|
M
|
|
|
mageræmpa
|
f.
magesyke
|
|
magesjau
|
m.
magesyke
|
|
mak
|
a.
sakte, stille ”Ro i mak.”
|
| makk |
m.
mark |
|
makkebåt
|
m.
båt som er markspist
|
|
makkefloga
|
f.
spyflue
|
|
makketen
[makket’n]
|
a.
markspist
|
|
makkstukken
[makkestokken]
|
a.
markspist
|
|
maksver
[maksver]
|
n.
stille vær
|
| male
(- mæl - mol - male) |
v.
male (i betydningen kverne) |
|
malebarisk
|
a.
1 uforståelig; 2 fryktelig (Egentlig: Noe som hører
til Malabarkysten i Kerala i India.)
|
|
malesjørsk
|
a.
1 lunefull; 2 stormfull (fransk: malicieux)
|
| malingsbøtta |
f.
malingsbøtte |
|
mangeltre
|
n.
buet flat fjøl med håndtak til å rulle tøy med
|
|
mankere
|
v.
mangle
|
|
mann
[majnn]
|
m.
mann
|
| mann
[majnn] |
ubestemt
pron. man |
| mannemål
[majnnemål] |
n.
mannemål, menneskerøst |
| mannhaftig
[majnnhafti] |
a.
mannfolkaktig (brukt negativt om kvinner) |
| mannluka
[majnnluka] |
f.
mannluke |
| mannskap
[majnnskap]
|
n.
mannskap |
|
mannskit
[majnnsjit]
|
m.
1 avføring; 2 brukes også i overført betydning for
å gi negativ karakteristikk av noe
|
| mannskitprat
[majnnsjitprat] |
m.
tullprat |
|
mantel
[majntel]
|
m.
ståltau i lastebommen på skip
|
|
mantelhylla
[majntelhyjlla]
|
f.
hylle oppå brannmur
|
|
mantelkrok
[majntelkrok]
|
m.
krok til å feste last til mantelen
|
|
marflo
|
f.
tangloppe
|
|
margebein
|
n.
margben
|
|
margeskrike
|
v.
storskrike
|
|
marispænne
|
m.
liten ekstraspene bak på kujuret
|
|
mark
|
f.
1 mark; 2 et halvt pund, eller cirka et firedels
kilo ”Han Kresten va så sparsommeli at han bære brukte ei mark
kaffe førr åre.”
|
|
markestykkje
|
n.
markestykke
|
|
marmel
|
m.
et lite fabeldyr som levde i havet (forvansking av engelsk mermaid
?)
|
|
maroder
|
a.
syk (svensk: marod)
|
|
marra
|
f.
mareritt
|
|
marsjeranes
|
a.
marsjerende
|
| masa |
f.
masende kvinne |
| maseguri |
f.
masende kvinne |
| maskesprått |
n.
når en maske ryker i noe som er strikket, kalles det et maskesprått
|
| maskinska
[masjinska] |
m.
feil på motoren i båt |
|
maskinslått
|
m.
høsting som kan gjøres med slåmaskin
|
|
master
|
f.
mast
|
|
matadorbrennar
[matadorbrejnnar]
|
m.
parafinlampebrenner som gir ekstra godt lys
|
| matmøll |
n.
matsmuler, se også møll |
|
mattefille
[mattefijlle]
|
pl.
filler til å veve matter av
|
|
mattevæv
|
m.
matte som blir vevd
|
|
matvajn
|
a.
kresen i matveien, vajn
|
|
mauk
|
n.
vann som det er kokt poteter eller kjøtt i; kan også brukes i
forbindelse med fisk, men i den forbindelse er sø mest
vanlig
|
|
maur
|
a.
sprø ”Mange e gla i maurlæfsa.”
|
|
maurlæfsa
|
f.
sprø krinalæfsa
|
|
mé
|
f.
fiskemed
|
|
medalders
[méajllers]
|
a.
middelaldrende
|
|
meddrag
[médrag]
|
n.
når man lafter, må stokken være uthult på undersiden slik at den
passer til stokken under, den må ha meddrag
|
| meddrage
[médrage] |
v.
lage meddrag |
|
medskøyt
[méskjøyt]
|
m.
andel, tillegg
|
|
medstraum
[méstraum]
|
m.
strømmen i sjøen går i samme retning som båten beveger seg, se
også motstraum
|
|
medt
|
a.
midt
|
|
medt
|
m.
midt
|
|
medterst
|
a.
midterst
|
|
medtfjords
|
a.
midt på fjorden
|
|
medtgang
|
m.
midtgang
|
|
medtlenja
|
f.
midtlinje
|
|
medtpunkt
[mettponkt]
|
n.
midtpunkt
|
|
medtsia
|
f.
midtside
|
|
medtskips
|
a.
midtskips
|
|
medtskjell
|
n.
midtskill
|
|
medtstykkje
|
n.
midtstykke
|
|
medtvinters
[mettvijnters]
|
a.
midtvinters
|
|
mée
|
v.
1 finne fiskemed; 2 mål på hvor fort båten beveger
seg ”Det va så vijtt det méa i lajne.”
|
|
mehe
[me-he]
|
n.
tosk
|
|
meierismørr
[meirismørr]
|
n.
meierismør
|
|
meierispann
[meirispajnn]
|
f.
melkespann
|
|
meinbåg
|
a.
tungbedt, som sier nei til å gi en håndsrekning
|
|
meining
|
f.
1 mening; 2 tegn ”Han jore meining te mæ.”
|
|
meinlys
|
n.
lys som er til skade, for eksempel ved at det blender eller ødelegger
nattsynet
|
|
meinlæke
|
n.
så stor lekkasje på en båt at man må sette på tein
|
|
meins
|
te
meins betyr til skade ”De va ’kje
te meins førr nåkken.”
|
| meire |
a.
mer |
|
meisk
[meissk]
|
m.
satan ”Nu trur æ han meissk e laus.”
|
|
meistermann
[meistermajnn]
|
m.
bøddel
|
|
melen
[mel’n]
|
a.
melete struktur på et bakverk
|
| melkar |
m.
1 person som melker; 2 ku som blir melket "Ho
Staselin va en go melkar." |
| melkeplekt |
m.
spesialtilje til å sette melkespann på i halvrommet
på en 2 1/2 roms båt |
|
mellabell
[mejllabell]
|
n.
åpenrom
|
|
mellabært
[mejllabært]
|
a.
når det blir et bart område, enten blusen er for kort eller man
fikk for lite maling til veggen, sier man det blir mellabært
|
| mellaførrnøyd
[mejllaførrnøjdd]
|
a
mellomfornøyd |
|
melte
[mejlte]
|
v.
fordøye
|
|
mengemaur
|
m.
maur
|
| menke |
v.
minke |
|
mennisere
|
v.
redusere, spare
|
| merrovana |
f.
marihuana |
| mesjon |
m.
misjon |
|
messbruk
|
n.
misbruk
|
|
messbruke
|
v.
misbruke
|
|
messfarga
|
a.
misfarget
|
|
messfarge
|
v.
misfarge
|
|
messfoster
|
n.
misfoster
|
|
messførrhold
[messførrhåjll]
|
n.
misforhold
|
|
messførrnøydd
[messførrnøyjdd]
|
a.
misfornøyd
|
|
messførrstå
|
v.
misforstå
|
|
messførrståelse
|
m.
misforståelse
|
|
messhandle
[messhajnle]
|
v.
mishandle
|
|
messhandling
[messhajnling]
|
f.
mishandling
|
|
messlike
|
v.
mislike
|
|
messlikt
[messlikkt]
|
a.
mislikt
|
|
messløkka
|
a.
mislykket
|
|
messløkkes
|
v.
mislykkes
|
|
messmot
|
n.
mismot
|
|
messtanke
|
m.
mistanke
|
|
messtellit
|
m.
mistillit
|
| messtru |
v.
mistro |
|
messtænke
|
v.
mistenke
|
|
messtænkelig
[messtænkeli]
|
a.
mistenkelig
|
|
messunne
[messujnne]
|
v.
misunne
|
|
messunnelig
[messujnneli]
|
a.
misunnelig
|
|
messunnelse
[messujnnelse]
|
m.
misunnelse
|
|
mett
|
pron.
mitt
|
|
middag
[mijddag]
|
m.
middag, egentlig: midt på dagen
|
|
middagskvil
[mijddagskvil]
|
m.
middagshvil
|
| middagsmild
[mijddagsmijll] |
a.
beskrivelse av mildvær midt på dagen "Mars mårrakvass,
middagsmild og kveldstill." |
|
middagstid
[mijddags-ti]
|
f.
middagspause
|
|
mig
|
n.
piss
|
|
mige
(– mig – meig – miga)
|
v.
pisse
|
|
mikkjelsmess
[mikkjelsmess]
|
f.
29. september ”Te mikkjelsmess må avlinga være i hus.”
|
|
mikkjelsmessdagen
|
m.
29. september (bare i bestemt form)
|
|
mikkjelærend
[mikkjelær’n]
|
n.
ærend med påtatt grunn, for eksempel for å lure seg unna arbeid
|
| militær |
m.
soldat |
|
milt
[mijlt]
|
m.
milt
|
|
milt
[mijlt]
|
n.
bjørnespyd
|
|
miltbrann
[mijltbrajnn]
|
m.
miltbrann
|
|
minn
[mijnn]
|
pron.
min
|
|
minne
[mijnne]
|
n.
minne
|
|
minnes
[mijnnes]
|
v.
minnes
|
|
mit
|
m.
midd
|
|
mitt
|
m.
dynamitt
|
| moff
[moff] |
m.
muffe |
|
mold
[måjll]
|
f.
muld, mold
|
|
moldfokk
[måjllfåkk]
|
n.
tørr jord som fyker med vinden
|
|
molta
[måjlta]
|
f.
molte
|
| moltebærr
[måjltebærr] |
f.
molte |
| moltebærrår
[måjltebærrår] |
n.
år med mye molte |
| moltemyr
[måjltemyr]
|
f.
moltemyr |
|
moltetjyv
[måjltetjyv]
|
m.
en som plukker molte på en annens grunn
|
|
morrbakke
|
m.
marbakke
|
|
morreld
[morrejl]
|
m.
morild
|
|
morrvelska
[morrvejlska]
|
f.
kaos, uorden
|
|
mort
|
m.
liten sei, i størrelse mellom småmort og dill
|
|
moskat
[moskat]
|
m.
muskat
|
| mostenk |
a.
aldeles "Æ sto mostenk åleina å hæsja."
|
|
mostranes
|
a.
som mostre
|
|
mostre
|
v.
når den som ikke får viljen sin kommer med sure bemerkninger,
sier man at han mostre
|
| motbørr |
f.
1 motvind; 2 motstand |
| moteslig
[motesli] |
a.
motiverende |
|
mothold
[mothåjll]
|
n.
motholdet er det man holder imot med under klinking
|
|
motjeft
|
f.
motgift
|
|
motstraum
|
m.
strømmen i sjøen går i motsatt retning av hva båten beveger seg
i, se også medstraum
|
|
mottorbåt
|
m.
motorbåt
|
|
movere
[movvere]
|
v.
manøvrere (engelsk: move)
|
|
mue
|
m.
haug med høy eller torv
|
|
mue
|
v.
lage en mue
|
|
muggel
|
f.
mugg (svensk: mögel)
|
|
muggellokt
|
f.
mugglukt
|
|
muggelstomp
|
m.
brød med mugg
|
|
munnse
[mujnnse]
|
v.
smake på, spise litt
|
|
museklåsse
|
m.
lusing
|
|
museøre
|
n.
1 museøre; 2 når bjørkelauvet begynner å
springe ut, sier man det er museøra på bjørka
|
|
musfella
[musfejlla]
|
f.
musefelle
|
|
mushomla
|
f.
humle
|
|
my
|
f.
mygg (islandsk: mý)
|
| mykkje
(- meir(e) - mæst) |
a.
mye |
|
myle
|
v.
1 lage for bratt egg på redskap når man heine;
2 smile med lukket munn
|
|
myte
|
v.
lure unna ”Ka de e du myt me?”
|
|
mæ(g)
|
pron.
meg
|
| mæktig
[mækti] |
a.
mektig |
|
mælja
|
f.
løkke av tau eller streng
|
|
mænge
|
v.
menge
|
|
mæssing
|
m.
messing
|
|
mætt
|
a.
mett
|
|
mø
|
n.
der musa har romstert, er det bare småbiter eller mø igjen
|
|
mø
|
v.
rote, romstere ”Nu ha du fådd nåkka å mø i.”
|
|
møkker
|
f.
møkk
|
|
møkkerlokt
|
f.
lukt av møkk
|
| møkkernævva |
pl.
hender fulle av møkk |
|
møll
|
n.
smuler
|
|
mølle
|
v.
spre smuler
|
| møllfjell
[møllfjejll] |
n.
oppsmuldret fjell |
|
mørkeloft
|
n.
hulrommet over hanebjælkan
|
|
mørkeskodda
[mørkeskåjdda]
|
f.
tett tåke
|
|
mørtna
|
f.
mørke
|
| mørtne |
v.
mørkne |
|
møssa
|
f.
myse
|
|
møsse
|
v.
miste
|
|
møssmørr
|
n.
prim (svensk: messmör)
|
|
møyest
|
v.
plages
|
| møysom |
a.
besværlig "Han va' både møysom og trøysom." |
| måkke |
v.
måke |
|
mål
|
n.
1 mål; 2 måltid; 3 melking; 4 dekar;
5 stemme
|
|
måll
|
n.
avfall etter måltid, særlig middag, se pottetmåll, feskemåll
|
|
måll
|
f.
banke av rund småstein i strandkanten, se også koppmåll
|
|
måne
|
m.
1 måne; 2 måned
|
|
månse
|
m.
hankatt
|
|
månskjenn
[månnsjenn]
|
n.
måneskinn, se også skjenn, solskjenn
|
|
mårra
|
m.
morgen
|
|
mårrabett
|
n.
når fisken biter om morgenen, kalles det mårrabett
|
|
mårrabette
|
m.
lite måltid når man står opp
|
| mårrakvass |
a.
beskrivelse av skarp luft om morgenen "Han e mårrakvass
i dag." |
|
mårrakvest
|
m.
morgenkvist
|
|
mårrest
|
gen.
(av mårra) morges ”Æ va tili oppe i mårrest.”
|
|
måse
|
a.
fly forbannet
|
|
måsse
|
m.
mose (svensk: mossa)
|
|
måssetorv
[måssetårv]
|
n.
mosetorv
|
|
måssetorva
[måssetårva]
|
f.
et stykke mosetorv
|
|
måsægg
|
n.
måkeegg
|
| mått |
m.
stripet borebille |
| . |
©
Tore Ruud
|