Denne siden er en nyhetsside der det blir fortalt om vær og vind, samt store og små hendelser på gården. Innholdet vil derfor stadig skifte. I menyen til venstre finner du sider med mer statisk informasjon.

Snøen som kom i går, har tint vekk, men fortsatt kommer det snøbyger. Innimellom snøbygene har det vært lange perioder med solskinn, så snøen har ikke fått ligge lenge på marka før den smelter. Siden den første snøen kom i fjor høst, har det vært 14 barmarksperioder. Vel nok har det værrt barmark vinterstid også tidligere, men så ustabilt vintervær som dette, har vi visst aldri hatt før.

(24.04.2025)

Selv om man lengter etter vår, har ikke vinteren gitt seg helt ennå. Men slik er det å bo i sørhellingen av Nordpolen. For når det er høytrykk ute i Norskehavet, blåser kald luft ned fra Arktis. Forhåpentligvis er påskeria snart over, for rundt første mai er det tid for reinkalvria.

(23.04.2025)

Da er to turistfiskebåter på plass i havna i Bryggestøa. De første fisketuristene kommer først i neste uke, så det er fortsatt god tid til å bunnsmøre og sette ut den tredje båten. I år er det litt færre fisketurister som har booket opphold her, men til gjengjeld er det booket 13 uker for kommende høst- og vintersesong. Det er mye mer enn hva som har vært vanlig tidligere.

(22.04.2025)

I natt var det klarvær og strålingsfrost. Temperaturen falt til minus 3,9 grader, og det ble lange istapper av vannet som dryppet fra torvtaket på Normangården nede på Raten. Men sola har kommet høyt på himmelen nå, og utpå ettermiddagen ble det solskinn på vestveggen. Dermed var det ingen istapper igjen da sola gikk ned i kveld.

(21.04.2025)

Lite er sikrere enn påskeria. I går var det barmark og solskinn, men i dag morges våknet man til hvite jorder. Noe av snøen har tint, men ny snø har kommet til utover dagen. Det kan se ut som om kaldværet vil fortsette en god stund. Kanskje varer påskeria så lenge at den går direkte over i reinkalvria som opptrer rundt første mai.

(20.04.2025)

Nå er det tid for å sette turistfiskebåtene på havet, og i dag ble den første båten bunnsmurt og lagt i havna i Bryggestøa. Det er to båter til som skal ut før de første fisketuristene kommer senere i måneden. Det er også mange andre ting som skal ordnes før alt er klart for en ny sesong. Det har vært mye skrevet om nye kvoter og nye regler for turistfiske som skulle tre i kraft fra første april i år, men det ryktes at dette er utsatt.

(19.04.2025)

Også i dag er det barmark. Men nordavinden er kald, og temperaturen skal falle ytterligere. Så de blir det vel en ny omgang med hvite jorder. Vel nok har denne vinteren vært spesiell, men at det kommer snø i påsken, er ikke noe nytt. Det er så årvisst at det har et eget navn, nemlig påskeria.

(18.04.2025)

Igjen er det barmark. Dette er tolvte barmarksperioden siden den første snøen kom i fjor høst. Det har vært barmark i løpet av vinteren også tidligere, men i manns minne har det ikke vært så mange som i vinter. Bildet er tatt fra veien nedover mot Raten, med Ebergplassen til høyre og Ørnulfnaustet nærmest til venstre.

(17.04.2025)

Riktig en finværsdag med solskinn, lite vind og 10,6 plussgrader som maksimumstemperatur. Bildet ble tatt i formiddag, men fram mot kvelden var mye av snøen tint vekk. Det er imidlertid ikke sikkert at sommermålsria og påskeria er ferdig med oss ennå, så vi må ikke glede oss for tidlig. Og uansett gjenstår reinkalvria og pinseria.

(16.04.2025)

Representanter fra Explore Harstad var her i dag. De ønsker å leie naustet til høyre i bildet og toalettet i midten til sine opplegg for nordlysturisme. Det er også andre som ønsker Elgsnes som reisemål utenom sommersesongen, for i dag meldte et spansk reiselivsselskap at de booker sju uker i gjestehuset kommende vinter, og ei dame fra Singapore ønsker å booke gjestehuset i hele oktober.

(15.04.2025)

14. april er første sommerdagen, for nå ble primstaven snudd med sommersida ut. I forbindelse med sommermål ventet man en uværsperiode kalt sommermålsria. I år faller den sammen med den årvisse påskeria, så finværet kan vi nok se langt etter.

(14.04.2025)

Turistfiskesesongen har ikke startet, så derfor er havna i Bryggestøa fortsatt tom. Service på båtmotorene ble tatt i fjor høst, og nå er også de siste motordelene skiftet. I morgen skal det kjøpes nye batterier til båtene, så da gjenstår bare å bunnsmøre båtene og sette dem på havet.

(13.04.2025)

Skituristene dro på tirsdag, så nå er det en periode med vask av sengklær og rydding. Det er bestilt rundvask av gjestehuset over påske, og da må alt være klart. Noen vindussprosser skulle ha vært pusset, grunnet og malt. Men for å få gjort det, må det være oppholdsvær og lite vind, for vinduene må stå på gløtt mens malingen tørker. Dessverre har det vært smått med slikt vær i det siste.

(12.04.2025)

To unge havørner slo seg ned på sandfjæra i dag morges. Kanskje håpet de at en rognkjeks skulle drive i land etter uværet. For ungfuglene er ikke like flinke til å fange fisk som de voksne havørnene, og ørna er revirhevdende, så ungfugler uten eget revir blir i tillegg jaget vekk om de kommer inn på voksne ørners enemerker.

(11.04.2025)

I natt og i dag har det kommet mer snø, så nå er landskapet helt hvitt. Det har vært byger med kraftig vind og snødrev, men også perioder med lite vind og oppholdsvær slik som på bildet til høyre. Sågar har det vært noen solgløtt, men utover ettermiddagen ble oppholdet mellom bygene stadig kortere.

(10.04.2025)

Nok en gang kom det snø, så i dag har landskapet igjen et vinterlig preg. Men det er ikke mye snø på markene, så snøen forsvinner nok fort bare den kalde nordavinden løyer. Dagens bilde er tatt oppover gårdsveien mot bebyggelsen på Storbakkan. I bakgrunnen ses Elgaksla til venstre og Nonshågen midt i bildet.

(09.04.2025)

Det var meldt uvær, og det som er av varseltrekanter var tatt i bruk for å advare oss om stormen som var på vei. Det var spådd sterk vind, mye nedbør, snøfokk og skred. Til nå har det bare vært en helt normal nordvestkuling og noen regndråper, så om det ikke kommer mer enn dette, er det lite å lage ståhei om.

(08.04.2025)

Under stormflo i løpet av vinteren har bølgene slått inn over enga og lagt igjen tangvaser på dyrkamarka. Det har skjedd før, men det blir mer år for år. Det er lagt stein langs fjæra for å beskytte enga mot bølgene, men nå har bølgene også begynt å grave ut ovenfor steinbarrieren. Og stormene har ikke blitt verre enn før, så da må det bety at havet har begynt å stige.

(07.04.2025)

Temperaturen steg i dag til 7,4 grader, og deler av dagen har det vært solskinn. Så nå har også snøskavlene begynt å tine. Derfor er det nå stort sett barmark ned mot havet. Bildet er tatt fra Storåkeren over mot Raten til venstre og Ebergplassen til høyre i bildet. Fjellene i bakgrunnen ligger på Grytøya på andre siden av Toppsundet.

(06.04.2025)

I natt kom det litt snø, så i dag morges var veiene hvite. Men temperaturen steg til seks plussgrader, så litt ut på dagen var nysnøen borte. Dagens bilde er tatt i krysset mellom den kommunale veien som går nedover til Oppsetta og den private veien som går ned til Raten.

(05.04.2025)

Skituristene fra Sveits som bodde i gjestehuset fram til tirsdag, hadde nydelig vær under fjellturene på søndag og mandag. Deretter dro de videre til Lofoten hvor de fikk stormen rett i fleisen. I går fikk jeg spørsmål om de kunne komme tilbake. De kommer i kveld, og nå er det igjen finvær. Så da skjønner de vel at det er hit de må dra, ikke til Lofoten.

(04.04.2025)

Et kraftig lavtrykk passerte i dag. Det førte til sterk vind som dreide fra sørvest til nordvest. I dag morges var det også strømbrudd, men heldigvis var strømmen tilbake etter vel en time. Været har nok vært verre i Lofoten, for de sveitsiske skituristene som dro herfra til Lofoten for to dager siden, har bedt om å få komme tilbake hit.

(03.04.2025)

Med opp mot ti plussgrader og regn ble det fart på snøsmeltingen nok en gang. Vel nok er det ikke uvanlig med barmarksperioder i løpet av vinteren her ute i havgapet, men denne vinteren har det vekslet mellom barmark og snø uvanlig ofte. Det er heller ikke tele i jorda, noe som også er uvanlig. Kanskje er dette den framtiden vi må venne oss til.

(02.04.2025)

Ute i Rateneset blir det først barmark, dels fordi mesteparten av snøen fyker vekk, men også fordi temperaturen er høyere der som en følge av at neset er nesten helt omkranset av hav. Haugen på bildet kalles Masterhågen, for der stod det ei mast, eller flaggstang som vi sier i dag. Når det var arbeidstopper på handelsstedet, ble et bestemt flagg heist, slik at folk som seilte forbi så det og kunne stoppe for å ta en tørn mot betaling med handelsvarer.

(01.04.2025)

For to dager siden var tjelden tilbake på sandfjæra, og i dag blomstret den første hestehoven oppe på Torveberget. Der er det lunt i solveggen, og et par dager med solskinn var alt som skulle til for at årets første hestehov stod i blomst. Men med klarvær blir det fortsatt kalde netter, så den rekordtidlige blomstringen kan vise seg å være vel optimistisk.

(31.03.2025)

Riktig en finværsdag i dag med vindstille, lange perioder med solskinn og over seks plussgrader. Bildet viser ytterste delen av Vester-Raten med Ringskjæret og Litjeknausen. Bakenfor ses en del av øyene og holmene i Grøtaværran, og helt bakerst er fjellene på Andøya.

(30.03.2025)

I dag morges var tjelden tilbak nede på sandfjæra. Den er alltid et sikkert vårtegn. Noen ganger komme snøspurven først, men det er når det er barmark. For tjelden finner alltid mat nede på fjæra. Og for tjelden hjelper det ikke om det er barmark, for meitemark får den ikke tak i før jorda blir telefri.

(29.03.2025)

I fjor ble turistfiskebåtene lagt i havna på denne tiden, for da kom de første fisketuristene i begynnelsen av april. Nå er det i stedet skiturister som kommer, og fisketuristene kommer først i slutten av måneden. Om signalene om redusert turistfiskekvote eller dårligere tider i Tyskland er hovedgrunnen for redusert booking fra fisketuristene, er uvist. Men det er uansett booket tre uker mindre enn normalt for kommende sesong.

(28.03.2025)

Naustet til venstre i bildet er møblert med bord og benker, og det er montert tre terrassevarmere og en vedovn så det skal være litt lunt for folk som kommer hit i den kalde årstiden. Naustet brukes til middager og lignende når det er litt varmere i været, men kan også brukes i forbindelse med nordlysturistme i vinterhalvåret. Bygget til høyre i bildet er et toalett av høy standard som benyttes i forbindelse med arrangementer i naustet.

(27.03.2025)

På lørdag kommer 11 sveitsiske skiturister som trolig skal stå på ski i fjellene her omkring. De skal bo i gjestehuset på bildet, og i dag startet arbeidet med å klargjøre huset for innrykk. Det skal støvsuges, tørkes støv, vaskes, og senger skal res opp.

(26.03.2025)

Dagen kalles vårfrumesse, og var i katolsk tid en av mange kirkehøytider viet til jomfru Maria. Vårfrumesse er den siste av de viktige merkedagene før sommermål, og det er særlig merker om vårværet som er knyttet til denne dagen. Et tegn er at slik været er denne dagen, vil det forbli i seks til sju uker framover.

(25.03.2025)

Selv om temperaturen har falt utover dagen, kom nedbøren i ettermiddag fortsatt i form av regn. Men når lavtrykket har passert, kommer nordvesten inn i bakkant. Da kan det bli snøvær. Om snøen blir liggende avhenger av hvor mye temperaturen faller, og hvor lenge den forblir lav.

(24.03.2025)

Med over ti plussgrader som maksimumstemperatur både i går og i dag, har det meste av snøen på jordene tint vekk enda en gang. Og selv om det fortsatt er litt tele i jordskorpa her og der, er nå telen borte der snø- og telemåleren er plassert på myra nedenfor fjøset.

(23.03.2025)

Minimumstemperaturen i natt var + 4,7 grader, så i dag morges var det hålke på gårdsveien. Utover dagen steg temperaturen til + 10,6 grader, så i kveld var det meste av isen på veien borte. Det var også mye mindre snø på jordene.

(22.03.2025)

Endelig kom en dag med oppholdsvær. Maksimumstemperaturen var 6,3 plussgrader, og det har vært lite vind. I tillegg har det vært solskinn nesten hele dagen. Måtte det bli flere slike dager framover!

(21.03.2025)

I dag har det vært solgløtt mellom snøbygene. Heldigvis har det vært lite vind, så snøen fyker ikke rundt. Ifølge værmeldingen skal det bli mildvær, og bra er det, for da setter snøen seg slik at den blir liggende i ro. For når det er bakkefokk, tar det ikke lange stunden før gårdsveien fyker igjen .

(20.03.2025)

Med nordavind kommer det stadig påfyll av snøbyger ute fra havet. At mars er en snømåned vet vi fra før, men nå begynner man å bli lei av stadig å koste trappa, børste snø av bilene og brøyte gårdsveien. For straks man er ferdig med jobben, kommer det enda en kraftig snøbyge.

(19.03.2025)

Etter noen dager med snø, kom nedbøren igjen som regn. Dermed har mye av snøen smeltet. Etter hvert falt temperaturen slik at nedbøren gikk over fra regn til sludd, og da dagens bilde ble tatt, laget sluddet sirlige mønstre på vinduet. I slikt vær er det godt man slipper å gå ut.

(18.03.2025)

17. mars kalles gjertrudsdagen, og ble i katolsk tid høytidet til minne om St. Gjertrud som var abbedisse i Belgia på 600-tallet. I "Norsk Folkekalender" i 1859 heter det at det gjerne er storm og uvær denne dagen. Kanskje hang dette sammen med forestillingen om at gjertrudfuglen varsler uvær med skrikene sine. Det er uansett omtrent vindstille i dag, men det har vært uvær før dagen, og værmeldingen for morgendagen er heller ikke den beste.

(17.03.2025)

Og uvær var det fra i går ettermiddag til i formiddag. Det hadde føket en stor skavl foran inngangsdøra til huset, så det måtte brukes makt for å få såpass glippe på døra at det var mulig å komme ut for å måke trappa. Da bildet til høyre ble tatt i ettermiddag, var det fortsatt snøbyger, selv om den kraftige vinden hadde spaknet.

(16.03.2025)

Dagens bilde ble tatt mens det brygget opp til uvær. Et polart lavtrykk var på vei inn Andfjorden, og da var det bare å skalke lukene og vente til uværet gav seg. Det er ihvertfall ingen vits i å brøyte gårdsveien under slike værforhold, for den fyker igjen like fort som snøen blir frest vekk.

(15.03.2025)

I dag har snøbygene stått i kø, og det har snødd så tett at det knapt har vært vits i å brøyte gårdsveien enn si koste trappa. Man får bare trøste seg med at man har blitt spart for mye snørydding tidligere i vinter. For sant og så har det ikke vært mye snøbrøyting denne vinteren.

(14.03.2025)

Og snøvær ble det. Da bildet til høyre ble tatt i ettermiddag, var en ny snøbyge på vei inn fjorden. Og mer snø skal komme de neste dagene. Så selv om mye har endret seg, både med snømengde og barmarksperioder i løpet av vinteren, så viser det seg at det gamle utsagnet om at mars er en snømåned fortsatt er gjeldende.

(13.03.2025)

I dag har det vært rene påskestemningen her på Elgsnes. Selv om det nå er ganske lunt i solveggen, er ikke luften varm. Minimums-temperaturen i natt var 7,9 minusgrader, mens maksimumstemperaturen i dag var 1,9 minusgrader. Så snøen blir liggende. Og i morgen kommer mer snø om ikke meteorologene tar feil.

(12.03.2025)

Etter tre dager med snø uten at den har smeltet, var det på tide med litt snørydding. Men under snøen var veien opptint, så her og der skrapte fresen nedi det øverste gruslaget. Dersom det skal komme mer snø, er det best om veien fryster til slik at fresen kan gå på et stabilt underlag.

(11.03.2025)

I dag var representanter for det spanske reiselivsselskapet X-plore Servicios de Expediciones her for å ta bilder og videoer til bruk i markedsføringen av gjestehuset i sine kanalen. De har reservert sju uker for neste vinter, og før de er kommet skikkelig i gang med markedsføringen, er flere av turene fulltegnet.

(10.03.2025)

Dagen kalles de førti ridderne og var ei kirkehøytd til minne om 40 romerske skoldater som ble pint og drept i Armenia på 300-tallet. Over hele landet heter det at slik været er denne dagen, skal det bli de neste 40 dagene. Dersom dette stemmer, blir snøen som kom i natt, liggende til langt ut i april.

(09.03.2025)

Bildet til høyre er tatt fra Oppsetta over mot Raten på østsiden av Vågen. I dag har det vært nordavind, men med fem plussgrader legger ikke snøen seg på jordene. Fortsatt kan det komme snø, men de store mengdene blir det vel neppe.

(08.03.2025)

På toppen av Vester-Raten ligger det mest synlige minnesmerket etter den tyske okkupasjonen. Betongklossen øverst har etter krigen blitt kalt Vakttårnet. Der stod det to kikkerter som kunne angi vinkler og avstand til fientlige fartøyer på Andfjorden. Godt beskyttet under lå kommandoplassen og telefonsentralen. Heldigvis var det ingen skarpe situasjoner her under krigen.

(07.03.2025)

Dagens bilde viser holmer og øyer i Grøtaværran sett fra Elgsnes. Fra venstre er det Litjeskarvhausen. Storskarvhausen, Lyngøya og deler av Skipperøya i høyre billedkant. Foran Storskarvhausen ligger Sennholmen der det står ei fyrlykt. Bakenfor Grøtaværran ses fjellene på Andøya fra Arnipa helt til venstre til Einleten helt til høyre.

(06.03.2025)

I natt var det minusgrader, men med plussgrader og solskinn på dagtid tiner mye av det som fryser på om natta. Og om 21-dagersvarslet stemmer, vil det fortsette slik i hele mars måned. Neste uke kan nok nedbøren komme som snø, men deretter ligger prognosen mer på plussiden på gradestokken.

(05.03.2025)

Nedbøren har i dag stort sett kommet som sluddbyger. Stort sett smelter sluddet når det treffer bakken, og det som blir liggende, tiner når sola skinner mellom bygene. Dagens bilde ble tatt fra gårdsveien over mot Vester-Raten under et opphold mellom bygene.

(04.03.2025)

I dag har det vært sørvestkuling og regn, og dermed forsvant snøen enda en gang. Det er ikke nedbøren som mangler nå i mars, men temperaturen er høyere enn tidligere. Så den nedbøren som tidligere kom som snø, kommer nå som regn og sludd.

(03.03.2025)

I natt var det faktisk minusgrader, så dermed kom nedbøren som snø. Selv om det bare kom en halv centimeter, var det nok til å gi landskapet et vinterlig preg. I dag har temperaturen holdt seg på plussiden, så om det fortsetter, er det nok snart barmark igjen. De gamle sa at mars er en snømåned, men det spørs om dette fortsatt gjelder.

(02.03.2025)

Fortsatt er det rester av kokkelur og skjell i fjæra her på Elgsnes. Men den store mengden av kokkelur i alle regnbuens farger og allskens typer skjell som det var her før vi fikk veiforbindelse, er det ikke nå lenger. For det kom mange mennesker utenfra som plukket med seg litt hver, så nå er det bare minnene igjen etter barndommens mangfold i fjæra.

(01.03.2025)

I natt var det bare 1,4 plussgrader, så nedbøren kom som snø. Det var ikke mange snøkornene som falt, men ennå ved tolvtiden var det litt hvitt på veien. Bidet er tatt fra den kommunale veien ovenfor bebyggelsen på Storbakkan. Til høyre i bildet ses silobygget til den nyeste driftsbygningen på gården. Men i likhet med de andre fjøsene, er også dette fjøset tømt for husdyr.

(28.02.2025)

Sola har nå kommet så høyt på himmelen at den skinner langt utover ettermiddagen. Bildet er tatt kort tid før solnedgang, så fjøset på Storbakkan kaster lange skygger. Når sola står lavt på himmelen, blir solstrålenes vei gjennom atmosfæren lengre. Dermed blir det kortbølgede blå lyset spredd, mens det langbølgede røde lyset blir bøyd mindre av. Derfor er det rødforskyvning i lyset som når ned til bakken.

(27.02.2025)

I dag har det vært 7,3 plussgrader. Og plenen er grønn, så det er nesten så man må begynne å sjekke at plenklipperen er i orden. Men det skulle være veldig rart om det ikke kommer mer snø denne vinteren. Så store kan umulig klimaendringene ha vært siden i fjor.

(26.02.2025)

Det er nesten slik at man kommer i vårstemning når det nesten er tosifrede plussgrader, barmark og solskinn. For dette er mer slik været til nå har vært i slutten av april eller i begynnelsen av mai. Dersom vi må betale tilbake dette finværet med renter, er det fare for at mars blir en ufyselig måned.

(25.02.2025)

Igjen er det barmark. Det er visst den nye normalen for vinterværet her på Elgsnes. Det har aldri ligget mye snø her, og med tidlig vår og lite tele i jorda var sandåkrene ned mot Vågen kjent som årvisse kornåkre i gammel tid. 17. mai var den gang så-dag her på Elgsnes. Om det fortsatt ble dyrket korn her, hadde det vært behov for justering av tidspunktet for såing.

(24.02.2025)

Med 10,1 plussgrader i går, 6,5 plussgrader som minimumstemperatur i natt og 9,3 grader i dag, har det blitt fart på snøsmeltingen. Kraftig sønnavind og litt regn i tillegg har gjort at det igjen er barmark. Det har tidligere vært barmarksperioder vinterstid, men aldri så hyppig som i vinter. Og regnbue ute i fjorden i februar er også uvanlig.

(23.02.2025)

Dagen kalles Peder stol, og ble i katolsk tid høytidet til minne om at apostelen Peter ble overhode over den kristne kirka. En lengende forteller at Sankt Peter på denne dagen kastet en varm stein i vannet for at isen skulle smelte. og fortsatt er det gjengs oppfatning at nå skal telen begynne å tine nedenfra. I dag har det vært over ti plussgrader, så mye av snøen har i hvert fall blitt borte.

(22.02.2025)

Dagens bilde viser sandfjæra langs Vågen, fra Ratebergan til Oppsetta. Til venstre i bildet er Gården med gårdshaugen med historie tilbake til tidlig middelalder, og til høyre ses den sørligste delen av Vester-Raten med det høyeste punktet som kalles Varden. Navnet henspeiler nok på at det en gang i tiden har vært en vete eller varde her som har vært et ledd i et varslingssystem i området.

(21.02.2025)

Temperaturen har steget ytterligere, men det har ikke regnet, så dermed har snøen smeltet sakte. Dagens bilde er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta over mot Raten på andre siden av Vågen. I Normangården nede på Raten er det nå ei samling for ledere i Maskinentreprenørenes Forening fra hele landet.

(20.02.2025)

I dag har det vært nesten fire plussgrader, men likevel kommer nedbøren som snø. Så det må være kaldere oppe i skyene. På bildet er en ny snøeling på vei, og ut fra fargen på skyen, inneholder den ganske mye nedbør som skal ned.

(19.02.2025)

Det har kommet litt snø hver dag i det siste, så det har blitt større behov for å rydde gårdsveien for snø enn hva som har vært vanlig til nå i vinter. Fra i morgen er det gjester i Normangården nede på Raten, så da må veien være ryddet helt dit ned. Men det ser ut for at vinden snur på sørvest fra torsdag, så da blir det vel en ny omgang med regn og snøsmelting.

(18.02.2025)

Dagens bilde viser bebyggelsen oppe på Storbakkan med Nonshågen i bakgrunnen. Om vi ser bort fra folkene som bodde der i yngre steinalder da stranda var like nedenfor der husene nå ligger, var Edvard Ruud senior den første som bygde der. Huset fikk han med da han kjøpte halve eiendommen som tilhørte handelsstedet på Raten da dette gikk konkurs i 1881.

(17.02.2025)

Det har kommet mer snø, så i dag var det nødvendig å frese vekk snøen fra gårdsveien. Selv om det var plussgrader gikk det greit helt ned til Raten. Men utenfor Normangården var snøen så våt at den pakket seg to ganger i freseren. Andre gangen var snøen så kompakt at det var nødvendig å dra opp til fjøset og finne fram spett og andre hjelpemidler for å ut den steinharde snøen som blokkerte så vel mateskruen som vifta og stryta.

(16.02.2025)

Det har kommet litt mer snø, men fortsatt er det ikke mer enn at grastuster stikker opp nede på Raten. Nå er vurderingen om man skal frese bort snøen på gårdsveien eller vente på at den skal tine bort igjen. For denne vinteren har været vært så mildt at snøen for det meste har tint vekk etter kort tid.

(15.02.2025)

Det var ikke helt klar himmel nær horisonten i ettermiddag da sola tittet fram i søkket mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Men skylaget var tynt nok til at sola kunne kaste sine stråler over landskapet. Og nå går det virkelig mot lysere tider, for det er bare åtte dager til Peder stol, og da skal sola klive Elgen som vi sier. Det betyr at sola ikke lenger skal forsvinne helt bak fjellet idet den passerer Middagstinden.

(14.02.2025)

I formiddag var det et solgløtt gjennom skaret mellom Keipen og Elgen. Mest solskinn er det imidlertid på ettermiddagen etter at sola kommer fram på vestsiden av fjellet. Men før det kom skyene sigende og blokkerte for solskinnet.

(13.02.2025)

I løpet av i natt og i formiddag skiftet naturen til vinterham. Det har ikke kommet store mengde snø, så om det ikke kommer mer, skal det ikke mye mildvær og regn til før det igjen er barmark. Det positive er at det har vært lite behov for brøyting av gårdsveien, men mer bekymringsfullt er det at klimaet er i ulage. Det ser også ut til at særlig vintrene blir mildere og mildere.

(12.02.2025)

Oppe på Storbakkan står det to fjøs. Til venstre ses Gammelfjøsen som ble bygd i 1894, og utvidet på 1930-tallet og på 1950-tallet. Den var i bruk helt fram til 1982 da Nyfjøsen til høyre på bildet var klar for innflytting i 1982. Dette fjøset var i bruk fram til husdyrproduksjonen på Elgsnes tok slutt før jul i 2019.

(11.02.2025)

Havna nede i Bryggestøa er bygd for å skjerme for de mest framtredende vindretningene. Men i det siste har det blitt mer vind fra nordøstlig til østlig retning, og da kommer bølgene inn i havna. Derfor er det nødvendig med stadig vedlikehold på flytebrygge, utriggere og landgang. Så det er en god grunn til at turistfiskebåtene tas i land om høsten og legges ut igjen når fisketuristsesongen starter igjen i april.

(10.02.2025)

I dag var det et solgløtt nede i Gården da sola skinte gjennom skaret mellom Keipen og Elgen. Snart gikk sola i skjul bak fjellet, og før sola skulle titte fram igjen mellom Hovmannsitaksla og Nonshågen, hadde det skyet over. Men slik er det ofte på denne tiden, for selv om 28. januar er soldag her på Elgsnes, kan det gå lenge før det er såpass klarvær at sola får skinne over enger og hus her ute.

(09.02.2025)

Jeg maste på snekkerne for å få dem til å gjøre ferdig altanen før det ble vinter. Og det kom da også litt snø etter at de var ferdige i midten slutten av november. Men den snoen som har kommet, har ikke ligget lenge før den har tint vekk igjen. Vel nok er det ikke uvanlig med barmarkperioder før jul, Men grønn plen langt ut i februar er ikke akkurat hverdagskost.

(08.02.2025)

Med 9,5 plussgrader må dette nesten være varmerekord for februar måned. Og minimumstemperaturen i natt var hele 6,6 plussgrader, så avviket er nå for stort til at det kan være tilfeldige variasjoner slik fortsatt noen trumister sier.

(07.02.2025)

I dag har det vært sørvestlig kuling med regn og over åtte plussgrader. Dette fikk fart på snøsmeltingen, så nå er det igjen barmark. Det er heller ikke mye tele i jorda, så kanskje blir det en tidlig vår. Men de gamle sa at "mars e en snymåne", så kanskje er det da vi får vinter.

(06.02.2025)

Dagens bilde er tatt fra havna i Bryggestøa nede på Raten. I går var det kraftig vind ut Toppsundet, mens det i dag er stille og fint vær. Men i følge meteorologene skal det komme en skikkelig sørvestramling i morgen. Havna er imidlertid godt skjermet for vind fra den kanten. Den mest problematiske vindretningen i havna er fra nordøst til øst, for den kommer rett inn i havna.

(05.02.2025)

I dag er vinteren innom på en snarvisitt. For mer mildvær er allerede på vei nordover. Gårdsveien er fortsatt bar, så heller ikke i dag er det behov for snørydding. Så langt denne vinteren er det bare i uka fram til 1. desember at det har vært snødybde over 20 centimeter. Selv om barmark og lange mildværsperioder er skummelt for grasets vinterherdighet, har det vært behagelig lite behov for snøfresing.

(04.02.2025)

Siden sola var tilbake 28. januar har det stadig blitt litt mer solskinn nede i Vester-Raten der sola først skinner her på Elgsnes. Men nå er det ikke lenge før sola også gløtter fram om formiddagen i skaret mellom Keipen og Elgen. Og selv om det ikke alltid er klarvær som i dag, blir uansett dagene stadig lengre.

(03.02.2025)

Dagen kalles kyndelsmesse som er en oversettelse fra det latinske Missa festum candelarum, og var en viktig katolsk høytidsdag. Men det er nok ikke den katolske tradisjonen som har holdt seg helt opp mot vår tid, for kyndelsmesse var også en viktig merkedag. Regn denne dagen lovet ikke godt for årsveksten senere på året. Men aller viktigst var det nok at nå rvar halve vinterfôringsperioden unnagjort. så om man hadde halvparten av høyet igjen, risikerte man ikke bunød til våren. "Halvveska kyndelsmess, stod det ved lag", sa man.

(02.02.2025)

Normangården nede på Raten har ikke vært utleid i januar, men det er bookinger både i februar og mars. Og i april starter turistfiskesesongen. Et spansk reiseselskap er imidlertid interessert i å leie gjestehuset i lengre perioder i vinterhalvåret fra og med neste år. De har allerede reservert to måneder fra slutten av januar 2026.

(01.02.2025)

Med fire plussgrader og regn forsvant de siste snøflekkene på marka. Og nå regner det selv om vinden kommer fra nord. Om meteorologene har sett rett i krystallkula, blir det ikke snø å snakke om de nærmeste tre ukene heller. "Mars e en snymåne", sa de gamle, så om ikke før, må det vel komme snø da.

(31.01.2025)

Nå går januar mot slutten, og fortsatt er det barmark her på Elgsnes. Selv om det er variasjoner mellom år, er det tydelig at vintrene ikke er som de var for 50 år og mer siden. Så at klimaet er i endring, kan det vel neppe være tvil om lenger, uansett hva Trump og hans kumpaner sier.

(30.01.2025)

I går på soldagen var det overskyet, men i dag var det klavær så sola kunne skinne nede i Vester-Raten. Dermed var det bare å begi seg dit for å ønske den velkommen tilbake etter neste 11 ukers fravær.

(29.01.2025)

28. januar er soldagen her på Elgsnes. Men på grunn av tett skydekke i dag, ble det ikke mulig å ønske sola velkommen tilbake. Sola kommer uansett stadig høyere på himmelen, og på Peder stol kliv sola Elgen som vi sier. Det betyr at den ikke går i skjul bak fjellet midt på dagen, så derfra har vi mange soltimer per dag - såfremt det er klarvær da.

(28.01.2025)

Igjen er det barmark, så det ser ut for at vinteren lar vente på seg. Det er heller ikke veldig mye is på jordene, så foreløpig er eneste problemet for enga at plantene stresses av stadige mildværsperioder som kan tære på vinterherdigheten. Men i veigrøftene sveller isen opp, så det blir spennende å se om stikkrennene fungerer slik de skal til våren.

(27.01.2025)

De tyske okkupantene bygde tunnel fra kommandantbunkeren i Oppsetta og opp til kommandoplassen på fortet. Utenfor den nedre tunnelåpningen ble det en stor steintipp. Den ble til et godt fundament for snuplassen som ble bygd i forbindelse med at veien over Aunfjellet ble bygd og veien mellom Aun og Elgsnes ble rustet opp.

(26.01.2025)

Dagen kalles pålsmesse til minne om apostelen Paulus. Dette er en av de viktigtste merkedagene, og den bryter alle julemerker. Over nesten hele Norden ble det sagt at pålsmessdagen bar bud om vær og årsvekst, selv om merkene var ulike. Her nord ventet man uvær, så om man dro ut på havet pålsmessdagen, kunne det gå ille.

(25.01.2025)

Fjellet Elgen sør for gården gjør at det fortsatt er fire dager til vi kan få det første solgløttet her på Elgsnes. Skyggen av fjellet vises også på Grytlandsfjellene i bakgrunnen på bildet til høyre. Det er tatt fra Storbakkan nedover mot Raten til høyre. Rateneset stikker ut mot venstre i bildet.

(24.01.2025)

Dagens bilde er tatt fra gårdsveien nedover mot Gården. Til venstre i bildet er hytta i Marilund. Den ble på 1950-tallet bygd på en brakkemur etter tyskerne, og var tenkt å være anleggsbrakke for utbygging av et fort ute i Vester-Raten. Det ble det imidlertid ikke noe av. Bakenfor til venstre ligger hus og fjøs på bnr. 4, og til høyre det gamle og forfalne våningshuset på bnr. 3.

(23.01.2025)

I dag har det vært klarvær, så dermed ble det mye solskinn i Grytlandsfjellene. Foreløpig må vi på denne siden av sundet nøye oss med avglansen av solskinnet. For det er fortsatt seks dager til vi kan få et lite solgløtt nede i Vester-Raten, om det også da er klarvær.

(22.01.2025)

I dag er det ei uke til første soldagen her på Elgsnes. Men da må det ikke være skyer på sørhimmelen slik som nå. Ofte er det skyer på himmelen slik at det er langt ut i februar før vi ser sola her på gården. Men på Peder stol kliv sola Elgen, og fra da av har vi sol fra tidlig på formiddagen til langt ut på ettermiddagen. Nå går det virkelig mot lysere tider - uavhengig av hva som skjer i internasjonal politikk.

(21.01.2025)

I går og i natt kom det litt snø, så jordene er igjen hvite med islett av gult. For grasstråene stikker opp gjennom det tynne snølaget. Det er vel noe mellom et him og et fann med snø. Dette er dialektord som beskriver små snømengder. Mer om ordene finner du ved å klikke på "Dialektord" i venstremargen på denne siden.

(20.01.2025)

Fra sørlig kuling i går har vinden snudd til nordlig kuling i dag. Temperaturen har falt til rundt frysepunktet. Dermed kommer nedbøren som snø. Skal man tro på langtidsvarslet, kan det komme litt snø kommende uke, men deretter kommer nedbøren igjen som regn.

(19.01.2025)

Det kom noen snøkorn i natt, men det var langt fra nok til å dekke jordene. Og selv om temperaturene ikke er like høye som tidligere i uka, er de fortsatt på plussiden. Så dermed har det meste av snøen fra i natt tint i løpet av dagen. Bildet til høyre er tatt nede i Oppsetta og tvers over Vågen mot Raten.

(18.01.2025)

I det siste har kystruteskip sløyfet Vesterålen og gått Tjeldsundet sørover fra Harstad. Trolig er det sidevind i Risøyrenna som er problemet. For skipene har så stort vindfang at det hjelper lite med trustere når det blåser som friskest. Men i formiddag passerte MS Midnatsol Elgsnes på sør i vanlig rute, selv om hun var 35 minutter forsinket.

(17.01.2025)

Dagens bilde er tatt fra Øverlandet og nedover mot Storbakkan. Nå er ikke bare dagtemperaturen rundt 8 grader, men også nattetemperaturen sist natt var 6 plussgrader og høyere. Dermed er det ikke bare snøen som tiner, men også det øverste telelaget. Så mye mildvær midt på vinteren stresser graset, reduserer vinterherdigheten og overlevelsesevnen.

(16.01.2025)

Med 8 plussgrader og mye regn er det nå bare snøskavlene rundt husene som ikke har smeltet. Bildet er tatt fra Storåkeren oppover mot Storbakkan der Edvard Ruud senior anla nytt tun i 1882 etter at han hadde kjøpt halvparten av eiendommen som tilhørte handelsstedet på Raten etter konkursen der i 1881. I bakgrunnen ses fjellet Elgen som gårdsnavnet Elgsnes er avledet fra.

(15.01.2025)

Over natta regnet vinteren bort, så nå er det bare litt is igjen på jordene. Og ifølge værmeldingen skal mildværet fortsette hele uka. Så da forsvinner vel det meste av isen også. Barmarksperioder midtvinters er imidlertid ikke lenger noe særsyn, for i de senere år har dette blitt mer og mer vanlig. Uansett hva Trump sier, så er det tydelig at klimaet blir varmere.

(14.01.2025)

I dag er det tjuende dag jul. Dette var nyttårsdag fram til år 1700 da Danmark-Norge gikk over fra juliansk til gregoriansk kalender. Nå er jula definitivt forbi, og det ble sagt at "Tjuendedags-Knut jage jula ut". Men det må bero på en misforståelse, for det er 7. januar som er minnedag for Knut Lavard. Se teksten for den dagen.

(13.01.2025)

12. januar kalles midtvinter fordi dagen er midt mellom vinternettene 14. oktober og sommermål 14. april. Dagen har ingen sammenheng med kirketradisjonen, men var desto viktigere i førkristen tid. Da begynte jula med hokunótt som var midtvinternatta. Og nå var det tid for midtvintersblotet.

(12.01.2025)

Dagens bilde er tatt fra sandfjæra innerst i Vågen over mot bygningene nede på Raten. Den store Normangården litt til venstre i bildet har historie tilbake til 1723 og gjestgiverbevilling fra 1798. Mer informasjon om gjestehuset finner du her.

(11.01.2025)

Etter flere dager med klarvær og kulde, steg temperaturen fra sju minusgrader i natt til to plussgrader i ettermiddag. Ved 14-tiden var det mørke skyer på vesthimmelen, og mørket begynte å falle på. Og i kveld begynte det å snø. Så det er definitivt et værskifte på gang. Men plussgrader gjør at snøen er kram, så den fyker ikke rundt og blokkerer gårdsveien.

(10.01.2025)

Etter at turistene som bodde i gjestehuset i jula, dro like før nyttår, har Normangården nede på Raten stått tom. Og det er heller ingen flere bookinger før i februar. Selv om aktiviteten i sommerhalvåret gir gode inntekter, hadde resultatet blitt enda bedre med mer vinterturisme. Men reiselivsssatsingen i Harstad er ikkeeksisterende, så selv om det kommer stadig flere turistfly til Evenes, forsvinner turistene til Lofoten og Narvik.

(09.01.2025)

Bildet til høyre er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta og over mot Raten på østsiden av Vågen. Nærmest ses bua som tilhører bnr. 4. Bygningene til venstre i bakgrunnen er på Raten, mens naustet midt i bildet kalles Ørnulfnaustet etter han som bygde det samt huset på Ebergplassen helt til høyre i bildet. Fjellet i bakgrunnen har navnet Toppen og ligger på Grytøya på andre siden av Toppsundet.

(08.01.2025)

Dagen kalles Sankt Knut til minne om den danske hertugen Knut Lavard som ble drept 7. januar 1131, og som senere ble gjort til helgen. "Sante Knut jage jula ut" ble det sagt. For nå var jula definitivt over. Et annet navn på 7. januar var avferdsdagen, for nå var det slutt på julebesøkene, og alle gjester skulle dra hver til sitt.

(07.01.2025)

I dag er det trettende dag jul, eller trettendagen som de gamle sa. Før danskekongen bestemte at vi skulle gå over fra juliansk til gregoriansk tidsregning fra år 1700, var dette første juledag. Det rommet som ble mellom my og gammel jul ble kalt romjula, og dagene i denne perioden ble regnet som halvhellige. Så da skulle bare nødtørftig arbeid utføres. Men etter trettendagen ble rokk og vev igjen tatt inn i stua, mens karfolkene begynte å klargjøre line og garn til lofotfisket.

(06.01.2025)

Dagens bilde er tatt fra Raten og innover Toppsundet. Til venstre i bildet ses Skjæringan på fjellet Toppen på Grytøya. TIl høyre er Ibestad-fjellene med Kjeøya foran. Og i nedre høyre hjørne ses fjæra mellom Raten øg Lyngmyra.

(05.01.2025)

I dag har det vært oppholdsvær, lite vind og lite skyer på himmelen. Så det er ingen grunn til å klage over været. Det er imidlertid nok av dem som klager lengre sør i landet. Men det skyldes kanskje at de er mindre vant med dårlig vær enn hva vi er her ute i havgapet hvor det vanligvis er mye vær.

(04.01.2025)

Etter mildvær og snøfattig jul har det begynt å snø. Det er ikke spesielt, men at snøen faller rett ned er et særsyn her ute i havgapet. For vanligvis snør det mer horisontalt enn vertikalt. Og da blir det også store fokkskavler. Men i morgen blir det vel nødvendig å kjøre snøfreseren på gårdsveien uansett om det blir vind og fokk eller ikke.

(03.01.2025)

De polare lavtrykkene som fiskerne fryktet i gammel tid, pleide å komme ned fra Arktis på yttersiden av Senja og Grytøya. Dette var vi vant med, og ingen behøvde å fortelle oss at det var lurt å holde seg inne i slikt vær. Men nå ser det ut for at uværet har begynt å følge en sørligere bane, og da er det ikke måte på mediadekning. Her har det vært kaldt, men ellers bra vær i dag.

(02.01.2025)

2024 går mot slutten. Det har vært et år med etterjulsvinter og vår på det jevne, en fantastisk sommer og en noe rufsete høst og forjulsvinter. Men været har ikke vært så ille som værmelidingene har villet ha det til. Senest i dag skulle det bli et fryktelig uvær, uten at det ble mer enn frisk bris. Året avsluttes med en takk til dere som har fulgt med på denne nettsiden gjennom 2024. Velkommen tilbake i 2025!

(31.12.2024)

I dag har det vært nordlig kuling. Men det har nok vært mer vind ute i havet, for tungalda slår tungt mot strendene i dag. Ifølge windy.com ser det ut for at de polare lavtrykkene har lagt seg på en sørligere bane enn hva som har vært vanlig tidligere. For i manns minne har de kommet forbi Senja og Grytøya og skapt rokk og fokk så det ikke har vært værende utendørs.

(30.12.2024)

I dag har det vært mange slags vær med klarvær og overskyet, mye vind og lite vind, regn og snø samt oppholdsvær. Det er et værmerke knyttet til femte juledag: Slik været er i dag skal det fortsette i fem uker. Dersom dette stemmer, kan vi vente skiftende vær framover. Men allerde i morgen er det nymåne, og hvilken himmelretning månen tenner i betyr kanskje vel så mye for været.

(29.12.2024)

Fjerde juledag kalles barnedagen til minne om at kong Herodes fikk drept alle guttebarn under ett år i Betlehem for å komme Jesusbarnet til livs. Dagens Herodes er ikke like selektiv når det gjelder drap på palestinere. Nå drepes det for fote, uavhengig av kjønn og alder. stridende eller ikke-stridende.

(28.12.2024)

Tredje juledag, men ikke mye julesnø igjen. Om kakelinna var mildværet i begynnelsen av måneden, eller om den er forsinket i år, er imidlertid ikke godt å vite. Selv om sola har snudd, som vi sier, var dette likevel årets mørkeste dag. For nå var skydekket så tett at fotocellen ikke koblet ut veilysene selv midt på dagen.

(27.12.2024)

I dag har det vært tett skydekke, og i tillegg mye barmark. Så da er dagen ekstra mørk. Tidlig på kvelden kom det litt snø, men så snudde vinden på sørvest igjen med fem plussgrader som resultat. På værkartet står lavtrykkene i kø fra Island og over Norskehavet mot Nord-Norge. Så vi må nok belage oss på urolig vær framover.

(26.12.2024)

Snøen er ikke ryddet bort foran kapellet her på Elgsnes, så da blir det vel ingen aktivitet der i jula. Kapellet bærer navnet "Hans Egedes Minne" og er et minnekapell for Grønlands apostel, Hans Egede, som ble født i 1686 på gården Harstad i Trondenes herred.

(24.12.2024)

Denne dagen kalles tollesmesse til minne om Þórlákr Helgi Þórhalsson som var biskop på Island og ble gjort til helgen ved alltingsvedtak i 1198, helt uten pavens godkjennelse. Utenom Island ble han bare dyrket på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette var en merkedag, for ble det uvær på tollesmessdagen, ville det vare helt til kyndelsmesse 2. februar. Heldigvis var det fint vær i dag.

(23.12.2024)

I går var det vintersolverv, og i dag er det allerede lysere. Men det skyldes nok at det er klarvær og ikke at sola har snudd. De gamle sa at hver dag ble et hanefjed lengre enn den forrige etter solsnu. For det er fortsatt over en måned til vi igjen kan se sola her på Elgsnes.

(22.12.2024)

I dag er solsnu, så fra nå av blir det lysere for hver dag som går. Da er det tid for å tenke framover mot vår og såtid. I dag kom ihvertfall handelsgjødsla på plass i silobygget. Det lønner seg å kjøpe gjødsel nå, både på grunn av terminprising og fordi man da får tilbake momsen et år tidligere enn om innkjøpet blir gjort etter nyttår.

(21.12.2024)

I dag ble gjestehuset klargjort for 8 voksne og 2 barn fra Nederland som kommer i morgen for å feire jul her på Elgsnes. Det er usikkert hva de har tenkt å gjøre under oppholdet, men det vil ikke være overraskende om de håper å få se nordlyset.

(20.12.2024)

Det er svært liten aktivitet i naustet på bildet vinterstid. Det er både vedovn og tre terrassevarmere i naustet, så om man er godt kledd, kan det bli koselig ved bordene også i den kalde årstiden. Men dersom vi kommer i havn med en avtale, kan det bli mye mer aktivitet i naustet fra neste vinter.

(19.12.2024)

Dagens bilde ble tatt i demringstimen i formiddag. Mørketidslyset er helt spesielt, med ulike sjatteringer i blått. I dag var det klar himmel, så dermed blir blåfargen enda tydeligere. At det er litt gult på snøen i forgrunnen skyldes at veilysene fortsatt stod på da bildet ble tatt.

(18.12.2024)

Hurtigruteskipet MS Vesterålen passerte Elgsnes på sør i grålysningen i formiddag. Hun har fått tilbake de gamle skorsteinsfargene til Vesteraalens Dampskibsselskab, mens de andre skipene i flåten fortsatt bruker piratskorsteinen som et britisk konsulentselskap påførte dem da OVDS og TFDS ble slått sammen. Kanskje var skorsteinsutformingen tilpasset det internasjonale eierskapet?

(17.12.2024)

Våningshuset oppe på Storbakkan var opprinnelig borgestue nede på handelsstedet på Raten, men var med i handelen da Edvard Ruud senior kjøpte halve jordveien på konkursen i 1881. Det ble deretter flyttet opp til Storbakkan hvor det ble etablert nytt tun. I 12 år var buskapen i en gamme før fjøset til venstre på bildet ble bygd. Det er påbygd i flere omganger og var i bruk helt til nyfjøset stod ferdig i 1982.

(16.12.2024)

Dagens bilde er tatt i skumringstimen i ettermiddag. Bildet viser Ørnulfnaustet til venstre og huset på Ebergplassen til høyre, samt veilysene langs veien ned til Raten. Og i bakgrunnen ses fjellene mellom Alvestad og Dale på Grytøya.

(15.12.2024)

Månen stod stor og rund over Grøtagården i formiddag. De siste tre dagene har det vært oppholdsvær, temperaturer rundt frysepunktet og moderat vind. Men om meteorologene har rett, er et lavtrykk på vei fra Island til våre trakter. Så da blir det vel en ny runde med uvær. Det er heller ikke så uvanlig i perioden før jul.

(14.12.2024)

Kristian Nilsen, eller Kresten på Hågen som han ble kalt i dagligtale, var fra Ytter-Aun. Han satte seg ned på Hågen i 1869, som husmann under handelsstedet på Raten. Plassen ligger midt oppe i Rateskogen, og i husmannsseddelen er stedet kalt Rateskogsletten, et navn som er gått ut av bruk. Plassen ble selveierbruk så sent som i 1947, og fikk da bruksnummer 6. Den er nå for lengst fraflyttet, men huset er vedlikeholdt og bukes som fritidsbolig.

(13.12.2024)

Selv nå i mørkeste adventa er det lys på sørhimmelen midt på dagen. Nå er det bare ni dager til sola snur, så snart går det igjen mot lysere tider. Men selv om mørketiden tar slutt 11. januar, ligger Elgsnes nordvendt med fjellet Elgen på sørsiden. Så her får vi første solgløttet først 28. januar, hvis det da er skyfritt på sørhimmelen.

(12.12.2024)

I dag har det vært nordlig kuling med snø- og haglbyger. Så perioden med barmark ble kortvarig i denne omgangen. Men det er ikke lenger slik at vi har stabilt snødekke hele vinteren. Sjansen for nye barmarksperioder i løpet av vinteren er derfor ganske stor.

(11.12.2024)

Med over sju plussgrader, heftig regn og vind, ble det fart på snøsmeltingen. Så i formiddag var det stort sett snøbart på Øvermarka. Bebyggelsen på Storbakkan ses til venstre i bildet, og til høyre stikker Rateneset ut. Bakerst i bildet ses den vestligste delen av Grytøya og Grøtaværan.

(10.12.2024)

I år kom kakelinna tidlig, men det skyldes nok ikke at julebaksten har startet tidligere enn vanlig. Før trodde man mildværsperioden før jul skyldtes at kjerringene fyrte ekstra mye i komfyrene i forbindelse med julebaksten. Derav navnet kakelinna. Nå til dags får klimendringene skylda. Men mildvær før jul er ikke noe nytt fenomen, og klimaendringene merkes nok best ved at vintrene blir stadig kortere.

(09.12.2024)

Da folkene fra Biltrend var her 12. november og tok service på båtmotorene, viste det seg at det var hvit gearolje på motorene. Dette betyr at det er lekkasje slik at sjøvann har blandet seg med olja. Derfor tok de med seg undervannshusene for å reparere. Nå var pakningene rundt proellakslingene skiftet og ny gearolje påfylt, så i dag har Stephan som bor i huset på Storbakkan, satt undervannshusene på alle tre motorene.

(08.12.2024)

Det var mer liv og røre nede på Raten under handelsstedets storhetstid på begynnelsen av 1800-tallet. I førjulstiden var det nok ekstra hektisk når alt skulle gjøres i stand til gjestebud for slekt og venner fra handelsstedene fra Risøyhamn til Hamnvik. Det var fester for trondhjemsborgerne, ikke for lokalbefolkningen, enten disse var tjenerskap. husmenn eller bønder.

(07.12.2024)

Dagen kalles Nilsmesse og er minnedag for St. Nikolaus som var biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. En av legendene går ut på at han berget et skip i storm. Han ble derfor vernehelgen for sjøfolk og fiskere. I et manuskript fra 1700-tallet heter det om 6. desember: "Efter den Dag maatte intet Skib fare af Havn, og hvilken Fremmed efter den dag blev i Havn, skulde som en Borger svare Landets og Byens onera samt sælge som en Borger om Vaaren."

(06.12.2024)

Dagens bilde er tatt fra den nye altanen på huset på Ebergplassen. Fra venstre ses Ørnulfnaustet og turisttoalettet. Bakenfor skimtes Ratefjøsen og Normangården nede på Raten, samt Rateneset som stikker ut mot venstre i bildet. Helt bakerst ses Grytlandsfjellene på andre siden av Toppsundet.

(05.12.2024)

Måkke sny, måkke sny,
uten å kny.
Måkk te du stupe,
steindau og kry!

(Arvid Hanssen)

(04.12.2024)

Det har fortsatt å snø, men utpå dagen klarnet det opp, og vinden spaknet. Dermed ble det også mindre bakkefokk, så det var mulig å holde gårdsveien åpen. Forhåpentligvis blir det snart plussgrader slik at snøen setter seg. For gårdsvein ligger på tvers av de framherskende vindretningene, så det skal lite vind til før løssnøen fyker og stenger veien.

(03.12.2024)

I går ettermiddag begynte snøen å lave ned, og det var lite vind, så snøen la seg som et jevnt teppe over jordene. Senere økte vinden på, så i løpet av natten dannet det seg dype snøskavler. Og da dagens bilde ble tatt ved nitiden i formiddag, snødde det horisontalt. Med så mye snø er det usikkert om kakelinna før jul greier å smelte alt. Uansett er det nå på tide å legge kjettinger på traktoren og sette på snøfreseren.

(02.12.2024)

Nå har landskapet kledd seg i vinterdrakt for en stund. For nærmere jul kommer den årvisse kakelinna, så da blir det vel barmark igjen. Dagens bilde er tatt fra parkeringsplassen ovenfor Ørnulfnaustet. Nærmest ses turisttoalettet, bakenfor til venstre ligger huset på Ebergplassen, og helt bakerst skimtes bebyggelsen oppe på Storbakkan.

(01.12.2024)

Hurtigruteskipet Richard With var i formiddag på vei over Andfjorden, i sørgående rute fra Harstad til Risøyhamn. Nå ved inngangen til advent, er det ikke skikkelig lyst ved halvtitiden på formiddagen, så det spesielle skumringslyset som vi har på denne tiden av året, preger bildet. I forgrunnen ses Storåborskjæret, eller Ringskjæret som skjæret har vært kalt etter at det ble satt ned en tørnering der.

(30.11.2024)

Det var meldt snøvær og orkan, med gult og oransje farevarsel og mange varseltrekanter på værkartet. Her på Elgsnes var det kanskje sterk kuling en kort periode i natt, men absolutt ikke uvær som gjør skade, eller "ska-ver" som vi sier på dialekt. Ute i havet har det nok vært mer vind, for havbåra slo tungt mot land da det ble lyst.

(29.11.2024)

I dag er det 30 år siden det norske folket sist gang sa nei til medlemskap i EU. Ifølge ja-siden ville et nei nærmest bety landets undergang, men som i 1972 virket ikke skremselspropagandaen. Vi har klart oss godt utenfor EU, og sannsynligvis bedre enn om vi hadde blitt medlem. Nå er det noen som ønsker å reise EU-spørsmålet igjen, for som man sier i Danmark: Stemmerett betyr at man kan få stemme helt til man stemmer "rett".

(28.11.2024)

I dag er det stille hav og plussgrader, så det hadde vært laglig vær til å fiske julkveita. Men alle båtene er tatt på land for vinteren, så da blir det vel til at man må kjøpe kveita i stedet. Julkveita var obligatorisk i det gamle fiskerbondesamfunnet, og for den stakkaren som ikke hadde fått kveite til jul, var straffa å sitte på nausttaket på julaften til spott og spe. Men det var før ord som mobbing og trakassering var oppfunnet.

(27.11.2024)

I dag var det fine farger på sørhimmelen og solskinn på skyene. Kanskje var det en siste hilsen fra sola før den forsvinner under horisonten 1. desember. Et gammelt ordtak sier at en rød kveld betyr en god morgen, mens en rød morgen betyr en stormfull dag. Eller som engelskmennene sier: "Red sky at night, sailor's delight. Red sky in morning, sailor's warning." I dag var himmelen rød midt på dagen, så betydningen er derfor uviss.

(26.11.2024)

Det er ikke mange bookinger av Normangården nede på Raten nå i vinterhalvåret. Det er mest til strategisamlinger for bedrifter, middager og fram imot våren også skiturister. I den kommende julhelga er det ei gruppe fra Nederland som skal feire jul i den ærverdige gamle bygningen med historie tilbake til 1723. Mer info finner du her.

(25.11.2024)

Det varslede uværet med mye snø og sterk vind har fortsatt ikke vist seg. At det er omskiftelig vær på denne tiden av året, er ikke noe nytt. Men store snømengder før jul er blitt en sjeldenhet i de senere år. De gamle pleide å prate om det året da sauene måtte settes inn 5. oktober, og ikke kom ut igjen før til våren. Men selv på 1950-tallet var dette uvanlig tidlig vinter.

(24.11.2024)

I går ble det sendt ut farevarsel om sterk vind og kraftig snøfall, og selv om det var nordvestkuling i natt, har temperaturen holdt seg over frysepunktet. Dermed har nedbøren kommet som sludd og regn her ute på Elgsnes. Det er bra at nedbøren kommer ned ferdigbrøytet, for snøfreseren må tidsnok tas i bruk for å holde gårdsveien åpen gjennom vinteren.

(23.11.2024)

Nå som jordene fryser til, var det på høy tid å få på plass snø- og telemåleren. Utstyret består av et to meter langt elektrikerrør som er blokkert i nedre enden. Inni er en blank slange med et blått stoff som blir blankt når det fryser. Dermed er det enkelt å registrere både snø- og teledybde. På bildet er røret satt en meter ned i myra nedenfor fjøset.

(22.11.2024)

Vinden fra nordøst er kald, og selv om det ikke kan kalles Sibir-kulde, var temperaturen i natt nede i minus 4,9 grader. Dermed var det på tide å slå på Elvestadrøret ned til Raten og varmekabelen til turisttoalettet. Oppe på Storbakkan ble også varmekablene slått på i melkerommet og toalettet i fjøset, for selv om det forlengst er slutt på husdyrhold der, må det varme til for å hindre at vannrør fryser i stykker.

(21.11.2024)

Nå er vi ikke bare på vei inn i mørketiden, men også til en periode med den karakteristiske rosafargede nordhimmelen. Det er noe som kommer til syne når det er kaldt og klarvær slik det er i dag. Til nå i høst har det ikke vært nok minusgrader til at marka har frosset, men nå ser det ut for at telen vil sette seg. Dermed er det også større sjanse for at snøen som kommer, blir liggende.

(20.11.2024)

Perioden med solskinn her på Elgsnes tok slutt for fem dager siden, men fortsatt kan vi se avglansen av sola som skinner på Grytlandsfjellene. Snart er også det slutt, og neste sjanse til å se sola her på gården er 28. januar neste år.

(19.11.2024)

Storflo og kraftig sjøburd i går gjorde at sjøen slo inn over land og la igjen tang samt rusk og rask på enga ned mot Vågen. Bortover mot Oppsetta er det lav steinbarriere mot havet, for der pleier det ikke å være så kraftig sjøburd. Men fortsetter det med høy vannstand og store bølger, blir det nok nødvendig å bygge en kraftigere voll mot havet slik det er gjort nærmere Raten.

(18.11.2024)

I dag har det vært kraftig sjøburd der tungalda har vasket langs strendene. Det har i tillegg vært storflo, så båra har nådd lengre opp på land enn vanlig. Bildet er tatt ute i Vester-Raten og viser det som er igjen av Russeveien som ble bygd av russiske og ukrainske krigsfanger ned til Ringskjæret hvor Wehrmacht anla kai under krigen.

(17.11.2024)

Dagene blir stadig kortere, og når det er tett skydekke og regn, blir det enda tidligere mørkt. Dagens bilde ble tatt ved 17-tiden, og da ver det forlengst avdaget. Bildet er tatt fra omtrent der Kattbekken rant før det ble sprengt utløp for vannet. Til venstre ses lysene i vinduene på Ebergplassen, og i bakgrunnen skimtes utelysene på Storbakkan.

(16.11.2024)

I dag kom endelig snekkerne som skal bygge altan på huset på Ebergplassen. Den gamle altanen ble revet i forbindelse med at huset ble renovert og etterisolert i fjor. Til tross for striregn fikk de opp alle bærebjelkene i dag, så nå er det stort sett bare dørk og rekkverk som gjenstår.

(15.11.2024)

Etter at det var 13 plussgrader i går kveld, falt temperaturen til 1,3 plussgrader i løpet av natta. Og i dag har maksimumstemperaturen vært 4,5 grader. Nedbøren kommer nå som snø som smelter når den treffer bakken i lavlandet. Men i fjellene blir snøen liggende. Om det er for resten av vinteren er imidlertid uvisst.

(14.11.2024)

Snekkerne som skiftet vinduer og dører og etterisolerte huset på Ebergplassen i fjor, skulle bygge altan i år. Materialene er forlengst levert, og etter hvert kom de og støpte fundamentene for altanen. Nå spørs det om de blir ferdig før vinteren kommer, for materialene ligger i veien for snøbrøytingen.

(13.11.2024)

I dag var folkene fra Biltrend i Harstad her og tok service på motorene på turistfiskebåtene. Motorene har vært i bruk i tolv sesonger nå, så servicefolkene måtte ta med alle tre undervannshusene til verkstedet for å skifte pakninger. En av startmotorene trenger overhaling, og et par brytere må også skiftes. Ellers var det bare vanlig vedlikehold med skifte av olje, filtre og annoder.

(12.11.2024)

En uvanlig fin dag til å være så sent på året, med stille hav, fin temperatur og oppholdsvær. Måtte det bare vare, da det fortsatt er en del utearbeid å bli ferdig med før vinteren setter inn. For snøværet i begynnelsen av måneden gjorde at ting måtte utsettes.

(11.11.2024)

Mildværet har fått fart på snøsmeltingen også oppe i fjellet Elgen sør for gården. Nå er det barmark oppe i Elgsnesmarka, og bare i slukter mot toppen av fjellet ligger det fortsatt litt snø. Så den snøen som kom rundt siste månedsskifte var altså bare et forvarsel om det som skal komme. Det gamle utsagnet om at det er først tredje snøfallet som blir likkende, ser altså fortsatt ut til å stemme.

(10.11.2024)

Perioden med solskinn her på Elgsnes går mot slutten. Nå er det bare fem dager til sola blir borte for i år. Mørketiden starter egentlig første desember, men fordi vi har fjell på sørsiden av gården, forsvinner sola tidligere, og den kommer tilbake først 28. januar.

(09.11.2024)

Dagens bilde er tatt fra den kommunale veien bortover mot bebyggelsen på Storbakkan. Fra venstre ses fjøset som ble tatt i bruk i 1982, så gammelfjøset fra 1890-tallet og våningshuset som opprinnelig var borstue nede på Raten og så flyttet til Storbakkan på begynnelsen av 1880-tallet. Helt til høyre ses stabburet fra 1930-tallet.

(08.11.2024)

I dag har det vært hele 9,9 plussgrader. Så nå er det ikke bare snøfritt i lavlandet, men snøen tiner også helt til topps i grytlandsfjellene i bakgrunnen. Bildet er tatt fra Storbakkan nedover mot Ebergplassen til høyre og Raten til venstre.

(07.11.2024)

Mildværet og regnet fortsetter, så nå er snøen borte også oppe på Durmålstuva der dagens bilde er tatt fra. Det hvite i bildet er rundballer som er lagret på Storbakkan og nede i Gården. På andre siden av Andfjorden ser det imidlertid ut som om snøen fortsatt ligger ned til fjæra.

(06.11.2024)

Etter en god del regn i natt og opp til 9,4 plussgrader i dag har det blitt fart på snøsmeltingen. Så allerede da bildet ble tatt like etter klokka 12 i dag var det aller meste av snøen på jordene borte.

(05.11.2024)

Reinen som årvisst beiter ulovlig på innmarka her på ELgnes i vinterhalvåret, var tilbake i går. Og i dag gikk de rundt husdørene. Men verst er det med beitingen på enga der det blir beiteskaer, graveskader og tråkkskader. Særlig ille er det når det ikke er tele i jorda som nå og om våren.

(04.11.2024)

I dag steg temperaturen til 4,5 plussgrader, så snøen har begynt å tine. Nede på Raten, hvor det er hav på tre sider, er det allerede barbark. På fredag var det nymåne, så et værskifte var ventet. Og meteorologene spår opp til ti plussgrader og regn kommende uke. Dermed blir det nok barmark - ihvertfall i lavlandet.

(03.11.2024)

Et gammelt utsagn er at det først er tredje snøen som blir liggende. Men nå har det snødd i flere dager, så det er på tide at snøen tiner. Uansett vil det være rart om den blir liggende. For det er ikke tele i bakken, så bare nedbøren kommer som regn, blir det nok barmark igjen.

(02.11.2024)

Takket være at temperaturen har kommet over frysepunktet, har snøen blitt kram. Det er godt, for da fyker den ikke rundt og lager skavler om det blir vind. Ulempen er at snøen er så glatt at det trolig blir nødvendig å legge kjettinger på traktoren for å kunne ta i land den siste av turistfiskebåtene.

(01.11.2024)

I natt krøp temperaturen under frysepunktet, og dermed kom nedbøren som snø. Selv om temperaturen i dag har vært litt på plussiden, har snøen fortsatt å lave ned. Et så kraftig snøfall så tidlig på høsten var ikke ventet og langt fra ønsket. For fortsatt er det en del utearbeid på høstens arbeidsplan som ikke er gjennomført. Forhåpentligvis forsvinner denne snøen igjen om ikke lenge.

(31.10.2024)

Stormen som var varslet, ble det ikke noe av. Selv om det er bra å få forhåndsvarsel om ekstremvær, virker det som om Meteorologisk institutt har lagt seg på en vel alarmistisk praksis. Hvis man roper ulv for ofte, blir varsler kanskje ikke tatt på alvor når det virkelig er fare på ferde. I dag har uansett kong Vinter vært innom på besøk. Snøen blir neppe liggende lenge, men er uansett et forvarsel om det som skal komme.

(30.10.2024)

Det er meldt uvær, så dermed er det på tide å ta i land turistfiskebåtene. To båter ble tatt opp i dag, mens den tredje har behov for lading av batteriet før den kan tas i land. Det bør skje snart, for i høst skal Biltrend ha service på motorene. Det skjer annethvert år, mens det i melloårene blir gjennomført egenservice.

(29.10.2024)

I dag kom nedbøren som snø og sludd. Heldigvis tiner snøen fortsatt når den treffer bakken. men med bare et par plussgrader skal man ikke langt opp i terrenget før snøen blir liggende. Tommelfingerregelen er nemlig at temperaturen faller med 0,8 grader per 100 meter over havet.

(28.10.2024)

Til høyre er bilde av ringspenna som ble funnet på Øverlandet i går under leting etter rester etter jernproduksjonen her på gården i vikingtid. Ringspenner var i bruk i en lengre periode fra før vikingtid til og med middelalderen. Ut fra tidligere funn av lignende ringspenner, er det grunn til å anta at denne spenna er fra middelalderen.

(27.10.2024)

En student skal skrive masteroppgave om smeden som bodde her på Elgsnes i vikingtid. Han var interessert i materiale fra jernproduksjonen, men hadde ikke metallsøker. Så i dag var en som driver med dette, her og lette. Han fant en klump myrmalm der det var antatt at foredlingen av jernet har foregått i vikingtid, og i tillegg ei ringspenne.

(26.10.2024)

I dag har det vært sterk vind fra sørvest, og fergeruter har vært innstilt på utsatte havstrekninger. Men havna i Bryggestøa er veldig godt skjermet for vind fra denne retningen, så der har det vært nærmest blikkstille i dag. Men vinden kan snu, og nordøsten står rett inn i havna. Men verst er havbåra som kommer inn etter uvær fra nordvest. Da rykker flytebrygga hardt i fortøyningene. Så det er nok tryggest snart å ta båtene i land.

(25.10.2024)

Dagens bilde er tatt fra Oppsetta over mot Raten på østsiden av Vågen. Etter heftig regn i går, var det klarvær i dag morges. Men det skyet snart til, så da bildet ble tatt ved 16-tiden, hadde det alt begynt å mørkne. I dag kom det imidlertid ikke mye regn, og vinden har heller ikke vært sterk. Men et stort lavtrykk ved Island er på vei, så i morgen skal det bli både vind og regn.

(24.10.2024)

Det har vært en mørk dag med tett skydekke og mye regn. Planen var å ta inn de siste gårdsredskapene i dag, men planen ble endret etter å ha kikket ut. På slike dager er det greit å kunne velge bort utearbeid, og heller få unna forefallende kontorarbeid.

(23.10.2024)

Brøytestikkene er satt opp på gårdsveien, men det må bli mye kaldere før nedbøren kommer som snø. Det som var av snø i fjellene, har også tint, og på yr.no tror man ikke på minusgrader før langt ut i november. Det er alltid greit at nedbøren som kommer ned, er ferdigmåket.

(22.10.2024)

Det er fortsatt mildt for årstiden med 11,7 grader som maksimumstemperatur i dag. At det er barmark i lavlandet på denne tiden, er ikke noe særsyn. Men at det ikke er antydning til snø i fjellet Elgen sør for gården i slutten av oktober, er ganske uvanlig. Denne dagen kalles Ursula etter ei engelsk kongsdatter som led martyrdøen i år 238. I et værmerke om dagen heter det: "Kjem eg med linnver og regn, kjem eg seinar att med hemn."

(21.10.2024)

Etter at de siste gjestene på en stund dro for en uke siden, er utemøblene tatt inn, krambua er ryddet og sengetøyet vasket. Så nå er det bare Maren Grønbech som huserer i Normangården. Herbjørg Wassmo forandret Grønbech til Grønelv og Elgsnes til Reinsnes, men det er uten tvil Maren Grønbech som har vært modell for romanskikkelsen Dina.

(20.10.2024)

Finværet fortsetter, men sola står så lavt på himmelen at den kaster lange skygger. Og nå er det like før sola blir borte bak fjellet Elgen midt på dagen. Selv om det for tiden er fine temperaturer, blir dagene stadig kortere, og før vi vet ordet av det, er perioden med solskinn her på Elgsnes slutt for i år.

(19.10.2024)

Det er et usedvanlig vær for tiden. I dag var det hele 14,8 grader her på Elgsnes. Det er nærmest for sommertemperatur å regne. Bildet er tatt fra der Kattbekken rant før det ble sprengt veigrøft slik at vannet ble ledet vekk fra veibanen.

(18.10.2024)

I dag var maksimumstemperaturen på hele 13,5 grader. Det er mer enn normalt for årstiden, men uansett er brøytestikkene satt opp på gårdsveien, det er skiftet til vinterdekk på begge bilene og åkersprøyta er klargjort for vinteren og tatt inn. Nede på Raten er hagemøblene, bålpanna og slangene nede i havna også i hus. så for en gangs skyld kommer ikke vinteren som julekvelden på kjerringa her på gården.

(17.10.2024)

16. oktober er tredje vinterdag, men med maksimumstemperatur i dag på 10,8 grader er det lite som minner om vinter. Og det ser ut for at temperaturen vil holde seg høy for årstiden så langt som meteorologene våger å spå. Så snødekte jorder blir det nok ikke med det første.

(16.10.2024)

I formiddag hvelvet regnbuen seg over Normangården nede på Raten. Foran bygningen ligger Krambuhågen. Mest sannsynlig er dette et navn som henger sammen med at Bestespiskammerset bak haugen ble tatt i bruk som krambu først på 1900-tallet. I gamle skrifter nevnes Kantorhågen, men om det er denne haugen, eller en annen haug, er uvisst.

(15.10.2024)

I dag er det første vinterdag, for nå ble primstaven snudd med vintersiden ut. Primstavmerket for denne dagen var som oftest en vott, for "at man da maae begynde at væbne sig mot Kulden", for å sitere Wille. Og fra nå av skulle hestene ha bjelle. I dag ble det fylt til forstøtningsmuren i innkjøringen til Ebergplassen og ryddet vekk forskaling og utstyr. Så nå er det bare brøytestikkene som må på plass før gårdsveien er klar for vinteren.

(14.10.2024)

I formiddag passerte hurtigruteskipet MS Nordkapp Elgsnes på sør i rute fra Harstad til Risøyhamn. Skipet ble kontrahert av Ofotens og Vesteraalens Damskibsselskab i 1994 og bygd hos Kværner-Kleven i Ulsteinvik. I 1996 ble så skipet satt inn i hurtigrutefart til erstatning for MS Nordnorge fra 1964.

(13.10.2024)

Under opprustingen av gårdsveien ble det fylt opp, noe som gjorde at veien ble smalere og avkjørselen til huset på Ebergplassen litt knapp. Derfor er det nå bygd en betongmur som gjør det mulig å fylle mer ut i svingen. Forskalingen ble revet i dag, men betongen skal få herde litt mer før det blir fylt opp slik at avkjørselen blir bredere.

(12.10.2024)

I dag forgylte sola skyene på vesthimmelen idet den forsvant bak fjellene på vestsiden av Kvæfjorden. Det ser ut for at dette er cirrusskyer, eller fjærskyer på norsk. Selv om fjærskyer tyder på at det blir fint vær, er de også et tegn på at en varmfront nærmer seg med væromslag og nedbør.

(11.10.2024)

Den gamle Ranaplast-båten ble levert som søppel i begynnelsen av måneden, og i dag var en ny bruktbåt på plass på gården. Denne gangen er det en Mørebas 6100. Båten er helt grei, men det må gjøres noen tilpasninger for å få til fjernstyring på motoren som stod på den båten som nå er vraket.

(10.10.2024)

I dag var representanter fra firmaet Skogtema fra Helgelan her. De yter tjenester tilknyttet skogbruk. Oppdraget denne gangen var å se på trasévalg for en ny skogsvei som skal bygges i Elgsnesmarka. Her er det bratt, og begrenset med masser som kan brukes til å bygge veien, så det blir spennende å se hvilken løsning som blir foreslått.

(09.10.2024)

I natt var temperaturen for første gang i høst nede på frysepunktet her på Elgsnes. Og i formiddag gikk snøelingene ut Toppsundet slik bildet viser. Senere på dagen snødde det også i Elgen helt ned til Kvitberget. Men det er nok ikke vinteren som er på vei riktig ennå, for meteorologene lover at varmere luft er på vei nordover.

(08.10.2024)

I kveld var det et flott og fargerikt nordlys på himmelen. Bildet er tatt nede på Raten med den ærverdige Normangården med historie tilbake til 1723 i forgrunnen. Nå er turistfiskesesongen over, så det er mye ledig i gjestehuset. Mer informasjon om gjestehuset finner du her.

(07.10.2024)

Naustet til venstre i bildet er utstyrt med bord og benker, terrassevarmere og vedovn og kan benyttes til middager og andre arrangementer. Naustet er også velegnet som oppholdssted for dem som venter på å se nordlyset danse over himmelhvelvingen. Bygningen til høyre er et toalett av høy standard. Mer informasjon finner du her.

(06.10.2024)

I dag gikk det snøbyger nordover på vestsiden av Kvæfjorden. På bildet ses konturen av Kinnaksal på nordspissen av Hinnøya til venstre og Bjørnskinnaksla på Andøya til høyre bak snøbygen.

(05.10.2024)

Dagen kalles Sankt Frans etter den hellige Franciskus av Assisi som rundt år 1200 grunnala Fransiskaner-ordenen. Over hele landet var dette en merkedag for høstværet, for var det godt vær denne dagen, ble det finvær hele måneden. Mye regn og så lav temperatur at snøen ligger langt ned i fjellen kan ikke akkurat kalles finvær. Så da vet vi hva vi har i vente.

(04.10.2024)

Årets siste fisketurister dro på mandag, så nå ligger båtene uvirksomme i havna. På lørdag kommer noen som skal leie båt for en dag, men også sesongen for dagsleie går mot slutten, så snart er det vel tid for å ta bådene i land for vinteren. Blir service på motorene tatt nå i høst, er det bare bunnsmurning som gjenstår før ny sesong.

(03.10.2024)

Været er skiftende for tiden, med annen hver dag finvær og grisvær. I dag er det nymåne, så kanskje vi får et værskifte. Men om det blir til det bedre eller det verre, er uvisst. De gamle mente at hvilken himmelretning månen tente i var avgjørende for været framover. Da var almanakken et viktig hjelpemiddel for å kunne spå været framover i tid, så den ble trykt i store opplag. Selv om almanakken fortsatt trykkes, er nok opplaget mye mindre nå til dags.

(02.10.2024)

D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafuglen flyg mot Rute
og vilde gjerne inn.

(Or Haugtussa av Arne Garborg.)

(01.10.2024)

Selv om det fortsatt er barmark her på Elgsnes, har snøen nådd helt ned til havet på vestsiden av Kvæfjorden bakerst i bildet. Og over Aunfjellet er det nå vinterføre. Så da er det vel bare å finne fram vinterdekkene jo før jo heller. Selv om det heter at vi her nord kan kjøre med piggdekk fra 15. oktober, er det en annen regel som sier at man skal forsikre seg om at kjøretøyet er skodd etter føreforholdene. Så da må vel den regelen ha forrang.

(30.09.2024)

29. september kalles mikkjelsmesse eller mikeli, og var i katolsk tid minnedag for ekreengelen Mikael. Når navnet på dagen har holdt seg helt opp til vår tid, skyldes det at dette var en viktig merkedag om høsten. Til mikeli skulle all avling være i hus, for nå var vinteren på vei. Gjestene som bor i Normangården på bildet, drar i morgen. Så da er også turistfiskesesongen slutt.

(29.09.2024)

Bildet til høyre er tatt fra nede i Oppsetta oppover mot gårdshaugen til høyre og bebyggelsen på Storbakkan bakenfor. Bakerst til venstre ses Durmålstuvhågen og til høyre den innerste delen av fjellet Elgen sør for gården. Mer mot midten av bildet skimtes fjellet Keipen gjennom regnet.

(28.09.2024)

Været er omskiftelig, for i dag er det igjen finvær. Det er imidlertid ikke uvanlig at været roer seg når temperaturen faller. For med lavere temperatur er det mindre energi i værsystemene. Men løvet henger fortsatt på trærne, så det kommer nok mer vind. De gamle pleide å si: "Han gjer sæ ikkje førr han har fått lauvet av skogen."

(27.09.2024)

Den ene dagen er ikke den andre lik, for i dag er det tett skydekke, nordvestlig kuling og kraftige regnbyger. Men hurtigruteskipet MS Nordnorge går uansett i sin vante rute mellom Kirkenes og Bergen. På bildet er hun på vei over Andfjorden i retning Risøyhamn.

(26.09.2024)

I dag har været vært upåklagelig med blikkstille hav, nesten 12 plussgrader og mye solskinn. Måtte det bare bli mange slike dager framover. Men en mer realistisk tilnærming er vel at slike dager blir stadig sjendnere i tiden som kommer.

(25.09.2024)

Etter mye regn i formiddag tittet sola fram i ettermiddag. Bildet er tatt fra Ebergplassen over mot Vester-Raten på vestsiden av Vågen. På østsiden stikker Ratenese ut slik at bukta er beskyttet mot vind fra øst og vest. Men nordavinden står rett på. Vågen har form som en hestesko, så de tyske okkupanten under andre verdenskrig brukte navnet Hufeisenbucht.

(24.09.2024)

Dagens bilde viser huset på Ebergplassen med deler av Rateskogen til høyre. I Rateskogen vokser det bjørk, rogn, selje og vier, samt osp av ulike varieteter. Det gjør at skogen her er særlig fargerik om høsten. I bakgrunnen på bildet ses Grytlandsfjellene med Litje-Tussen helt til høyre.

(23.09.2024)

Regnbuen har ikke bare plass i jødisk og kristen mytologi, men også i den norrøne mytologien. I Gylvaginning beskriver Snorre brua Bivrost, eller regnbuen, som æsene bygde mellom jorda og himmelen. Det røde i brua er ild som brenner uavbrutt for å hindre jotnene fra å komme over. Bivrost er den herligste og sterkeste bru, men når alle tings ende kommer, skal også den briste.

(22.09.2024)

Og bjørkeskogen gulna
og stæren flaug mot sør,
og snyen kom i tindan
som alle åran før.

(Fra diktet "Kort sommar" av Helge Stangnes)

(21.09.2024)

Da bildet til høyre ble tatt i ettermiddag, var det et solgløtt. Men i dag har det vært mye regn. Vinden har snudd på nordligkanten, og temperaturen har falt. Så langt har det ikke kommet nysnø i fjellene, men det varer nok ikke lenge før det er hvitt på fjelltoppene.

(20.09.2024)

I dag har sørvesten vært så sterk at ikke bare fisketuristene har hatt landligge, men også måsen som har slått seg ned ytterst i Rateneset. Til tross for mye ruskevær sist uke, har fiskturistene som drar i morgen, fått nok fisk til nesten å fylle utførselskvoten på 18 kilo. De har også tatt spektakulære nordlysbilder, noe de sier er vel så viktig.

(19.09.2024)

Nå er værsystemene blitt mer slik de pleier å være, med høytrykk over Sør-Norge og lavtrykk som står i kø fra Island, over Norskehavet og oppover langs kysten. Med lavtrykkene følger sørvest kuling og regn. Heldigvis tåler vi her nord slikt vær mye bedre enn søringene.

(18.09.2024)

Høy temperatur tidligere i måneden har gjort at trærne har beholdt grønnfargen lenge. Men nå gulner skogen, og de ettårige urtene har også skiftet til høstfarger. Vegetasjonen gulner fordi plantene tar vare på nitrogenet i klorofyllet. Det er bare planter med nitrogenfikserende bakterier på røttene som kan tillate seg å sløse med makronæringsstoffet nitrogen. Derfor feller older grønne blad.

(17.09.2024)

Ifølge Første mosebok satte Gud regnbuen på himmelen for å komme i hu sitt løfte om aldri igjen å skape en ødeleggende storflom. Nå er det en stor og ødeleggende flom i Øst-Europa, så man kan undres på om Vårherre er blitt gammel og glemsk.

(16.09.2024)

Det blir stadig tidligere mørkt om kveldene, og da dagens bilde ble tatt ved 21-tiden, var det bare litt lys igjen på himmelen mens landskapet var mørkt. Så selv om det er veilys, og bildet ble tatt med fullformatkamera og et godt objektiv, var det nødvendig å bruke stativ og fjernutløser. Lukkertiden var da også 1/6 sekund.

(15.09.2024)

Dagen kalles korsmesse om høsten. Både i den romerskkatolske og den greskkatolske kirken er dette en høytid til minne om at Kristi kors ble gjenreist på Golgata på denne dagen i år 629. Her til lands var 14. september en viktig merkedag. Nå skulle kornet være i hus, og alle grinder kunne fjernes. Det dyrkes ikke korn her på gården nå lenger, men graset er ihvertfall høstet.

(14.09.2024)

Kystruteskipet Havila Polaris var i formiddag på vei over Andfjorden i rute fra Harstad til Risøyhamn. Foran baugen på kystruteskipet ses den Malta-registrerte frakteskuta Ruby som ligger for anker. Ruby er lastet med ammoniumnitrat, det samme stoffet som sprengte regjeringskvartalet i Oslo i luften. Og en tilsvarende skipslast gjorde enorme skader i Beirut da den eksploderte.

(13.09.2024)

I kveld kom to tyske brødre hit for å bo i gjestehuset og fiske. De har vært her mange ganger før, og kommer igjen og igjen. At gjester trives her og kommer hit år etter år, er ikke noe særsyn. Men disse brødrene liker seg så godt her at de, selv om de bare er to, gladelig leier gjestehuset der minstetaksten er for 8 personer.

(12.09.2024)

Dette ble enda en finværsdag med sol fra skyfri himmel og 20 plussgrader på det varmeste. Det var med andre ord ideelle forhold for pakking av rundballer. Det som gjenstår er å kjøre rundballene til lagringsplassene, men det har ingen bråhast nå som graset er innpakket.

(11.09.2024)

I dag startet andreslåtten her på gården. Alt graset blir slått ned i dag, og i morgen blir det pakket i rundballer. Selv om det har vært varmt nok for gjenveksten, har det også vært tørt. Derfor blir det ikke noe kronår i 2024. Men med bra avling på førsteslåtten, er det ingen grunn til å klage over totalresultatet.

(10.09.2024)

Så langt har september vært uvanlig varm, og i dag var det hele 24,1 plussgrader på det varmeste. I tillegg er også havtemperaturen høy, noe som sikkert bidrar til det varme været her hvor vi har hav på tre sider. For fisketuristene betyr det at torsken har rømt ned på dypt vann, så det krever mer innsats å fiske med stang.

(09.09.2024)

Dagens bilde er tatt fra Storbakkan og viser bebyggelsen nede på Raten med Ørnulfnaustet og turisttoalettet foran til venstre. Til høyre i bildet ses huset på Ebergplassen. Fjellene i bakgrunnen er på Grytøya på andre siden av Toppsundet.

(08.09.2024)

Når det er overskyet som i dag, merker man godt at dagene er blitt kortere. Da bildet til høyre ble tatt ved 20-tiden, var det allerede lang lukkertid på kameraet. Motivet er fra Ebergplassen nedover mot Raten og viser hvor flott gårdsveien har blitt etter opprustingen.

(07.09.2024)

Geitramsen som matplante er beskrevet tidligere, se 12. august i år. Den ble også sett på som en god fôrplante, for når kyrne fikk geitrams, økte melkeproduksjonen. Frøhårene ble brukt som bomullserstatning, og de ble anvendt til å samle gnister når man slo ild. De ble også brukt som isolasjon i støvler og votter, og som fyllmateriale i puter og dyner.

(06.09.2024)

Bildet er tatt fra berget utenfor der husmannen Kresten på Hågen i sin tid hadde båtstø. Bygningene på bildet er fra venstre Ratenaustet med Bua, Ratefjøsen, huset på Ebergplassen, Ørnulfnaustet, og til høyre bebyggelsen oppe på Storbakkan. Bakerst i bildet ses fjellet Elgen i midten og Nonshågen til høyre.

(05.09.2024)

I dag var NorthUp her på visningstur med en representant for cruiserederiet Tauck og en agent fra DMC Norway. De planlegger turer til Harstad og undersøker hva turistene kan gjøre i området, deriblant et besøk til Elgsnes gård.

(04.09.2024)

I kveld var det middag for 17 gjester fra Aker BP i naustet her på Elgsnes gård. På bildet har kokkene fra Refsnes matglede dekket bordet og gjort klart for servering til gjestene som ankom Elgsne sjøveien. Det var for mye vind til at RIBen kunne legge til i havna i Bryggestøa, så gjestene ble satt i land på Kveitskjæret i stedet.

(03.09.2024)

September starter med solskinn og sommerligere temperaturer. I dag var maksimumstemperaturen på hele 21,8 grader, noe som ikke er helt vanlig i september. Men så har da også sommeren vært varmere enn normalt. Til og med turister som har rømt fra varmen i Sør-Europa, har klaget på at det ikke har vært kaldt nok her nord. Selv om det er variasjoner i været fra år til år, er det åpenbart at temperaturen stiger og vinteren blir kortere.

(02.09.2024)

Det er ikke grashøsting på bildet til høyre, men plen som var forvokst på grunn av vedvarende regnvær. I går var det tørt nok til å klippe plenen, men fortsatt gjenstår å fjerne graset. Om tørker skikkelig opp nå, kan graset kjøres sammen med riideren slik at det blir mindre raking.

(01.09.2024)

Dagens bilde er tatt fra Rateneset mot vest. Nærmest skimtes staken på flua utenfor Litjeknausen, og bakenfor ses Nordste Måsskjæret. Helt bakerst i bildet ser vi Kinnaksla på Hinnøya til venstre og Bjørskinnaksla på Andøya til høyre. Mellom Hinnøya og Andøya er det grunt, men etter mudring i flere omganger kan selv de største kystruteskipene passere ved lavvann.

(31.08.2024)

Taubåten Bestla og fiskefôrbåten Aqua Lady passerte ut Toppsundet mens havet var blikkstille i ettermiddag. I bakgrunnen ses bygda Dale på Grytøya. På slutten av 1800-tallet ble det foretatt utskifting av teiger og utflytting fra middelalderens klyngetun over hele landet. Men i Dale er det rasfare, så det var ikke mulig å flytte husene. Derfor er klyngetunet bevart der.

(30.08.2024)

Fisketuristene som har vært her siden torsdag i forrige uke, drar i morgen tidlig. Derfor lå båtene i havn i ettermiddag. Selv om det har vært to dagers landligge på grunn av været, er de svært godt fornøyde med oppholdet. For dem er det opplevelsen som er viktig, ikke hvor mye fisk de kan få med seg.

(29.08.2024)

Arbeidet med med å ruste opp gårdsveien ble ferdig på mandag, og regnværet etter det har fått grusen til å sette seg. Til våren vil det vise seg om grusen flytter på seg under snøsmeltingen. Nå er ihvertfall veigrøfta dypere, ei stikkrenne er skiftet og ei ny stikkrenne er lagt. Så forhåpentligvis vil det ikke renne like mye vann etter veibanen som tidligere.

(28.08.2024)

Nedenfor veien et stykke innenfor Hestesteinen er det ei kilde hvor vannet kommer opp fra grunnen og renner videre nedover mot fjæra. Tilførselen av vann er så god at vannhullet aldri blir tørt. Og fordi det er et oppkomme, er vannet klart og uten forurensning.

(27.08.2024)

Rød fluesopp (amanita muscaria) er en svært lett gjenkjennelig giftsopp. Det hevdes at vikinger som gikk berserk, var ruset på rød fluesopp, noe som understøttes av soppens islandske navn, berserkjasveppur. I Sibir har soppen vært brukt av sjamaner som et hallusinogent middel, og fortsatt skal den visstnok brukes av sjamaner på Kamsjatkahalvøya helt øst i Sibir.

(26.08.2024)

Til forskjell fra i går har det i dag vært lite vind, oppholdsvær og tidvis også solskinn. Men nå har lavtrykkene begynt å gå i sin vante bane oppover lags kysten, så da varer det nok ikke lenge før sørvesten igjen kommer med kuling og regn.

(25.08.2024)

Dagen kalles barsok til minne om apostelen Bartholomeus. Barsok ble regnet som den første høstdagen og hadde mye å si for været og årsveksten. Nå kunne man vente storm og uvær som kunne gjøre skade på kornet. Heldigvis dyrkes det ikke lenger korn på Elgsnes, for vinden var i dag sterk nok til å legge enhver kornåker flat.

(24.08.2024)

Arbeidet med å ruste opp gårdsveien går mot slutten. Over helga tas den siste finpussen. Det blir spennende å se om grusen setter seg slik at det ikke blir for mye utvasking under snøsmeltingen til våren. Forhåpentligvis vil dypere veigrøft og ei ekstra stikkrenne redusere at vann renner etter veien. Problemet er at det er mange mildværsperioder i løpet av vinteren, slik at det bygger seg opp med is i veigrøfta og i stikkrennene.

(23.08.2024)

Nå har arbeidet med opprusting av gårdsveien kommet så langt at det var klart for å kjøre på grus. Det er brukt egne fyllmasser, men grusen måtte hentes utenfra. Derfor lastebil med henger vært her flere ganger i dag med gruslass. Planen er å bli ferdig med grusingen i morgen.

(22.08.2024)

Grana som ble hogd i Elgsnesmarka i månedsskiftet juni-juli, har vært lunnet langs den kommunale veien. Nå skal alt skurvirket kjøres til Vesterålen for å lastes på båt og fraktes til Moelven van Severen i Namsos. Det er ikke tømmerkai i Sør-Troms, så veitransporten blir derfor lang. Forhåpentligvis blir det snart bevilget midler til tømmerkai også her.

(21.08.2024)

I ettermiddag møttes kystvaktsskipet Barentshav og etterretningsskipet Eger utenfor Elgsnes. KV Barentshav hadde vært en svipptur ute i Andfjorden og var på vei inn Toppsundet, mens det er verre å si hvor Eger kommer fra. For hysj-hysj-skip legger ikke igjen spor på Marine Traffic. KV Barentshav er i privat eie, men er utleid til Kystvakten på en 15 års kontrakt. Etterretningsskipet Eger er heldigvis ikke privatisert.

(20.08.2024)

Det har vært pause i arbeidet med å ruste opp gårdsveien, men fra i dag er det full fart igjen. Den eldste delen av veien er dårlig fundamentert, så der rulles det ut fiberduk og legges på fyllmasse før det blir kjørt på grus. Forhåpentligvis blir det en mye bedre vei når jobben er ferdig.

(19.08.2024)

Sommerhalvåret i 2024 har gitt gode bookingresultater for det 301 år gamle gjestehuset nede på Raten. Fra begynnelsen av april er det bare ei uke at det ikke har bodd turiister der. Resten av august og hele september er også fullbooket. Fra 1. april til 30. september er det booket i alt 1519 gjestedøgn. Og for sommerhalvåret i 2025 er det til nå booket 784 gjestedøgn.

(18.08.2024)

Dagens bilde er tatt fra gårdsveien nede ved Ebergplasseon og oppover mot bebyggelsen på Storbakkan. Bakenfor husene skimtes Nonshågen, og i venstre billedkant ses Middagstinden fremst på fjellet Elgen. I dag har det bare kommet noen få regndråper, og selv om det har vært mye skyer på himmelen, har det også vært solgløtt med blå himmel slik bildet viser.

(|7.08.2024)

Og ei skikkelig rotbløyte ble det, for i dag åpnet himmelens sluser seg. Men da bildet til høyre ble tatt nå i ettermiddag, hadde det stort sett sluttet å regne. Skyene over Vesterålen var imidlertid fortsatt så mørke at de neppe hadde tømt seg helt. I morgen skal det bli mindre regn, så da bør det bli mulig å slå noen ugrasbefengte veikanter.

(16.08.2024)

Det kom bra med regn i natt og tidlig på dagen. Det var på høy tid, for nå var det skikkelig tørt med dårlig gjenvekst på engene og stor skogbrannfare. I ettermiddag klarnet det opp, men mer regn er på vei. Så da får vi kanskje ei skikkelig rotbløyte.

(15.08.2024)

Ryllik (achillea millefolium) er vanlig over hele landet. I tidligere tider ble ryllikbladene brukt som krydder i supper, blodmat, pølser og farser. Nye, friske blader kunne også bli brukt i salater. Ryllik har i tillegg vært benyttet til låg og til smaksetting av øl, vin og brennevin. Under verdenskrigene ble tørkede ryllikblader brukt som tobakkserstatning.

(14.08.2024)

Finværet fortsetter, men nå er det ikke like folksomt på sandfjæra som tidligere i sommer. Ferien er vel over for de fleste, så da blir det mindre tid til slaraffenliv på sandfjæra. Men nede på kontinentet er det ferietid, så det kommer fortsatt tyske bobiler som står natta over på snuplassen nede i Oppsetta. Der er ennå et skilt med "Snuplass for buss", men det er mange år siden det gikk rutebuss hit ut. Så bobilene er ikke i veien for noen.

(13.08.2024)

Nå er geitramsens blomsterflor i ferd med å ta slutt, og snart sprer vinden myriader av geitramsfrø til nye voksesteder. I motsetning til løvetanna er ikke geitramsen et aggresivt ugras, men danner sammenhengende kolonier utenfor dyrka mark. Tidligere ble geitramsen sett på som en nyttevekst. De unge skuddene kan kokes og brukes som "asparges", og bladene kan tørkes og brukes til å lage geitramslåg i stedet for te. Også blomster, kapsler og jordstengler kan brukes til mat.

(12.08.2024)

Perioden med klarvær dag ut og dag inn er visst over, for i dag lå skodda i fjellene. Det kom også litt regn i ettermiddag, men langt fra nok til at skogbrannfaren kan avlyses. For engene er uansett regnet kjærkomment. Temperaturen har også falt til mer normale nivåer, noe som blant annet gir bedre nattesøvn.

(11.08.2024)

Dagen kalles larsok etter den hellige Laurentius som ble pint til døde på denne dagen i år 258. Det er værmerker knyttet til larsok: Tørr larsok gir tørr høst, mens våt larsok gir vått høstvær. Et annet merke er at slik været er larsok, vil det vare til barsok (24. august). Og i Norsk folkekalender fra 1848 heter det at sevja på denne dagen begynner å gå ned i trerøttene igjen.

(10.08.2024)

Etter sørvestlig vind og styrtregn i dag morges klarnet det etter hvert opp, selv om ikke alle skyene på himmelen forsvant. Og i kveld var det bare godværsskyer på himmelen samtidig som Andfjorden lå speilblank. Heldigvis har det ikke vært like varmt i dag som det har vært i det siste, så kanskje nattesøvnen blir mer normal.

(09.08.2024)

Litjeknausen er det ytterste skjæret utenfor Vester-Raten. Der ble det en gang i tiden satt ned en tørnering for fortøyning av båter. Ved flo sjø er det bare en liten del av skjæret som stikker over vannet. Resten pleide å være dekket med tang og tare. Men kråkebollene har ete opp all sjøvegetasjon, så nå er Litjeknausen dekket med rur. Derfor ser den hvit ut.

(08.08.2024)

Fra turistfiskesesongen startet 4. april og fram til 30. september i år er gjestehuset til venstre i bildet så og si fullbooket. I denne perioden er det booket 1519 gjestedøgn. Utenfor turistfiskesesongen er det imidlertid bare sporadiske bookinger. I dag kom ei tsjekkisk gruppe som skal være her i 15 dager.

(07.08.2024)

Bildet viser våningshuset på Storbakkan. Bygningen var tidligere bårstue på handelsstedet på Raten, og var med i handelen da Edvard Rudd senior kjøpe halve jordveien på konkursen i 1881. Deretter ble huset flyttet til Storbakkan der han etablerte nytt tun. På 1930-tallet ble taket løftet og deretter påbygd i flere etapper.

(06.08.2024)

Alle klarværsdagene har gjort at det har vært uvanlig mange flotte solnedganger. Men nå synger solnedgangene bak Andmyran på siste verset. I kveld gikk sola i skjul bak fjellene, men dukket fram igjen bak Prestaksla. Selv om solnedgangen kommer stadig tidligere, er kveldene fortsatt lyse så lenge det er klarvær.

(05.08.2024)

Det har vært nok en varm dag med tett på 25 plussgrader og vindstille. Nede på sandfjæra har det vært et yrende folkeliv, og biler har stått parkert langs veien i flere hundre meter. Forhåpentligvis blir det færre badegjester til uka og biler som står i veien når anleggsarbeidet på gårdsveien fortsetter til uka.

(04.08.2024)

Det ser snesten ut som om sola går ned i havet, men mellom Prestaksla og Arnipa på Andøya er det ikke fjell, bare lave myrer innenfor Dverberg. Nærmere to uker etter at midnattsolperioden tok slutt er det allerede skumringslys ved midnatt. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", sa de gamle.

(03.08.2024)

I kveld var det godværsskyer på nordhimmelen. Å tolke skyene kan være et vel så bra værvarsel som å lite på de gamle merkedagene. Og når meteorologene forteller det samme som skyene, kan man være rimelig trygg på værprognosen.

(02.08.2024)

Dagen heter på latin Petri vincula som betyr Peters lenker, og var minnedag for apostelen Peters fangenskap før martyriet. Blant allmuen var nok latinkunnskapen begrenset, så der ble navnet på dagen forvansket til Per Vinkel. 1. august var også merkedag for været, for regnet det denne dagen, ville det fortsette i tre uker. Dette værmerket var utbredt i store deler av Nord-Europa.

(01.08.2024)

Dagens bilde er tatt fra nede i Gården og over mot Raten på andre siden av Vågen. Til høyre i bildet ses huset på Ebergplassen. I bakgrunnen ligger Grytøya med Litje-Tussen, Jamnfjellet og Toppaksla. Juli har vært varm med lite nedbør og med bemerkelsesverdig lite vind. Så om vi skal få vår dose med uvær, kan vi vente en urolig høst.

(31.07.2024)

Det er usedvanlig varmt i havet, for selv langt ute i Andfjorden viser kartplotteren at det er over 14 grader i sjøen. Trolig er det grunnen til at torsken har rømt ned på dypere vann. Nær overflaten er det store mengder dill og en og annen småsei.

(30.07.2024)

Olsok er minnedag for at Olav Haraldson falt i slaget på Stiklestad på denne dagen i år 1030. Bøndene hadde samlet en stor hær for å hindre at kongen skulle komme tilbake og herje som tidligere. At råtassen Olav digre senere ble gjort til helgen, må skyldes mangelen på fromme personer i Norden på den tiden. Dagen er en viktig merkedag for været, og en fin olsok gir fint høstvær.

(29.07.2024)

Midnattsolperioden tok slutt for seks dager siden, og allerede klokka elleve i kveld, eller klokka ti etter normaltid, stod sola lavt på himmelen. Da bildet ble tatt, var sola gått i skjul bak lave skyer utenfor Dverbert på Andøya.

(28.07.2024)

På Jakob våthatt (25. juli) kom det bare litt regn. Men som det heter, Jakob våthatt er midt i regnværsuka. Og det regnet godt på tirsdag, og i ettermiddag begynte det å regne igjen. Ifølge meteorologene skal det regne hele helga. Så da stemmer det bra med de gamle værmerkene.

(27.07.2024)

Eiendommen på bildet bærer navnet Stenhaug. Og en steinhaug var det, så steinene som stakk opp, ble fjernet og lagt opp i lia ovenfor. Deretter ble det kjørt på jord og laget plen. Men der steinen ble lagt opp, vokste det opp en skog av geitrams, og på denne tiden av året står den i blomst, gratis og vedlikeholdsfritt!

(26.07.2024)

Gårdsveien var nå mye nedslitt. Der den er fundamentert, var det nå så lte grus igjen at steinene i fundamentet stakk opp. Og fra Ebergplassen og ned til Raten er det knapt nok noen fundamentering, så der er det et gjørmehav i vårløsningen. Nå skal det legges duk og fylles opp. Men først må grastorva fjernes fra veikantene.

(25.07.2024)

Det har vært varmt og tørt lenge, så regnskyllet i går ettermiddag og kveld gjorde godt for gjenveksten av graset. Allerede i dag var engene blitt grønnere. Førsteslåtten i år var bedre enn i fjor, så kanskje det i tillegg kan bli en bra andreslått.

(24.07.2024)

I dag ble de siste rundballene kjørt til lagringsplassene. Det var på høy tid, for nå i kveld åpnet himmelens sluser seg. Regnet gjør godt for grasveksten, men bløte jorder er lite egnet for rundballetransport. Dagens bilde viser rundballene som er lagret ved Storhågen.

(23.07.2024)

Dagens bilde er tatt fra Durmålstuva og nedover mot bebyggelsen på Storbakkan og nede i Gården bakenfor. Graset er høstet, men om det skal bli gjenvekst av betydning, må det snart komme livgivende regn. Men nå som Jakob våthatt stunder til, er vel ikke regnet langt unna.

(22.07.2024)

I dag har det vært stor utfart hit til Elgsnes. Det var parkert biler langs veien helt oppover til Øverlandet, og med sjåfører som kjørte lengre fram i håp om å kunne parkere nærmere fjæra samtidig som andre prøvde å rygge tilbake, ble det kaos. For å komme hjem med traktoren i dag, ble det nødvendig å kjøre over jordet.

(21.07.2024)

Dagen kalles Marit vassause etter helgenen Margareta fra Antiokia som led martyrdøden i år 307. Når navnet på dagen har holdt seg helt opp til vår tid, henger det sammen med at været denne dagen forteller noe om været i slåttonna. "Fekk ho Marit Vassausa nåkka i vassausa si, så blei det vondt å få høyet tørt den sommaren", het det i gamle Trondenes. Regn var det ikke i dag, men når skodda ligger tett, er det likevel ikke høytørk. Godt da at det er slutt på hesjing og oppatthesjing.

(20.07.2024)

Graset er slått og pakket i rundballer som nå blir kjørt til lagringsplassene. Problemer med en traktor har forsinket dette arbeidet, men siden en del må skaffes fra Kløfta, ble kantklipperen montert av den andre traktoren og rundballeklipa satt på. Dermed var det full fart med rundballekjøring igjen.

(19.07.2024)

Flere havseilere kom over Andfjorden i dag og seilte inn Toppsundet. Skjønt "seilte" - alle hadde seil oppe, men gjorde bemerkelsesverdig god fart tatt i betraktning at det var vindstille. Det er nok ikke slik som i gamle dager, da sjøfolk fryktet vindstille mer enn storm.

(18.07.2024)

Etter en voldsom økning i harebestanden som en følge av reveskabb og systematisk skyting av rev, var det en nedgang sist vinter. Ulike teorier om hva dette kan skyldes er lansert, f.eks. jakt og harepest. Men nå er det igjen mye hare, så noen omfattende harepestepidemi har det neppe vært.

(17.07.2024)

Og så kom havskodda sigende. "Han tålte ikkje varmen" sa de gamle. Men utover dagen "skein han han av" som det også ble sagt. Men så snart sola kom lavere på himmelen, kom skodda igjen sigende inn fra havet. Slik er det ofte på denne tiden her ute i havgapet: Enten er det nordavind, eller så er det skodde.

(16.07.2024)

Nok en finværsdag, men med nordavind og skodde som lurer ute i fjorden ble maksimunstemperaturen bare 19,2 grader i dag. Selv om nordavinden får mange som ønsker å nyte strandlivet til å snu, var det en del folk på sandfjæra i kveld. Men det var kanskje bobilturister fra sørligere breddegrader som kommer nordover for å kjøle seg ned mens det er som varmest hjemme.

(15.07.2024)

Da gjenstår å kjøre rundballene til lagringsplassene, noe som tar mer tid enn å lage dem. Det rt tørt og fint nå, så dette arbeidet må prioriteres. For 20. juli har navnet Marit vassause og 25. juli heter Jakob våthatt. Og som navnene tilsier, kan vi da vente regn.

(14.07.2024)

I dag er slåttonna i gang. Også den gang da graset ble hesjet og tørket til høy begynte slåtten på denne tiden. Forskjellen er at vi holdt på i om lag seks uker på et areal som var bare en firedel av dagens. Og da var det en hel familie pluss slåttekar og rakerjenter som jobbet. Nå gjør en mann unna jobben med å slå og pakke i rundballer på et par dager. Hvilken annen bransje kan vise til lignende effektivisering?

(13.07.2024)

Naustet til venstre på bildet er innredet med bord og benker, terrassevarmere og vedovn for bruk til milddager og andre arrangementer. Den lille bygningen til høyre er et toalett av høy standard til bruk for gjester i naustet. Ytterligere opplysninger finnes på www.elgsnes.com .

(12.07.2024)

Bildet til høyre ble tatt et kvarter over midnatt. Vi har fortsatt midnattsol, men sola står nå lavt på himmelen, så midnattsolperioden nærmer seg slutten med stormskritt. Men midnattsola er alltid finest når den står lavt over horisonten,for da går solstrålene lengst gjennom atmosfæren og mer av det kortbølgede blå lyset bøyes av. Dermed blir lyset rødere.

(11.07.2024)

Straks det blir solskinn og vindstille dukker det opp folk på sandfjæra her på Elgsnes. Noen kommer til og med i båt slik bildet viser. Før vi fikk vei var sandfjæra et sted der man satte ut og dro opp båter. og i gammel tid var også den grove sanden der silen grov seg ned viktig. Så selv om fjæra ble skiftet mellom gårdsbrukene, het det at "silsanden er til felles anvendelse". For der grov man opp sil som ble brukt som agn.

(10.07.2024)

I dag har det vært litt regn i luften, og i kveld var det skyglan over Kinn-landet på vestsiden av Kvæfjorden. "Sola trække vatn", sa de gamle, for nå ventet de regn. Det stemmer med meteorologenes spådom om regn framover. Men om de samme meteorologene har rett, blir det oppholdsvær fra fredag, så da blir det trolig grashøsting mot slutten av uka.

(09.07.2024)

Hogsten er ferdig i Elgsnesmarka, så da gjenstår bare å få kjørt tømmeret til kai for å skipes til Moelven van Severn for skurvirket og til Fiborgtangen eller Salten Verk for slipvirket. Ifølge lederen for hogstlaget er skurandelen høy. Hvor høy vil vise seg på avregningen.

(08.07.2024)

Halv ti i formiddag passerte kystruteskipet Havila Castor Hestenbø'n i rute på sør fra Harstad til Risøyhamn. SKipet ble bygd på Tersan-verftet i Tyrkia og overlevert til Havila Kystruten i april 2022. I mai samme år ble så Havila Castor satt i trafikk på ruten mellom Bergen og Kirkenes.

(07.07.2024)

I dag har det vært lyn og torden og gammeldags floingsregn. I formiddag kom det mye nedbør, men regnet har det gjort hele dagen. Så nå er det så vått at det nok ikke blir slått og rundballepressing de første dagene. Men regnet har lagt graset flatt, så det er viktig å få høstet graset før det begynner å råtne.

(06.07.2024)

Både Telia og Telenor har det travelt med å montere nytt utstyr på antennen nede i Vester-Raten. Siden de ikke kunne vente til graset er høstet, fikk de ikke tillatelse til å kjøre over enga. Dermed måtte de leie helikopter til å frakte inn utstyret. Bobilturistene på snuplassen i Oppsetta ble ihvertfall effektivt vekket i dag.

(05.07.2024)

I dag ble hogstlaget ferdig med hogsten oppe i marka. Nå gjenstår bare å bli ferdig med å jevne ut sporene etter hogstmaskinen og lastbæreren. I tillegg skal det hogges noe sitka og lutz som står for nært på nedsiden av den kommunlae veien. For å kunne kjøre på veien, er nå beltene tatt av lastbæreren.

(04.07.2024)

Hogstlaget som har avvirket granskog i Elgsnesmarka de siste dagen, mener at de blir ferdig i morgen. I tillegg til bestandene i Skjellteigen skal de fjerne trær som står for nær den kommunale veien helt utover til Mølnelva. Det blir spennende å se om volumet stemmer med det som er oppgitt i skogbruksplanen, og om skurandelen stemmer med skogbrukslederens anslag.

(03.07.2024)

Kristian Eberg Hartvigsen bygde hus og jordkjeller på husmannsplassen som i matrikkelen nå er oppført som bruksnummer 7 Stenhaug. Men fortsatt kalles stedet Ebergplassen etter den første beboeren. Ørnulf Andersen overtok området i 1972 og bygde hus i 1973. Jordkjelleren innkapslet han i betong, så den er nok mer egnet som bomberom enn som potetlager.

(02.07.2024)

Grana vokser godt i Elgsnesmarka, for deler av skogen som ble plantet for 70 år siden er nå klar for avvirkning. Etterpå skal det replantes, og pengene for tømmeret skal reinvesteres i skogen i form av veibygging og skogskjødsel. Forrige gang det ble hogd barskog av noen betydning her på Elgsnes var i bronsealderen. Men da var nok hjelpemidlene mer primitive enn i dag.

(01.07.2024)

I dag var det Jason og Avery sin tur til å bli vist rundt her på Elgsnes. De er henhodsvis oldebarn og tippoldebarn av Isak Ruud som utvandret til USA tidlig på 1900-tallet. Han var alt blitt amerikansk statsborger før første verdenskrig, og ble derfor innrullert og sendt til skyttergravskrigen i Flandern. Under andre verdenskrig var han pensjonert sjøkaptein, men meldte seg til tjeneste i konvoyene som gikk med våpen til Murmansk.

(30.06.2024)

I 2004 kom litaueren Vytautas Dantas hit for å arbeide på gården. Etter noen år dro han tilbake til Litauen, men har senere jobbet i laksenæringen i Trøndelag. For 20 år siden hadde han med kona Gintare, men da de i dag var innom på besøk, hadde familen økt med to gutter og ei jente.

(29.06.2024)

Ved en tilfeldighet kom to slektsgrenerfra USA til Elgsnes samtidig i dag. Mark kom med familien fra California, og Jason kom med sin datter fra Seattle. Mark og Jason er oldebarn av Isak Ruud som utvandret fra Elgsnes på begynnelsen av 1900-tallet. Men fordi Ruud uttales likt med det engelske adjektivet "rude", har de endret slektsnavnet til Reed.

(28.06.2024)

I dag var septikbilen her og tømte septiktankene. BIlen har en Masko Zoll-enhet som skiller vannet fra fastdelen. Vannet pumpes tilbake i septiktanken, så bilen kan tømme langt flere tanker før den må inn til deponi. Masko Zoll ble i sin tid produsert i Harstad, men er trolig flagget ut til et lavkostland.

(27.06.2024)

De tyske fisketuristene som har vært her ei uke, dro grytidlig i dag morges, og den polske gruppa kom først i kveld. Så derfor lå alle tre turistfiskebåtene i havn i dag. Det er en god turistsesong i år med fullbooket gjestehus fram til utgangen av september.

(26.06.2024)

En skikkelig grå dag med tett skydekke og småregn hele dagen. Det er bra med litt regn nå, for det har vært lite nedbør i vår og så langt i sommer. Men snart er det slåttetid, og da ønsker man seg tørrvær. Etter at graset er slått og pakket i rundballer, er det igjen fint med regn så det blir fart på gjenveksten.

(25.06.2024)

I formiddag passerte tankeren Isfjord Elgsnes på vei fra Longyearbyen til Harstad. Tankeren forsyner Longyearbyen med drivstoff, og behovet har økt mye etter at kullkraftverket ble stengt ned 19. oktober i fjor, og dieselaggregater tok over strømforsyningen. I mars i år var forsyningssituasjonen i elnettet så anstrengt at sysselmesteren måtte be Forsvaret om hjelp til å sikre Longyearbyen nok strøm.

(24.06.2024)

Dagens bilde ble tatt like etter midnatt, vel to døgn etter at sola var på sitt høyeste i år. "Ja nu veit vi ka vei det bær", sa de gamle. I dag har det imidlertid vært fint vær med 25,6 grader som maksimumstemperatur. Senere kom det inn skyer og regn, noe som neppe var populært blant dem som skulle feire jonsokkvelden. Men det gleder et bondehjerte, for nå var det veldig tørt.

(23.06.2024)

Ofte er det regn rundt jonsok, men i dag har det ihvertfall vært strålende vær med solskinn fra skyfri himmel. Så Festspillene i Nord-Norge som åpnet i Harstad i dag, kunne ikke ha fått en bedre start. Men over helga skal det bli regn, så det som spøkefullt kalles festspillria kommer nok i år også.

(22.06.2024)

Igjen er det lauvmakkår. Makken kalles måler, trolig på grunn av måten den beveger seg framover på, der det ser ut som den driver med lengdemåling, centimeter for centimeter. Krabater som den på bildet er mest tallrike nå. Det er trolig gul frostmåler, og dermed en relativt ny skadegjører her nord. Fjellbjørkemåler og liten frostmåler er de lauvmakkene som fra gammelt av har skadet bjørkeskogen i Nord-Norge.

(21.06.2024)

I de senere år har silanda vært den helt dominerende andefuglen her. Men i vår kunne vi igjen høre den kjente og kjære ærfugllåten. Det har vært langt færre silender inne på Vågen i år, og i kveld satt to ærfuglhoer med unger på Storsteinen. Unge ærfuglhoer, eller hoer som har mistet ungene sine, pleier å hjelpe til med ungepass. Slik øker sjansen for å unngå at e-ungene blir mat for svartbaken.

(20.06.2024)

LC Utleie som hadde leid ut og satt opp partytelt med bord og benker til Equinor-arrangementet her i går kveld, kom i dag og demonterte utstyret. Partytelt er en enkel måte å doble kapasiteten i naustet. Det kan derfor være aktuelt å benytte dette alternativet også ved en senere anledning.

(19.06.2024)

I kveld var et sekstitalls personer fra Equinor i hele landet samlet til grillfest her på ELgsnes. Siden naustet på Elgsnes gård bare har sitteplass til 38 personer, fikk de satt opp partytelt i tillegg. Men med blikkstille hav, oppholdsvær og fin temperatur, var det ikke veldig sterkt behov for å oppholde seg under tak. Gjestene var fornøyde, og de som kom sørfra var positivt overrasket over hva Nord-Norge har å by på. Bildet ble tatt før gjestene ankom.

(18.06.2024)

I går ettermiddag kom havskodda sigende, mens den i dag har holdt seg unna. Det skyldes nok at temperaturen i dag har vært høyere enn i går. Med fin temperatur dukket det også opp en god del personer på sandfjæra. Men da det kom inn ei nordavindsgræla, dro de sin kos igjen.

(17.06.2024)

I dag har det vært lite vind, og da dukket brettpadlerne opp ute på Vågen. Så lenge de holder seg innenfor oddene og vinden er nordlig, reker de i land og ikke til havs. Når de i tillegg holder seg nær land, bør ikke denne aktiviteten være farlig. For brettpadleren til høyre i bildet bør det være ekstra sikkert, for han har føttene trygt plantet på bunnen.

(16.06.2024)

Nedenfor Ørnulfnaustet står det ei bålpanne, Den er flittig brukt når det er arrangementer i naustet. I dag var det ei gruppe her og spiste lunsch i naustet. Kommende uke er det arrangementer her både på tirsdag og på fredag. Så dette tilbudet begynner å bli kjent, og de som har vært her, er fornøyde og forteller dette videre.

(15,06.2024)

I dag kom ei gruppe med flamsk og nederlandske turister ut hit til Elgsnes og ble vist rundt og orientert om gårdens historie. Det er den andre turistgruppa denne uka i tillegg til fisketuristene i gjestehuset. I morgen kommer ei norsk gruppe som skal spise lunch i naustet, og neste uke er det to nye arrangementer i naustet.

(14.06.2024)

Nå var vinden sterk nok til gode forhold for brettseiling utenfor Elgsnes. Brettseilerne kommer ofte hit ut for å trene på brettseilingskunsten. Det ser ut for å være en morsom, men også krevende aktivitet. Hit kommer også folk som står på brettet og padler, men det skjer bare i stille vær, for ellers risikerer de å reke til havs.

(13.06.2024)

Fjellfiolen vokser på fuktige steder i fjellet over hele landet. Men her nord vokser den også i lavlandet. I fjellet blomstrer den i juli, men i lavlandet allerede nå. Blomsten på bildet vokser i bakken opp mot Rateskogen. Der er det lite jordsmonn og tilsig av vann og næringsstoffer oppå berget, noe som gir ideelle forhold for fjellfiolen.

(12.06.2024)

I dag var ei sveitsisk turistgruppe her på Elgsnes og fikk et resymé av gårdshistorien gjennom 10.000 år. De gikk av bussen på snuplassen i Oppsetta og gikk fjæra ned til Raten hvor bussen plukket dem opp. Heldigvis hadde de med tolk, for selv om de skriver tysk, er talespråket umulig å forstå.

(11.06.2024)

Etter mange fine dager kom skodda sigende i kveld og la seg som en ring rundt fjellet Elgen sør for gården. Så lenge det er landvind, holdes havskodda unna. Men straks vinden snur på nord, kommer den inn på kveldstid.

(10.06.2024)

Det har vært bra med solskinn til nå i juni. Og selv når det har vært overskyet i løpet av dagen, har det klarnet opp utover kvelden. Så det har vært flere midnattsolkvelder enn det har vært solskinnsdager. Bildet til høyre ble tatt klokken halv ett i natt, så det er midt mellom sommertidsmidnattsol og normaltidsmidnattsol.

(09.06.2024)

Tre harer lekte seg foran huset nå i natt. Etter at det krydde av hare i fjor høst, var det nesten ingen harer å se i løpet av vinteren. Spekulasjoen gikk ut på at det hadde vært harepest som hadde redusert bestanden krafig. Men kanskje var grunnen at rundballene ble kjørt bort så tidlig at harene måtte ut i skogen for å ete bjørkeknopper.

(08.06.2024)

Det ble ikke veldig mye regn i går, og i dag har det vært overskyet, men oppholdsvær. Gråvær og lavere temperatur har gjort at sandfjæra langs Vågen ligger øde nå i kveld. Heller ikke silendene som pleier å komme inn når stranda er folketom, dukket opp i kveld.

(07.06.2024)

Endelig kom regnet. Det var på høy tid, for nå var det veldig tørt. I den gamle kirkebønnen het det "godt og tjenlig vær". Men nå er folk blitt så fremmedgjort fra matproduksjonen at de bare ønsker seg sol og varme.

(06.06.2024)

Når Andfjorden blikkar ei sommarnatt
med gullglans nordover hav
ei stille susing eg høyrer radt
og tidt ho meg sollengten gav.

(Frå diktet Andfjorden av Edvard Ruud.)

(05.06.2024)

Arvid Eriksen fra Allskog er nå i dette området for å se på bestand som er klar for avvirkning og deretter komme med tilbud til skogeierne. I dag var han her på Elgsnes og så på det han kalte for "jævla fin skog". Så om tilbudet blir bra nok, blir det kanskje hogst nå i sommer.

(04.06.2024)

I dag var Solfrid fra NRL her og kontrollerte traktorsprøyta. Dette skyldes at kontrollintervallet er redusert fra fem til tre år. Trolig er det på grunn av at det sprøytes mye mer i åpenåker. Som regel sprøytes det så lite i eng at kontroll hvert femte år hadde vært tilstrekkelig, men det er nok de store kornbrukene som danner mal for kontrollregimet.

(03.06.2024)

Varmen i det siste har fått fart på grasveksten på plenen rundt huset på Ebergplassen. Så nå var det på høy tid å få slått graset før regnet som er meldt til uka. Rideren som brukes til jobben er fra rundt 1980. Den har i flere år vært tungtstartet. Men etter at det i fjor ble skiftet startmotor og en del til tenningssystemet, har rideren virket upåklagelig.

(02.06.2024)

Litjebakkan er det mest høytliggende jordet her på Elgsnes. I kveld ble handelsgjødsla spredd der, så nå er alle skiftene gjødslet. Det er imidlertid veldig tørt nå, så særlig virkning av gjødsla blir det ikke før det kommer regn. Heldigvis melder meteorologene om regn i kommende uke.

(01.06.2024)

I kveld ble det plantet på familegravstedet på kirkegården her på Elgsnes. Det er usedvanlig tørt i grunnen, så det måtte mye vann til for å gi blomstene en sjanse til å komme seg etter omplantingen. Tørken vises også på plenen rundt, for det er sjelden at den er så lite grønn ved utgangen av mai måned.

(31.05.2024)

Det er uvanlig mye solskinn og varme nå i slutten av mai. Varme i mai er sikkert populært blant folk flest, men for grasavlingen er det absolutt ingen fordel. I tillegg er det ganske mye isbrann i år, så det ligger nå an til at avlingsnivået i 2024 blir under middels. I dag hadde vi årets varmeste dag så langt med 24,9 grader som maksimumstemperatur.

(30.05.2024)

Vi har hatt enda en solskinnsdag, men havskodda lå tykk ute i havet. Og i kveld kom den sigende. Da bildet ble tatt ved 20-tiden, kunne sola fortsatt skimtes gjennom skodda, men senere ble den tykkere. En av turistfiskebåtene var ute på sjøen, men kom inn igjen da skodda tyknet til.

(29.05.2024)

I dag har det vært enda en dag med solskinn og temperatur over tjue grader. I tillegg har det vært vindstille, så det har vært utfordrende å holde temperaturen nede innomhus. Mot kvelden kom det inn skyer, men det var ingen nedbør, så det begynner å bli tørt på noen av jordene.

(28.05.2024)

Nå er sola godt over horisonten ved midnatt. Fordi vi har sommertid, er ikke sola lavest da, men nå er den uansett over horisonten døgnet rundt. Når sola står nær horisonten, har solstrålene en lengre vei gjennom atmosfæren. Dermed blir mer av det kortbølgede blå lyset spredd, slik at lyset blir mer rødt. Derfor blir midnattsolbildene finest når sola står nær horisonten.

(27.05.2024)

I dag passerte kystruteskipet Havila Polaris Elgsnes på sør klokken 09.30. Bildet ble tatt idet hun passerte på yttersiden av Hestenbø'n. Det er forlengst slutt på tiden da kaptein Klausen gikk mellom Hestenbø'n og Rateneset i forgrunnen. En matros påstod at der e-kallen padlet foran, gikk han Klausen etter. Sannheten var nok at de gamle kapteinene kjente leia mye bedre enn dagens navigatører som har mange flere tekninske hjelpemidler til rådighet.

(26.05.2024)

Det er et merkelig vær for tiden, med temperaturer som skifter mellom varme og kulde annenhver dag. På torsdag var maksimumstemperaturen 23,9 grader, i går 10,0 grader og i dag 21,7 grader på det meste. Varme i mai er ikke bra for grasveksten, for som det heter: "Mai kulde gjør bondens lader fulde." Kald mai fører til bedre busking av graset slik at det blir flere strå på hver grasplante og større avling.

(25.05.2024)

Og så kom den kalde nordavinden inn, så i dag hadde maksimaltemperaturen falt til 10 grader. Mot kvelden skyet det i tillegg over så da viste termometeret bar 6 varmegrader. Om meteorologene har rett, kommer det vekslende været til å fortsette i dagene som kommer.

(24.05.2024)

I dag var varmen tilbake med solskinn og 23,9 grader som maksimumstemperatur. Men som de gamle pleide å si: "Han tålte ikkje varmen:" For så kom mørke skyer sigende. Det ble ikke lyn og torden, men noen kraftige regnbyger fikk vi uansett.

(23.05.2024)

Nå er midnattsola tilbake. Bildet er av sommertidsmidnattsola som egentlig var over horisonten ved midnatt for to netter siden, men det er først i natt at det er såpass klart på nordhimmelen at sola skinner gjennom skyene. Fra og med i natt er sola også over horisonten når den er på sitt laveste. og nå har vi midnattsol fram til 21. juli.

(22.05.2024)

Snøen som kom i går ble ikke liggende lenge. Alt i går ettermiddag var det snøbart i lavlandet, selv om snøen fortsatt lå i høyden. I dag har det vært solskinn store deler av dagen, og temperaturen nådde 11,6 grader. Ifølge meteorologene skal vi få et nytt varmesjokk på torsdag, og nytt temperaturfall til helga. Men forhåpentligvis blir det ikke mer snø.

(21.05.2024)

Vårherre vær no rimelig! Eg treng då 'kje førklage
at vi har fjernsyn i kver gård og sjøll kan følle med
kor du lar godveret ta vei, og kor dem sørpå har det
som slompa tel å være fødd der temperaturan e.

(Fra diktet "Salme i vårknipa" av Helge Stangnes.)

(20.05.2024)

Etter finværet på 17. mai har temperaturen falt, og regnet har blitt til nysnø i Grytlandsfjellan. Det er pinseria som er på vei. Heldigvis er dette den siste av de årvisse kaldværsperiodene i løpet av våren: Påskeria, sommarmålsria, reinkalvria og pinseria. Rundt jonsok har vi også grisvær, også kalt festspillria. Men den tilhører ikke de klassiske riene.

(19.05.2024)

Varmen i går var alt som skulle til for at skogen ble grønn. Og i dag gol gjøken for første gang i år. Før i tiden pleide man å si at om gjøken gol i svart skog, ville det bli mange "lausingsunger". Det var i en tid da barn født utenfor ekteskap ble kalt så. Men uansett - i år var ihvertfall skogen grønn før gjøken gol.

(18.05.2024)

17. mai var fra gammelt av sådagen her på Elgsnes. Dette var lenge før dagen ble offentlig høytidsdag, og en tradisjon som sikkert også gikk mye lenger tilbake enn til da Grunnloven ble til i 1814. Å så kornet var nesten en hellig handling, for da tok bonden av seg lua og sådde barhodet i respekt for kornet og grøden.

(17.05.2024)

Dette jordet ble sådd igjen i fjor høst, men all steinen ble ikke plukket da. Nå må den fjernes før graset blir for høyt. Men det er ikke alltid like enkelt å tilhøre de steinrike - ihvertfall når rikdommen består av myriader av småstein som må plukkes for hånd.

(16.05.2024)

Dette røret har vært fylt med is, og så lenge det var tele i bakken, tinte ikke isen slik at vannet igjen kunne begynne å renne. Men nå har restene av isproppen kommet ut, så det må bety at grunnen begynner å bli telefri. Der telemåleren var satt ned var det telefritt alt 5. mai, men dette røret går under et område som var brøytet i vinter, så der har det derfor vært mer tele i grunnen.

(15.05.2024)

Med 20,8 grader som maksimumstemperatur og tosifrede plussgrader nattestid har det blitt fart på våren. Men snart er det pinse, så da blir det vel lavere temperaturer igjen, for pinseria kommer vel i år også. Men om meteorologene har rett, skal det bli en fin 17. mai i år.

(14.05.2024)

Nå er det bare ei uke til det skal være sommertidsmidnattsol, og ni dager til sola er over horisonten når den står i nord. Men de siste dagene har det vært overskyet, så det har ikke vært spektakulære solnedganger. Heller ikke det kraftige nordlyset som har vært i det siste, har vært synlig her. I kveld kunne man imidlertid ane at sola var bak skyene et sted.

(13.05.2024)

Regnet gjorde godt, for nå begynner endelig jordene å grønnes. Men det er å håpe at det ikke kommer alt for mye regn, for jordene skal også tørke opp slik at det blir mulig å få spredd handelsgjødsla uten å skade grastorva. Det er alltid en balansegang mellom for tørt og for vått vær. Tidligere het det i kirkebønnen "godt og tjenlig vær". Det var ei god formulering som nå er fjernet.

(12.05.2024)

Det snødekte fjellet i bakgrunnen på bildet er Litje-Tussen på Grytøya. Det ble landskjent da en Twin Otter fra Forsvaret krasjet der 11. juli 1972 og 17 personer omkom. Det ble tidlig kjent i Forsvaret at piloten hadde vært alkoholpåvirket, men det skulle gå mange år før offentligheten fikk vite dette.

(11.05.2024)

Bildet til høyre viser bebyggelsen nede i Gården. Det gamle og falleferdige huset til høyre står på gårdshaugen fra tidlig middelalder, mens bygningene til venstre er et resultat av at Karl Ruud ble pålagt å flytte ut fra gårdshaugen etter utskiftingen i 1883.

(10.05.2024)

I dag kom det nysnø i grytlandsfjellene. At det kommer en kaldværsperiode i begynnelsen av mai, er ingen overraskelse. Den er så årviss at den kalles reinkalvria. Men vi skriver allerede 9. mai, og det er bare vel ei uke til pinse, så det spørs om ikke reinkalvria og pinseria blir slått sammen i år.

(09.05.2024)

Aa stakkars vesle Hare so fin og silkeklædd,
Gud veit, kvar du hev fare, med di du er so rædd?
Du spretter og du skvetter so hovdelaus i Kring;
kva er det du renner etter og snøgg i Hol deg sting,
arme Ting!
(Or Haugtussa av Arne Garborg)

(08.05.2024)

Nå har det stort sett vært solskinn og tørrvær i nesten to uker. Men nordøsten er kald, og i det siste har nattetemperaturen bare så vidt holdt seg over frysepunktet. Så det er bare på jorder som ligger i ly for vinden og hvor det i tillegg er morenejord at det så smått har begynt å grønnes. I forgrunnen på bildet til høyre er det myr, og der er det fortsatt ikke antydning til grønne spirer.

(07.05.2024)

I kveld var naustet til venstre på bildet utleid til ei gruppe som hadde grillfest der. Temperaturen er ikke mye å skryte av, men inne i naustet er det ly for vinden, og med vedovn og tre terrassevarmere kan det bli riktig så koselig. Men for å grille, og for å bivåne solnedgangen bak Andøya, måtte de være godt kledd.

(06.05.2024)

Det er solskinn og finvær så lenge man holder seg unna nordøstglefteren. For vinden fra Sibir er bikkjekald, og selv nede på Raten i forgrunnen på bildet, hvor det blir tidlig bart og telefritt, har ikke graset det travelt med å sette nye skudd.

(05.05.2024)

Det har såvidt begynt å komme noen grønne spirer i enga, men etter fine temperaturer tidligere i uka, har nordavinden kommet inn med fallende temperatur som resultat. Det er dette som har blitt kalt reinkalvria, for reinen skulle kalve på snø, så da ventet man snøfall. Klimaendringene har imidlertid ført til at nedbøren sjeldnere kommer som snø, men kaldværsperioden er fortsatt årviss.

(04.05.2024)

Nå har sesongen startet, ikke bare for fisketuristene, men også for bobilturistene, særlig fra Tyskland. De har funnet ut at nede på snuplassen i Oppsetta kan de overnatte gratis. Vel nok står der et skilt med "Snuplass for buss", men det er mange år siden det har kommet rutebusser hit ut, og det er i tidligste laget for turistbussene som pleier å komme hit ut.

(03.05.2024)

Telen har nok tint, for det begynner så smått å bli grønt på engene. Og da blir det også liv av meitemark og andre småkryp i grastorva. I dag var det mange heiloer nede på Storåkeren på leting etter føde. Her var det kornåker i gammel tid, for det ble tidlig bart og tidlig telefritt. Så her var de mest årvisse kornavlingene i mils omkrets.

(02.05.2024)

1. mai ble kalt gauksmesse. Navnet henger trolig sammen med at den første sommermåneden i førkristen tid ble kalt gaukmánaðr. Et annet navn på måneden var sáðtið. Her på Elgsnes var 17. mai fast så-dag lenge før det ble vanlig med feiring av grunnlovsdagen.

(01.05.2024)

Noen idioter har kjørt tulling oppe på Durmålstuva. Det er vanskelig å forstå at folk finner glede ved å ødelegge enga i stedet for å glede seg over at noen orker å produsere mat til dem.

(30.04.2024)

Finneviksletta ble sådd igjen i fjor høst. Men arealet ble ikke plukket rent for stein da. Så nå er det en prioritert oppgave før graset vokser til. Men først må resten av snøen tine slik at jordet tørker opp. Snart er det mulig å gå på enga for å plukke stein, men det er nok en god stund til det er tørt nok til å spre handelsgjødsla med traktor.

(29.04.2024)

Det er fortsatt over tre uker til midnattsolperioden starter, men solnedgangene bak Andøyfjellene kan være fine også på denne tiden når Andfjorden ligger stille som i kveld.

(28.04.2024)

Fordi det ikke er fisketurister her akkurat nå, passet det med litt prøvefiske for å kunne gi fiskeråd til turistene som kommer på onsdag. Siden det var en god del vind fra sørøst, holdt vi oss på vestsiden av Elgsneshalvøya sør til Korsbergan. Men langs land var det ikke fisk, så vi måtte lengre ut. Og da fikk vi fisk.

(27.04.2024)

Dagens bilde er tatt fra Raten mot de ytterste delene av Vester-Raten. Til venstre ses Ringskjæret og midt i bildet Litjeknausen. Bakenfor er Måsskjæran, og helt bakerst i bildet Kinnaksla på Hinnøya til venstre og Bjørskinnaksla på Andøya til høyre.

(26.04.2024)

Turistfiskebåtene ligger i havn, for etter at de tyske turistene dro i går, er det ei uke uten turister i gjestehuset, Men fra 1. mai er det fullbooket fram til 30. september. Etter den tid er det imidlertid mye ledig. For neste års turistfiskesesong er det så langt booket opphold i ti uker.

(25.04.2024)

I dag morges var det litt snø på jordene. Det heter at reinen skal kalve på snø, så rundt 1. mai har vi reinkalvria. Men denne snøen forsvant før det var blitt formiddag, så det var nok heller det som kalles tinesny på dialekt.

(24.04.2024)

Benk og bålpanne er satt ut for turistene nede på Raten, men vinden som blåser ut Toppsundet er kald, så turistene har stort sett holdt seg i solveggen hvor det også er ly for vinden. Det er mange vinder som tar her, og benken har tidligere blåst bort og blitt knust. Så nå er den forankret med en stor stein.

(23.04.2024)

Dagens bilde er tatt fra låvebrua på Ratefjøsen over mot Gården og Oppsetta på vestsiden av Vågen. Selv om det er solskinn, er vinden sur, så sandfjæra ligger øde. Noen badegjester har det alt vært, men de blir ikke lenge ute i den kalde sjøen. Og de forsvinner også fort fra fjæra etter at de har kommet i land.

(22.04.2024)

Gårdsveien har vært veldig bløt nå i teleløsningen, men siden det er klarvær, fryser det på nattestid. Derfor var det mulig å høvle veien selv om det fortsatt er tele i bakken. Dessverre er det lite grus igjen på veien, så det blir nok nødvendig å ta kostnaden med en kraftig standardheving.

(21.04.2024)

I naustet i høyre billedkant er det innredet med bord og benker slik at naustet kan brukes til middager og lignende sammenkomster. Den lille bygningen nærmest er et toalett av høy standard til bruk for gjester i naustet. Bakenfor til venstre ses huset på Ebergplassen, og enda lengre bak skimtes bebyggelsen oppe på Storbakkan.

(20.04.2024)

Det aller meste av snøen på innmarka har smeltet. Unntaket er der det har ligget store skavler. Men sandåkrene nede mot Vågen er forlengst snøbare. Dette var i gammel tid de beste kornåkrene i mils omkrets. Da var Elgsnes merkegård, for ble det ikke modent korn her, ble ikke kornet modent her nord.

(19.04.2024)

Bildet til høyre viser bebyggelsen nede på Raten. Fra venstre er det Bua og Ratenaustet, Normangården og Ratefjøsen. Til høyre ses Ørnulfnaustet som er tatt i bruk til middager og annet innenfor reiselivet, og bakenfor skimtes toalettet som ble bygd i 2019 for å dekke påtrengende behov hos gjester i Ørnulfnaustet.

(18.04.2024)

I dag er været upåkalgelig med sol fra skyfri himmel. Men klarværet gir nattefrost, så det var langt på dag før sola hadde tint det som hadde frosset i løpet av natta. Fortsatt er det tele i jorda, og veiene er i dårlig forfatning inntil frostlaget nede i veibanen forsvinner og topplaget tørker opp.

(17.04.2024)

Styresylinderen til en av båtmotorene var blitt lekk, så det var behov for å skifte pakninger. På bildet er Stephan i ferd med å utføre jobben. Det er tidligere gjort på de to andre båtene, så da bør dette være bra. Slanger til styringen samt gass- og gearvaiere er også skiftet på alle båtene, og motorene er skikkelig vedlikeholdt. Så da bør utstyret holde enda en stund.

(16.04.2024)

Tjelden som kom 27. mars, har trolig mistet maken sin, for den er fortsatt alene på sandfjæra. Den ønsker nok ikke å oppgi reviret, for her er det god tilgang på fjæremark, og etter hvert også meitemark på engene. Mens vi ennå satte potet på Storåkeren, la tjelden reiret i åkeren. Etter at det bare ble eng der, ble reiret mer utsatt for predatorer, så i det siste har tjelden lagt reiret på fyllinga ved havna nede på Raten. Der har de årvisst fått fram avkom. Men da må de være to.

(15.04.2024)

14. april kalles sommermålsdagen, for nå startet sommerhalvåret og sommersiden på primstaven ble vendt ut. Det var værmerker knyttet til dagen, for om det var frost natt til sommermål, ville det bli tre frostnetter til sommeren, den første ved jonsok, den andre ved olsok og den tredje ved barsok. Heldigvis var det ikke frost sist natt. I dag blomstret årets første hestehov, men det er nok i tidligste laget, for nå kommer sommermålsria med kaldvær.

(14.04.2024)

I dag hadde vi en maksimumstemperatur på 12,1 plussgrader, og det er bare snøskavlene som fortsatt holder stand. Men det er tele i jorda, så det tar nok en god stund før det tørker opp. Og nå står sommermålsria for døra, og ved neste månedsskifte har vi reinkalvria. Så det er nok alt for tidlig å begynne å tenke på våronn.

(13.04.2024)

Med rask tining og veigrøfta fylt med snø og is, renner det mye vann etter gårdsveien. I bakken nedenfor Ebergplassen får vannet ekstra fart og graver dermed veiter i grusen. Dette skjer hver vår, og er noe som må repareres etter at telen har tint og veien tørker opp.

(12.04.2024)

Snøsmeltingen fortsetter, og nå er det stort sett snøbart på Øvermarka ovenfor bebyggelsen på Storbakkan. Nå er det også full teleløsning i veiene, så både den kommunale veien og gårdsveien ned til Raten er blitt veldig hullet og sporet. Men fortsatt er det nok en god stund til telen forsvinner og veiene tørker opp. Og enda lengre er det til våronna kan starte.

(11.04.2024)

Tre dager med med plussgrader og regn fikk fart på snøsmeltingen. Og best av alt: Også det meste av isen på jordene er i ferd med å forsvinne. Tidligere var det mye is, og dersom den skal tine i solskinn, blir resultatet mye isbrann. Forhåpentligvis er den faren nå stort sett over.

(10.04.2024)

Da bildet til høyre ble tatt i formiddag, var det fortsatt snø på jordene. Men med plussgrader nattestid og 11,7 grader på det meste i dag, var det stort sett barmark før mørket falt på. Det er nesten som man begynner å tro på at våren er på vei.

(09.04.2024)

I dag spratt temperaturen opp til ti plussgrader, og da ble det fart på snøsmeltingen selv uten regn. Dermed ble gårdsveien bar selv om det ikke var brøytet etter snøfallet i går. Forhåpentligvis blir det ikke behov for så mye snørydding framover. Men sommermålsria, reinkalvria og pinseria gjenstår fortsatt.

(08.04.2024)

Etter mange dager med sol fra skyfri himmel, er det igjen gråvær og snø. Da bildet ble tatt i ettermiddag, var det lavvann, men sandfjæra var dekt med snø. Det er imidlertid tvilsomt om snøen fra i dag blir liggende lenge. Det er vel helst hva de gamle kalte tinesnø. Og meteorologene melder om høyere temperaturer, og da kommer nedbøren som regn. Det får ihvertfall fart på snøsmeltingen.

(07.04.2024)

Det er godt og vel to uker siden vårjevndøgn, så nå går vi inn i perioden med fine farger på nordvesthimmelen etter solnedgang. Bildet ble tatt ved 21-tiden, eller 20-tiden etter normaltid, og viser Vester-Raten med Ringskjæret og Litjeknausen til høyre. Bakenfor ses deler av Andøya.

(06.04.2024)

Finværet fortsetter, men det er uvanlig kaldt til å være april. I natt var det hele 8,9 minusgrader, noe som er kaldere enn vanlig selv midtvinters. Golfstrømmen renner forbi like utenfor Andenes, og litt av den kommer også inn i Andfjorden. Derfor blir det sjelden veldig kaldt her. Men når vinden kommer fra Sibir, hjelper det lite. Eller som man sier i Øst-Europa: "Alle kalde vinder kommer fra Russland:" Men da tenker man kanskje ikke bare på vind.

(05.04.2024)

I ettermiddag kom årets første fisketurister. De er fra Øst-Tyskland, så det eneste fremmedspråket godt voksne derfra har lært på skolen er russisk. Og siden det er lenge siden verten har praktisert sin skoletysk, var ikke kommunikasjonen helt enkel. Men en av gjestene kunne litt engelsk, så med å kombinere tysk og engelsk gikk samtalen på et vis.

(04.04.2024)

I morgen kommer de første fisketuristene, så da var det på tide med en hovedrengjøring av gjestehuset. Bygningen har en historie tilbake til 1723, så renholdet er ikke like enkelt her som i dagens bygninger. Men gamle hus har sjel, og kanskje også et og annet gjenferd, mens dagens bygninger er sjelløse, sterile og ofte arkitektoniske katastrofer.

(03.04.2024)

I dag har det vært en flott vinterdag med snødekte jorder, blå himmel, solskinn og stille hav. Etter kalenderen er april den andre vårmåneden, men i natt var det 6,9 minusgrader, og selv på dagtid holdt temperaturen seg under frysepunktet. Og kommende natt skal det komme mer snø om meteorologene har tolket været rett.

(02.04.2024)

Over hele Europa og i Nord-Amerika er 1. april kjent for narreskikken som er knyttet til dagen. Skikken skal visstnok, som så mye annet, ha oppstått i Roma i gammel tid. Den som blir narret april, kalles aprilsnarr. Et annet navn på dagen er gamle vårfrumesse eller gamle marimesse. Dette henger sammen med den julianske kalenderen som var i bruk i Norge fram til år 1700.

(01.04.2024)

I ettermiddag var det godværsskyer på nordvesthimmelen etter at det har vært mye solskinn tidligere på dagen. Selv om det har vært mye sur vind nå i påsken, har det også vært solskinn de fleste dagene. Og i ly for vinden varmer sola godt nå.

(31.03.2024)

I dag passerte Havila Castor Elgsnes på sør. Før kalte man alle skipene som gikk i ruten mellom Bergen og Kirkenes for hurtigruteskip, men etter at Hurtigruten ASA la beslag på navnet, ble denne kommunikasjonen omdøpt til Kystruten. Men for oss som husker at Erling Jarl, Finnmarken, Polarlys og Sanct Svithun alle var hurtigruteskip, selv om de tilhørte ulike rederier, vil fortsatt alle kystruteskip være hurtigruter.

(30.03.2024)

To turistfiskebåter er på plass i havna i Bryggestøa. Navnet Bryggestøa stammer fra den gang det ikke bare var båtstø her, men også brygge i tilknytning til handelsstedet på Raten. Utenfor der yttermoloen nå går var det i sin tid også bygd kai. Dette var visstnok den første kaia i gamle Trondens. Men det er værhardt her, så stormen tok kaia, og etter det ble den ikke bygd opp igjen.

(29.03.2024)

Da bildet ble tatt nå i ettermiddag, var den første turistfiskebåten på plass mellom nyrestaurerte utriggere i havna i Bryggestøa. I kveld var også båt nummer to på plass, men da var det for mørkt til å ta bilde. Nå gjenstår bare en båt, og den skal vi nok få ut før de første fisketuristene kommer fjerde april.

(28.03.2024)

Det har vært en fin og solrik vinterdag. Sola har nå kommet så høyt på himmelen at den varmer skikkelig. Men så snart man er inne i skyggen, merker man hvor kald snoen er. Uaktet et vinterlig landskap fikk årets første tjeld på sandfjæra dagen til å virke mer vårlig.

(27.03.2024)

Havna i Bryggestøa var ferdig til oppstarten av fisketurismen i 2013. Den første flytebrygga var av tre og ble kjøpt brukt fra Grøtavær. Ny betongbrygge kom på plass i 2020, mens utriggerne er de samme som i 2013. Nå var det så stor slittasje i hengslene mellom flytebrygga og utriggerne at disse delene måtte skiftes. I går og i dag har det vært lite vind, så nå er heldigvis denne jobben gjort.

(26.03.2024)

25. mars har navnet vårfrumesse. Et annet navn er Marias budskapsdag. I den katolske kirka er dette en av mange minnedager for jomfru Maria. Men i det gamle bondesamfunnet var det nok av større betydning at dette var den siste viktige merkedagen før sommermål. For slik været var denne dagen, skulle det forbli i seks uker framover.

(25.03.2024)

Etter solskinn og plussgrader slo været plutselig om med tett snøvær og minusgrader. Nei, mars måned fornekter seg ikke, så egentlig burde ikke dette væromslaget overraske. Og at det er dårlig vær i påsken er heller ikke noe nytt.

(24.03.2024)

Dagens bilde er tatt fra Øverlandet og nedover mot Raten. Bygningene er foran fra venstre Ørnulfnaustet, turisttoalettet og huset på Ebergplassen. Bakenfor ses fra venstre taket på Rantenaustet, Ratefjøsen og Normangården. Bakerst i bildet ses litt av Alvestadlian på andre siden av Toppsundet.

(23.03.2024)

Nå som vi har passert vårjevndøgn, går sola ned bak fjellene på vestsiden av Kvæfjorden. Bildet ble tatt ved 17-tiden, og da lyste sola opp skyene på himmelen. Det er litt vanskelig å plassere skyene på bildet inn i riktig skykategori, for det kan se ut som om det er en blanding av høye og lavere skysystemer. Men i den folkelige differensieringen mellom uværsskyer og godværsskyer, tilhører disse definitivt sistnevnte kategori.

(22.03.2024)

Dagen kalles bendiksmesse og er i den katolske kirken minnedag for Benedikt av Nursia som rundt år 500 grunnla benediktinerordenen. Men som vanlig er det andre grunner til at navnet på dagen er bevart også i protestantiske Norge. For nå var det på tide å hjeøpe våren fram. Eller som Wille skrev: "Da kastes Aat (Muld) paa Snøen paa Ageren, at den kan borttæres, og man betids kan komme til at pløie."

(21.03.2024)

I dag er det vårjevndøgn. Da er dag og natt like lang, ikke bare her, men over hele jordkloden. Fra nå av øker daglengden med breddegraden på den nordlige halvkulen, og avtar med breddegraden på den sørlige. Mens det i Sørishavet går mot vinter, er våren i anmarsj her nord. Og i dag kom den første flokken med snøspurv - eller snytiting som vi sier på dialekt.

(20.03.2024)

Dagens bilde er tatt fra smplassen nede på Raten og oppover mot Storbakkan i bakgrunnen til venster og Gården i bakgrunnen til høyre. Naustet i venstre billedkant kalles Ørnulfnaustet etter han som bygde det. Som fortalt i går, brukes det nå til turistvirksomhet. I høyre billedkant ses Storsteinen, ei stor steinblokk som ligger tørt når det er storfjære slik det alltid er ved påsketider.

(19.03.2024)

I det siste har det vært liten aktivitet i naustet som er møblert med bord og benker og brukes til middager og lignende samlinger. Selv om det er vedovn og terrassevarmere i naustet, er det nok triveligere der sommerstid. Nå kom det akkurat inn en ny booking for juni. Det er folk som har vært her før, så de har tydeligvis vært fornøyd med tilbudet. Se mer her.

(18.03.2024)

Etter uvær og snøfall i går har vinden stilnet, og med bare et tynt skylag på himmelen som sola skinner gjennom, har det ikke kommet nedbør. Så nå er været slik man drømmer om at det skal være i påsken, men som sjelden inntreffer i påskeuka. Bildet er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta oppover mot bebyggelsen i Gården og med husene på Storbakkan bakerst til venstre.

(17.03.2024)

Marsværet har lenge vært så fint at man begynte nesten å tvile på det gamle utsagnet om at "mars e en snymåne". Men til tross for klimaendringer med høyere temperatur og kortere vinter, Kommer det fortsatt snø i mars. Og nå som påsken snart stunder til, får vi garantert mer grisvær mot slutten av måneden.

(16.03.2024)

Før det ble bygd vei over Aunfjellet var det massevis av kokkelur, i ulike størrelser og i alle regnbuens farger, nede i fjæra. Men gjennom årene har folk som har kommet hit ut, plukket med seg ikke bare de store, men også de fargerike små kokkelurene. Ordet kokkelur er ingen nordnorsk raritet. Det har kommet til oss fra lavtysk, og da mest sannsynlig via hanseatene i Bergen. Men opphavet er gammelhollandsk kokeloer som betyr sneglehus.

(15.03.2024)

I dag kom det litt snø, men så langt er det mest for tinesnø å regne. Det må bli kaldere og komme mer snø for at det skal bli skikkelig vinter igjen. Dagens bilde er tatt fra parkeringsplassen ovenfor Ørnulfnaustet. Til høyre i bildet ses turisttoalettet som er bygd for dem som deltar på middager og lignende i naustet. Til venstre ses huset på Ebergplassen, og bakenfor skimtes bygningene på Storbakkan.

(14.03.2024)

Bildet viser ytterste pynten av Vester-Raten med Ringskjæret til høyre. Før krigen var det mulig å ro innenfor skjæret ved flo sjø, men da de tyske okkupantene anla kai i Ringskjæret, ble sovjetiske krigsfanger tvunget til å bygge vei ut til skjæret. Sjøburden har gjennom årene romstert mye med steinfyllingen ovenfor Ringskjæret, men fortsatt bærer denne veistubben navnet Russeveien.

(13.03.2024)

Gregorsmesse var i koatolsk tid en kirkehøytid til minne om pave Gregor den store, en viktig kirkeorganisator rundt år 600. I det gamle bondesamfunnet var det nok viktigere at dette var en merkedag for årsveksten kommende sommer. Over hele landet het det: "Gregesmess tøy er bedre enn ti lass høy". Dette betyr at tøvær denne dagen lovet godt for høyavlingen til sommeren. I dag var det plussgrader og mye barmark, så dermed bør det bli god avling kommende sesong.

(12.03.2024)

De siste årene har det vært alt for lite rev her. Det har ført til en eksplosjonsartet vekst i harebestanden, noe som har gått hardt ut over rundballene hvor haren har gnagd hull på plasten. I fjor var det særlig ille, mens harene har blit borte i løpet av denne vinteren. Men det er nok ikke ungreven på bildet som har spist alle harene, så harepest er vel en mer nærliggende årsak.

(11.03.2024)

Dagens bilde er tatt fra Myra nedenfor tunet på Storbakkan. Etter at Edvard Ruud senior kjøpte halvparten av eiendommen som tilhørte handelsstedet på Raten etter konkursen i 1881, bygde han nytt tiun oppe på Storbakkan. Selv om det var klokt å bygge sentralt på innmarka, ble det 200 meter ned til naustet. Og sjøveien gikk over myr, så det måtte mye stein og grus til for å lage kjerrevei. Den er forlengst nedlagt, men mineraljorda synker ikke like mye sammen som myra rundt. Derfor blir det først bart der veien gikk.

(10.03.2024)

En nydelig dag med sol fra nesten skyfri himmel. Dagen kalles De 40 ridderne og er minnedag for 40 romerske soldater som ble pint til døde i Armenia på 300-tallet. Over hele landet heter det at som været er denne dagen, skal det fortsette de neste 40 dagene. Det lover med andre ord godt for været til langt ut i april.

(09.03.2024)

I dag har det vært en god del skyer på himmelen, men cirrocumulus-skyene på bildet er nok ikke et tegn på at en front er på vei. For det er stabilt høytrykk og så og si vindstille, så da er de nok bare for godværsskyer å regne. Bildet er tatt fra låvebrua på Ratefjøsen over mot Oppsetta på vestsiden av Vågen.

(08.03.2024)

Oppe på Durmålstuva er det nå mye barmark, mens det fortsatt ligger en del snø både på Storbakkan og nedover mot Gården. Klarværet den siste uka har ført til strålingsfrost nattestid, så dermed har snøsmeltingen gått langsommere. I dag er det overskyet, så da er det mindre sjanse for frost kommende natt.

(07.03.2024)

Det er fortsatt finvær med solskinn fra skyfri himmel. Og i dag var det 5,3 plussgrader på det meste. Men med klarvær blir det strålingsfrost, så i natt var det minusgrader. Bildet ble tatt like før solnedgang i ettermiddag fra Oppsetta over mot Raten på andre siden av Vågen.

(06.03.2024)

I dag var det folk fra Noranett her og skiftet luftstrekket fra transformatoren inn til gammelfjøset. Selv om dette fjøset forlengst er tatt ut av bruk, er det derfra strømmen til vannpumpa hentes. Så strømmforsyningen dit er veldig viktig. I morgen kommer pumpeleverandøren og gjør ferdig sitt arbeid, så da er forhåpentligvis alt i orden igjen.

(05.03.2024)

NATO-øvelsen Nordic Response er i gang, og Den kongelige norske marinen passer på Andfjorden med slepebåten KNM Sleipner og en gammel ubåt i overflatestilling. Men kanskje er det ikke viktig å bruke mye penger på å fornye marinen, for sjøkrigen i Svartehavet har vist at Ukraina, som ikke har en egen marine, med droner og missiler har ødelagt om lag en tredel av den russiske svartehavsflåten og jaget resten helt øst i Svartehavet.

(04.03.2024)

Det er fortsatt mildvær, men med litt yr i luften. Det er nok nedbøren som gjør at det ikke var folk på fjæra i dag. For i går, da det var solskinn, var det ganske folksomt der. Det er nok fortsatt en stund til badesesongen starter, selv om det er enkelte som starter tidlig.

(03.03.2024)

I dag var det folk her og skiftet vannpumpa i grunnvannsbrønnen. Men det var ikke det eneste problemet. For det er også feil med strømforsyningen, så da er spørsmålet om feilen er på tilførselsledningen eller på eget anlegg. Men det kan nok ikke avdekkes før over helga.

(02.03.2024)

Tradisjonelt har ikke mars vært en vårmåned her nord. Men i dag har det vært over ni plussgrader, noe som har fått fart på snøsmeltingen. Og værprognosen framover viser også plussgrader. Senere i måneden kan det komme mye nedbør, og da er prognosen at temperaturen er rundt frysepunktet, så det er uvisst om nedbøren kommer som regn eller snø.

(01.03.2024)

Dagens bilde er tatt fra Ringskjæret ytterst i Vester-Raten. Dette navnet fikk skjæret etter at det ble satt ned et fortøyningsfeste i berget for et par hundre år siden. Det gamle navnet var Storåborskjæret, der åbor kommer av norrønt áburðr, og forklares slik av Ivar Aasen i Norsk Ordbog: "Steen eller Steenhob som er oplagt paa Strandbredden for at Baade og Skuder kunne fortøies deri."

(29.02.2024)

I dag var det skyer på vesthimmelen og kraftig drått. Etter hvert økte vinden på også på bakkenivå. Vinden var mild, for i dag nådde temperaturen hele 7,2 plussgrader. Og meterorologene lover at mildværet skal fortsette, så da varer det vel ikke lenge før det igjen er barmark.

(28.02.2024)

Mildværet i det siste har fått mye av snøen til å tine, og nede i Vester-Raten er det lite snø igjen. Det er nok for tidlig å begynne å tenke på vår, men det er uansett bra at snøen har satt seg slik at den ikke fyker rundt og blokkerer veiene. Sola kommer stadig høyere på himmelen, og selv om det ikke har vært så mange solskinnsdager, merkes det godt at dagene blir lengre.

(27.02.2024)

Det begynner så smått å bli barmark nede i Rateneset. Bildet er tatt fra Masterhågen oppover mot bebyggelsen på Raten. Navnet Masterhågen er et minne fra handelsstedets velmaktsdager. Da hadde man ei flaggstang, eller master som man sa den gang, øverst på haugen ute i Rateneset. Der heiste man en spesiell vimpel som tegn på at man trenkte ekstra arbeidshjelp. Dermed kunne folk som seilte forbi se dette, og om de hadde tid, stoppet de og tok ei arbeidsøkt. Betaling fikk de gjerne i form av varer fra krambua - eller brennevin.

(26.02.2024)

Den siste uka har det stort sett vært plussgrader både natt og dag. Dermed har det vært mye snøsmelting slik at snødybden på målepinnen nede på Myra er redusert fra 40 til 20 centimeter. Og på gårdsveien har til og med stålisen begynt å tine.

(25.02.2024)

Nå som Europa skal gjøre seg uavhengig av kinesiske leveranser av essensielle mineraler for det grønne skiftet, er det mange som ser nordover til det fennoskandiske skjoldet. For det er her nord at grunnfjellet ligger nær eller helt i dagen, og i grunnfjellet finnes mange av de strategisk viktige mineralene. Da magmaen størknet, inneholdt den også vann som med innhold av oppløste silikater trengte ut i sprekker i magmaen. Disse gangene kalles pegmatitter og er av særlig interesse siden de kan inneholde verdifulle mineraler.

(24.02.2024)

Skyggene er fortsatt lange, men nå har sola kommet så høyt på himmelen at den går over fjellet Elgen sør for gården. Dermed har vi solskinn ganske lenge nå såfremt det er klarvær. Framover blir det mye ettermiddagssol bare været er laglig.

(23.02.2024)

Denne dagen kalles Peder stol etter det latinske navnet Petrus Cathedatrus. I den katolske kirken blir dagen feiret til minne om at apostelen Peter ble overhode for den kristne kirken. I folketradisjonen ble dagen kalt Per varmestein. Dette har sammenheng med legenden om at sankt Peter kastet varme steiner i vannet på denne dagen for at telen skulle gå opp og vann og sjø ikke fryse lenger.

(22.02.2024)

På gråværsdager blir lyset flatt, så da blir bildene ofte stusslige, særlig i lite format slik som her. På dagens bilde ses bebyggelsen nede på Raten. Det er fra venstre Bua og Ratenaustet, Normangården, Ratefjøsen, og til høyre Ørnulfnaustet med turisttoalettet bakenfor. Helt bakerst i bildet skimtes bebyggelsen i Dale på Grytøya.

(21.02.2024)

En skikkelig gråværsdag i dag med plussgrader og lette byger med våt snø. Heldigvis får plussgradene snøen til å sette seg slik at det ikke blir så mye bakkefokk som stenger veiene. BIldet er tatt fra snuplassen nede på Raten og viser Ørnulfnaustet i venstre billdekant. Bakenfor skimtes bebyggelsen på Storbakkan, og til høyre bebyggelsen nede i Gården.

(20.02.2024)

Dagens bilde er tatt fra andre etasje i Normangården nede på Raten. Bygningene på bildet er Ratenaustet og sløyebua som brukes av fisketuristene i sommerhalvåret. Bakenfor ses Vester-Raten på andre siden av Vågen.

(19.02.2024)

I dag har det vært mye bedre vær, både med mindre snøvær og mindre vind. For når det er så mye løssnø som nå, skal det ikke mye vind til før gårdsveien blir uframkommelig med bil på grunn av snøskavler. Og det hjleper lite å brøyte, for med mye bakkefokk tar det ikke lange stunden før veien igjen er blokkert. Men siden vinden i dag hadde spaknet, var det tid for snørydding.

(18.02.2024)

Etter noen fine dager lavet snøen igjen ned. Nå er det mye løssnø, så det skal ikke mye vind til før veiene fyker igjen. Så etter at gårdsveien var frest opp i formiddag, gikk det ikke lange studen før den på ny hadde føket igjen. Så fram til det blir midlvær og snøen setter seg, blir det bare brøytet ved behov.

(17.02.2024)

I formiddag var KV Barentshav til venstre i bildet på vei ut Andfjorden samtidig som hurtigruten MS Polarlys var på sør, i rute fra Harstad til Risøyhamn. I forgrunnen ses ytterste pynten av Ringskjæret til venstre og Litjeknausen mer mot høyre. Og bakerst i bilde ses Prestaksla og Dverberg på Andøya.

(16.02.2024)

I dag var Sigurd fra Hemmestad her og hentet rundballer. Det er best å få brukt dem før det blir varme i været. For i år som i fjor har haren gnagd hull på rundballeplasten. Egentlig var det ventet at dette skulle bli verre enn året før, for sist sommer krydde det med hareunger. Men det har faktisk vært færre harer nå i vinter. Ørna har tatt en del harer, men nedgangen i bestanden har vært så stor at det er nærliggende å tenke på harepest.

(15.02.2024)

De spanske turistene som dro i dag morges etterlot seg en snømann utenfor gjestehuset. Det var godt voksne folk, men når man kommer fra solsvidde Spania, kan tydeligvis snøen få fram det barnlige også i folk som har kommet til skjells år og alder.

(14.02.2024)

Dagens bilde er tatt fra Nakkjen og utover mot Elgsnes på spissen av Elgsneshalvøya som peker som en finger ut mot Andfjorden og Andøya i bakgrunnen. Nederst i bildet skimtes deler av Aun-gårdene og Meaunneset som stikker ut.

(13.02.2024)

Endelig fikk vi en dag uten tett skydekke, så selv om det lå et slør på sørhimmelen, slapp sollyset gjennom. Og sola er nå kommet så høyt på himmelen at den skinner gjennom søkket mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Dermed nådde solstrålene helt ned til Ebergplassen der dagens bilde er tatt fra.

(12.02.2024)

I primstavmerknadene het det i bladet "Norden" fra 1867: "Da meente de Gamle, at Christi Kors var hugget, og paa den Dag maatte intet hugges." Dagen ble også sett på som farlig, så det var enda en god grunn til å la øksa hvile.

(11.02.2024)

Det har ikke vært mange soldager i det siste. Men i ettermiddag var det et solgløtt såpass at sola skinte både nede i Vester-Raten og ytterst i Rateneset på bildet. Og på Grytlandet er det nå sol fra fjære til fjell. Naustet i bildet kalles Ørnulfnaustet etter han som bygde det, men bruken er endret. Nå er det innredet med bord og benker og brukes til middager og lignende.

(10.02.2024)

En mørk og nedbørstung sky viste seg på vesthimmelen i ettermiddag. Men kraftig sørøstlig vind blåste skyen nordvestover, så snøen falt nok ute i Vesterålen, eller aller helst i havet utenfor. Selv om vi ikke fikk nedbør, er det likevel nok snø til å fyke igjen gårdsveien. I kveld ble det derfor en ekstra runde med brøyting slik at turistene kom seg ned til gjestehuset.

(09.02.2024)

I dag var det på tide å klargjøre Normangården for de spanske turistene som kommer i morgten. Men det var ikke enkelt å komme seg inn i huset. For hoveddøra var fastfrosset, og på Krambudøra var låset frosset. Gassbrenner ble tatt i bruk, og låssylinderen ble tint. Men også reilen var frosset fast, så det tok sin tid å komme inn i huset.

(08.02.2024)

I dag kom det enda mer snø, så nå trenger vi ikke mer på en stund. Heldigvis klarnet det opp utover dagen, og værutsiktene framover tegner også bra. Men vinden skal øke på, så bakkefokket gjør at veiene må brøytes selv om det ikke kommer nedbør.

(07.02.2024)

Det er sjelden at det ligger mye snø på trærne her ute i havgapet. Men under den siste kulingen kom det mye våt snø etterfulgt av minusgrader. Dermed frøs snøen fast på trærne. Så nå er granskogen så tung, at det kan bli skader om det blir kraftig vind før snøen har falt av trærne.

(06.02.2024)

Sola er tilbake! Egentlig er soldagen her på Elgsnes 28. januar, men værforholdene har gjort at første solgløttet kom i dag. Nå har sola kommet såpass høyt på himmelen at den skinner både på formiddagen og på ettermiddagen. Men det er fortsatt en stund til Peder stol (22. februar) da sola går over fjellet Elgen sør for gården. Fra da av har vi mye sol her.

(05.02.2024)

Etter et par dagers opphold kom en ny nordavindskuling. Vinden har ikke vært uvanlig sterk, men det har kommet mye snø inn fra havet. På værradaren så det ut som om nesten all snøen var konsentrert i Andfjorden. Bildet viser at snødrevet har vært ganske tett i dag. Veien over Aunfjellet har vært stengt siden i dag morges, og åpner tidligst klokken 12 i morgen.

(04.02.2024)

Heldigvis kom stormen Ingunn fra nordvest, og det er den vindretningen yttermoloen er bygd for å stå imot. For da kommer bølgene inn på skrå slik at de bryter av litt etter litt. I 2015 kom stormen fra nord, og da kom bølgene rett på moloen, så den ble mye skadet. Etter det ble moloen både forsterket med stor stein og gjort høyere.

(03.02.2024)

Det gikk nådig med bygningene her på gården i går. Men stormen Ingunn tok med seg taket på traktoren på bildet da hun føk forbi. 2. februar kalles kyndelsmesse og var en sentral merkedag. Nå kunne man vente seg en periode med hardt vær, og man ventet også snø. Det er bare å konstatere at uværet kom litt på forskudd i år, men det er nok ikke over ennå.

(02.02.2024)

Februar startet med et uvanlig kraftig uvær. Her var strømmen borte i om lag ni timer i dag, og man kan bare tenke seg hvordan det har vært for linjereparatørene å arbeide ute under slike værforhold. Når det blir lyst i morgen, er det tid for å skaffe seg oversikt over hvordan det har gått med bygninger, havna og annet i nærområdet.

(01.02.2024)

Flere dager med plussgrader, vind og regn har gjort at snøen har tint vekk. Halve vinteren er imidlertid fortsatt igjen, så det kan ennå komme mye snø. Mørketiden er ihvertfall over, og dagene blir lengre. Men skydekket er tett og lavt slik at sola ennå ikke har fått skinne her på Elgsnes.

(31.01.2024)

Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, for selv om veien er stengt, og vi er uten radio- og TV-dekning, så har ihvertfall det meste av isen på jordene tint vekk. Og nå blir det visst en liten pause før neste uvær når hit nord.

(30.01.2024)

Det har blåst friskt i dag, men ikke noe i nærheten av det som media har fortalt om. yr.no er blitt så alarmistisk at man må følge med på storm.no som melder mye bedre vær. En mellomting mellom disse to tjenestene gir trolig et bedre værvarsel. I tillegg gir windy.com en pekepinn om hvordan været blir.

(29.01.2024)

28. januar er soldagen her på Elgsnes. Da er det mulig å få et glimt av øverste solranda om man er nede i Varden i Vester-Raten. Men det var ingen vits i å gå dit i dag, for skydekket var både lavt og tett. Så i stedet ble det et bilde av isdekte jorder. Den stadige skiftingen mellom mildvær og frost gjør at det bygger seg opp islag som kan skape mye isbrann til våren om det ikke smuldrer opp før den tid.

(28.01.2024)

Dagens bilde ble tatt i formiddag mens det ennå var bra vær. Alt da var det stort sett barmark nede på Raten, men etter det har temperaturen vært oppe i seks plussgrader. Det har også kommet en god del regn samtidig som det har blåst kraftig. Så når det igjen blir lyst, er det nok stort sett bare is igjen på jordene i bakgrunnen på bildet.

(27.01.2024)

Fjellet Toppen på Grytøya ligger badet i solskinn på bildet til høyre, mens Elgsnes fortsatt ligger i skygge. Soldagen her på Elgsnes er nå på søndag, men om ikke meteorologene tar mye feil, kan det bli en god stund før vi får se sola. For nå blir det slutt på finværet for en stund.

(26.01.2024)

Demringslyset er spesielt, og i formiddag var vesthimmelen gammelrosa ved titiden. Senere på dagen var Yttergryta badet i solskinn, mens her på Elgsnes er det nedtelling til første soldagen 28. januar. Fordi gården ligger nordvendt med fjellet Elgen på sørsiden, er sola borte en måned lenger enn om det hadde vært hav mot sør.

(25.01.2024)

Nå er det bare fire dager til vi kan få det første gløttet av sola her på Elgsnes om det er klarvær. Inntil da får vi nøye oss med månen som speiler seg i havet. Bildet ble tatt i grålysningen ved halvnitiden i dag morges.

(24.01.2024)

Da han som kjøper rundballer hentet et lass før jul, måtte han sette av en rundballe for å få igjen skapdørene på lastebilen. Allerede da var det et islag på bakken, men nå er det blitt nærmere ti centimeter tykkere slik det framgår av bildet.

(23.01.2024)

Bildet viser den gamle bebyggelsen oppe på Storbakkan. Da Edvard Ruud senior i 1881 kjøpte halve eiendommen som tilhørte handelsstedet på Raten, fikk han med bårstua og notnaustet. Bårstua ble flyttet opp til Storbakkan der det ble anlagt nytt tun. Men det skulle gå tolv år før han fikk råd til å bygge fjøs, så inntil da ble buskapen holdt i en fjøsgamme.

(22.01.2024)

Nå er det rolig nede på Raten, for det har ikke vært gjester der siden julhelga. Neste turistgruppe kommer 9. februar. Bildet viser fra venstre Ratenaustet, Normangården og Ratefjøsen. I høyre billdekant ses Ørnulfnaustet, og bakenfor skimtes turisttoalettet som er bygd i forbindelse med at naustet ble tatt i bruk til middager og lignende arrangementer.

(21.01.2024)

Det er ikke så ofte at det fryser is på fjæra her på Elgsnes, men nå der det is rundt hele Vågen. Bildet er tatt i Oppsetta med Vorren nærmest. Utenfor ses Kveitskjæret der storkveita ble dradd i land i gammel tid. Trolig var det for ikke å få sand på den dyrebare fisken. Ytterst ses Ringskjæret, eller Storåborskjæret som var navnet før det ble satt ned en tørnering der.

(20.01.2024)

Kaldværet fortsetter, og da blir nordhimmelen gul og gammelrosa. Bildet er tatt fra Øverlandet nedover mot bebyggelsen på Storbakkan. Bakenfor til venstre ses hytta i Marilund og husene på bnr. 4. Helt bakerst i bildet skimtes fjellene på Andøya.

(19.01.2024)

Her på Elgsnes, hvor det ikke ligger mye snø, er vi særlig plaget med ulovlig reinbeiting på innmarka. Dette er noe vi har vært utsatt for siden tidlig på 1970-tallet. Det nytter ikke å klage, for verken reineierne eller reindriftsforvaltningen gjør noe effektivt for å få slutt på problemet.

(18.01.2024)

Nå er det uvanlig kaldt her ute i Golfstrømmen. Hele 11,2 minusgrader var det i dag morges. Men det er egentlig ikke noe å snakke om når man tenker på snøkaoset på Østlandet og de forhold som Oslo-folk gjennomlever for tiden.

(17.01.2024)

Det har vært overskyet noen dager, så da sola slapp til, nådde solstrålene allerede langt ned i Grytlandsfjellene. Fortsatt er det tolv dager til vi her på Elgsnes kan se det første solgløttet nede i Vester-Raten. Men da må det være skyfritt på sørhimmelen. Uansett er det mer moteslig når vi kan se at sola skinner på fjellene rundt oss.

(16.01.2024)

I dag svevde fire havørner over Rateskogen mens de hadde en ivrig samtale. Men når man ikke kan ørnespråket, er det vanskelig å si hva samtaletemaet var. Kanskje var det kvotemeldingen og mangelen på fisk i havet? Uansett har ørnene tilpasset seg, for nå tar de både oter og hare. Det er bare bra, for begge bestandene er nå for store.

(15.01.2024)

Det polare lavtrykket som traff Vesterålen i dag, nådde heldigvis ikke inn hit til Elgsnes. Men meteorologene melder at et nytt polart lavtrykk er på vei. Det er ventet å gå på land lengre nord. Så forhåpentligvis har det blåst fra seg før det når hit. Som regel kommer denne vinden fra nordnordøst, og den var den mest fryktede vindsorten den gang man drev fiske i åpne båter. Den kalles landnorøy og fra blikkstille til full storm kan det gå bare ti minutter.

(14.01.2024)

Dagens bilde er tatt fra nede i Gården og over mot Raten på andre siden av Vågen. Den ærverdige Normangården pluss naust og fjøs er midt i bildet, mens Ørnulfnaustet som er tatt i bruk til reiselivsformål, ses til høyre. Bakenfor til venstre skimtes bygda Dale på Grytøya.

(13.01.2024)

Selv om mørketiden tok slutt i går, var det nok ikke sola som skinte på fjellene på vestsiden av Kvæfjorden da bildet ble tatt tidlig i formiddag. Men gjenskinnet av morgenrøden på sørhimmelen er uansett et tegn på at det går mot lysere tider.

(12.01.2024)

Når det er snø på marka, blir det fort mange oterspor i snøen. Så det er nok mye oter i området. Det var sikkert riktig at den i sin tid ble fredet, men nå er det så mange at det går hardt ut over steinbitbestanden. Og vi skulle ha hatt mye mer steinbit til å ete kråkeboller, for kråkebollene eter opp tareskogen som er viktig som gjemmested for småfisk, mer generelt som biotop og som CO2-samler.

(11.01.2024)

Vinden har snudd på nordvest, og temperaturen har falt. Fortsatt er det plussgrader, så nedbøren kommer fremdeles som regn. Men i morgen er det nymåne, så om nedbøren snart blir hvit, er det lite egnet til å overraske.

(10.01.2024)

Mildvær og regn har gjort underverker, for nå har mye av isen på jordene tint vekk, og den som er igjen er heller ikke like kompakt. Litt mer tining nå og så snø vil være ideelt for grasets evne til å overleve vinteren. På torsdag er det nymåne, så da kan vi vente værskifte.

(09.01.2024)

I dag har det vært hele seks plussgrader og regn. Så dermed forsvant snøen slik at det bare er isdekke igjen på engene. Nå er det å håpe at det enten blir så mye mildvær at isen tiner, eller at det kommer skikkelig snølag som blir liggende så lenge at isen smuldrer opp under snøen til våren. Hvis ikke, kan det bli mye isbrann.

(08.01.2024)

I dag er det plussgrader og regn, så det lille snøfallet i går er nok snart borte. At det blir glarhålke på veiene er et mindre problem enn at det nå blir isdekke også på jordene. Dermed øker faren for isbrann til våren når sola skinner på isen slik at det blir varmt og fuktig under isdekket. Da blir det ideelle forhold for sopp som dreper graset.

(07.01.2024)

6. januar var første juledag fram til år 1700 da danskekongen bestemte at Danmark-Norge skulle gå over fra den julianske til den gregorianske kalenderen. Da ble det et rom mellom ny og gammel jul, eller romjula som den fortsatt kalles. Og den gamle juldagen ble kalt hellige tre kongers dag, eller bare trettendagen. I romjula ble bare nødtørftig arbeid utført, men trettendagen ble juletreet høstet og kastet ut, for nå var jula slutt.

(06.01.2024)

I motsetning til den kommunale veien, er gårdsveien godt strødd. Skjellsand er det nok av i fjæra, og med full bakskuffe er det bare å kjøre fort etter veien med skuffa nede. Da drysser det passelig mye sand ut. Og etter hvert som det minker med sand i skuffa, er det bare å tilte den slik at all sanden ryr ut.

(05.01.2024)

Det er speilis fra Torveberget og helt ned til snuplassen i Oppsetta. Den gang en spark med blanke meier og ei god sparkeklo var et vanlig framkomstmiddel vinterstid, var glarhålka kjærkommen. Da gikk skoleveien til Me-Aun i en fei. Glattisen er ikke like populær nå som bilen er det primære framkomstmiddelet. Heldigvis brukes det fortsatt piggdekk her ute hvor temperaturen ofte svinger mellom pluss og minus, og hvor det derfor blir mye is på veiene.

(04.01.2024)

Normangården nede på Raten hadde 300-årsjubileum i 2023, og planen var å markere det med åpent hus nå i romjula. Men så kom det en hastebooking på lillejulaften fra ei gruppe som var blitt husløse fordi bookingen de hadde gjort i Narvik var blitt kansellert. Så da fikk de prioritet. Men kanskje det er mulig å gjennomføre markeringen på etterskudd?

(03.01.2024)

Finværet fortsetter også inn i 2024. Dagens bilde er tatt fra Normangården nede på Raten og over mot Vester-Raten på andre siden av Vågen. Bakenfor skimtes Kinneset som er den andre nordpynten på Hinnøya, og til høyre deler av Andøya. Gården Kinn var fram til 1. januar 2000 en del av Kvæfjord kommune, men ble da overført til Sortland. Så nå tilhører alle fjellene i bakgrunnen Nordland fylke.

(02.01.2024)

2023 går mot slutten. I globalt perspektiv har ikke dette vært et godt år, med krig i Europa og i Midt-Østen, og et klima i endring med stadig større utfordringer. Her på Elgsnes har det gått bedre. Turistvirksomheten har gått bra, til tross for noe sen oppstart i vår, hust på Ebergplassen er restaurert, noe som ble utsatt under pandemien, og boka "Sagn og saga fra Elgsnes" ble omsider publisert.

(31.12.2023)

Dagens bilde er tatt fra Raten over mot fjellet Toppen på Grytøya. Det er dette karakteristiske fjellet som også har gitt Toppsundet navn. Det er et forunderlig vær vi har for tiden. Vinden kommer fra sørøstlig retning og blåser ut Toppsundet dag etter dag. Og som bildet viser, er det klarvær uten en sky på himmelen.

(30.12.2023)

Da bildet ble tatt i ettermiddag hadde tussmørket allerede begynt å senke seg. Men rødfargen på vesthimmelen bærer bud om at det smått om senn går mot lysere tider. De gamle pleide å si at hver dag ble et hanefjed lengre enn den forrige på denne tiden av året.

(29.12.2023)

Nei, det er nok ikke sola som er tilbake, men månen som står stor og rund over Prestaksla på Andøya. Lavtrykkene fortsetter å gå Sør-Norge på tvers og ikke oppover langs kysten slik det har vært vanlig tidligere. Dermed er det Sør-Norge som får alt skitværet. Men likevel er det noen som påstår at folk som bor her nord rømmer sørover på grunn av været!

(28.12.2023)

En ravn hadde funnet noe etendes i fjæra nede på Raten, og straks var en måse der i håp om å få sin del. Måser deler andre måser, men ravnen slipper nok ikke måser til. Denne måsen var en skårunge i ferd med å skifte til voksendrakt. I løpet av første vinteren må skårungene lære seg alle triksene for å skaffe seg mat om de skal leve opp til voksen alder.

(27.12.2023)

Da hurtigruteskipet MS Nordnorge passerte Elgsnes på sør klokken 09.25 i formiddag, var det fortsatt ganske mørkt. Det ble derfor brukt stativ da bildet ble tatt. Men MS Nordnorge beveget seg ganske hurtig sideveis i bildet, så det var i tillegg nødvendig å benytte et Sony Alpha 7 III fullformatkamera for at skipet skulle bli gjengitt noenlunde skarpt.

(26.12.2023)

Kapellet her på Elgsnes, som bærer navnet "Hans Egedes Minne" og er et minnekapell for Grønlands apostel Hans Egede fra gården Harstad i Trondenes, er lite i bruk vinterstid. Men nå er parkeringsplassen foran kirka ryddet for snø, så kanskje det skal skje noe i jula. Om sommeren er det kveldsgudstjenester i kapellet, og da er ikke folk så redde for å kjøre over Aunfjellet.

(24.12.2023)

23. desember kalles tollesmessdagen og er en minnedag for den islandske biskopen Þórlákr Helgi Þórhalsson som ble gjort til helgen av Alltinget på Island i 1198. Utenfor Island ble han bare dyrket på Vestlandet og i Nord-Norge. Et gammelt værmerke er at om det er uvær på tollesmessdagen, vil det vare til kyndelsmesse (2. februar). Så finværet i dag lover godt for værforholdene framover.

(23.12.2023)

Så nådde vi bunnen, igjen går det oppad,
igjen går det fremad mot lys og mot sol.
I tåkegrå dage og regntunge netter
skred mørket imot sin ytterste pol.

(Ukjent dikter)

(22.12.2023)

Tomasmesse er i kirkekalenderen minnehøytid for apostelen Tomas. Den norske tradisjonen har imidlertid lite med den kristne Tomas å gjøre. Nå skulle juleølet brygges. I "Nordens" primstavmelding fra 1867 blir det sagt at "før Thomas og Solhvervene maatte Juleøl ikke brygges, og den gemene Mand er meget for ferskt Øl til Julen, som de sige, giver friskt Blod".

(21.12.2023)

Dagens bilde er tatt fra avkjørselen til den private veien som går ned til Raten. Men motivet i bildet er nedover langs den kommunale veien mot Gården og Oppsetta, med Vester-Raten i bakgrunnen. Det er på denne tiden ikke skikkelig dagslys, for nå møtes demringslyset og skumringslyset midt på dagen.

(20.12.2023)

Det er fortsatt plussgrader, så det meste av snøen har smeltet vekk, også det snøslapset som kom i formiddag. Bildet er tatt fra parkeringsplassen som ble laget for arrangementer i naustet til høyre. Det lille huset foran naustet er et toalett av høy standard til bruk for gjester i naustet. Til venstre i bildet er huset på Ebergplassen, og bakerst skimtes bygningene oppe på Storbakkan.

(19.12.2023)

"Gud kajnn et blekk av stormen gjære", sa de gamle. Om høyere makter en involvert er uvisst, men fra liten storm i går er det ihvertfall blikkstille hav i dag. Men dette vil neppe vare ved, for vanligvis er det urolig vær i uka før jul. Det var derfor strabasiøst å få fisket julkveita, for den som ikke hadde fått kveite til jul, måtte sitte på nausttaket til spott og spe.

(18.12.2023)

Mildværet fortsetter, og i dag var det nesten 5 plussgrader på det meste. Ved 13-tiden dreide vinden fra sørvest til vest, og da økte vinden på til liten storm. Men etter at lavtrykket hadde passert, roet vinden seg. Dette er vær man er vant med, så kanskje er lavtrykkene tilbake i sin vante bane fra Island og oppover langs norskekysten.

(17.12.2023)

Med nymåne nå på onsdag og den årvisse kakelinna før jul i tillegg, var det ingen overraskelse at det ble plussgrader, vind og regn i dag. Meteorologene kaller det "atmosfærins elv" som bringer varm luft nordover. Før man madde oversikt over værsystemene var det all fyringen i forbindelse med julebaksten som fikk skylden for det årvisse mildværet før jul. Derav navnet kakelinna.

(16.12.2023)

Dagens bilde ble tatt fra låvebrua nede på Raten og over mot Gården på vestsiden av Vågen. Da bildet ble tatt ved 13-tiden, kom vinden fortsatt fra sørøst, så derfor er det lite bølger inne på Vågen der Rateneset og Vester-Raten beskytter mot vinder som ikke kommer fra nordlig retning.

(15.12.2023)

Den ærverdige Normangården her på Elgsnes har en historie tilbake til 1723, så akkurat i år er det 300-års jubileum. Huset var hovedbygning på det gamle handelsstedet, og her levde blant andre Maren Grønbech som ble modell for Herbjørg Wassmos romanskikkelse Dina Grønelv. Kongelig gjestgiverbevilling ble innvilget i 1798, men da handelen opphørte i 1914, var det også slutt på gjestgiveriet. 99 år senere ble gjestgiverivirksomheten gjenopptatt, men nå som et tilbud primært til utenlandsek turister.

(14.12.2023)

Det er mange oterspor ned til havet. Oteren har vært fredet lenge, så den er blitt tallrik. Sammen med bruken av trollgarn har dette gått hardt ut over steinbitbestanden. Det er ikke bra, for steinbiten eter kråkeboller, og alt for mange kråkeboller har beitet ned tareskogen slik at det ikke lenger er gjemmesteder for småfisken. Men når ikke forvaltningen ordner opp, gjør naturen det selv. For nå har ørna begynt å ta oter.

(13.12.2023)

I år er det et merkelig førjulsvær med østlige vinder og klarvær over lang tid. Men i morgen er det nymåne, og da kan man vente værskifte. De gamle mente at i hvilken himmelretning månen tente også betydde mye for været framover. Men selv om værsystemene er i ulage, skal det mye til for at ikke kakelinna kommer med mildvær før jul.

(12.12.2023)

I dag var det ikke folk ute i Vester-Raten, så da hadde to havørner slått seg ned på toppen av Nordhågen. Dette er en av ørnenes favorittplasser å sitte, for her er det bratt ned, så det er enkelt å få luft under vingene når ørnene skal lette. Men når de blir forstyrret av folk, setter de seg i stedet ytterst i Rateneset på andre siden av Vågen.

(11.12.2023)

I 2017 ble Ørnulfnaustet innredet med bord og benker for å kunne ha det som møtelokale til middager og lignende arrangementer. Behovet for bedre toalettforhold meldte seg snart, så i 2019 ble det oppført et toalett av høy standard i tilknytning til naustet. Men det året var veien mye stengt grunnet sikringsarbeid i Aunfjellet, og så kom covid med nedstengning. Og deretter la Harstad kommune ned Visit Harstad, så det har vært liten aktivitet i naustet.

(10.12.2023)

Dagens bilde er tatt fra oppe i Gården over mot Raten på andre siden av Vågen. I dag er det bare den 300 år gamle Normangården som er igjen av det gamle handelsstedets fordums storhet. Hvor lenge det har vært handel der er uvisst, men i en artikkel i Håløygminne fra 1938 heter det at "Hans Andersen ... tog 1660 Borgerskab i Trondhjem som Udligger paa det gamle Leie Elsnes". Dersom handelsstedet var gammelt alt i 1660, kan det ha hatt en veldig lang historie.

(09.12.2023)

8. desember er en katolsk festdag, og kalles i kirkekalenderen Marias unnfangelse. I 1867 het det i "Nordens" primstavmeldinger: "Den Dag, sagde Munkene, at Maria tog feil i sin Regning; ellers havde hun ikke indgivet sig til Betlehem. De gamle kaldte den Mariae Ventedør; paa den Dag skulde frugtsommelige norske Kvinder bede Maria om god Udregning.

(08.12.2023)

Nå er sola godt og vel under horisonten hele døgnet, men i dag ble både himmel og hav forgylt av sola likevel. Bildet er tatt fra Masterhågen ute i Rateneset og viser Normangården til venstre og bygningene videre oppover mot Storbakkan. Bakerst i bildet ses fjellet Elgen som har gitt gården navn, og til høyre Nonshågen hvor det alt i folkevanringstid var ei bygdeborg. Restene av den ble ødelagt da tyskerne bygde en peilestasjon der under krigen.

(07.12.2023)

Dagen kalles nilsmesse etter Sankt Nikolaus som var biskop i Myra i Lilleasia på 300-tallet. Det er mange legender knyttet til han. En av dem er at han reddet et skip i storm på havet. Han ble derfor vernehelgen for sjøfarende. I "Norden" fra 1867 siteres en opptegnelse fra 1700-tallet: "Efter den Dag maatte intet Skib fare af Havn, og hvilken Fremmed efter den Dag blev i Havn, skulde som en Borger svare Landets og Byens onera samt sælge som en Borger om Vaaren."

(06.12.2023)

Med veilys blir det ikke fullt så mørkt nå i adventa. Bildet ble tatt ved 14-tiden, og da var det fortsatt dagslys, selv om veilysene hadde tent. Men strømprisen her nord er nå over 4 kroner per kilowattime på det meste, så det er ikke gratis å lyse opp gårdsveien.

(05.12.2023)

I dag var det tett snøvær, og selv om båtene nå til dags er utstyrt med mange slags tekniske hjelpemidler, var det faktisk en båt som fløytet inne i snøbygen i formiddag. Før i tiden var dette vanlig i skodde og snøvær, men nå er det en sjeldenhet. Trolig har man sett et mindre fartøy på radaren og ville gi seg til kjenne.

(04.12.2023)

Nå i desember er det få bookinger i gjestehuset nede på Raten. Det har vært mye klarvær i det siste og derfor gode muligheter til å se nordlys. Enda sikrere er det å få oppleve det helt spesielle mørketidslyset med sine sjatteringer i blått. Og siden det er lite lysforurensning her ute, er det et ideelt sted for å oppleve mørketidens spesielle sjarm.

(03.12.2023)

Dagens bilde er tatt fra det gamle hovedbølet nede på Gårdshågen og over mot Raten på andre siden av Vågen hvor det gamle handelsstedet lå. Det ble bestyrt av Norman-familien fra slutten av 1600-tallet til slutten av 1800-tallet. Handelen endte for godt i 1914, og i dag er det bare hovedbygningen fra 1723 som fortsatt står der.

(02.12.2023)

Også om det hadde vært hav mot sør, hadde nå sola vært under horisonten hele døgnet. Derfor er det nå den virkelige mørketiden begynner. Men selv om dagene stadig blir kortere, forgyller fortsatt solstrålene skyene på himmelen. Og trøsten nå i mørketiden er at om tre uker er det solsnu.

(01.12.2023)

Andreasmesse er en katolsk kirkehøytid til minne om apostelen Andreas. Han var fisker, og i kirkekalenderen ble han vernehelgen for fiskerne. I norsk tradisjon var primstavmerket oftest en fiskekrok. Det ble tatt som en påminnelse om at nå var det på tide å fange julefisken. Bildet viser en oppdrettsbåt med en oppdrettsflåte på slep. Ikke akkurat fiske, men det er vel det nærmeste man kommer på fjordene nå til dags.

(30.11.2023)

Dagen blir stadig kortere, og da bildet ble tatt ved halvtretiden i ettermiddag, var veilysene tent. Nå er daglengden 1 time og 46 minutter, og i morgen er den 17 minutter kortere. Når man regner med daggry- og skumringsperiodene er det imidlertid fortsatt 6 timer med dagslys.

(29.11.2023)

I dag er det 29 år siden folket for andre gang sa nei til norsk medlemskap i EU. Det er det verd å flagge for. Men dessverre er det mange maktpolitikere som aldri har akseptert folkets nei. Derfor innfører de stadig nye EU-direktiver og forordninger, ikke bare innenfor EØS-området, men også i sektorer som ligger utenfor EØS.

(28.11.2023

I formiddag stod fullmånen stor og rund over Grøtagården. Og som vanlig på denne tiden, er himmelen gammelrosa. Fortsatt er det solskinn på fjelltoppene en liten stund midt på dagen, men snart er også det slutt. Og fra nå av minker også månen. Så da er det bare at kakelinna får snøen til å tine, så blir det skikkelig mørkt før jul.

(27.11.2023)

Uten løv på trærne blir restene synlige av fortet som Wehrmacht bygde nede i Vester-Raten under krigen. Bildet viser vakttårnet hvor kikkertene stod. Sprengt ned i berget under er bunkeren som inneholdt kommandoplass og telefonsentral. Fortet var bestykket med fire 155 millimeters kanoner som var et krigsbytte fra den franske Maginot-linja.

(26.11.2023)

1. desember starter den egentlige mørketiden, for fra da av er sola under horisonten hele døgnet. Men fordi det er fjell mot sør, skinner sola nå bare på toppen av Grytlandsfjellene midt på dagen. 11. januar tar mørketiden slutt, men her på Elgsnes er det første solgløttet 28. januar - såfremt det er klarvær på sørhimmelen den dagen.

(25.11.2023)

Det er en måned til julaften og mindre enn det til solsnu. Selv om sola forlengst har sluttet å skinne her på Elgsnes, er det fortsatt solgull på fjelltoppene. Men nå går vi inn i perioden med det spesielle mørketidslyset med blåsjatteringer i landskapet og rosa himmel.

(24.11.2023)

I dag ble tele- og snømåleren satt ned. Egentlig skulle det alt ha vært gjort, for nå var det både tele i jorda og snø på bakken. Men i myrjord blir ikke telen veldig hard, så det gikk greit å slå ned stanga som lager hull for røret som går en meter ned i jorda. Inni røret er det en slange med vann som er tilsatt et blått stoff. Når så vannet fryser til is, blir blåfargen borte. Dermed er det enkelt å fastslå teledybden. Snødybden leses av på skalaen på den delen av røret som er over bakken.

(23.11.2023)

I dag har det vært landsønningskuling, men heldigvis har det også vært plussgrader, så snøen har blitt kram og fyker derfor ikke rundt. For uten kramsnø hadde det nok blitt mye snøfokk og stengte veier. Eller som de gamle pleide å si når det kom mye nysnø: "Ja, nu har han fådd nåkka å fyke i."

(22.11.2023)

Etter det kraftige snøfallet i helga ble gårdsveien ryddet med skjær. Dermed ble det brøytekanter som legger grunnlag for enda mer snø på veien straks det blir snøfokk. Derfor ble snøfreseren tatt i bruk i dag for å frese vekk brøytekandene. Ikke siden 2001 har snøfreseren vært brukt allerede i november måned.

(21.11.2023)

Vinteren kom tidlig i år. For nå er det hele 24 centimeter snø på flat mark. Grunnen er nok at det har snødd loddrett, ikke vannrett som er det vanlige her hvor det blåser mye. Men nå er det mye løssnø, så det er å håpe at vi snart får mildvær slik at snøen setter seg som vi sier. Dermed fyker den ikke så lett rundt og blokkerer veiene.

(20.11.2023)

På rogna til høyre vokser det minst to slags lav. Den grå laven er enten kvistlav eller bristlav. Men siden dette er ei rogn, er det mye som taler for at det er bristlav. Den oransje lavsirkelen er trolig vanlig messinglav. Den er avhengig av tilgang på nitrogen, så det er nok ikke tilfeldig at den vokser under en kvist der fugler sikkert har sittet og gjort sitt fornødende,

(19.11.2023)

Heksekoster er navnet på villvekst av grenfloker. Mest vanlig er dette på bjørk slik som på bildet til høyre. Det skyldes angrep av silkesporesoppen Tapherina betulina. Som navnet på soppen viser, er den tilpasset betula som er det latinske navnet på bjørk. Navnet heksekost henger sammen med at man ikke hadde noen naturlig forklaring på fenomenet og derfor tilla det en okkult betydning.

(18.11.2023)

De gamle sa at det var først tredje snøen som blir liggende. Om dette er første eller andre snøen kan diskuteres, men tredje snøen er det ihvertfall ikke. Uansett kommer nok kakelinna før jul. Men rart skulle det være om denne snøen blir liggende helt til da.

(17.11.2023)

Nå står snøbygene i kø ute i havet, og på bildet er en ny byge på vei inn Andfjorden. Før i tiden var det ikke uvanlig med snø på denne tiden, men i de senere år har det knapt kommet snø til jul. Det ser ut for at værsystemene er i endring, for høytrykkene plasserer seg uvant, og lavtrykkene fra Island følger ikke lenger norskekysten nordover.

(16.11.2023)

I dag fikk vi nordlig vind for første gang på lenge. Dermed kom det snøbyger inn fra havet samtidig som temperaturen steg til et par plussgrader. Da bildet til høyre ble tatt, hadde akkurat en byge passert, og i bakgrunnen er restene av den på vei inn Toppsundet.

(15.11.2023)

Vi har hatt østavind med klarvær og minusgrader en god stund, men i går var det nymåne, så da er nok ikke værskiftet langt unna heller. De gamle hadde alltid almanakken for hånden, for om man visste i hvilken himmelretning månen tente, kunne man også forutsi hvordan været ble framover.

(14.11.2023)

Elgsnes ligger nå i skygge, og vi har bare avglansen av solskinnet på Grytlandsfellene i bakgrunnen på bildet. Vanligvis har det vært skyet vær på denne tiden, så man har ikke merket så tydelig at sola har forsvunnet. Men i år har det en lengre periode vært østavind og klarvær. For lavtrykkene som vanligvis har kommet fra Island og fulgt norskekysten oppover, har nå begynt å legge veien innom Østlandet. Så nå har østlendingene fått alt skitværet vi har pleid å ha.

(13.11.2023)

I dag var det et solgløtt nede i Vester-Raten og på Måsskjæran utenfor. Nå er det bare et par dager før vi må ta farvel med sola for i år. Da er det bare å vente på at den kommer tilbake 28. januar. Egentlig er mørketiden fra 1. desember til 11. januar her på Elgsnes, men på grunn av fjellene mot sør er sola borte mer enn en måned lenger.

(12.11.2023)

Turistfiskebåtene er tatt på land for vinteren, så da er det bare flytebrygga og landgangen å bekymre seg for under vinterstormene. Havna ble bygd for å verne mot de framherskende vindretningene, men i løpet av de siste årene har det kommet kraftig vind fra norøst, en vindretning som stort sett ikke forekom tidligere. Problemet er at når vinden og båra kommer fra nordøst, kommer den rett inn i havna.

(11.11.2023)

Fortsatt holder temperaturen seg over frysepunktet, men når det er klarvær nattestid, blir det likevel strålingsfrost. I dag kom det inn skyer, og ett og annet snøfnugg dalte ned. Men selv om temperaturen har vært lav for årstiden, har det kommet minimalt med snø. Fohåpentligvis blir det lite snø en måned til - minst.

(10.11.2023)

Skaderein på innmarka er et vedvarende problem her på Elgsnes. Til nå i høst har det vært to dyr her, men så dro den ene reinen av sted for å hente flere. Nå er de dermed blitt fire. Antallet rein har en lei tendens til å øke på utover høsten og vinteren. Når reinen er avhengig av å snylte på bøndenes innmark for å overleve vinteren, kan det bare bety at det er for mange rein i området.

(09.11.2023)

Nå var det godt vær, og det er på tide å ta turistfiskebåtene på land for vinteren. På bildet er den første båten på vei opp på båthengeren. Den har nylig vært på verksted så da ble det tatt service på motoren. Derfor er det bare gjennomskylling av kjølesystemet med ferskvann som må til før den kan settes på paller. På de to ander motorene må det skiftes motorolje og filter, samt gerarolje før de kan parkeres.

(08.11.2023)

Dagene blir stadig kortere, og da bildet ble tatt ved halvfiretiden i ettermiddag, var allerede veilysene tent. Selv om det er plussgrader hele døgnet og snøen tiner sakte, men sikkert, er det likevel strålingsfrost nattestid. Dermed blir det så glatt på gårdsveien at det er nesten umulig å ferdes til fots uten isbrodder eller pigget fottøy. Selv med bil må man nå fare forsiktig fram.

(07.11.2023)

Turistfiskebåtene ligger fortsatt i havna, men nå er det på tide å ta dem på land for vinteren. På lørdag fikk vi det første forvarslet om hva som er i vente. Det gikk nådig med båtene, selv om et spring røk. Båtene har ligget så lenge i ro at batteriene måtte tas ut for å lades, og det er så glatt at kjettinger måtte legges på en av traktorene. Men nå er det gjort, så om været blir laglig, får vi båtene opp i løpet av uka.

(06.11.2023)

Den kraftige østavinden i går har heldigvis spaknet, og med fem plussgrader i dag har det vært bra utevær. Men plussgradene har gjort det vledig glatt på veiene, så ferdsel til fots fordrer pigget fottøy eller isbrodder. I dag ble kjettingene lagt på en av traktorene, og båtbatteriene er satt på lading, så snart blir turistfiskebåtene tatt på land i Oppsetta der dagens bilde er tatt fra.

(05.11.2023)

I går dro turistene som har bodd i gjestehuset de siste dagene. Og fra nå av er det ingen bookinger før i begynnelsen av april neste år. Det kan nok komme en og Airbnb-booking i løpet av vinteren, men nå er det uansett lavsesong. Perioden for koselig ettermiddagskaffe ute er uansett forbi, så benken på bildet vil snart bli lagt opp/ned ved husveggen i påvente av en ny vår og sommer.

(04.11.2023)

Det er ennå ikke mørketid, men allerede har det rosa mørketidslyset blitt synlig på nordhimmelen i skumringstimen. Vi går nå inn i en periode med blålig mørketidslys. En utbredt oppfatning er at mørketiden er grå, men ser vi bedre etter, er det stort sett blåsjatteringer i landskapet med blå til rosa himmel over. Bare når nordlyset danser over himmelhvelvingen dominerer grønnfargen.

(03.11.2023)

Nå står sola lavt i skaret mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen om ettermiddagen. Og på formiddagen er det et solgløtt gjennom Skaret mellom Keipen og Elgen. Bortsett fra disse korte periodene ligger Elgsnes nå i skygge. Det skyldes selvfølgelig fjellet Elgen som troner på sørsiden av gården.

(02.11.2023)

1. november kalles helgemesse eller alle helgens dag. Dette er en gammel kirkefest til minne om alle helgener og alle salige i Himmelen. Her til lands ble dagen sløyfet som helligdag i 1770, men i folketradisjonen ble den regnet som halvhellig helt opp mot vår tid. Helgemessenatta het det at man var sanndrømt dersom man la en kjøttbog, en soplime og ei kålrot under puta. Om man da fikk sove, er imidlertid uvisst.

(01.11.2023)

Tidlig i dag morges var det et kraftig snøvær med store, våte snøfiller. Det var ikke nok til å lage snødekke på jordene, men på plenen bak huset er graset kortklipt, så der ble marka hvit. Men fortsatt er stråene som vokste opp i sommer snøfrie, både rundt steinen på bildet og i steinura bakenfor.

(31.10.2023)

Det meste av snøen som kom i går har tint vekk igjen, men på veiene ligger det fortsatt et tynt snølag. Med andre ord omtrent som i Oslo-området. Men verken NRK eller TV2 har vært og laget reportasje, og her har det heller ikke vært gult farevarsel i værmeldingen. Kanskje folk i Oslo-området ikke kan kjøre på vinterføre? Er de fritatt fra glattkjøringskurs for å få sertifikat?

(30.10.2023)

I natt var temperaturen såvidt under frysepunktet, og i formiddag kom nedbøren som snø. Det kom bare om lag en centimeter, så engene ble ikke snødekte, men veiene ble hvite. Utover dagen steg temperaturen til nesten sju plussgrader, så i kveld hadde det meste av snøen tint bort.

(29.10.2023)

Bildet ble tatt idet sola kom fram på vestsiden av Elgen i ettermiddag. Nå er sola så lavt på himmelen at den kommer fram nederst i Elgaksla. På denne tiden er det så mye som skal gjøres før vinteren setter inn at dagene flyr, og før vi vet ordet av det er vi igjen inne i mørketiden.

(28.10.2023)

Riktig en fin høstdag med vindstille, litt duskregn og nesten fem plussgrader. Måtte det bare vare! Men meteorologene melder om minusgrader og snø. Uansett blir det nok ikke vinter ennå, både ut fra det gamle utsagnet om at det er først tredje snøfallet som blir liggende, og ikke minst fordi det i de senere år har vært lite snø før jul.

(27.10.2023)

I Rateskogen er det en varietet av osp som setter løv veldig sent om våren, men som i stedet holder på løvet mye lenger utover høsen enn andre løvtrær. Vel nok betyr det at knoppene er godt beskyttet mot frost om våren, men samtidig er trærne mye mer værutsatt om det kommer høststormer før løvet har falt. For ei osp med løv på har et mye større vindfang enn ei osp uten løv.

(26.10.2023)

I ettermiddag lå sandfjæra langs Vågen øde. At badenymfene er borte, er naturlig. Men verre er det at fuglelivet har blitt mye redusert. I sommer har det vært stor nedgang i antall måser, og da særlig småmåser. Så fugleinfluensaen har nok gjort innhogg i bestanden. Og det er mange år siden ea padlet rundt på Vågen med en flokk unger etter seg. Om det skyldes at det kom fremmedfolk hit ut etter at vi fikk vei, eller om den ble fortrengt av silanda, er imidlertid ikke godt å vite.

(25.10.2023)

I det siste har det vært mye klarvær, og med vind fra østligkanten har temperaturen holdt seg rundt frysepunktet, litt over om dagen og litt under om natta. Og nå er sola så lavt på himmelen at Elgsnes ligger i skygge midt på dagen. For da er sola i skjul bak fjellet Elgen sør for gården. Bildet til høyre viser huset på Ebergplassen med Grytlandsfjellene i bakgrunnen.

(24.10.2023)

Dagens bilde ble tatt like før solnedgang nå i ettermiddag. Derfor kaster fjellet Elgen skygge på fjellet Toppen på andre siden av Toppsundet. Bak Toppen skimtes øverste delen av Nona, som med sine 1012 meter over havet er det høyeste fjellet i området. Helt til venstre i bildet ses deler av Jamnfjellet.

(23.10.2023)

Pluss 5,5 grader og bløte jorder. Etter vel fire måneder uten rein på innmarka er nå reinplagen tilbake. Reinene på bildet er trolig bare en fortropp, for antallet skadereiner på innmarka har en lei tendens til å øke utover høsten.

(22.10.2023)

Selv om temperaturen holder seg over frysepunktet, fører klarværet nattestid til stort varmetap fra jordoverflaten. Av den grunn kan det oppstå frost på bakkenivå selv om temperaturen er godt over frysepunktet en meter over bakken. Det er dette som kalles strålingsfrost, og som gjør at vannet på sølepyttene fryser til is selv om termometeret viser plussgrader.

(21.10.2023)

Med klarvær nattestid blir det strålingsfrost. Dermed er det rim på veiene, og til dels også på jordene rundt. Og i fjellene har snøen lagt seg. Det positive er at når temperaturen faller, er det mindre energi i atmosfæren, så det blir mindre av både vind og nedbør. Med temperaturer som vaker rundt frysepunktet ville nedbør nå uansett ha betydd snø. Det er å håpe at det fortsatt er lenge til brøytesesongen starter.

(20.10.2023)

Kystverket var ikke ferdig med arbeidet i går, for de hadde større planer. Så i dag har de boret ned støtteben og montert blink på den nye staken. Og etterpå fjernet de den gamle støtta. Etter at det ble mørkt har det for første gang blinket grønt ute på Hestenbø'n. Det er uvisst hvorfor dette er nødvendig, om det da ikke er av hensyn til sjøfarende med mer motorkraft enn vett.

(19.10.2023)

I dag var Kystverket her og boret ned ny støtte på Hestenbø'n. For noen år siden ble støtta der pårent så kraftig at den ikke var synlig over havet. Den gang ble støtta rettet opp, men det ble ikke satt grind på toppen slik det tidligere var. Heller ikke nystøtta har det, men den er mye høyere enn den gamle støtta som fortsatt står der. Bare minutter etter at Kystverket hadde dratt kom en skarv for å prøve nystøtta.

(18.10.2023)

Tidlig på ettermiddagen ble det såpass solgjøtt at regnbuen kom til syne ute på Vågen. Forestillingen om at det er gull der regnbuen ender skal visstnok være keltisk. I norrøn mytologi er regnbuen brua Bivrost mellom jord og himmel. Det røde i brua er ild som brenner uavbrutt for å hindre jotnene fra å komme over. Førsteleddet i Bivrost kommer enten fra bif som kan bety farge eller fra bifa som betyr skjelve leer beve. Andreleddet kommer fra rost som betyr vei.

(17.10.2023)

Dagen startet med nordavind og regn. Men utover dagen spaknet vinden, og skydekket sprakk opp. Da bildet ble tatt ved 17-tiden, var de mørke skyene i ferd med å forsvinne sørover på himmelen. Det var nymåne for to dager siden, og månen tente i sør, så da bør det bli bedre vær framover.

(16.10.2023)

D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafulgen flyg mot Rute
og vilde gjerne inn.

(Or Haugtussa av Arne Garborg)

(15.10.2023)

14. oktober kalles første vinterdag. Nå ble primstaven snudd med vintersiden ut. Primstavmerket var som regel en vott, for nå kunne man vente kulde og snø. Wille fra Slejord skrev at dagen "altid har en Vante til Merke, at man da maae begynde at væbne sig mot Kulden".

(14.10.2023)

I dag var det kontroll av brannvarslingsanlegget i gjestehuset og i boligen. Alt var i orden begge steder. Men i fjøsene og huset oppe på Storbakkan er det feil i brannalarmsentralen, og siden det ikke lenger kan skaffes deler til den sentralen, måtte en ny sentral bestilles. Så da blir det et nytt kontrollbesøk om ikke alt for lenge.

(13.10.2023)

Normangården nede på Raten har en historie tilbake til 1723, så i år er det 300-årsjubileum. Den første fra Norman-familien som drev handel herfra var John Ellingsen Norman. Han nevnes første gang i 1675. Men før den tid tok en Hans Andersen "Borgerskab i Trondhjem som Udligger paa det gamle Leje Elsnes, som han nylig haver afkjøbt Sivert Borch". Dersom borgerleiet her på Elgsnes var gammelt alt i 1660, må det ha en usedvanlig lang historie.

(12.10.2023)

Gårdsnavnet er avledet fra fjellet Elgen sør for gården. Fjellet er bare 533 meter høyt, men det ligger for seg selv med utsyn til alle sider. Elgen er derfor et yndet mål for folk på jakt etter turmål med god utsikt.

(11.10.2023)

Dagens bilde er tatt fra Durmålstuva nedover mot Storbakkan og Gården i bakgrunnen. Helt bakerst i bildet ses Kinneset på Hinnøya til venstre,og bakenfor mot høyre ses Bjørnskinnaksla og fjellene videre nordover Andøya.

(10,10,2023)

Enga nedenfor kirka ble sådd igjen tidligeree i høst. Dette ble akkurat ferdig før det begynte å regne på stormåten. Fordi det ikke har vært mulig å kjøre på enga med traktor etterpå, har steinplukkingen som må gjøres etter såiing, blitt utsatt. Nå er det uansett for sent, så da er det plukking i bøtter som bæres ut av skiftet som gjelder. Men råme har det ihvertfall vært nok av, så det er jevn og fin spiring av grasfrøene.

(09.10.2023)

Også på vestsiden av Kvæfjorden ligger snøen til fjæra. Men på Storåkeren her på Elgsnes er det barmark. Den gang det ble dyrket korn rundt på gårdene, var dette regnet som den kornåkeren med mest årviss avling. Elgsnes ble da regnet som merkegård, for ble det ikke modent korn her, ble det heller ikke det andre steder her nord.

(08.10.2023)

Snøen har lagt seg helt ned til fjæra på andre siden av sundet. Men her på Elgsnes er det fortsatt barmark. Det skyldes nok at vi har hav på godt og vel tre sider, så sjøen varmer opp luften også over land. Men det skal lite temperaturfall til før snøen legger seg også her.

(07.10.2023)

Varmepumpa var for gammel til at det lønte seg å tilpasse røropplegget til huset etter renoveringen. Så derfor kom det to karer for å montere ny varmepumpe i dag. Men siden etterisoleringe har gjort at veggen kommer langt utenfor muren, hadde de ikke med lange nok festebraketter for utedelen av varmepumpa. Derfor må de komme igjen til uka.

(06.10.2023)

KNM Maud passerte Elgsnes i formiddag. Dette er sjøforsvarets største fartøy som tar seg av logistikkfunkjsoner i marinen. Skipet ble tatt i bruk i 2018 da det erstattet KNM Valkyrien, et mye mindre skip. Etter at KNM Maud hadde passert Elgsnes, tok hun en runde rundt Grytøya før hun fortsatte videre mot Tjeldsundet. Litt pussig manøvrering for et skip med logistikk som spesialfelt.

(05.10.2023)

Og bjørkeskogen gulna
og stæren flaug mot sør,
og snyen kom i tindan
som alle åran før.

(Fra diktet "Kort sommar" av Helge Stangnes.)

(04.10.2023)

I dag var det bra vær, så derfor ble den turistfiskebåten som har vært til reparasjon i Harstad, nå hentet hjem. Før båten ble fortøyd i havna ble bildet til høyre tatt. Å se Storbakkan fra havet var vanlig den gang all ferdsel til og fra Elgsnes skjedde sjøveien, mens det i dag er langt mer sjeldent å se gården fra sjøen.

(03.10.2023)

En fin høstdag med lite vind og oppholdsvær det meste av dagen. Det er vanligvis slik at så lenge høsttemperaturen er høy, er det både vind og nedbør, mens været roer seg når temperaturen faller slik den har gjort nå. Selvsagt kommer det fortsatt lavtrykk og nedbør, men nå kan vi ihvertfall håpe på noen rolige perioder innimellom.

(02.10.2023)

Mens september endte med nesten sommerlige temperaturer, startet oktober med nordavindskuling og regnvær. Og samtidig har temperaturen falt om lag ti grader fra i går. Det meste av løvet hadde allerede blåst av trærne oppe i marka, men etter vinden i natt og i formiddag er det tydelig at løvfallet også har kommet til lavlandet.

(01.10.2023)

Admiralsommerfuglen (vanessa atalanta) er ikke veldig vanlig nord for polarsirkelen, for den overvintrer normalt ikke nord for Alpene, Så den har nok kommet nordover med sørlige vinder. Og den kom ikke alene, for i dag ble to slike sommerfugler observert her. Admiralsommerfuglen har et vingespenn på 5 - 6 centimeter, så både størrelsen og fargeprakten gjør at den er lett å se og kjenne igjen.

(30.09.2023)

Dagen kalles mikkjelsmesse eller mikeli, og er i kirkekalenderen minnedag for erkeengelen Mikael. Men det er nok en annen grunn til at mikkjelsmessdagen har vært merkedag helt opp til vår tid. For nå skulle avlingen være i hus, for det kunne komme snø hva tid som helst. I de senere år har ikke dette vært noe stort problem, for nå legger ikke snøen seg i lavlandet før framimot jul.

(29.09.2023)

September går mot slutten, men fortsatt er det sommerlige temperaturer rundt 15 plussgrader. Det milde været bidrar også til mye regn, selv om det har vært solgløtt både i går og i dag. Vi har også hatt perioder med kraftig vind, selv om det i dag er nesten vindstille.

(28.09.2023)

Normangården nede på Raten er i år 300 år gammel. Den består av to tømmerhus som er bygd sammen med bindingsverk. Trolig var bygningen mindre for 300 år siden, men da danskekongen gav gjestgiverbevilling i 1798, så bygningen ut omtrent slik som i dag. Fargene er også slik de var før 1870 da det ble populært blant bemidlede folk å bruke dyr hvitmaling på husene for å vise sin rikdom. Men da hadde nedgangen alt begynt, og i 1881 gikk handelsstedet konkurs.

(27.09.2023)

I dag kom endelig pallen med 1000 eksemplarer av boka "Sagn og saga fra Elgsnes". Det var høljeregn, så pallen måtte settes inn i silobygget for å hindre at bøkene ble våte. Det er meldt oppholdsvær i morgen, så da blir det trolig mulig å få bøkene i hus. 66 bøker er solgt på forhåndssalget, så første prioritet er å få dem levert. Så får lansering og markedsføring komme etter hvert.

(26.09.2023)

I dag hadde den siste gruppen av fisketurister sin siste tur på havet. Så nå er fisketuristsesongen slutt for i år. Fra sesongen startet en uke ut i mai har det stort sett vært fullt belegg fram til nå. For neste år ser det enda bedre ut, for fra 4. april til 20. september er det bare en uke som fortsatt er ledig. For 2025 er seks uker booket til nå.

(25.09.2023)

I Rateskogen vokser det bjørk, osp, vier, selje og rogn. De ulike artene og varietetene gulner til ulik tid, og høstfargene er også forskjellige. Så derfor blir Rateskogen spesielt fargerik før høststormene blåser løvet av trærne.

(24.09.2023)

Nå er det tiden for nattsvermerne. Den som er avbildet hadde nok danset rundt utelyset over inngangsdøra hele natten, så det var ikke rart at den hadde slått seg til ro på inngangsdøra for å være uthvilt og klar til neste natt.

(23.09.2023)

Nå i slutten av september er det fine høstfarger på ettårig vegetasjon. Trærne er i stor grad fortsatt grønne i lavlandet, så fargespillet i løvskogen kommer gjerne litt senere her. Men oppe i høyden har også bjørka nå skiftet til høstfarger.

(22.09.2023)

Dagen kalles mattismesse om høsten og har navn etter evangelisten Matheus. I Norsk Folkekalender fra 1859 heter det: "Den Dag heed det og om Bjørnen, at den samlede Græs og Mose til sit Vinterleje, hvorfor der da gjerne plejede at være godt Solskinsvejr." Det har ikke vært solskinn i dag, men oppholdsvær. Så mange rundballer ble derfor transportert til lagringsplassene.

(21.09.2023)

Det har vært oppholdsvær også i dag, så dermed ble graset på alle skiftene pakket i rundballer. 2023 har vært et heller dårlig avlingsår. Først var det overvintringsskader, deretter veldig vått slik at handelsgjødsla ble spredd sent. Førsteslåtten gav derfor lavere avling enn normalt. Håpet var at noe skulle tas igjen på andreslåtten, men i sommer var det nesten ikke nedbør i en lang periode. Så også nå er det lavere avling enn normalt.

(20.09.2023)

Endelig ble det noen dager med oppholdsvær slik at det ble mulig å få gjort hå-slåtten. I dag ble graset slått på alle engene, og i morgen er planen å få alt pakket i rundballer. For på torsdag kommer det igjen regn, så da må jobben være gjort. Kjøringen av rundballene til lagringsplassene er mindre væravhengit, selv om man prøver å unngå å kjøre på enga når den eer veldig våt.

(19.09.2023)

I ettermiddag var det stille hav. Inne på Vågen var sjøen speilblank, eller det som ble kalt flynderstilla den gang det var rødspette og smørflyndre på sandbunnen her. Da samlet vi unger bly og støpte flynderlodd som vi brukte til å stikke flyndre som ble til mang en søndagsmiddag.

(18.09.2023)

Endelig fikk vi en finværsdag. Nå er det bare å håpe på flere slike dager så vi får tatt hå-slåtten. For den siste tiden har det vært for vått til å kjøre på enga, og rundballekvaliteten ville dessuten blitt dårlig med veldig lav tørrstoffprosent. Men det pleier å bli ei råd, og uten optimisme nytter det ikke å drive i en bransje som er så prisgitt været.

(17.09.2023)

Regnet bøttet ned i natt, men heldigvis sluttet det å regne i formiddag, så cruiseskipturistene som var her i dag, slapp å bli våte. Det var heller ikke særlig med vind før utpå ettermiddagen, så i formiddag gikk Stephan med en av turistfiskebåtene til Sør-Stangnes for reparasjon og service.

(16.09.2023)

I dag har det vært mye solskinn, men da bildet ble tatt i ettermiddag hadde det kommet inn skyer som skygget for sola på sørvesthimmelen. Det har vært mye regn i det siste, men nå er det nymåne, og det ser ut for at månen tennes i øst. Så om ikke alle gamle merker slår feil, kan vi vente bedre vær framover.

(15.09.2023)

Høy fuktighet og bra temperaturer har gjort at skogen og plantene har beholdt grønnfargen lenge i år. Men i det siste har vi hatt lave nattetemperaturer, og da startet prosessen med å trekke klorofyllet ut av bladene. Klorofyllet inneholder nitrogen, et makronæringsstoff for plantene som er en minimumsfaktor for veksten. Derfor blir det tatt vare på til neste vekstsesong.

(14.09.2023)

Bildet til høyre er tatt gjennom vinduet og viser regnet på ruta, oe mørke skyene i bakgrunnen bærer bud om mer regn. Etter at det var alt for tørt i sommer, har høsten startet med mye regn. Graset skal høstes en gang til, så det er å håpe at været bedrer seg snart.

(13.09.2023)

I ettermiddag så det ut som om det var snøbyger som gikk inn Toppsundet. Men om det var snø, så er fortsatt temperaturen før høy til at den blir liggende. Men det er uansett ikke lenge før vi kan våkne til hvite fjelltopper. Det er egentlig ikke noen ulempe, for da blir det som regel roligere vær og mindre nedbør.

(12.09.2023)

I dag passerte kystruteskipet Havila Pollux Elgsnes på sør. Dette er det nyeste av Havilas kystruteskip, og det ble satt i trafikk så sent som 23. august i år. Egentlig skulle Havila Pollux og søsterkipet Havila Polaris bygges ved det spanske verftet Barreras, men verftet maktet ikke oppgaven, så oppdraget ble overtatt av det tyrkiske verftet Tersan som også har bygd de to andre skipene Havila Capella og Havila Castor.

(11.09.2023)

Etter sørvestkuling og regn tidligere i dag spaknet vinden, og på nordhimmelen kom til og med litt blå himmel til syne nå i kveld. Selv om regnet var etterlengtet under tørrværet i sommer, begynner det å bli nok. For nå er det på tide å få gjort hå-slåtten, og da bør det helst være tørrvær.

(10.09.2023)

Fisketuristene som bodde i gjestehuset nede på Raten, dro på onsdag, og nye gjester kommer ikke før i morgen. Etter en litt sen oppstart av turistfiskesesongen 7. mai har det gått slag i slag. Men nå går turistfiskesesongen mot slutten, for gruppen som kommer i morgen er den nest siste i denne sesongen.

(09.09.2023)

I formiddag var det såpass solgløtt at regnbuen kom til syne ute i Andfjorden. Det var også fønvind, så temperaturen nådde hele 19,5 grader utpå ettermiddagen. Primstavmerket for denne dagen var oftest ei mariakrone, for i den katolske kirken regnes dette som jomfru Marias fødselsdag. Et annet primstavmerke var ei saks, for nå skulle sauene klippes.

(08.09.2023)

Gråværet fortsetter, men regnet i det siste har gjort godt for gjenveskten på engene. Kanskje kan litt av den reduserte avlingen på førsteslåtten tas igjen nå. Det forutsetter imidlertid at temperaturen holder seg oppe. Og nå kan det godt bli tørrvær en periode framover.

(07.09.2023)

For en del år siden kom et seljefrø fykende med vinden og landet på kanten av steinfyllinga mellom huset og fjøset nede på Raten. Fra frøet vokste det opp ei selje som fikk stå fordi den var dekorativ og ikke i veien. Nå er den imidlertid blitt så stor og vid at det kanskje er på tide i det minste å kutte noen grener.

(06.09.2023)

I løpet av natten kom det ganske mye regn, og sørvesten nådde kulings styrke. Så perioden med vindstille og tørke er definitivt over. Nå spørs det om når det tørker opp slik at andreslåtten kan tas. Regnet kom uansett for sent til at hå-slåtten kan kompensere for avlingsreduksjonen under førsteslåtten.

(05.09.2023)

I dag har det vært skikkelig høstvær med vind og regn. MS Grotanger passerte i ettermiddag Elgsnes på vei fra Vesterålen til Harstad. Båten er tre år gammel og er i Marine Traffic betegnet som "Fish Carrier", noe som vel betyr at den frakter oppdrettsfisk. Trolig brukes den også til avlusing av laksen i merdene.

(04.09.2023)

Geitramsen er ganske dekorativ også etter at den er avblomstret. Før i tiden ble bladene brukt som omslag mot ryggsmerter og gikt, saft fra stilken ble brukt på sår og kviser og frøhårene på blødninger og sår. Frøhårene ble også brukt til å samle opp gnister når man slo ild, som fyllmateriale i puter og dyner og til isolasjon. De kunne også spinnes til garn og brukes til lysveker.

(03.09.2023)

Etter at skodda lå lavt i fjellene tidligere på dagen, fikk varmen fra sola etterhvert tåkeskyene til å forsvinne. Så da bildet ble tatt i ettermiddag, var det bare enkelte skoddedotter igjen i Grytlandsfjellene. I det siste har det vært sjeldent lite vind, noe som bidrar til at det er mer skodde en vanlig.

(02.09.2023)

1. september kalles kvernknarren. Dette var en viktig merkedag for høstværet. Regnet det på kvernknarren, ble det nok vann til å få malt kornet på kvernene rundt i bygdene. Her på Elgsnes fikk Hans Wang bygd kvern i Mølnelva på slutten av 1700-tallet. Botnbekkmyra ble demt opp for å samle opp vann. Restene av demningen er fortsatt synlig i terrenget, og over Mølnelva ligger til og med en stokk som et minne fra en forgangen tid.

(01.09.2023)

Når skydekket er tett som nå, blir kvelden mørk. Så derfor er ikke bare veilysene satt på, men også utelysene på fjøset oppe på Storbakkan. Bildet er tatt med stativ og snorutløser, og kameraet er et Sony Alpha 7 III fullformatkamera.

(31.08.2023)

Bildet til høyre er tatt fra Raten og viser fra venstre Ratefjøsen, huset på Ebergplassen, Ørnulfnaustet, og i bakgrunnen gammelfjøset, huset og nyfjøset på Storbakkan. Helt bakerst i bildet ses Middagstinden til venstre og Nonshågen til høyre.

(30.08.2023)

Tre amerikanere hadde booket omvisning her på Elgnses, og i dag fikk de en grundig innføring i stedets historie gjennom 10.000 år. En av forfedrene til dama hadde jobbet for Nicolai Norman som bodde i det røde huset i bakgrunnen i første halvdel av 1800-tallet.

(29.08.2023)

Det skal komme regn i morgen, så det var viktig å få Finneviksletta sådd og tromlet i dag. Det ble derfor mange timer på traktoren, men ved halvsekstiden i ettermiddag var jobben gjort. I forrige uke ble steinen ranket og kjørt vekk, men i steinrik jord er det alltid stein som sålabbene får opp av jorda. Så derfor gjenstår en runde der steinen må plukkes for hånd.

(28.08.2023)

I dag satt det en stor flokk skarver på nordspissen av Nordste Måsskjæret. Skarvene pleier ofte å sitte der, noe den hvite fugleskitten på bildet viser. På Stor-Skarvhausen ute i Grøtaværran har skarvene også tilhold, og der er et helt berg hvitt av skarveskitt.

(27.08.2023)

Bildet til høyre ble tatt ved begynnende skumring ved 22-tiden i kveld. Med klarvær var det fortsatt lys på himmelen i nordvest, noe som gjør skumringen mindre mørk. Men uansett er daglengden nå bare vel 16 timer, og dagslyset varer bare i vel 18,5 timer. Så nå merkes det godt at vi nærmer oss høst.

(26.08.2023)

Soppsesongen er i gang selv om det har vært veldig tørt i sommer. Men i det siste har det vært tilstrekkelig med regn til å få soppen til å vokse. Kantarellen er en god matsopp, og man behøver ikke være soppekspert for å plukke den. Vanligst er det å forveksle den med falsk kantarell som ikke er en matsopp, men heller ikke giftig. Falsk kantarell vokser særlig på Østlandet, men er registrert så langt nord som til Alta.

(25.08.2023)

24. august kalles barsok og er minnedag for apostelen Bartolomeus. Nå var det på tide å bli ferdig med slåttonna, og der man hadde seterdrift, flyttet man ned fra setra nå. Barsok er også merkedag for høstværet, og i "Norsk folkekalender" fra 1848 heter det at om det er klarvær på barsok, blir det mye klarvær utover høsten. Som bildet viser, var det tett skydekke i dag.

(24.08.2023)

Dagen kalles zakæus, og er siste hundedagen. Ved utgangen av hundemåneden regnet man i gammel tid også at sommeren var over. Enkelte steder mente man at om det regnet på zakæus, ville det vare i fire uker. Dette kan imidlertid bare være overføring av tradisjonen knyttet til første hundedagen 23. juli. Men uansett: Det regnet ikke her i dag.

(23.08.2023)

Bildet fra i kveld viser Ørnulfnaustet som ble bygd av Ørnulf Drøsshaug i 1978 og var mer eller mindre i bruk som naust til 2017 da det ble innredet med bord og benker og tatt i bruk til middager og andre arrangementer. De sanitære forholdene ble mye bedre i 2019 da et toalett av høy standard ble bygd, se huset til høyre i bildet.

(22.08.2023)

Nå er det blitt så mørkt om kveldene at vi har slått på veilysene. De styres av fotocelle som slår dem av om dagen og tidsur som slår dem av kvart over tolv om natta og kvart på sju om morgenen. Det er etter vintertid, så nå blir det kvart over ett om natta og kvart på åtte om morgenen.

(21.08.2023)

De spektakulære midnattsolbildenes tid er forlengst forbi, men også det duse skumringslyset kan gi vakre naturbilder. Bildet er tatt fra Ebergplassen og viser Litjeknausen til venstre midt i bildet. Bakenfor ligger Andøya med Prestaksla til venstre, Dverberg og Andmyran som ei smal landstripe, og Arnipa til høyre.

(20.08.2023)

Dagen begynte med skyer på himmelen, men etter hvert klarnet det opp og ble en riktig fin dag. Bildet ble tatt nå i kveld mens sola stod lavt på himmelen. Derfor er det rødstikk i bildet som er tatt fra Storbakkan nedover mot Raten til venstre og Ebergplassen til høyre i bildet.

(19.08.2023)

Litjeknausen er det ytterste skjæret på vestsiden av Elgsnesvågen. Navnet henspeiler på at det ved flo sjø bare er en liten rund knaus som stikker opp. Før var skjæret dekket med tang og tare, men den voldsomme økningen i antall kråkeboller har ført til nedbeiting av tang- og tareskogen slik at småfisken ikke lenger har steder å gjemme seg for predatorer. Ruren er den eneste formen for liv som fortsatt vokser på Litjeknausen. Derfor er skjæret hvitt.

(18.08.2023)

Havila Capella passerte Elgsnes på sør i dag. Det var det første av Havilas fire kystruteskip som ble satt i trafikk. Dernest kom Havila Castor. Begge skipene ble bygd ved det tyrkiske verftet Tersan. De to andre skipene skulle bygges ved et spansk verft som ikke maktet oppgaven. Derfor ble byggingen av de to siste skipene, Havila Polaris og Havila Pollux, også overlatt til Tersan-verftet. Disse to skipene er ferdigbygd og i ferd med å bli satt inn i ruten Bergen - Kirkenes.

(17.08.2023)

Etter en lang periode med uvanlig lite vind, blåste det opp med kald vind fra nord i dag. I sommer har det vært ganske mye folk på fjæra i godværet. Og havtemperaturen må også ha vært bra, for det er uvanlig mange voksne som har våget seg uti sjøen. Men på dager som dette får måsen og silanda stort sett ha sandfjæra i fred.

(16.08.2023)

I dag har det kommet en god del regn. Det er i seneste laget for en god andreslått, men om vi får bra temperatur framover, kan graset ennå vokse. For vekstforholdene har ikke vært optimale i år, med kalt og vått tidlig i vokstsesongen og veldig tørt siden, har det blitt en god del mindre avling enn det som er normalt.

(15.08.2023)

Fortsatt er det ikke mørk natt, men skumrings- og demringslyset varer nå over to timer. Så da er det ikke lenge før det er på tide å slå på veilysene. Her ute er det private veilys, så de er ikke bare styrt med fotocelle, men også med tidsur som slår dem av nattestid.

(14.08.2023)

Så fikk vi enda en finværsdag. Men snart er det nymåne, og hundedagene går mot slutten, så da kan vi nok vente oss ruskevær og regn. Det er nå veldig tørt, og det spørs om ikke regnet kommer for sent til å berge en god andreslått. I media snakkes det om drømmesommer i nord, men fra en bondes synspunkt var vekstsesongen først for våt og kald og senere for tørr.

(13.08.2023)

Reveskabb og revejakt har ført til en eksplosiv økning i harebestanden. Og etter at harene lærte å gnage hull på rundballene, overlever alle vinteren. De er i tillegg i godt hold og i stand til å produsere store ungekull. Så kommende vinter blir mange rundballer ødelagt om de ikke blir kjørt vekk og brukt før snøen kommer.

(12.08.2023)

Etter sol først på dagen kom det inn mørke skyer på vesthimmelen utpå ettermiddagen. Nå er det så tørt at alle tilløp til nedbør er kjærkomne. Det hadde ikke gjort noe om vi hadde fått litt av den nedbøren som har falt på Østlandet i det siste, selv om den helst bør komme porsjonsvis og ikke som styrtregn.

(11.08.2023)

I forbindelse med at et stort cruiseskip var i Harstad i dag, har det dukket opp turbusser på snuplassen nede i Oppsetta i flere omganger i løpet av dagen. Det er uvisst om guidene har fortalt noe om Elgsnes, og i så fall om gehalten i fortellingene. Turistene har hatt en svipptur ned på sandfjæra før følget har hastet videre for å rekke over mest mulig på kortest mulig tid.

(10.08.2023)

Sola har en stadig lavere bane på himmelhvelvingen, og solnedgangen er nå ved halv ellevetiden på kvelden. Men fordi sola går i skjul bak Andøy-fjellene, slutter den å skinne et kvarter tidligere. Imidlertid er det fortsatt så lyst nattestid at skumrings- og demringsperiodene ikke har begynt - ihvertfall ikke når det er klarvær som i kveld.

(09.08.2023)

I dag har det vært landvind og 26,4 grader som maksimumstemperatur. Dermed har det vært rene folkevandringen til sandfjæra her på Elgsnes. Det var meningen å hente sand i fjæra i dag for å reparere et hull i enga oppe på Stormyra, men det var umulig å komme fram på grunn av alle bilene som stod parkert på snuplassen og oppover veien.

(08.08.2023)

Nå var det veldig tørt, så det regnet som kom i dag har vært kjærkomment. Nedbørsmåleren viser at det kom 3 millimeter i går og 13 millimeter fram til klokka 22 i kveld. Det er nok i minste laget for å få ei skikkelig rotbløyte, men det er viktig at det ikke blir for vått heller. Slike nedbørsmengder som nå faller i indre områder av Østlandet er det vel ingen som ønsker.

(07.08.2023)

Sol fra skyfri himmel og varm vind i dag. Men uten nevneverdig nedbør i det siste er det vedlig tørt. Dermed vokser graset lite, så andreslåtten kommer nok ikke til å kompensere for lav avling på førsteslåtten. Her på gården er det ikke lenger husdyr, så for egen del er det ingen grunn til bekymring for vinterfôret. Men for husdyrbøndene kan innefôringssesongen bli utfordrende.

(06.08.2023)

I dag har det vært det som på dialekt kalles "klæppsolskjenn", noe som betyr at det er skydekke, men at det innimellom dannes åpninger slik at sola kan skinne. Bildet viser et slikt hull i skydekket, men i en annen himmelretning enn der sola var på det tidspunktet.

(05.08.2023)

Før i tiden ble alle vei- og grøftekanter slått med ljå og inngikk i fôrgrunnlaget. Nå er høstingen mye mer effektiv, så da blir kantene stående igjen. Det ser ikke pent ut, og enda verre er det at det blir ugrasbol som skprer ugrasfrø inn på det dyrkede arealet. Derfor blir det kjørt kantklopper for å slå ned høymol og hundkjeks. En god del av den jobben ble gjort i dag.

(04.08.2023)

I dag har det vært varm fønvind, noe som den gang alt graset ble tørket i hesje betydde at mye høy ble tørt samtidig, så det ble hektisk med å få høyet i hus. For etter fønvind kunne man vente floingsregn. Det kom litt regn i kveld, men langt fra noen rotbløyte.

(03.08.2023)

Det har vært veldig tørt i det siste, så regnet i dag har vært bra, ikke minst for gjenveksten på engene. Men også plenen foran huset på Ebergplassen trenger vann for å bli skikkelig grønn og fin, for nå er den nesten like mye gul som grønn.

(02.08.2023)

Geitramsen har evnen til å fortrenge andre vekster og danner slik sammenhengende områder med flotte blomster. Men i motsetning til høymol og hundekjeks er ikke geitramsen et problem i enga. Og kommer man nær geitramsen, kan man høre kraftig summing fra manger humler som samler nektar fra blomstene.

(01.08.2023)

Midnattsolperioden er godt og vel over, men solnedgangene er fortsatt fine. Dagens bilde ble tatt kl. 22.50 mens sola stod lavt over Andmyran. Nå er det ikke lenge før de mørke kveldene er tilbake, og før vi vet ordet av det så er det igjen mørketid.

(31.07.2023)

Dagens bilde er tatt fra Storbakkan og nedover mot Raten. Til venstre i bildet stikker Rateneset ut, og i bakgrunnen ses fjellene på Ytter.Gryta. Det har vært en fin dag med sol fra skyfri himmel, selv om nordavinden har holdt temperaturen nede på 15-tallet.

(30.07.2023)

I dag er det olsok. Dette er en minnedag for slaget på Stiklestad og at Olav digre ble drept der. Når denne brutale kongen etterpå ble gjort til helgen, viser det bare mangelen på fromme personer som den katolske kirka kunne kanonisere. Olsok er også en merkedag for været. "Er Olavsdagen våt, skal bonden høste med gråt", var et utsagn. For olsokværet bar bud om hvordan høsten ville bli.

(29.07.2023)

I dag har det vært solskinn fra omtrent skyfri himmel. Men det har vært en frisk bris fra nord, så derfor ble det ikke varmere enn i underkant av 16 grader i løpet av dagen. Nå har vi snart august, så da er det nok ikke så mange dager med temperaturer over 20 grader som kan forventes framover heller.

(28.07.2023)

Tjeldungene er nå blitt så store at det er vanskelig å skille dem fra voksenfuglene. Men selv om de har begynt å stikke nebbet ned i jorda, er de fortsatt avhengige av å bli matet. Derfor følger de hakk i hæl på foreldrene så de kan få mat til å vokse seg store og sterke til trekket sørover utpå høsten.

(27.07.2023)

Det kom ikke noe nedbør etter gårdagens makrellskyer, men i dag har skodda ligget tykk. Nå og da var det et solgløtt, men sola greide aldri å få overtaket på den klamme havtåka som ustanselig veltet inn over land.

(26.07.2023)

Dagen kalles Jakob våthatt, for nå kunne man vente regn. Regn denne dagen var også et forvarsel om en våt høst. Det har ikke vært nedbør i dag, men makrellskyene som kom til syne på nordhimmelen i kveld, oppstår som regel i forbindelse med en front. Så selv om meteorologene ikke spår regn, kan man ikke være sikker på at de har rett.

(25.07.2023)

Midnattsolperioden er over for i år, men fortsatt kan vi få mange fine solkvelder før tussmørket begynner å senke seg over landskapet. Det er rart hvor fort sommeren går, for selv om midnattsolperioden er om lag like lang som mørketiden, virker det som om mørketiden er mye lenger. At det er mye arbeid sommerstid bidrar trolig til at tiden går fortere da.

(24.07.2023)

I dag er første hundedagen, og hundedagene varer fram til 23.august. Trolig var hundemåneden en del av en eldgammel kalender. Nå var det mye som fløt opp i havet, deriblant mente man at likene til dem som var blitt borte på sjøen nå kunne komme til overflaten. Men mest av alt bærer hundedagene bud om sommerværet. "Om hundedagene går inn med sol, skal de gå ut med regn", er i dag trolig det best kjente av alle værmerker.

(23.07.2023)

Graset ble høstet for over en uke siden, men tørken i det siste gjør at det fortsatt ikke har blitt grønt nede på Storåkeren der jordsmonnet består av skarp sandjord og silt. I bakgrunnen på bildet ses bebyggelsen oppe i Gården. Til venstre er det gamle våningshuset fra tidlig på 1800-tallet som står på gårdshaugen der det har bodd folk fra tidlig middelalder. Til høyre ses fjøs og våningshus på bnr. 4.

(22.07.2023)

Geitramsen (Chamaenerion angustifolium) står i blomst. Den er fin å se på, men er i dag lite brukt som nyttevekst. Tidligere var dette en urt som ble mye benyttet i folkemedisinen. Den hemmer bakterie- og soppvekst, og har i tillegg antioksidantvirkning. Låg kokt på bladene skal virke mot betennelse i fordøyelseskanalen. Geitramsen produserer også mye frøhår som ble brukt til bomullserstatning og til å samle opp gnister når man slo ild.

(21.07.2023)

Renoveringen av huset på Ebergplassen ble så og si ferdig før den siste av snekkerne tok ferie i ettermiddag. Arbeidet tok litt lenger tid enn beregnet på grunn av manglende faglighet da huset ble bygd i 1973. Men nå har huset fått ti centimeter ekstra isolasjon i vegger og tak, ny bordkledning og nye takplater, samt nye vinduer og dører. Da gjenstår bare ny altan, men det får bli tatt etter hvert.

(20.07.2023)