rød kveld gir en god morgen, mens en rød morgen gir en stormfull dag. Heller ikke dette kan stemme, for på bildet er det bare godværsskyer. Vil du studere detaljene nøyere, kan du klikke på bildet for å få fram en større versjon.

(30.11.2003)

Da Edvard Ruud senior bosatte seg her på Elgsnes i 1882, bestemte han seg for å bygge husene på Storbakkan. Det gamle våningshuset midt i bildet, som hadde vært borgestue på handelsstedet nede på Raten, ble oppført her da. Det stod ikke hus på Storbakkan den gangen, men det er gjort funn som viser at på dette bakkeraet var det boplasser allerede i steinalderen.

(29.11.2003)

I dag er det to begivenheter som feires her på gården, både at Helga er 86 år og at det er 9 år siden forrige gang vi sa nei til norsk EU-medlemskap. Ja-siden ønsker nå enda en omkamp om dette spørsmålet. For dem synes stemmerett å bety at folket får stemme helt til man stemmer "rett" - deretter er det Unionen som bestemmer.

(28.11.2003)

Mildværet fortsetter, og snøen begynner å forsvinne også i Grytlandsfjellene. Nå blir det mildvær uavhengig av alle gamle værmerker knyttet til månefase, merkedager og andre nedarvede erfaringer om været. Den globale oppvarmingen skaper problemer selv for værprofetene!

(27.11.2003)

I dag har vi hatt overskyet vær og mild sørlig vind. Seks varmegrader har fått snøen til å forsvinne fra jordene, og etter hvert videre oppover i utmarka. Også i fjor var det barmark på denne tiden, men det var kaldere og betydelig mer tele i jorda, se grafen ovenfor.

(26.11.2003)

Fortsatt legger sola gull på fjelltoppene når det er klarvær som i dag. Selv om den forlengst har sluttet å skinne her på Elgsnes, så er det oppmuntrende å se gjenskinnet fra fjellene rundt oss. Mørketiden blir liksom litt kortere da.

(25.11.2003)

Dette bildet ble tatt kl. 16 i dag. Da var det allerede så mørkt at konturene i landskapet ikke vises selv om det er brukt stativ og lang lukkertid. Nå er det bra å ha veilys. De er styrt av fotocelle som slår dem av når det er lyst, og tidsur som kutter strømmen om natten. Så hensynet til miljøet burde dermed også være ivaretatt.

(24.11.2003)

Kaldværet har fått luftfuktighet til å kondensere til iskrystaller rundt grasstrå slik at de ser ut som den reneste juletrepynt.

(23.11.2003)

Ennå er det lysning på sørvesthimmelen om ettermiddagen. Men det varer bare en stakket stund. Snart kommer mørket sigende.

(22.11.2003)

Bildet til høyre er tatt fra fjøset og nedover mot Ebergplassen og Raten. I bakgrunnen ser vi Alvestadlian og Litjetussen på Grytøya.

(21.11.2003)

Minusgradene har bitt seg fast, det begynner å bli tele i jorda, og isen knaser under føttene når man tråkker i det som var sølepytter bare for noen dager siden.

(20.11.2003)

Himmelen over fjellet Elgen er opplyst av glansen fra sola. Den skinner fortsatt bak fjellet som stenger den ute og legger landskapet i et halvmørke.

(19.11.2003)

Og så kom snøen. Ikke mye, men denne gangen er det større sjanse for at den blir liggende enn det var da den første snøen kom for en måned siden. Men sola skinner ennå på Grytlandsfjellene som en liten oppmuntring ved inngangen til vinter og mørketid.

(18.11.2003)

I natt har det snødd i høyden, ja selv i de lave fjellene på Andøya ligger det snø. Men hurtigruten går i sin daglige tralt nord og sør - tilsynelatende upåvirket av vær og vind, samt krangel mellom lederne i TFDS og OVDS.

(17.11.2003)

I dag er skydekket tykt, og da blir dagslyset ekstra svakt. De mørke skyene bærer også bud om at vi kan vente oss værforandring. Men det er fortsatt en hel uke til nymåne, så noen brå overgang til vinter bør det ikke bli de første dagene.

(16.11.2003)

Selv i fjellene har snøen forsvunnet. Ikke så rart at enkelte planter tar feil av årstiden. Men for oss innfødte er det vanskelig å mistolke den blå skumringen som ligger over mørketidslandet.

(15.11.2003)

Stemorsblomstene som er i salg er tilpasset kortere dag enn det vi har i vekstsesongen her nord. De blir derfor narret til å blomstre når temperaturen blir høy på denne årstiden. Den ville stemorsblomsten derimot har gjennom årtusenders seleksjon "lært" at også daglengde må til for at det skal være noen vits i å blomstre.

(14.11.2003)

Selv om det har vært fine temperaturer i det siste, så har heldigvis ikke graset blitt lokket ut av vinterdvalen. Det er viktig at såfrøet er tilpasset breddegrad og kystklima, for spiring nå ville ført til elendig overvintringsevne.

(13.11.2003)

Av soppene skiller vintersoppen seg ut. Den tåler minusgrader og kan dermed fortsette å vokse dersom det blir mildvær etter frost. Den vokser på stubber og stammer av døde eller skadde løvtrær, noen ganger også bartrær. Bildet er tatt nedenfor kirkegården hvor stubber og røtter derfra er fylt ned.

(12.11.2003)

Mellom dyrkamarka og sandfjæra har vi lagt opp en voll av stein for å beskytte jorda mot erosjon fra bølgene. For fire-fem år siden hadde vi en gravemaskin til å legge på plass steiner som sjøen hadde flyttet på. Siden da har "sjyboren" romstert med steinene og skapt uorden på ny.

(11.11.2003)

Etter almanakken er det fortsatt 21 dager før sola forsvinner under horisonten. Men det er med fri sikt. Her på Elgsnes har vi fjellet som har gitt gården navn rett i sør, derfor har vi bare solglansen på sørvesthimmelen tilbake.

(10.11.2003)

Mellom to og halv tre i natt var det total måneformørkelse. Med vindstille, skyfri himmel og ti plussgrader, var forholdene for å observere og filme fenomenet ideelle. Stillbildet til høyre er tatt fra video-opptakket.

(09.11.2003)

Fortsatt skinner sola på Grytlandet, mens vi her på Elgsnes bare får et glimt av den dersom vi går ned i Vester-Raten. Snart er også det lille solgløttet forbi, og litt senere forsvinner også solskinnet på fjelltoppene. Men vi har liten grunn for å klage, for egentlig skulle det vært overskyet og uvær på denne tiden, ikke klarvær, solskinn og + 11 grader!

(08.11.2003)

I dag var Arild fra husdyrkontrollen her og satte opp kvotefyllingsprognose, fôrplan og avlsplan for buskapen. Han hadde med et nytt dataprogram for individuell vurdering av kyrne ut fra vekt og tidspunkt i melkeperioden. Det blir spennende å se om dette er et bedre system enn om korrigeringene i fôringen skjer ut fra en skjønnsmessig holdvurdering.

(07.11.2003)

Gulvbelegget som ble smurt på betonggulvet i melkerommet før innflytting i fjøset i 1982, var nå helt nedslitt. Da det ikke er en enkel operasjon å få det tørt i melkerommet, er arbeidet med å legge nytt belegg blitt utsatt i det lengste. Men i dag var Asle fra DeLaval her og gjorde jobben. Dermed skulle melkerommet igjen tilfredsstille kravene.

(06.11.2003)

Skumringen kommer tidligere og tidligere, og blåfargen som er så karakterisitisk for mørketiden, begynner å sette sitt preg på landskapsbildene. Det man betrakter direkte oppleves ikke tilsvarende blått, ettersom synsinntrykkene bearbeides og justeres i hjernen før bildet sees.

(05.11.2003)

Gården har grunnvann som hovedvannkilde, mens det tidligere vannanlegget fungerer som reserve. Dette har vært ute av drift grunnet lekkasje på ledningsnettet. I dag ble skaden reparert. Så nå har vi et intakt alternativ dersom hovedforsyningen skulle svikte grunnet strømbrudd eller pumpehavari.

(04.11.2003)

Det skal installeres brannvarslingsanlegg i tre våningshus, to fjøs og et stabbur. Dette krever graving av kabelgrøfter. På bildet er Harry på Høgda i ferd med å grave grøft fra fjøset til en av boligene.

(03.11.2003)

Det mørkner tidlig på ettermiddagen når det er overskyet slik som i dag. Bildet er tatt kl. 16:30, og da var det behov for stativ og et sekunds eksponeringstid. Fortsatt er det lys på himmelen, mens det meste av lyset på bakken kommer fra vei- og utelysene.

(02.11.2003)

Under springflo og kraftig pålandsvind går sjøen et godt stykke opp på grasmarka i Hestenvika. En streng av tang ligger igjen og viser hvor langt opp bølgene kan nå. Denne samlingen av tang i flomålet kalles tangbru. Er innslaget av tare stort, blir navnet tilsvarende tarebru.

(01.11.2003)