Fortsatt klarvær med lav temperatur og lite vind. Toppsundet ligger flatt med bare en liten krusning på havflaten, eller gråe som vi sier på nordnorsk. På andre siden av sundet kneiser fjellet Toppen med Stabben og Skjeringan.

(30.09.2003)

Allerede i natt gikk det troll i ord når det gjelder strålingsfrost. Temperaturen var nede i - 1,9 grader Celsius, og langt utover formiddagen var det rim der sola ikke slapp til. Fortsetter det på denne måten, har vi tele i jorda før vi vet ordet av det.

(29.09.2003)

Skyggene begynner å bli lange allerede tidlig på ettermiddagen. Det er fortsatt bra temperatur så lenge sola er oppe, men med klar himmel kan vi vente strålingsfrost om natten hva tid som helst.

(28.09.2003)

Denne svanen har de siste dagene gått og beitet like ved fjøset der det tidligere i år var grønnfôråker. Den er ikke særlig sky, men tar til vingene dersom man retter et fotoapparat mot den. Bildet er derfor tatt gjennom fjøsvinduet, noe som gir redusert billedkvalitet.

(27.09.2003)

Etter en periode med vind og nedbør, fikk vi en dag med sol fra nesten skyfri himmel. Temperaturen er imidlertid ikke høy, så snøen blir liggende i Grytlandsfjellene. Det er ikke uvanlig at det er ruskevær på denne tiden, men det heter at etter løvfall og når fjelltoppene blir hvite, vil været bedre seg.

(26.09.2003)

Soppen til høyre er en giftkremle. Hatten er som her først nesten rund, senere hvelvet til utbredt med nedsunket midtparti. Den er lysende, klar rød til lys rød, men også skarlagenrød til blodrød. Skiver og stilk er snøhvit. Kjøttet er hvitt og sprøtt. Lukten er behagelig fruktaktig, mens smaken er brennende skarp. Soppen er uspiselig.

(25.09.2003)

Strandarven vokser også like ovenfor vanlig høyvann. Den kan ha gule blad hele året, men om høsten er dette framtredende.

(24.09.2003)

Østersurten er nøysom. Den vokser nede i fjæra, helt ned til flomålet der det ikke synes å være annet enn stein.

(23.09.2003)

Nypebusken til høyre er den eneste nede i Vester-Raten. Den vokser like ved der det var tyskebrakker under siste verdenskrig. Kanskje det er et frø derfra som var utgangspunktet?

(22.09.2003)

Bildet viser restene av kommandosentralen for Wehrmachts okkupasjonsstyrker her på ELgsnes i årene 1940 - 45. Nå begynner naturen å dekke sporene.

(21.09.2003)

Det har vært mange, både barn og voksne, nede på stranda her i sommer. Mangt ligger igjen etter dem, ikke bare søppel, men også sko og sandaler som på bildet til høyre.

(20.09.2003)

Regnværet fortsetter, og kommuneveien ser ut nesten som ei elv. I slikt vær blir grusveiene fort hullet, så også på strekningen Elgsnes - Ytre Aun.

(19.09.2003)

Bildet viser en del av innmarka etter at hå-slåtten er unnagjort. Fortsatt er markene grønne, men gjenvekst blir det mindre av med det været vi nå har.

(18.09.2003)

Selv om vi er ferdig med siloslåtten, ble likevel fôrhøsteren tatt i bruk i dag. Denne gangen for å pusse av grønnfôråkeren som ble brukt til beite i år.

(17.09.2003)

Lyngmyrneset er det eneste stedet her på Elgsnes der fjæra består av singel, eller koppmol som det kalles på dialekt. Mol brukes også om den banken med småstein som dannes i overkanten av flomålet. Når man har "drie båten opp på molla", betyr det at den er ovenfor vanlig høyvannstand.

(16.09.2003)

Det har fortsatt å regne, på det verste opp til 5 mm i timen. Båten begynner å ligge tungt i sjøen, og måsene sitter og sturer på Ringskjæret. Det eneste positive med dette været må være at vannmagasinene får tilsig som forhåpentligvis motvirker skyhøy strømpris til vinteren.

(15.09.2003)

Og så kom høstværet med kuling mellom sørvest og nordvest, samt kraftige regnbyger. I løpet av døgnet kom det hele 19 mm nedbør. En lykke at vi er ferdig med innhøstingen!

(14.09.2003)

I dag ble vi ferdig med hå-slåtten. Det siste stykket som ble slått var Stormyra øst. Dette er et nybrott hvor det et par sesonger har vært grønnfôr, og som i år ble lagt igjen. Så det er første gang dette området, hvor det før var torvedammer, er grønt etter høsting.

(13.09.2003)

Et gammelt ordtak sier at når alle einebærene er modne samtidig, da er verdens undergang nær. Som bildet viser, er dette ikke nært forestående. Før i tiden trodde man at einebæra kunne helbrede sykdom fordi bærene har korsmerke. Selv om denne overtroen har fortatt seg, så viser det seg fortsatt at einebæra har medisinsk virkning.

(12.09.2003)

Et aldeles nydelig vær med varme som på en sommerdag. Det var sågar folk her og badet i dag. Forholdene for hå-slått er også perfekte, og vi regner med at vi i løpet av kvelden får fylt den ene siloen for andre gang i år.

(11.09.2003)

De siste dagene har det vært nærmest vindstille. I kombinasjon med høy luftfuktighet blir det fort tåke, eller skodde som det heter på nordnorsk. I dag har skodda ligget tett det meste av dagen. Da bildet ble tatt i ettermiddag, var det en kort periode med brukbar sikt. Men så kom tykkskodda igjen sigende.

(10.09.2003)

Trærne begynner å gulne i Rateskogen, så det nytter ikke lenger å fornekte at høsten er her. Været er imidlertid upåklagenig med sol og varme. Etter en periode med kaldt vær og nysnø i fjellene, har vi nå den reneste "indian summer".

(09.09.2003)

Vi har anskaffet en værstasjon som automatisk leser av følgende parametre: Vindretning, vindstyrke, utetemperatur, luftfuktighet ute, nedbørmengde, lufttrykk, innetemperatur og luftfuktighet inne. Med tid og stunder vil værdataene bli presentert fortløpende via en egen værside på dette nettstedet.

(08.09.2003)

Endelig en dag med lite vind og gløtt av sol. Temperaturen har også krøpet oppover, så til tross for at det kom noen regnbyger i kveld, må søndagsværet karakteriseres som fint. Nå er det bare å håpe at dette vil vedvare - i alle fall til vi er ferdig med hå-slåtten.

(07.09.2003)

I over en måned har kyrne gått på grønnfôrbeite. Med all nedbøren i det siste blir det mye tråkkskader, noe bildet til høyre illustrerer. Heldigvis gjør ikke det noe i åpen åker, hvor det i alle fall skal såes neste vår. Men snart skal kyrne over på håbeite, og da får vi håpe på tørrere vær.

(06.09.2003)

Området i forgrunnen kalles Ebergplassen etter Kristian Eberg Hartvigsen som satte seg ned som husmann her rundt 1860. Sønnen Hans overtok etter faren, men tuberkulosen tok på kort tid livet av nesten hele familien. Plassen lå øde fram til 1973 da huset på bildet ble reist. I dag er dette området en del av hovedbruket.

(05.09.2003)

På bildet sees fjøsene på gården. Det gamle til venstre er fra 1894. Det ble påbygd og ombygd en rekke ganger, og på det meste var det 13 kyr pluss ungdyr der. I 1982 stod nyfjøset til høyre ferdig med plass til 18 kyr, og alt av dyr ble flyttet dit.

(04.09.2003)

En skikkelig gråværsdag med vind fra sørvest og regnbyger. Det falt fem millimeter nedbør i dag, og utsiktene for dagene som kommer er heller ikke de beste. Vi skulle gjerne hatt oppholdsvær nå slik at vi hadde fått gjort unna hå-slåtten.

(03.09.2003)

Et av de store problemene her på Elgsnes har vært sikker forsyning av godt vann. I 1994 ble det derfor boret en 97 meter dyp brønn, og etter det har vannforsyningen vært stabil. Imidlertid krever et slikt anlegg vedlikehold. I dag ble anlegget kontrollert med følgende konklusjon: Pumpa er fortsatt i orden, men trykktanken må skiftes.

(02.09.2003)

1. september kalles kvernknarren. Det var i gammel tid en merkedag for høstværet. Regn i dag tilsa at det ble vann nok til å få malt kornet på flomkvernene. På morgenkvisten var det noen kraftige regnbyger mens resten av dagen har vært fin. Ut fra dette skulle vi få en relativt fin høst.

(01.09.2003)