|
I
|
|
|
ia
|
f.
strømvirvel eller strømløp
|
|
Ibestad-koffert
[ibbestakoffert]
|
m.
pappeske med tau rundt
|
| ibestadværring
[ibbestaværring] |
m.
person fra Ibestad |
| idighet
[idihet] |
f.
det å være idig |
|
ifrå
|
prep.
ifra
|
|
igjønna
|
prep.
igjennom
|
|
ihelfråsen
[ihelfrås’n]
|
a.
ihjelfrosset
|
|
ihelsvulten
[ihelsvujlt’n]
|
a.
ihjelsultet
|
| ihopkneppen |
a.
sammenknepet |
|
ihoprebba
|
a.
svært stramme knuter er ihoprebba ”Knuten e så ihoprebba
at æ ikkje får han opp.”
|
|
ihærdig
[ihærdi]
|
a.
iherdig (svensk: ihärdigt)
|
| ikkje |
A.
ikke |
|
ilamme
|
a.
sammen med
|
|
ilandførsel
|
m.
det å bringe en vare i land fra skip, se ombordførsel
|
|
ile
|
m.
tauet som garn eller line er festet til og som går fra fløytet
til dregg eller stein
|
|
ile
|
v.
bygge hus eller gamme av torv
|
|
ilendt
|
a.
det er ilendt når man ikke ser overgangen mellom hav og
land, er også blitt brukt om konturløst landskap der det er vanskelig
å se hvor man skal kjøre når det er lite lys
|
|
iling
|
f.
iling i kroppen føles som om man blir utsatt for elektrisitet”Æ
ha sånn iling i fot’n.”
|
|
illrot-tua
[ijllrot-tua]
|
f.
igltue
|
| illtålig
[ijlltåli] |
a.
som tåler mye smerte |
|
ilstein
|
m.
søkkestein festet til enden av en ile eller line
|
|
iltau
|
n.
tau brukt til ile
|
|
ilægg
|
n.
der man legger inn veden i en ovn eller komfyr
|
|
ilåt
|
f.
pølseskinn
|
|
imella
[imejlla]
|
prep.
mellom
|
|
imellerstid
[imejllersti]
|
a.
i mellomtiden
|
|
imest
|
a.
ymis, skiftevis, vekselvis
|
| inn
[ijnn]
|
a.
1 inn; 2 inn i nord betyr en retning mellom
nord og nordnordøst "Vij'n e ijnn i nord i dag." |
| inna
[ijnna]
|
prep.
innenfor "Uta blank, mæn ijnna krank." |
|
innaførr
[ijnnaførr]
|
prep.
innenfor
|
|
innana
[ijnnana]
|
prep.
inne fra
|
|
innatrammes
[ijnnatrammes]
|
a.
innenfor kanten eller trammen der en dyp tallerken blir
flatere
|
|
innergryting
[ijnnergryting]
|
m.
person fra Indre Grytøy
|
|
innersida
[ijnnersia]
|
f.
innerside, den siden som ikke ligger ut mot havet, se også yttersida
|
| innesnya
[ijnnesnya] |
a.
innesnødd |
| innfeit
[ijnnfeit]
|
a.
person eller husdyr som har mye fett innvendig, sier man er innfeit |
|
innful
[ijnnful]
|
a.
upålitelig
|
|
innførr
[ijnnførr]
|
prep.
på innsiden av
|
|
innførre
[ijnnførre]
|
a.
til eller på innersiden (av landet) ”Båten gjekk ijnnførre.”
|
|
inni
[ijnni]
|
prep.
inni
|
|
innigjønna
[ijnnijønna]
|
prep.
inn gjennom
|
| innmari
[ijnnmari] |
a.
innmari |
|
innmed
[ijnnme]
|
prep.
innved ”Krætturan går ijnnme lajne.”
|
| innomhus
[ijnnomhus] |
a.
innendørs |
| innsekt
[ijnnsekt] |
n.
insket |
|
innsmætt
[ijnnsmætt]
|
n.
1 sted der noe kan smettes inn; 2 overnattingssted
|
|
innsokken
[ijnnsåkken]
|
a.
innsunket
|
|
innstraum
[ijnnstraum]
|
m.
strøm som går innover for eksempel en fjord, se også utstraum
og straum
|
| innsydd
[ijnnsyjdd]
|
a.
innsydd |
|
innsynnavind
[ijnnsyjnnavijnn]
|
m.
vind fra sørsørøst
|
|
innsønning
[ijnnsønning]
|
m.
vind fra sørøst
|
|
inntækt
[ijnntækt]
|
f.
inntekt
|
|
innåt
[ijnnåt]
|
prep.
inntil
|
|
iselja
|
f.
melke (hos fisk)
|
|
islætt
|
n.
de tversgående trådene i en vev
|
| issvull
[is-svujll] |
m.
issvull |
|
iste
(– ist – eist – eista)
|
v.
gidde ”Æ ist ikkje å gjære det.”
|
|
ister
|
f.
innvollsfett på fet fisk
|
| . |
©
Tore Ruud
|