Denne siden er en nyhetsside der det blir fortalt om vær og vind, samt store og små hendelser på gården. Innholdet vil derfor stadig skifte. I menyen til venstre finner du sider med mer statisk informasjon.

Snøvær i slutten av april eller begynnelsen av mai er årvisst. Det er på denne tiden reinen kalver, og siden reinen foretrekker å kalve på snø, trodde man at snøen kom av hensyn til reinen. Derfor ble denne perioden kalt reinkalvria. Vi får trøste oss med at nå gjenstår bare pinsreia av de fire riene påskeria, sommarmålsria, reinkalvria og pinseria.

(23.04.2021)

Gjestehuset var i utgangspunktet fullbooket fra april til oktober, men grensestengningen gjør at bookingene kanselleres, i første omgang ut mai. Det åpner opp for norske gjester, og i kveld ble en vennegjeng fra Narvik årets første overnattingsgjester. Men fra søndag er gjestehuset igjen ledig.

(22.04.2021)

Dagens bilde er tatt fra Rateneset og viser fra venstre Ratefjøesen som ble bygd i perioden 1911 - 1914 av materialer fra Krambua som da ble revet. Fjøset har ikke vært brukt til husdyr siden begynnelsen av 1970-tallet. Bakerst til høyre ses huset på Ebergplassen som ble bygd i 1973, og nærmere til høyre ser vi Ørnulfnaustet som ble bygd i 1978, og som nå brukes til bespisning og andre reiselivsformål.

(21.04.2021)

I dag har det vært hele 14 plussgrader på det varmeste. Vel nok har våren kommet stadig tidligere, men sommertemperaturer i april er likevel uvanlig. Nå i kveld begynner det å skye til, barometeret faller, og meteorologene melder om kaldvær med regn og snø. Så da blir det nok mer tilbake til normalen.

(20.04.2021)

Under regnet og snøsmeltingen i slutten av mars, mens grøftene ennå var fulle av snø og is, rant det en bekk etter gårdsveien med mye graving som resultat. Det så ikke bra ut, men heldigvis ble mesteparten av grusen liggende igjen på veien lengre nede. Så da var det bare å kjøre grusen tilbake og så høvle veien. Selv om resultatet ikke ble perfekt, er det ihvertfall mye bedre enn slik den kommunale veien hit ut er for tiden.

(19.04.2021)

På onsdag var det ennå full vinter, men så kom våren brått. Grågåsa kom på torsdag, byfolk begynte å komme på fredag, på lørdag blomstret hestehoven, og i dag var det maksimumstemperatur på 10,8 grader. Forbausende mange risikerer å skade bilen sin for å komme hit ut, for grusveien mellom Aun og Elgsnes er nå i dårligere forfatning enn noensinne.

(18.04.2021)

For tre dager siden var det full vinter med snødekt landskap. Men så steg temperaturen, og snøen smeltet. I dag har det vært solskinn og nesten ti plussgrader i skyggen. Mer skulle det ikke til før hestehoven blomstret oppe på Torveberget. Så raskt kan det skifte her nord hvor vi lever i sørhellingen av nordpolen.

(17.04.2021)

Det slår aldri feil, straks snøen har gått her ute i havgapet, kommer det folk hit ut for å oppleve en litt tidligere vår enn inne i byen. Så i ettermiddag var det en gjeng nede i Oppsetta. De kom og spurte om de fikk sette opp telt, og siden de spurte, fikk de sette opp teltet i tomta etter Bertelnaustet.

(16.04.2021)

I dag smeltet snøen som har kommet i det siste, og straks var grågåsa her. Foreløpig er det bare et par, men antallet grågjess har en lei tendens til å vokse ganske fort. To gjess øker fort til fire, som igjen øker til åtte og deretter til 16 osv. For noen år siden var grågåsa et sjeldent syn på jordene her på gården, men flokker av gjess som eter og skiter i enga, er nå et problem.

(15.04.2021)

14. april kalles sommardag. Da ble primstaven snudd med sommersiden ut. I Norsk Folkekalender fra 1859 het det at "den der har Fækreaturer, paa denne Dag ej maa smage nogen Kjodmad, ligesaalidet de der skulle gjæte Fæet om Sommeren, thi ellers vil Ulve og Bjørne faa Magt over det den Sommer". Nå ventet man også en uværsperiode. Den kalles sommarmålsria.

(14.04.2021)

I dag er siste vinterdagen i henhold til primstaven, og i formiddag var det plussgrader og solskinn, så da tinte noe av snøen som kom natt til i går. Da bildet ble tatt i ettermiddag, hadde det imidlertid blitt overskyet, og senere på kvelden kom det mer snø. Så nå skal vi få igjen for at det ikke kom snø av betydning før i februar.

(13.04.2021)

Det er bare to dager til sommermål, men vinteren har visst ikke tenkt å slippe taket. Da bildet til høyre ble tatt like etter midnatt, kom det store snøfiller nesten horisontalt med nordavinden. Fordi det var lite lys og relativt lang eksponeringstid, framstår snøfillene som lange streker på bildet. I dag er det imidlertid nymåne, så da kan vi håpe på et værskifte.

(12.04.2021)

At det ble vinter igjen gjør ikke tjelden noe, for den finner alltid føde nede på fjæra, enten det er stor fjæremark den kan dra opp av sanden ved lavvann, eller det er andre småkryp som skjuler seg i tangbeltet. På bildet speider den etter spiselige ting som er hvirvlet opp av sjøburden den seneste tiden.

(11.04.2021)

Dagen startet med solskinn og forsinket påskestemning. Men så dreide vinden på sørvest, og med den kom mørke skyer drivende. Da bildet ble tatt i ettermiddag, var det fortsatt blå himmel, men sola hadde forsvunnet bak skyene. Senere ble det helt overtrekt, og det kom nedbør i form av snø og sludd.

(10.04.2021)

Gjestehuset nede på Raten står tom som følge av koronarestriksjonene. Men rundt huset er det lite snø, så haren får beite der i fred. Også veien ned dit er det nå mest haren som bruker, og siden det ikke var spor av rev, er det ikke rart at det er mange harespor.

(09.04.2021)

Etter uvær tidligere i uka, har det i dag vært solskinn og lite vind. Utover dagen kom det et tynt slør på sørhimmelen, så da bildet ble tatt nå i ettermiddag, var det et diffust sollys. Døgnet startet med om lag tre minusgradere, mens temperaturen såvidt kom over frysepunktet ved 18-tiden i kveld.

(08.04.2021)

Været må i høyeste grad sies å være skiftende. Etter barmark på lørdag, hadde vi vinterlandskap på søndag og mandag, barmark på tirsdag, og igjen hvite jorder nå i dag. Og vinden har variert fra lett bris til storm. Selv om vinden har løyet i løpet av dagen, slår tungalda fortsatt hardt mot land.

(07.04.2021)

Den ene dagen er ikke den andre lik, heter det i et gammelt ordtak. Mens det i går formiddag var nydelig vintervær, har det i dag vært sterk kuling til liten storm fra nordvest. Nedbøren har kommet som regn og sludd, så snøen har smeltet. Bølgene har vært særlig store, noe som tyder på enda kraftigere vind på havet utenfor kysten.

(06.04.2021)

Dagen startet med lite vind og sol fra nærmest skyfri himmel. Men påskeria fornekter seg ikke, for utover dagen kom nordavinden inn med snø- og sluddbyger. Men godt eller dårlig vær spiller liten rolle, for gjestehuset er tomt uansett.

(05.04.2021)

I går var det barmark, men da det lysnet i dag morges var landskapet igjen hvitt. Sludd på langfredag var tydeligvis ikke nok til ei skikkelig påskeri. Meteorologene melder også om mer vind og snø, så vinteren er definitivt ikke over ennå. Men ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe: Nå behøver man ikke bekymre seg for at makkefloga skal legge egg i fisken som er hengt opp til boknings.

(04.04.2021)

Fra og med april starter vanligvis turistfiskesesongen, men grensene er stengt, og alle bookingene i april er kansellerte. Så det ærverdige gamle gjestehuset med historie tilbake til 1723 står fortsatt tomt. Her levde i sin tid Maren Grønbech, hun som Herbjørg Wassmo senere døpte om til Dina Grønelv.

(03.04.2021)

Det er helt vanlig med en periode med dårlig vær i forbindelse med påsken. Så vanlig er det at denne perioden har fått et eget navn, nemlig påskeria. Nå gjenstår bare sommarmålsria rundt 14. april, reinkalvria rundt 1. mai og pinseria som selvfølgelig kommer ved pinsetider.

(02.04.2021)

Å narre april denne dagen er en tradisjon som visstnok går tilbake helt til Romerriket. Denne tradisjonen er velkjent over hele Europa og også i Nord-Amerika. Ikke minst avisene var tidligere oppfinnsomme med å koke sammen skrøner som skulle lure folk. Men denne tradisjonen er det i dag lite igjen av. Kanskje er dette ikke lenger så morsomt etter at USA inntil nylig hadde en president som daglig produserte skrøner på løpende bånd?

(01.04.2021)

I ettermiddag var det et lite solstreif over Elgsnesvågen. Sol og sandbunn fikk sjøen til å se grønn ut. Men samtidig lurte en ny byge ute i Andfjorden, og der ute framstod havet mer som blåsvart. Og med to til fire plussgrader kom nedbøren dels som sludd og dels som regn.

(31.03.2021)

Fordi påskedagen alltid faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, er det bestandig stor forskjell mellom flo og fjære i påskeuka. Langfrredagsfjæra er et kjent begrep, som skyldes at det i tillegg til at sol og måne trekker på sjøen også pleier å være høytrykk og landvind på denne tiden av året. Men i dag var det lavtrykk, og vinden kom inn fra havet, så dermed var det floa som gjorde mest av seg denne gangen.

(30.03.2021)

Selv om påskesnøen er borte, var dagen likevel fin med påskesol fra nesten skyfri himmel. Dersom langtidsvarslet stemmer, blir det ikke flere like fine dager i påsken i år. Men når man bor i sørhellingen av nordpolen, må man nyte godværet mens det er innom på en snarvisitt.

(29.03.2021)

Nå er det bare noen snøskavler som ikke har tint vekk på jordene ned mot havet. Lengre oppe i terrenget ligger det fortsatt snø, men regn, vind og høye temperaturer for årstiden har fått fart på snøsmeltingen. Uværet tidligere i uka var vel sommarmålsria, så da bør vel påskeria ligge foran oss. Men ifølge meteorologene blir det verken mye vind eller lave temperaturer i kommende uke, så da er kanskje påskeria forsinket i år?

(28.03.2021)

Da er skreien kommet på naustveggen for å bli til deilig boknafesk om tre ukers tid. Eneste bekymringen er at det har vært over 8 plussgrader i dag, og om det ikke snart blir kaldere, våkner makkefloga til liv, med markstukken fisk som resultat. Så da blir alternativet å fryse ned fisken i håp om kaldere vær over påske.

(27.03.2021)

Regnet og snøsmeltingen for to dager siden førte til skader på veiene. Det gjalt ikke bare den private gårdsveien på bildet, men også den kommunale veien. Det ser imidlertid ut for at det har gått bra med jordene selv om vannløpene ikke greide å ta unna alt vannet som i stedet rant nedover engene. Heldigvis var jorda frosset slik at errosjon ble unngått.

(26.03.2021)

Dagen kalles vårfrumesse og er en av de mange katolske kirkehøytidene knyttet til jomfru Maria. Vårfrumesse var den siste av de viktige merkedagene før sommermål, og da særlig når det gjelder vårværet. "De bekkan som går ved vårmess, ska stå ved korsmess" var et utsagn i den forbindelse. I dag har det vært plussgrader og rennende bekker, så da blir det vel kaldvær rundt korsmesse 3. mai.

(25.03.2021)

Det har vært en dag med uvanlig mye vind mellom sør og vest. Når vinden kommer fra sørsørvest, er det også fallvind her på Elgsnes, men heldigvis bygde ikke de gamle på plasser der vinden tar mest. Derfor pleier det å gå nådig selv i slikt vær. Men det kom i tillegg hele 20 millimeter regn, og sammen med snøsmeltingen var det mye vann som skulle finne veien til havet. Så det har blitt en del skader på veiene.

(24.03.2021)

Sørvestkulingen med regn fikk fart på snøsmeltingen, så nå er det enda en gang barmark. Men det er is på deler av innmarka, så det er best om det kommer snø igjen, eller at mildværet blir så langvarig at isen smelter. Barmarksperioder er et usikkert vårtegn, men i dag meldte tjelden sin ankomst med sitt sedvanlige det-bit, det-bit nede på sandfjæra. Og det vårtegnet er ikke til å ta feil av!

(23.03.2021)

En skikkelig gråværsdag med plussgrader og lite vind. Men barometeret faller, og meteorologene forteller at en sørvestkuling er på vei. Da behøver man ikke være spåmann for å gjette at det også følger med nedbør i form av regn. Våren kommer nok ikke riktig ennå, men telen har så smått begynt å tine nedenfra, så det våres nok smått om senn også i år.

(22.03.2021)

Etter nordlig kuling i natt avtok vinden utover dagen. Men fortsatt kommer det inn vind- og snøbyger fra havet. Innimellom har det som bildet viser, vært tilløp til blå himmel og sågar enkelte solgløtt. Men kovbaken ute i fjorden forteller at en ny byge er på vei.

((21.03.2021)

I dag er det vårjevndøgn. Da er natt og dag like lang over hele jordkloden. Fra nå av øker daglengden med breddegraden på den nordlige halvkule og avtar med breddegraden på den sørlige. På formiddagen regnet det, og da smeltet mye av snøen. Men så snudde vinden på nord, og da gikk nedbøren over til snø. Så vinteren er nok ikke over riktig ennå.

(20.03.2021)

Fra flott vintervær og lite vind i går, har vi i dag hatt kraftig vind fra sørvestlig kant. Og med den vindretningen følger plussgrader og regn. Dermed begynte snøen som falt for to dager siden å smelte. Men meteorologene melder om mer snø, så våren er nok ikke i anmarsj ennå.

(19.03.2021)

Endelig fikk vi en dag med sol fra skyfri himmel. Men med klarværet kommer også minusgradene. At det er kalde netter på denne tiden når det er klarvær, er ingen overraskelse. Men i dag har det også vært minusgrader hele dagen.

(18.03.2021)

Dagen kalles Gjertruddagen etter den hellige Gjertrud som på 600-tallet var abbedisse i Nivelles i Belgia. I Norsk Folkekalender fra 1859 heter det at det gjerne er storm og uvær denne dagen. Om denne spådommen er gått ut på dato skal være usagt, men uvær var det ihvertfall ikke i dag.

(17.03.2021)

Med temperaturer litt over frysepunktet på dagtid smelter snøen. Men det går uendelig sakte så lenge det er frost nattestid. For dermed er det langt utpå ettermiddagen før det som har frosset om natten er tint opp, og ny snøsmelting kan begynne.

(16.03.2021)

Vinden har snudd på nordligkanten, og da skifter skyene karakter. Mens sørvestlig vind gir flatt skydekke med plussgrader og ofte regn, fører nordavinden med seg skyer i ulik høyde. De gir ofte nedbør i form av byger med oppholdsvær innimellom. I dag var imidlertid nedbøren begrenset til noen få snøkorn.

(15.03.2021)

Der mye av snøen hadde føket bort, er det nå så og si barmark. Og på målestaven nedenfor fjøset var snødybden i formiddag 25 centimeter, 10 centimeter mindre enn for en uke siden. På grunn av at det ble lenge før vi fikk snø i vinter, er det mer tele enn foregående vinter. For tre uker siden var teledybden 33 centimeter på målepunktet, men den har begynt å tine nedenfra, så i dag var teledybden 30 cemtimeter.

(14.03.2021)

De gamle pleide å si dette om mars måned: Mars - mårrakvass, middagsmild og kveldsstill. Det stemmer bra med været nå, for det er minusgrader nattestid, men plussgrader på dagtid. I dag nådde temperaturen 3,5 plussgrader, så dermed har det blitt barflekker på gårdsveien, og på jordene stikker grasstubbene opp mange steder.

(13.03.2021)

Benksettet på bildet er ganske tungt. Likevel blåste det vekk og ble mye skadet første vinteren etter at det var anskaffet. Etter at det var reparert, ble det forankret med tau i en stor betongkloss for at det ikke skulle bli skadet flere ganger. Under en høststorm i fjor greide vinden likevel å snu det opp-ned. Etter det ble benksettet flyttet inn til nordveggen på Normangården og betongklossen lagt oppi, og siden har det ligget i ro.

(12.03.2021)

En kystkorvett i Skjold-klassen gikk ut Toppsundet i dag. Dette er et spesielt marinefartøy, bygd av komposittmateriale og utformet som en luftputekatamaran. Enda mer spesielt er det at de ble bygd for å sikre sysselsettingen ved Umoe-verftet i Mandal. Sjøforsvaret, som aldri hadde ønsket seg disse fartøyene, hadde planlagt å kvitte seg med dem etter ti år, men så greide man selv å senke fregatten Helge Ingstad. Derfor er korvettene fortsatt i tjeneste.

(11.03.2021)

Oteren pleier å legge veien gjennom stikkrenna ved Kattbekken. Nå er innløpet til stikkrenna dekket med snø, så oteren kommer ikke gjennom der. Likevel har den vært inni stikkrenna mer enn en gang fra nedsiden, enten for at den bruker stikkrenna som oppholdssted, eller fordi den der eter fisken den har fanget.

(10.03.2021)

Dagen kalles De 40 ridderne til minne om 40 romerske soldater som ble pint til døde i Armenia tidlig på 300-tallet. At navnet på dagen har holdt seg helt opp mot vår tid, skyldes nok at det var en viktig merkedag. Over hele landet het det at som været er denne dagen, vil det bli de følgende 40 dagene. Ut fra dette kan vi altså fastslå at fint påskevær allerede er sikret.

(09.03.2021)

Vinden har stilnet, og det har klarnet opp. Nå mangler bare mildvær slik at snøen setter seg. For med mye løssnø skal det ikke store vindpustet til før gårdsveien fyker igjen. Dette skyldes at veien ligger på tvers av de framherskende vindretningene enten det er landvind eller havvind.

(08.03.2021)

Fortsatt kommer mørke skyer med snø inn fra nord, men i ettermiddag var et såpass lette i skydekket at man kunne skimte sola gjennom skyene som alt hadde kvittet seg med snøen. På tross av klimaendringer og kortere vinter ser det ut som gammel visdom om at mars er en snømåned står ved lag.

(07.03.2021)

Dagen startet med rokk og fokk, men etter hvert spaknet vinden, og dermed kom heller ikke snøbygene inn fra havet. Det klarnet opp, og plutselig lå vinterlandskapet badet i solskinn. Nå går sola høyt over fjellet Elgen sør for gården, men tett skydekke i det siste har gjort at vi har sett lite til den.

(06.03.2021)

Nordavinden har stilnet, og det er også et opphold i snøværet. Meteorologene har imidlertid lovet mer snø fra i kveld, så det er nok for tidlig å begynne å tenke på vår. Men med vær som i dag, er det ingen grunn til å klage på vinterværet.

(05.03.2021)

Nordavinden fortsetter, og med den kommer det inn blåsvarte skyer, stappfulle av snø. Kombinasjonen av snøfall og vind fører til snøfokk og skavler som sperrer gårdsveien som ligger på tvers av vindretningen. Så da må traktor med snøfreser til for å holde veien åpen.

(04.03.2021)

I løpet av natten hadde det kommet tilstrekkelig snø til at man våknet opp til vinterlandskap. Det var ikke overraskende, for det var meldt snøvær, og nordlig vind pleier også å bety snø på denne tiden av året. Vinden skal holde seg på nordligkanten i flere dager framover, så da kommer det nok mer snø.

(03.03.2021)

Tankbåten Grip Solar passerte Elgsnes i dag på vei til oppdrettsanlegget ved Kveøya i Kvæfjord. Skuta var så tungt lastet at det brakte tankene hen på loddesnurperne som tidligere passerte Elgsnes på vei til sildoljefabrikken på Borkenes. Det ble den gang sagt at snurperne som skulle til fabrikken på Kjøtta lå enda dypere i sjøen, mens de som skulle til Mercurfabrikken i Harstad måtte være mer nøye med å overholde lastemerket, for der kunne skipskontrollen dukke opp.

(02.03.2021)

I den vanlige årstidsinndelingen er mars den første vårmåneden. Her nord har dette så langt passet dårlig, for ofte er mars den måneden da det faller mest snø. I år starter mars derimot med snøbare jorder og plussgrader, og selv om dette kanskje er et bud om klimaendringer, kan det fortsatt komme mye snø før det blir skikkelig vår.

(01.03.2021)

Februar slutter med seks plussgrader, kuling og regn. i bildet skimtes den færøyske frakteskuta Hav streym som passerte Elgsnes i ettermiddag underveis fra Myre til Ballangen. Da var det ennå bare liten til stiv kuling fra sørvest. Men senere dreide vinden vestlig og økte på.

(28.02.2021)

Bildet til høyre er tatt fra snuplassen nede på Raten og utover mot Rateneset. Til høyre i bildet ses Ratenaustet som ble bygd på slutten av 1950-tallet, delvis med materialer fra det gamle Fiskenaustet som stod der før. På 1970-tallet ble det så ført opp et tilbygg på nordsiden av naustet. Dette tilbygget, som kalles Bua, er nå innredet for sløying og frysing av fisk, samt tørking av klær.

(27.02.2021)

Mildværet fortsetter, og nå er det ikke mye snø igjen på jordene. Områdene ovenfor Vågen blir alltid snøfrie tidlig, og i gammel tid ble dette regnet som de mest årvisse kornåkrene her nord. Ble ikke kornet modent her, var det uår i Hålogaland. Senere ble dette potetåkerland for bnr. 2, 3 og 4, men nå er Gårdsbekken lagt i rør og området omgjort til sammenhengende eng.

(26.02.2021)

Når veigrøfta langs gårdsveien er fylt av is og snø, renner smeltevannet langs veien. I bakken nedenfor Ebergplassen er det da nesten årvisst at vannet graver ut grusen. Det er tele i veien, så det er vanskelig å lage veiter for å lede vannet til grøfta. Men når vannet går sin egen vei, smelter det telen litt om litt og vasker ut grusen etter hvert.

(25.02.2021)

Fem plussgrader i dag har fått fart på snøsmeltingen, og nede på Raten, hvor det sjelden ligger mye snø, er det nå mye barmark. Blir det vind og regn i de kommende dagene, blir vel det meste av innmarka snøbar. Men det er mye tele i jorda, så faren for at graset blir avherdet og begynner å sire er foreløpig liten.

(24.02.2021)

Det der med Per varmestein stemmer visst, jfr. gårdagens tekst, for nå har temperaturen steget til tre plussgrader, og meteorologene melder om regn i dagene som kommer. Men det er neppe våren som er i anmarsj, for "mars e en snymåne" sa de gamle, og gammel visdom skal man ikke kimse av.

(23.02.2021)

Dagen kalles Peder stol fra den latinske benevnelsen på dagen: Petrus Cathedratus. I folketradisjonen ble dagen også kalt Per varmestein etter en legende om at St. Peter kastet varme steiner i vannet denne dagen for at telen skulle gå opp og isen smelte. 22. februar er også en merkedag der det heter at om sola skinner så lenge at man kan sale en hest, blir det en varm sommer og et godt år.

(22.02.2021)

Båtnaustet på bildet er innredet med bord og benker, vedovn og terrassevarmere, og uten koronarestriksjoner er det plass for opp til 38 personer. I 2019 ble toalettet til høyre på bildet bygd, men det året var veien mye stengt grunnet sikringsarbeid i Aunfjellet, og i fjor var det koronarestriksjoner, så det har vært lite utleie. Hvordan 2021 vil arte seg, gjenstår å se.

(21.02.2021)

Det pleier ikke å være mange bookinger i Normangården på denne tiden av året, men fra begynnelsen av april begynner fisketuristene å komme. I år var det fullbooket fra tidlig i april til midten av oktober, men bookingene i april er alt avbestilt. Det blir spennede å se når det blir åpnet opp for turister fra utlandet. Forhåpentligvis skjer det tidligere enn i fjor da de første turistene kom hit 22. juli.

(20.02.2021)

I dag så det ut som om det var åpent hav over Andmyran, mens deler av landskapet syntes å sveve i luften. Dette skyldes hildring, et optisk fenomen som oppstår når luften nær havflaten er vesentlig kalere enn lengre oppe i atmosfæren. Den kalde luften har større densitet og dermed også større refraksjon enn luftlagene lengre oppe, noe som gjør at lysstrålene bøyes av slik at lanskapet synes å sveve i luften.

(19.02.2021)

Det er fortsatt solskinn, selv om himmelen ikke er like knallblå som i de to foregående dagene. Bildet ble tatt i formiddag før sola gikk i skjul bak fjellet Elgen sør for gården. Nå er neste milepæl at sola kommer så høyt på himmelen at den går over Elgen. Nå er det bare fire dager til den "kliv Elgen" som de gamle sa. Men det gjelder bare sett fra gårdshaugen der folk bodde helt fra tidlig middelalder.

(18.02.2021)

Det fine vinterværet fortsetter, selv om temperaturen har falt og vinden er sur. Nå er det solskinn både formiddag og ettermiddag her på Elgsnes, selv om sola fortsatt går i skjul bak fjellet Elgen sør for gården midt på dagen. Og sola står fortsatt så lavt på himmelen at husene på Storbakkan kaster lange skygger nedover Myra og Storåkeren.

(17.02.2021)

Sol fra skyfri himmel, lite vind og temperatur like under frysepunktet i ettermiddag. Etter mildværet i går har også snøens konsistens endret seg slik at den ikke fyker rundt så snart det blir vind, så nå er det upåklagelig her ute i havgapet.

(16.02.2021)

I dag fikk vi tilbake den turistfiskebåten som har vært til reparasjon. Båten har fått ny fenderlist og motoren nytt undervannshus, så nå er den klar for ny sesong. I utganspunktet var gjestehuset fullbooket fra tidlig i april, men de første bookingene er alt kansellert. Forhåpentligvis blir ikke denne sesongen like amputert som 2020-sesongen.

(15.02.2021)

Bildet til høyre ble tatt i et solgløtt mellom snøbygene i ettermiddag. Da var det 32 centimeter snødybde på målestaven nedenfor fjøset. Senere har det kommet mer snø, men i kveld steg temperaturen så mye at det ble kramsnø. Det er bra, for da setter snøen seg som vi sier, og den fyker ikke lenger rundt og blokkerer veiene så snart det blir vind.

(14.02.2021)

Sola forgylte skyene på vesthimmelen i ettermiddag. Fjøset på bildet ble tatt i bruk i oktober 1982. Før jul i 2019 ble husdyrholdet avviklet, og etter det har fjøset stått tomt. Så "Båsfjøs i solnedgang" kunne kanskje være en passende billedtittel?

(13.02.2021)

I natt var det kraftig vind med storm i kastene, og som vanlig dreide vinden fra sørvest til nordvest. Eller som de gamle pleide å si det: Dess stærkar sødvæst, dess snarar nordvæst. Heldigvis steg temperaturen over frysepunktet, så det ble ikke mye fokk. Og utover dagen i dag roet vinden seg ganske mye, selv om snøbygene fortsatt stod i kø ute i Andfjorden.

(12.02.2021)

Dagen startet med lite vind og oppholdsvær, og i formiddag var det også tilløp til solskinn. Men så kom mørke skyer drivende inn fra vest, og lyden av uvær som er på vei, var ikke til å ta feil av. Først begynte det å snø, og i kveld advarer meteorologene om kraftig vind og mye snø. Nå skal vi tydeligvis få igjen for alt det fine været vi har hatt så langt denne vinteren.

(11.02.2021)

I formiddag var det snøvær, fokk og dårlig sikt. Veiene var heller ikke brøytet, så da var det godt å ha en bil som kan ta seg fram også under krevende forhold. Men utpå dagen spaknet vinden, og det sluttet å snø. Så da bildet til høyre ble tatt nå i kveld, var det for finvær å regne.

(10.02.2021)

I dag sveipet solstrålene over det meste av innmarka her på Elgsnes etter hvert som sola flyttet seg vestover gjennom skaret mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Da bildet ble tatt like før klokken 13:30, hadde solstrålene nådd huset på Ebergplassen for første gang i år. Nå er det bare 13 dager til sola "kliv Elgen", som betyr at sola ikke lenger går i skjul bak fjellet Elgen midt på dagen. Så nå går det virkelig mot lysere tider.

(09.02.2021)

Etter en overskyet dag klarnet det opp nå i kveld, og med KP-indeks på 3,0 lå det til rette for å se nordlys. Bildet ble tatt ved 22:30-tiden med nordlys på himmelen over tunet på Storbakkan. Bildet er tatt på frihånd med et Sony Alpha 7 III kamera med et 2,8/24-70 Zeiss-objektiv.

(08.02.2021)

Man bør visst ikke skryte av vinteren slik vi gjorde i går, for i dag "kom han med han, med sny og fokk og kov" som vi sier på disse kanter. Bildet viser husene nede i Gården gjennom snødrevet under en "snyeling".

(07.02.2021)

Det er en sur nordavind, selv om temperaturen holder seg rundt frysepunktet. Men egentlig har vi hatt en uvanlig snill vinter så langt. Vi er nesten en uke ut i februar, og fortsatt har det ikke vært behov for å bruke snøfreseren på gårdsveien. Det er sjelden kost!

(06.02.2021)

Etter at vinden for noen dager siden begynte å komme inn fra havet, har den brakt med seg bygeskyer. Skyen på bildet ser ikke veldig mørk ut, men det skyldes bare at sola skinner på den, ikke at den har tømt seg for snø. Til nå i vinter har man vært forskånet for snørydding, men snart må nok snøfreseren settes på traktoren om gårdsveien skal holdes åpen.

(05.02.2021)

Ettermiddagssola kommer først til syne i skaret mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Men i dag var det et lett skydekke på himmelen i sørvest, og dessuten er det fortsatt noen dager til sola har kommet høyt nok på himmelen. Uansett er det vakkert når sola gir både hav og himmel et gyllent skjær.

(04.02.2021)

Dag for dag når solstrålene fram til stadig større deler av Vester-Raten, og snart blir det solskinn også andre steder her på Elgnes. Om to dager skinner sola på låvebrua oppe på Storbakkan, og så går det slag i slag til hele gården ligger badet i solskinn. Men det er ikke alltid klarvær på denne tiden av året, så det kan til tider være lenge mellom hver gang vi ser sola.

(03.02.2021)

At snøen la seg til kyndelsmessdagen var ikke uventet. Fra gammelt av ventet man nå et lite snøfall som ble kalt kyndelsmessklompen. Mildvær denne dagen var et dårlig tegn for årsveksten. Selv om det ikke er like kaldt som det har vært i det siste, holder temperaturen seg fortsatt under null. Så da bør det bli brukbare avlinger til sommeren. Nå er også jula definitivt over, eller som man sa det i gamle Trondenes: "Jula vare tell kyndelsmess. Sia e det vinter og vår i kvær majnns gård."

(02.02.2021)

I dag var to menn fra Biltrend Harstad her og hentet en av turistfiskebåtene som har skade både på fenderlist og på motor. Selv om det fortsatt er usikkert når vi igjen kan ta imot fisketurister i gjestehuset, må uansett alt være klart til det blir åpnet opp for innreise. Forhåpentligvis blir 2021 et bedre år enn 2020 da omsetningen ble redusert til en firedel av det normale.

(01.02.2021)

Det er siste dagen i januar, og fortsatt har vi ikke hatt snødekke på jordene. Men det har vært kaldt i det siste, så i dag viste snø- og telemåleren i myra nedenfor fjøset at telen gikk 28 centimeter ned i bakken. På fastmark går nok telen dypere, og i veiene er den nok aller dypest. Selv om barfrost kan føre til at vann, avløp og stikkrenner fryser, og veigrøfter fylles med is, så kan telen også bidra til å forbedre jordstrukturen der tunge traktorer og redskaper har pakket jorda.

(31.01.2021)

Da sola kom opp i formiddag, forgylte den skyene på vesthimmelen. Fjellene i bakgrunnen ligger på vestsiden av Kvæfjorden, men tilhører ikke lenger Kvæfjord kommune, da området ble overført til Sortland kommune i år 2000. Bygningene på bildet tilhører bnr. 3 og 4 her på ELgsnes.

(30.01.2021)

Januar går mot slutten, og fortsatt er det barmark. Det er ikke noe nytt at det er barmarksperioder i løpet av vinteren, men da skyldes det mildvær som får snøen til å smelte. Men denne vinteren har det så langt ikke vært snø nok til at det har vært registrerbart på snø- og telemåleren i enga nedenfor fjøset.

(29.01.2021)

28. januar er soldagen her på Elgsnes. Da dukker sola årvisst fram bak kvæfjordfjellene. Foreløpig skinner den bare nede i Varden, men dag for dag kommer sola høyere på himmelen, og vi får se mer til den. "På Peder stol kliv sola Elgen", sa de gamle. Det er 22. februar, og fra da av har vi solskinn sammenhengende fra formiddag til ettermiddag.

(28.01.2021)

Bildet til høyre ble tatt i skumringstimen i ettermiddag. Det er i overgangen mellom lys og mørke at vi får de duse fargene, med blåstikk i Andøyfjellene, men samtidig med rosa fargestikk på himmelen over. Bare man ser etter, kan man finne skjønnhet til alle årstider.

(27.01.2021)

Vi har da snø også her på Elgsnes, men det er ikke mye, og man må opp i høyden for å finne den. Bildet er tatt fra det høyeste punktet på skogsveien som går opp ved kapellet og ned nær grensen til Ytter-Aun. Dette er om lag 150 meter over havet med fin utsikt innover Toppsundet.

(26.01.2021)

Normangården nede på Raten har en historie tilbake til 1723, men alt i 1690 tok Nils Johnsen Norman borgerskap i Trondhjem som utligger her. Borgerleiet er imidlertid eldre, for en Hans Andersen "tog 1660 Borgerskab i Trondhjem som Udligger paa det gamle Leje Elsnes, som han nylig haver afkøbt Sivert Borch". Siden kremmerleiet var gammelt alt i 1660, kan Trygve Lysaker ha rett i antakelsen om at det var her Aslak Engelbrektson bodde på 1500-tallet. Han var bror av Norges siste erkebiskop og en usedvanlig velhavende og mektig person i sin tid.

(25.01.2021)

Sola skinner i Grøtagården mens Alvestad ligger i skyggen av fjellet Elgen. Også her på Elgsnes er det Elgen som gjør at vi fortsatt venter på å se sola. Men nå er det bare fire dager til vi kan få det første solgløttet nede i Varden. Det avhenger selvsagt av at det er klarvær slik som i dag, eller ihvertfall skyfritt langs horisonten i sør.

(24.01.2021)

Det kom noen snøkorn tidligere i uken, men nå er også de borte. Det har ikke vært plussgrader i mellomtiden, så de er nok frysetørret bort. Kraftig vind de siste dagene har nok også gjort sitt til av vi nå har barmark. At det faller lite snø før jul, er ikke lenger noe særsyn, men det er uvanlig at vi ikke har snø mot slutten av januar. Det kalde været gjør at telen går dypt, men heldigvis er de vannledningene som ikke ligger dypt, beskyttet med Elvestadrør eller varmekabler.

(23.01.2021)

Uværet Frank har blåst fra seg, men det må i natt ha vært friskt nede i havna på Raten, for det er sjelden at det legger seg is på moloene når saltvann slynges opp fra bølger som treffer moloene. Heldigvis er båtene forlengst tatt i land, og flytebrygga er nå også for glatt til at det er tilrådelig å bruke den.

(22.01.2021)

Vinden fra sørøst er kald og nater. Den tar heldigvis ikke så mye på mesteparten av Elgsnes, Men ute i Rateneset og på Lyngmyra ligger Toopsundet åpent, så der er vinden bisk. Normangården ligger heldigvis delvis i lé av Sankthanshågen og Lyngmyrbergan, så heller ikke der er været så ille. Bildet er tatt fra moloen på østsiden av havna i Bryggestøa, og der var det skikkelig hustrig.

(21.01.2021)

Da samfunnet ble stengt ned i mars i fjor, reduserte Hurtigruten virksomheten til to skip mellom Bodø og Kirkenes. Senere ble dette økt til fire skip, og nå er seks - sju skip i drift mellom Bergen og Kirkenes. Havila har ennå ikke fått ferdig noen av sine fire skip, men under koronapandemien er det vel strengt tatt ikke behov for dem.

20.01.2021)

I dag var det solskinn langt ned i Grytlandsfjellene, mens vi på denne siden av sundet må nøye oss med gjenskinnet. Nå er det ni dager til vi kan få det første solgløttet nede i Vester-Raten, og 5. februar skinner sola på låvebrua oppe på Storbakkan. Fra Peder stol (22. februar) går ikke sola lenger i skjul bak fjellet Elgen ved middagsleite, og fra da av har vi sol lenge i løpet av dagen. Men det avhenger av at vi har klarvær slik som i dag.

(19.01.2021)

Det er fortsatt ti dager til første soldagen her på Elgsnes, men nå forgyller ihvertfall sola skyene. Dagene har også blitt lengre, og selv om vi ikke har fått snø, er det i dag et tykt rimlag på enger og veier. I tillegg er månen voksende, så da går det mot lysere tider både dag og natt.

(18.01.2021)

Det er barmark og flatt hav, men gjestehuset nede på Raten står tomt. Bygningen med historie tilbake til 1723 ble fullrenovert utvendig på 1990-tallet og innvendig i 2013. Til nå har det vært mest utleie i turistfiskesesongen, men planen var å få til helårig utleie fra og med i fjor. Som en følge av koronapandemien ble det i stedet mindre utleie sommerstid og omtrent ingen ting i vinterhalvåret. Nå er det bare å krysse fingre og håpe på et bedre år i 2021.

(17.01.2021)

Sandfjæra ligger øde, for selv om det ikke er snø, er det bare tre plussgrader, og det inviterer ikke akkurat til strandliv. Men når dagene blir lengre og sola skinner, pleier det å komme folk hit ut for å spasere på sandfjæra. Skikkelig folksomt blir det først på varme sommerdager - om coronarestriksjonene er over til da.

(16.01.2021)

Den antydningen til snø som kom i går, hadde regnet bort allerede i dag morges. Men det er tele i grunnen, så på veiene har regnet frosset til is. Derfor ble skogsstøvlene med pigger tatt på, og da ble det godt fotfeste langs veiene, og enda til på snuplassen nede i Oppsetta der det var speilglatt.

(15.01.2021)

I dag gikk det snøbyger i Grytlandsfjellene, og ett og annet snøkorn nådde også hit til Elgsnes. Men det er allerede plussgrader, og ifølge værmeldingen skal temperaturen stige ytterligere. Så da kommer nok nedbøren som regn, og vi må vente enda litt på ordentlig vinter. Heldigvis er vannledningene som er i fare for å fryse, sikret med varmekabler.

(14.01.2021)

Sola er tilbake, men fortsatt skinner den bare på fjellene rundt oss. Det skyldes at fjellenen i sør skygger for sola. Men det er blitt merkbart lysere, med nesten to timers daglengde og en daglig økning av daglengden på over 17 minutter. Men nymåne og mangelen på snø gjør nattemørket massivt.

(13.01.2021)

Dagen kalles midtvinter fordi den faller midt mellom vinternettene 14. oktober og sommermål 14. april. Midtvinter har ingen sammenheng med den kirkelige kalenderen, men går tilbake til førkristen tid. Ifølge Snorre Sturlasson ble det holdt midtvintersblot denne dagen. På gammelnorsk het midtvintersnatten hoku-nótt.

(12.01.2021)

I kveld spilte et flott nordlys over himmelhvelven. Bildet ble tatt med et Sony Alpha 7 III fullformatkamera med et Zeiss 2,8/24-70 objektiv. Selv om det ikke er noe å si på fotoutstyret, er det nymåne, så landskapet blir veldig mørkt. Men kombinasjonen av måneskinn, klarvær og dertil nordlys er ikke så lett å få til. Så da får man nøye seg med klarvær og nordlys.

(11.01.2021)

Også mens det var husdyr på gården ble det år om annet solgt en god del rundballer. Men etter at husdyrholdet opphørte for vel et år siden, har rundballesalget fått et atskillig større omfang. Det har imidlertid ikke vært vanskelig å bli kvitt grasavlingen, og rundballene på bildet er forlengst bortbestilt.

(10.01.2021)

Det heter at en svale gjør ingen sommer, men en millimeter med snø gjør heller ingen vinter, ihvertfall ingen vinter av godt gammelt merke. Men kanskje blir dette den nye normalen, med tørre og snøfattige vintrer?

(09.01.2021)

Både ny og gammel jul var tilbakelagt før julesnøen kom, men i dag morges var det hvitt på veiene og delvis hvitt på jordene. Det er ikke meldt mer snø, så det skal få plussgrader til før snøen igjen tiner vekk. Men foreløpig holder temperaturen seg under null.

(08.01.2021)

I dag falt temperaturen til to minusgrader på det kaldeste, men det kommer ikke snø fra skyfri himmel. Nå har imidlertid lavtrykkene begynt å ta en mer normal bane, så da kan det komme vind inn fra havet. Og med havvinden kommer det gjerne også snøbyger. Det er ikke uvanlig med mildværsperioder i løpet av vinteren, men til nå i vinter har snøen vært omtrent fraværende, og det er spesielt.

(07.01.2021)

6. januar kalles trettende dag jul eller trettendagen. Dette var juldagen i den julianske kalenderen, men da danskekongen bestemte at Danmark-Norge skulle gå over til den gregorianske kalenderen fra år 1700. ble jula flyttet dit den er i dag. Det oppstod da et rom mellom ny og gammel jul, det som fortsatt kalles romjula. Det er altså en misforståelse at romjula er perioden mellom jul og nyttår. Fortsatt lar mange juletreet stå til trettendagen uten å være klar over bakgrunnen for denne tradisjonen.

(06.01.2021)

Bildet viser fundamentet til en av de fire kanonene som de tyske okkupantene hadde som hovedskyts på fortet som de anla nede i Vester-Raten under andre verdenskrig. Det var 15 centimeters kanoner av fransk opprinnelse som de hadde tatt som krigsbytte fra Maginotlinjen. Kanonene ble kappet opp til skrapjern etter krigen, mens fundamentene fortsatt er synlige i terrenget.

(05.01.2021)

Det er ikke lenger fiskebåter å se på fjorden på denne tiden av året. Men oppdrettsbåtene passerer Elgsnes flere ganger per dag på vei mellom stasjonen i Kasfjord og oppdrettsanleggene i Toppsundet. Heldigvis har Forsvaret skytefelt i Andfjorden, så det er ikke etablert oppdrettsanlegg der. Men nå er det søkt om etablering av et oppdrettsanlegg ved Kinnholmen, og det er ikke langt fra skytefeltet som har sørgrense i linje fra Elgsnes til Kinneset.

(04.01.2021)

Kristian Nilsen, gift med Katrine Jørgensdatter i 1869, satte seg ned som første husmann på det som da ble kalt Rateskogsletta under handelsstedet på Raten. Han førte opp hus og fjøs, og fødde 1 ku og 4 sauer på plassen. I tillegg rodde han fiske som høvedsmann. Husmannsseddel fikk han imidlertid først på julaften i 1878. Husmannsplassen bestod helt til 1947 da Hjalmar Hansen fra Senja kjøpte plassen til selveierbruk under navnet Haugen. Stedet er i dag ikke bebodd, men husene vedlikeholdes av ætlinger av dem som levde der.

(03.01.2021)

Dagens bilde er tatt nede på Raten og viser Ratenaustet som ble bygd på slutten av 1950-tallet, delvis med materialer fra det gamle Fesknaustet som da var meget forfalt. Tilbygget med flatere tak kalles Bua, og ble oppført på 1970-tallet da Skjåne ble revet. Bua er nå innredet som sløyerom for fisketuristene som bor i den ærverdige gamle Normangården like ved.

(02.01.2021)

2020 går over i historien. 4. september i år ble nettsiden flyttet fra Funn til Syse, og med det sluttet statistikksiden å virke. Men om man legger til grunn at besøket var det samme i resten av året, noe som ihvertfall ikke er å ta for hardt i, så har det vært 373187 besøk med 3893009 sidevisninger på elgsnes.no i 2020. Det er 18,1% flere besøk og 36,7% flere sidevisninger enn i 2019. En takk til alle som har fulgt med på elgsnes.no i 2020, og vel møtt igjen i 2021!

(31.12.2020)

Ved ti-tiden i formiddag stod fullmånen over Andmyran mens månelyset ble reflektert fra speilblankt hav. Hadde det ikke vært for det blå mørketidslyset, kunne man kanskje trodd at dette var et kveldsolbilde. Men alle årstider har sin egen sjarm, og når mørketiden er som i dag, har man lite å klage over.

(30.12.2020)

29. desember kalles Femte dag jul. Et værmerke var at slik været er denne dagen, skal det forbli i fem uker framover. Men å tro at vi skal ha barmark og plussgrader ut januar, virker ikke særlig sannsynlig. Så det er nok mye som taler for at dette værmerket har gått ut på dato.

(29.12.2020)

Månen stod lavt over Grøtagården ved halvellevetiden i formiddag. Det var fortsatt så lite lys at det var nødvendig å bruke stativ for å ta bildet med teleobjektiv. Nede i høyre billedkant stikker ytterste pynten av Ratenest fram.

(28.12.2020)

I dag har det vært kuling fra sørøst, og i dag morges var temperaturen nede i 4,7 minusgrader. Selv om det ikke har kommet snø som fyker rundt, gjør kulden i kombinasjon med vinden at det er lite trivelig å oppholde seg utendørs. Meteorologene melder imidlertid om at det i morgen både skal bli mildere vær og mindre vind.

(27.12.2020)

Det er fortsatt ikke hvit jul, selv om det er meldt snø. Kanskje kommer den i løpet av kvelden, for nå er det ihvertfall et par minusgrader. Men det er sjelden at landsønningen har nedbør med seg, for skyene har som regel kvittet seg med nedbøren før de kommer ut til kysten. Det er uansett greit så lenge man slipper å tenke på snørydding.

(26.12.2020)

Kapellet her på Elgsnes bærer navnet "Hans Egedes Minne" til minne om harstadgutten Hans Egede som reiste til Grønland for å kristne etterkommerne etter norrøne landnåmsmenn. Men de eneste sporene etter norrøn bosetting var noen ruiner. Egede kristnet i stedet de grønlandske inuittene, og fikk derfor tilnavnet "Grønlands apostel". Hans innsats er i dag omstridt på Grønland, og det har vært kampanjer for å få fjernet Egede-statuen som står på en høyde i hovedstaden Nuuk.

(24.12.2020)

Selv om vinteren ikke har kommet ennå, så kan den komme når som helst. For å være forberedt la vi kjettinger på en av traktoren nå i dag. På bildet er Tore i ferd med å stramme kjettingene etter at vi har kjørt dem på.

(23.12.2020)

Det er allerede litt lysere midt på dagen, men det skyldes nok at det var lite skyer på himmelen og ikke at sola er kommet nærmere horisonten. For som de gamle sa, daglengden øker med et hanefjed. Men det er alltid mer moteslig når det smått om senn blir lysere og ikke mørkere.

(22.12.2020)

I dag var det vintersolverv, eller solsnu som vi sier på dialekt, klokken 11:02 i formiddag. Da stod jordaksen vinkelrett på ekliptikken sett fra sola, der den pekte bort fra sola på den nordlige halvkulen og mot sola på den sørlige. Fra nå av dreier jordaksen mot sola på den nordlige halvkulen, og nå er det bare en måned og en uke til vi igjen kan se sola her på Elgsnes.

(21.12.2020)

Og kakelinna ble det, for allerede i natt kom regnet, og i ettermiddag var det seks plussgrader. Så dermed var det også slutt på julesnøen i lavlandet. Skydekket var også så tett at fotocellen som styrer veilysene, ikke slo av strømmen midt på dagen.

(20.12.2020)

Det har kommet tilstrekkelig med snø til at veiene er blitt hvite, men det er alt for lite til at også jordene skal skifte til vinterdrakt. Men nå i kveld stiger temperaturen, så da er nok kakelinna på vei. Dette er den årvisse mildværsperioen før jul, og navnet skyldes at man tidligere trodde temperaturstigningen hang sammen med at det ble fyrt sterkt for å få stekt julekakene.

(19.12.2020)

Bildet viser Bua nede i Oppsetta. Videre utover i Vester-Raten ses to utstikkere fra strandlinjen. Nærmest er Kvetiskjæret og ytterst Ringskjæret. Fra Kveitskjæret kunne man legge småbåter for røkkedregg, mens det på Ringskjæret er en tørnering for landfeste av større fartøyer. Et eldre navn på dette skjæret er Storåborskjæret, av norrønt áburðr, som forklares slik av Ivar Aasen i Norsk Ordbog: "Steen eller Steenhob som er oplagt paa Strandbredden for at Baade og Skuder kunne fortøies deri."

(18.12.2020)

Temperaturen har falt under frysepunktet, så da var det på tide å sette ned telemåleren i myra nedenfor fjøset. Utstyret er ganske enkelt: Det består av et to meter langt elektrikerrør som er blokkert i nedre enden, og som settes en meter ned i jorda. Inni er det en blank plastslange som også er blokkert i nedre enden, og som er fylt med vann tilsatt et blått stoff. Når vannet fryser til is, blir det blankt. Dermed kan man lese av teldybden når man trekker slangen opp fra røret.

(17.12.2020)

Selv om temperaturen holder seg såvidt over frysepunktet, er det strålingsfrost nattestid når det er klarvær. Derfor er det nå et tynt islag på gårdsveien nedover mot Raten. Selv om det blir ekstra mørkt på denne tiden når det ikke er snø på bakken, så sparer man mye arbeid med å holde gårdsveien åpen så lenge det er barmark.

(16.12.2020)

I dag var maksimumstemperaturen bare to plussgrader, så nå kryper snøgrensen stadig nedover i utmarka. Fortsetter det slik, er det snart snødekke også oppe på Durmålstuva der dagens bilde er tatt. Men skikkelig hvit jul er ikke lenger noe vi kan regne som årvisst, og snart kommer dessuten kakelinna.

(15.12.2020)

Tett skydekke gjorde at det var skumringslys selv midt på dagen, og utpå ettermiddagen ga skydekket fra seg nedbør i form av store snøflak av den typen som vi kaller luggesola. Det var også vindstille, og i slike situasjoner pleide de gamle å si; "Ja, nu kjæm han vel snart av en kajnt." Men siden det fortsatt er plussgrader, tiner snøen idet den treffer bakken.

(14.12.2020)

Dagen ble kalt lussi, lussinatt eller lussimesse og var en kirkelig høytid til minne om martyren Lucia fra Syrakus. Vår tids Lucia-feiring bygger altså på tradisjoner som går tilbake til katolsk tid. En grunn til at tradisjonen har holdt seg, kan være at man mente at lussinatt var den lengste natten i året, eller som det heter i bondepraktikaen: "Sankt Lucia den længste Nat formaa".

(13.12.2020)

Finværet med nesten klar himmel og lite vind fortsetter. Dagens bilde er tatt midt på dagen fra Ringskjæret ytterst i Vester-Raten og oppover Vågen. Steinene nærmest på bildet er det som er igjen av anleggskaia som de tyske okkupantene bygde under krigen. Siden området er utsatt for kraftig sjøburd, er både kaifundamentet og den nederset delen av veien som russiske krigsfanger bygde ned til Ringskjæret, nå ødelagt.

(12.12.2020)

Sola har forlengst blitt borte for i år, men rødfargen på himmelen forteller oss at den fortsatt er der bak horisonten et sted. Og nå er det bare ti dager igjen til vintersolverv, eller solsnu som vi sier på dialekt.

(11.12.2020)

Dagens bilde er tatt fra sandfjæra midt i Elgsnesvågen over mot Raten. Bygningene på bildet er fra venstre Bua, som på 1970-tallet ble oppført som et tilbygg til Ratenaustet som er fra slutten av 1950-tallet. Dernest ser vi den ærverdige gamle Normangården med historie helt tilbak til 1723. Videre ser vi Ratefjøsen fra rundt 1910, og helt til høyre Ørnulfnaustet som ble bygd i 1978.

(10.12.2020)

Mot slutten av turistfiskesesongen var det problemer med ekkoloddet på en av båtene. Vi fant ikke ut av problemet mens båtene lå ute, og i dag har vi testet mer etter først å ha gjenopprettet fabrikkinnstilling på instrumentene. Nå ser det ut for at de virker, men kanskje er det ikke nok å ha svingeren i ei bøtte med vann for å få et reelt testresultat. Så fullskala prøve må nok utstå til båtene settes ut i månedsskiftet mars/april.

(09.12.2020)

Marias unnfangelse er en katolsk festdag til minne om at jomfru Maria ble unnfanget uten arvesynd. I primstavopptegnelsene i "Norden" fra 1867 heter det: "Paa den Dag skulde frugtsommelige norske Kvinder bede Maria om god Udregning".

(08.12.2020)

Bildet til høyre er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta over mot Raten på østsiden av Vågen. Bygningene på bildet er fra venstre Ratenaustet, Normangården, Ratefjøsen og Ørnulfnaustet. I bakgrunnen ses storparten av fjellet Toppen på Grytøya. Bakerst til venstre skimtes også litt av Jamnfjellet.

(07.12.2020)

Dagen kalles nilsmesse til minne om St. Nikolaus som var biskop i Myra i Lilleasia. Han skal ha reddet et skip i storm på havet, og ble derfor vernehelgen for sjøfolk og fiskere. "Norden" fra 1867 skriver følgende om gamle tradisjoner knyttet til nilsmesse: "Efter den Dag maatte intet Skib fare af Havn, og hvilken Fremmed efter den Dag blev i Havn, skulde som en Borger svare Landets og Byens onera samt sælge som en Borger om Vaaren."

(06.12.2020)

Temperaturen går sakte nedover, og i dag var det bare 3,0 plussgrader som maksimumstemperatur. Dermed kryper snøgrensen nedover i fjellene, og nå er det litt snø helt ned til Kvitberget, cirka 150 meter over havet. Så selv om det fortsatt er barmark i lavlandet, går det uvegerlig mot vinter. Fordelen med snø på bakken er at mørketiden da blir mindre bekmørk.

(05.12.2020)

Da den gamle flytebrygga havarerte for et år siden, havnet landgangen oppi den 15 fots ranaplastbåten som fikk skader både på rip, tofte og skrog. Den har til nå ligget hvelvet ved siden av Ratenaustet, men ble i dag fraktet opp til Storbakkan der den er satt inn i silobygget hvor planen er å reparere den så snart temperaturen blir laglig for glassfiberarbeid til våren.

(04.12.2020)

Vinteren lar vente på seg. I dag nådde temperaturen 7,4 plussgrader, og nedbøren kommer som regn, ikke bare i lavlandet, men også langt opp i fjellene. Bildet til høyre er tatt nedenfor Ørnulfnaustet og vestover langs Vågen mot Gården og Oppsetta.

(03.12.2020)

Dagens bilde viser huset på Ebergplassen med fjellet Litjetussen på Grytøya i bakgrunnen. Fjellet ble landskjent i 1972 da et militært Twin Otter-fly krasjet nær toppen av fjellet og 17 mennesker omkom. Først lenge etterpå ble det offentlig kjent at flykapteinen hadde vært alkoholpåvirket under flygningen.

(02.12.2020)

I tradisjonell deling av året i sommer, høst, vinter og vår starter vinteren i desember. I natt kom det nok snø til at gårdsveien fikk litt mer vinterlig preg. Men før dagen var omme, var snøen igjen borte. Slik har det blitt i de senere år - det er først på nyåret at det blir skikkelig vinter.

(01.12.2020)

Dagen kalles Andreasmesse etter apostelen Andreas. Han var fisker, og i kirketradisjonen ble han vernehelgen for fiskerne. Det er nok grunnen til at dagen i norsk tradisjon også kalles Andreas fiskar, og at primstavmerket ofte var en fiskekrok. Nå skulle julefisken fanges, derfor var jul-andersdagen et tredje navn på 30. november.

(30.11.2020)

Turistfiskebåtene er forlengst tatt på land for vinteren, men så sent som i går kom det en henvendelse om leie av båt. Uansett er det slik at mange har urealistiske forestillinger om hva det koster å leie båt, så standardsvaret når de får høre prisen, er at de skal tenke på det. Og siden hører man ikke fra dem.

(29.11.2020)

I dag er det 26 år siden flertallet av det norske folket sa nei til medlemskap i EU. Dette til tross for at flertallet av politikerne, et nær samstemt næringsliv og hovedtyngden av media agiterte for norsk EU-medlemskap. Det var ikke måte på hvilke ulykker som ville ramme fedrelandet om folket sa nei. Men nei ble det, og ingen av skremslene ble virkelighet.

(28.11.2020)

I dag har det vært 6,5 plussgrader, og det er heller ikke utsikter til frost med det første. Men ifølge kalenderen var det på høy tid å få satt opp brøytestikkene langs gårdsveien, så nå er det ihverftall gjort. Bildet er tatt fra krysset hvor gårdsveien tar av fra den kommunale veien.

(27.11.2020)

Etter klarvær sist natt, var det is på sølepyttene og rim på bilrutene i dag morges. Men fordi det skyet til og temperaturen holdt seg over frysepunktet, tinte det som hadde frosset i løpet av natten. Bildet er tatt fra Rateveien oppover mot Storbakkan idet veilysene tente ved 14-tiden i ettermiddag.

(26.11.2020)

I kveld var det klarvær, og siden nordlysappen viste en KP-indeks på 4, var det bare å kle seg godt, montere kameraet på stativ og komme seg ut. Men først måtte alt av lys slås av for å unngå lysforurensnng. Å ta nordlysbilder er forresten enkelt med fullformatkamera og et godt objektiv.

(25.11.2020)

Det er nå over en uke siden vi hadde årets siste solgløtt her på Elgsnes, men fortsatt er det en uke til mørketiden begynner. Så sola skinner ennå i grytlandsfjellene. Men her i skyggen av Elgen får vi nøye oss med avglansen fra snødekte fjell på andre siden av Toppsundet.

(24.11.2020)

Dagen kalles klemetsmesse etter Clemens den første som var den tredje biskopen i Roma etter apostelen Peter. Han skal ha blitt druknet festet til et anker, og derfor er primstavmerket oftest et anker. I folketradisjonen ble dette omtolket til at fra nå av måtte alle skip legges for anker i havn, for uvær var i vente.

(23.11.2020)

Enda en gang ble snøen borte, men nå er det bare fem plussgrader, ikke ti grader som det var i begynnelsen av uka. I de senere år har det sjelden vært særlig med snø før jul, men som regel har telen satt seg i begynnelsen av november. Det har ikke skjedd i år, men uansett er det på tide å sette ned brøytestikkene. Så det blir vel en av arbeidsoppgavene i kommende uke.

(22.11.2020)

Før i tiden var det mest fiskefartøyer som passerte Elgsnes, fra de minste sjarkene til søkklastede loddesnurpere på vei til sildoljefabrikken på Borkenes. I dag er det mest oppdrettsfartøyer å se på Toppsundet og Andfjorden. På bildet passerer to båter fra Nordlaks underveis til stasjonen i Kasfjord. Og i bakgrunnen er et fartøy fra AQS, som også jobber for oppdrettsnæringen, på vei inn Toppsundet.

(21.11.2020)

I dag morges hadde snøen som falt i går, smeltet; men utover dagen kom det igjen snø. Og fordi temperaturen falt til 0,5 plussgrader, ble snøen etter hvert liggende. Selv om temperaturprognosene i langtidsvarslet er usikre, er det mest sannsynlig at temperaturen holder seg over frysepunktet, og særlig dersom sørvest blir den framherskende vindretningen. Så dermed blir det trolig barmark igjen.

(20.11.2020)

Etter mye bra vær så langt i november, med høytrykk over Russland som har holdt lavtrykkene unna, skjedde det et værskifte i løpet av gårdagen. Nå står lavtrykkene i kø fra Island og oppover langs norskekysten. Fra gammelt av var november kjent som den mest stormfulle måneden i året. Men selv om det fortsatt kan være hustrig på denne tiden av året, virker det som om den kraftigste vinden har flyttet lengre sør.

(19.11.2020)

I dag har det vært nordvestkuling og regn. Etter at det har vært over ti plussgrader de to foregående dagene, har temperaturen falt i løpet av dagen, og nå i kveld er det minusgrader. Dermed kommer også nedbøren som snø. Men det skal mye til for at denne snøen blir liggende lenge, både fordi det ikke er tele i jorda, og fordi det er lenge siden snøen har blitt liggende i november måned.

(18.11.2020)

Etter at handelsstedet på Raten gikk konkurs i 1881, kjøpte Edvard Ruud senior halve eiendommen og etablerte nytt tun oppe på Storbakkan. Borgestua på handelsstedet var med i handelen, og ble gjenreist på det nye tunet. Fjøs kom opp tolv år senere, og etter hvert ble det bygd på, og nye bygninger ble reist. Nytt fjøs ble tatt i bruk i 1982, 100 år etter etableringen av tunet. I 2019 opphørte så husdyrholdet.

(17.11.2020)

Frakteskuta som passerte Elgsnes på nord i ettermiddag, lignet veldig på den som kom med turistfiskebåtene i 2013. Av Marin Traffic framgår det at den heter With Frohavet, mens den som leverte båtene het With Junior. Så enten har båten skiftet navn, eller så er dette et søsterkip. Bildet ble tatt mens båten passerte inn Toppsundet under det karakteristiske fjellet Toppen.

(16.11.2020)

Nå har det vært temperaturer opp mot ti plussgrader så lenge at all snøen som hadde lagt seg i fjellet Elgen sør for gården, har smeltet. Det er fortsatt to uker til mørketiden begynner, men nå skygger Elgen for sola, så det blir ikke mer solskinn her i år. Bildet er tatt fra Masterhågen ute i Rateneset og viser bebyggelsen nede på Raten med gårdstunet oppe på Storbakkan i bakgrunnen.

(15.11.2020)

Han som kjøper rundballer her på gården, benytter sjansen til å kjøre hjem en god del baller nå som det er tørrvær og stort sett bar vei over Aunfjellet. Han startet i går, og i dag var han her to turer. Med to lastebiler i transporten minker det fort på rundballene rundt Andreastua, men store deler av årets avling blir nok ikke hentet før til våren.

(14.11.2020)

Klarvær, pluss 9,2 grader og lite vind. Bedre kan det vel ikke være midt i november, og det endatil på fredag den trettende. Nå har det vært flere dager på rad med mildt vær for årstiden, så dermed har snøen begynt å smelte i fjellene.

(13.11.2020)

I dag nådde temperaturen 8,8 plussgrader, noe som må sies å være mildt for årstiden. Så langt i høst har vi bare hatt en eneste natt med lufttemperatur såvidt under frysepunktet, mens det har vært strålingsfrost flere ganger på klare netter.

(12.11.2020)

Dagen kalles mortensmesse etter den franske biskopen og helgenen Martin fra Tours. Ifølge legenden prøvde Martin å gjemme seg blant gjessene for ikke å bli utnevnt til biskop, men han ble røpet av gjessenes skrik. Dette skal være bakgrunnen for gåsestek denne dagen, en tradisjon som forøvrig aldri ble sterk i Norge. Noen værmerker er knyttet til dagen. Er dagen klar, blir det en hard vinter, mens vått vær gir skiftende utsikter.

(11.11.2020)

Temperaturen har bare så vidt vært under frysepunktet til nå i høst, men senest i natt var det strålingsfrost. Dette oppstår når temperaturen nærmer seg frysepunktet og det er klarvær nattestid. Da blir varmetapet fra jordoverflaten så stort at det fryser på selv om lufttemperaturen er over null. Fortsatt er det grønt gras på engene, så vinterherdingen av graset er nok ikke fullført ennå. Dette er ikke gunstig, da det kan virke negativt på overvintringsevnen.

(10.11.2020)

Bildet til høyre er tatt fra fjæra nedenfor Ratenaustet. Bygningene på bildet er fra venstre: Huset på Ebergplassen, Ørnulfnaustet og bebyggelsen oppe på Storbakkan. I bakgrunnen ses fra venstre Middagstinden fremst på fjellet Elgen sør for gården, og til høyre Nonshågen hvor det var ei bygdeborg fra folkevandringstid, peilestasjon under andre verdenskrig og radarstasjon på femti- og sekstitallet.

(09.11.2020)

Mange steder har det falt snø i dag, men her på Elgsnes, hvor vi har hav rundt oss på tre og en halv side, er temperaturen noe høyere. At litt av Golfstrømmen kommer inn i Andfjorden, bidrar også til gunstig lokalklima. Derfor kommer nedbøren som regn her.

(08.11.2020)

Bildet til høyre er tatt fra parkeringsplassen som er laget i tilknytning til Ørnulfnaustet som er delvis synlig i venstre billedkant. Naustet er utstyrt med bord og benker, terrassevarmere og vedovn slik at det kan brukes til middager og lignende. Bildet viser dessuten sandfjæra langs Elgsnesvågen, og i bakgrunnen skimtes bebyggelsen nede i Gården.

(07.11.2020)

Benken som står på nordsiden av Normangården nede på Raten, har blåst bort før og blitt mye skadet. Etter at den ble reparert, bandt vi derfor fast en tung betongstein som forankring. Fram til nå har dette gått bra, men kastevindene i går ettermiddag har snudd benken opp ned. Tross alt har steinen forhindret at benken har blåst av gårde og igjen blitt skadet.

(06.11.2020)

I dag er det ruskevær med stiv kuling fra nordvest. Havna i Bryggestøa er godt beskyttet mot vind fra denne kanten, men nå er i alle fall båtene tatt i land for vinteren. Og vi har også skiftet til 64 millimeters trosser i fortøyningen av flytebrygga, så da bør den være sikret så det holder.

(05.11.2020)

I dag fikk vi handelsgjødsla for neste år i hus. Det er gunstig å kjøpe inn gjødsel på høsten, både på grunn av terminprising, og fordi man da får momsen tilbake tidligere. I år ble det kjøpt inn mer gjødsel enn noen gang før, både fordi mer av innmarka nå blir slått to ganger, og fordi den husdyrgjødsla som er igjen i kjelleren, vil bli spart på til bruk i åpenåker.

(04.11.2020)

I år har det vært liten aktivitet på turistfronten også her på Elgsnes. I sommerhalvåret var det knapt en firedel av normalt antall gjestedøgn, og for vinterhalvåret er alle bookinger kansellert. Koronapandemien er nok ikke over før neste fisketuristsesong heller, men nå har helsedirektoratet kommet med retningslinjer som åpner for at turister kan være i karantene på en destinasjon dersom de kan holdes adskilt fra andre grupper. Og det ligger det godt til rette for nede på Raten.

(03.11.2020)

Ebergplassen ble skilt ut med eget bruk i 1947 med bruksnummer 7 og navnet Stenhaug. Og en steinhaug var det virkelig, for da det skulle anlegges plen rundt huset på 1990-tallet, måtte det fjernes store mengder stein bare for å få terrenget noenlunde slett. Deretter ble det kjørt flerfoldige lass med jord som ble planert utover før plenen kunne såes. Men et par store steiner fikk ligge igjen som et minne om hvordan det hadde vært.

(02.11.2020)

Dagen kalles helgemesse eller alle helgens dag, og ble feiret til minne om alle helgener og alle salige i himmelen. Den ble sløyfet som helligdag ved festdagsreduksjonen i 1770, men ble betraktet som halvhellig helt opp mot vår tid. Nå kunne man vente en mildværsperiode. Det stemmer bra, for i dag økte temperaturen til hele 9,6 plussgrader.

(01.11.2020)

Ved midnatt var det 0 grader, men så skyet det over, og temperaturen steg til 6 plussgrader. I formiddag kom det også litt regn, men så klarnet det opp igjen. Og før sola gikk ned i ettermiddag, var det nesten klar himmel slik bildet til høyre viser.

(31.10.2020)

På Ebergplasse var det en fin gammel jordkjeller, murt opp av naturstein. Da Ørnulf Drøsshaug bygde hus her på 1970-tallet, bestemte han seg for å ta jordkjelleren i bruk. Men i stedet for å restaurere den, støpte han en betongkappe rundt slik at den ble til forveksling lik de mange tyskebunkersene som finnes her på Elgsnes.

(30.10.2020)

Selv om nedbøren kommer som regn i lavlandet, er temperaturen så lav at snøen legger seg i grytlandsfjellene. En tommelfingerregel er at temperaturen faller med 0,8 grader per 100 meter over havet. Så dersom snøgrensen ligger på 250 meter, skal etter det temperaturen nede ved havet være to plussgrader. Men så enkelt er det jo ikke, for snøen kommer fra større høyder der det er betydelig kaldere.

(29.10.2020)

28. oktober ble kalt simonmesse etter apostelen Simon. Et annet navn på dagen var førebod, for nå kunne man vente snø og vintervær. Og i henhold til bondepraktikaen skulle husdyrene fra denne dagen ha full innefôring.

(28.10.2020)

Sommertid er et underlig påhitt. Om sommeren er det lyst hele døgnet, så da trenger vi ikke sommertiden. Men når mørket nå faller på stadig tidligere, og vi kunne hatt bruk for mer lys om ettermiddagen, blir sommertiden fjernet. Bildet til høyre ble tatt ved halvfemtiden i ettermiddag, og da var det allered tussmørkt, og veilysene hadde slått seg på.

(27.10.2020)

I år ble det en svært amputert turistfiskesesong på grunn av koronapandemien. De første fisketuristene kom 22. juli, og de siste dro 12. september. Nå er det på tide å ta opp båtene for vinteren etter den desidert dårligste sesongen siden oppstarten i 2013. 2021-sesongen er allerede så og si fullbooket, så nå er det bare å håpe at turistene kan komme hit da.

(26.10.2020)

Snøen som kom for to dager siden, forsvant allerede i går. Men med klarvær i natt, la det seg ny is på sølepyttene. I dag har temperaturen holdt seg over frysepunktet, med 5,3 grader som maksimums-temperatur, så snøen blir nok liggende i fjellene. Bildet viser ytterste pynten av Vester-Raten med Ringskjæret og Litjeknausen. I bakgrunnen ses andøyfjellene mellom Roksdalen og Prestaksla.

(25.10.2020)

Hurtigruten har mistet det meste av passasjergrunnlaget som en følge av koronapandemien. Selskapets elendige håndtering av smitteforebygging på ekspedisjonsskipene har nok gjort at også nordmenn betenker seg for å reise med Hurtigruten. Nå går det bare to skip i rute fra Bodø til Kirkenes, så vi må vel tilbake til krigens dager da hurtigruteskipene var bombet, torpedert og minesprengt for å finne like liten hurtigrutetrafikk på norskekysten.

(24.10.2020)

I dag morges våknet man til hvite veier, og litt hvitt også på engene. Den lille snømengden som har kommet, er det vi på dialekt kaller et "him". Et "snyhim" betyr at det er så lite snø at markene ikke er snødekte. Et "snyfann" derimot, betyr at det har kommet så mye snø at også engene har fått et sammenhengende snødekke.

(23.10.2020)

I ettermiddag gikk det snøbyger på grytlandssiden av Toppsundet, og en og annen snøfille nådde også hit til Elgsnes. Dette er nok et forvarsel om hva vi har i vente.

(22.10.2020)

Sola står nå så lavt på himmelen at den forsvinner bak fjellet Elgen midt på dagen. Og på ettermiddagen kaster bygningene oppe på Storbakkan lange skygger nedover Myra og Storåkeren når det er solskinn som i dag. Det er en påminnelse om at det nå bare er vel tre uker igjen med mulighet for stadig kortere solgløtt her på Elgsnes.

(21.10.2020)

Det gamle Feskenaustet på Raten ble etter hvert så falleferdig at det ble revet på slutten av 1950-tallet. Materialer fra Feskenaustet ble brukt til å bygge naustet på bildet. Da også skjåen ble falleferdig, fikk naustet et tilbygg på nordsiden. Denne delen er senere innredet som sløyebu for fisketuristene.

(20.10.2020)

Kaldværet fortsetter, og selv om temperaturen holdt seg såvidt over null i natt, gjør klarværet at utstrålingen blir stor nattestid. Dermed fryser veiene til. Men der det er grastorv, skal det litt mere til før det blir tele i jorda. Det er imidlertid lenge siden vi fikk vinter i oktober, så bare vinden snur til en annen retning, blir det nok mildere vær.

(19.10.2020)

I natt var temperaturen nede i 1,7 plussgrader, og med klar himmel og strålingsfrost var det is på sølepyttene i dag morges. I fjellet Elgen sør for gården lå snøen helt ned til 200 meter over havet. Så det kan vel ikke oppfattes som annet en en klar beskjed om å legge om til vinterdekk før neste tur over Aunfjellet.

(18.10.2020)

I ettermiddag blåste det opp til en skikkelig nordøstkuling. Dette er en vind som vanligvis ikke er sterk her, da vi ligger i le av Grytøya. Men denne gangen var vinden så sterk at den maktet å lage ganske store bølger på den korte strekningen på tvers av Toppsundet.

(17.10.2020)

Et Harstad-selskap hadde en medarbeidersamling fra i går til i dag i Normangården nede på Raten. Men nå har de dratt, og da er det ingen flere bookinger før til våren. Forhåpentligvis kan vi få litt utleie også i vinterhalvåret, men uansett blir det lite i forhold til at årets sommersesong ble redusert til under en fjerdedel av det normale.

(16.10.2020)

Selv om det heter i Første mosebok at Herren satte regnbuen på himmelen som et tegn på at han skulle komme sine løfter i hu, og ikke forårsake en ny syndflod, så har det fortsatt å regne ganske heftig. Ingen syndflod akkurat, men likevel utrivelig vær for utearbeid.

(15.10.2020)

Regnbuen har opptatt menneskene til alle tider. Før den ble forklart som et fysisk fenomen på 1300-tallet, ble regnbuen diktet inn i religiøse forestillinger. Både jødisk, gresk og norrøn mytologi, og sikkert også mange andre, har med regnbuen som en del av fortellingen. Men den mest seiglivede myten har ikke noe med religion å gjøre, nemlig troen på at det er en gullskatt gravd ned ved enden av regnbuen.

(14.10.2020)

I natt la snøen seg i grytlandsfjellene, og temperaturen har falt ytterligere til 3,7 grader nå i kveld. Normalt reduseres temperaturen med 0,8 grader per 100 meter over havet. Så ut fra denne tommelfingerregelen skulle snøgrensen ligge på vel 400 meter, noe som ser ut til å stemme bra.

(13.10.2020)

I dag har det vært yr i luften, men nordavinden fra i dag morges stilnet i ettermiddag, så da var det likevel brukbart vær for utearbeid. Det er fortsatt mye som må gjøres før snøen kommer, så det er å håpe at været blir laglig ennå en god stund.

(12.10.2020)

Det fine været vi har hatt i begynnelsen av oktober, måtte jo ta slutt. Men selv om det er gråvær, temperaturen har falt og det er vind fra nord, er det lite nedbør. Og snøen har ikke blitt liggende i fjellene. Men nå melder meteorologene om lavere snøgrense, så da er det vel et forvarsel om at det ikke er lenge før man må legge om til vinterdekk.

(11.10.2020)

Koronapandemien har ødelagt det meste av turistfiskesesongen i år, og nå regnet vi sesongen for avsluttet. Men så kom det en forespørsel om å leie en båt for tre dager. Vanligvis er ikke nordmenn villige å betale det vi må ha for å leie ut båter, men for disse er det firmaet som betaler, så da var det greit.

(10.10.2020)

Dagen kalles dinesmesse etter Dionysius som var den første biskopen i Paris. Nå ventet man sterk vind i noen bygder, slik at resten av løvet kunne blåse av trærne. Om dette gjalt her, vites ikke. Men stemmer gjør det ihvertfall ikke, for i dag har det vært blikkstille hav slik bildet viser.

(09.10.2020)

Vi har et utrolig fint vær til oktober å være. Men selv om det er høye temperaturer for årstiden, lite vind og knapt nok nedbør, endrer daglengden seg slik den alltid har gjort. Det blir stadig tidliger mørkt om kveldene, og om to og en halv uke er det også slutt på sommertiden. Om sommeren har vi ingen nytte av å stille klokka her nord, mens vi fra nå av og hele vinteren kunne trenge det. Så forhåpentligvis blir det snart sommertid hele året.

(08.10.2020)

Dagen kalles britemesse etter den hellige Birgitta fra Vadstena som ble kanonisert i 1391. Etter reformasjonen var nok dagen viktigere som en påminnelse til bøndene om at det nå var på tide å få kålen i hus. Et sekulært navn på 7. oktober var derfor kåldagen.

(07.10.2020)

Bildet til høyre ble tatt like etter solnedgang i kveld mens vesthimmelen fortsatt hadde et gyllent skjær. Fjellene på bildet er Kinnaksla på Hinnøya til venstre og Bjørnskinnaksla på Andøya til høyre. Mellom øyene er det som ble kalt Risøyvikkjet i gammel tid. Da dette ble hurtigrutelei, ble det mudret, og fra da av har navnet vært Risøyrenna. Skjæret midt i bildet er Nordste Måsskjæret, og staken i høyre billedkant står på flua utenfor Litjeknausen.

(06.10.2020)

Etter flere dager med sol fra skyfri himmel, kom det utover dagen drivende inn skyer fra sørvest. Men før sola hadde gått ned, tittet den igjen fram. Og i kveld var det igjen stjerneklart. Ifølge meteorologene skal finværet fortsette helt til lørdag da det er ventet regn.

(05.10.2020)

Dagen kalles St. Frans etter Franciskus av Assisi som grunnla Fransiskanerordenen rundt år 1200. Munkene gikk i grå kutter og ble kalt gråbrødre. Dagen er også en merkedag for oktoberværet: Godt vær denne dagen betyr godt vær hele måneden. Så på bakgrunn av det været vi har i dag, kan dette bare bety en fantastisk oktobermåned i år.

(04.10.2020)

Til tross for at ripsbuskene i hagen på Storbakkan har stått der i en menneskealder og verken blir stelt eller gjødslet, så har de bær hvert eneste år. Og i år er det mer bær enn på veldig lenge. Så dermed blir det nok også til småfuglene.

(03.10.2020)

I Rateskogen vokser det bjørk, osp, rogn, selje og vier, så der er det alltid varierte høstfarger. Når noen osper fortsatt er grønne, mens andre er gule, skyldes dette at det er ulike varieteter. Og siden ospa oftest sprer seg med jordstengler, har trolig de grønne ospene til venstre i bildet sitt utspring i ett enkelt tre med en liten endring i genmaterialet.

(02.10.2020)

Etter mye regn i september, endte måneden med finvær. Og inngangen til oktober har også drømmevær, med solskinn fra skyfri himmel og 12,8 plussgrader som maksimumstemperatur i dag. Høytrykk over Nordvest-Russland er det som gir skikkelig sommervarme, men er heller uvanlig på denne tiden av året. Værgudene har vel innsett at vi har finvær til gode etter en dårlig september.

(01.10.2020)

Kommende uke skulle et tysk brødrepar som kommer hit for å fiske hvert år, ha tatt med familiene sine hit. De var med også i fjor, og har tydeligvis fått mersmak. Men koronasituasjoen gjør at med unntak av Latvia, Lichtenstein, mesteparten av Finland og noen län i Sverige, må alle som kommer fra utlandet gå i karantene. Så dermed ser det ut for at fisketuristsesongen er slutt for i år. Neste år er så og si fullbooket, så da er det bare å håpe på at vi har fått vaksine før den tid.

(30.09.2020)

Mikkjelsmesse var en viktig merkedag i det gamle bondesamfunnet. Da skulle all avling være i hus, for nå kunne det komme frost og snø når som helst. Slik er det ikke i dag, med 15,6 grader som maksimumstemperatur. Det er likevel sen andreslått, men regnet har bøttet ned i ukevis, så det var først nå at værforholdene var laglige for rundballepressing.

(29.09.2020)

Andreslåtten skulle vært unnagjort forlengst, men det har regnet så mye at det ikke har vært mulig før. Men nå er det godt og tjenlig vær for slikt arbeid, så derfor ble alt graset slått ned i dag. Og i morgen kommer Sigurd fra Hemmestad for å pakke graset i rundballer. Så om ikke avlingen kommer i hus til mikkjelsmess, så blir den ihvertfall pakket i rundballer på mikkjelsmessdagen.

(28.09.2020)

En usedvanlig regntung september går mot slutten, og endelig fikk vi en solskinnsdag uten en sky på himmelen. Men sola står lavt på himmelen, så allerede tidlig på ettermiddagen kaster bygningene på Storbakkan lange skygger.

(27.09.2020)

Fortøyningstauene til båtene var blitt strukket under uværet tidligere i uka, så nå hadde båtene begynt å slå inn i og flise opp planken som utriggerne er festet til. Derfor måtte vi stramme tauene. I tillegg la vi spring med sterkkavlastning på to av båtene for å stabilisere dem ytterligere. På bildet er Stephan på vei opp fra flytebrygga etter fullført arbeid.

(26.09.2020)

Den gamle flytebrygga som ble skiftet ut i vår, har ligget i Oppsetta siden. Den var i for dårlig forfatning til å kunne slepes til Senja, så Asbjørn Hansen som har fått den, har spekulert lenge på hvordan han skulle gripe dette an. I dag var han her og fikk flytebrygga snudd opp ned, satt på en hjulgang og slik tatt brygga i land. Nå gjenstår å sette den i stand før den igjen kan sjøsettes.

(25.09.2020)

Man skulle ikke tro at det var full storm her i går kveld. Men da rykket flytebrygga slik i landfestene at vi måtte lage en provisorisk forsterkning av innfestingen. Siden det i dag var blikkstille hav inne i havna, benyttet vi anledningen til å flytte festesjaklene ned slik at det ikke lenger er avstand fra berget og opp til festepunktet for fortøyningene. På bildet er Stephan i ferd med å fullføre dette arbeidet.

(24.09.2020)

Bildet til høyre er tatt omtrent fra der Kattbekken i sin tid rant over veien. Nå er det sprengt veigrøft som har ledet bort vannet. Huset til venstre i bildet står på den gamle husmannsplassen der Kristian Eberg Hartvigsen bodde med sin familie på 1800-tallet. Bebyggelsen i bakgrunnen er på Storbakkan hvor Edvard Ruud senior bygde nytt tun i 1880-årene.

(23.09.2020)

Og bjørkeskogen gulna
og stæren flaug mot sør,
og snyen kom i tindan
som alle åran før.

Fra diktet "Kort sommar" av Helge Stangnes.

(22.09.2020)

I kristen mytologi heter det at Gud satte regnbuen på himmelen som et tegn på at han skulle komme sine løfter i hu og ikke flere ganger utslette alt liv med flom. Men regnbuen i dag er neppe et tegn på at regnværet slutter, for meteorologene har sendt ut oransje farevarsel for svært mye regn.

(21.09.2020)

I dag kom det 11 millimeter nedbør, og nå er grunnen mettet med vann, så derfor blir det særlig vått. Og etter gårdsveien renner det bekker som ender opp i dumpa nedenfor Ebergplassen. Der står det ofte vann slik at grusen blir vasket vekk når kjøretøyer passerer. Dammen på veien er derfor blitt stadig større. Planen var å ruste opp gårdsveien i høst, men det blir det nok ikke noe av slik været nå har blitt.

(20.09.2020)

Det er allerede klart at 2020 blir et år med få gjester i Normangården nede på Raten, og derav lite inntekt. Mer oppløftende er det imidlertid at gjestehuset i 2021 er booket i 21 uker og reservert i 1 uke. Og i 2022 er 7 uker allerede booket og 5 uker er reservert.

(19.09.2020)

Allerede i går kveld hadde barometeret falt så mye at det var tydelig at et uvær var på vei. I løpet av natten "kulte han på" som vi sier her nord, og barometeret fortsatte å falle helt til halvsekstiden i dag morges. Da bildet til høyre ble tatt litt over åtte, hadde vinden laget skikkelig sjøburd. Ved tretiden i natt begynte det å regne, og til klokken 22 i kveld hadde det kommet 13 millimeter nedbør.

(18.09.2020)

Det er ikke lenger tilstrømming av folk til sandfjæra her på Elgsnes, så nå er det stort sett bare silender og måse, tjeld og kråke som bruker stranda. En og annen sulte rev lusker også nå og da langs flomålet på leting etter noe etendes, og oteren passerer stranda til å fra fisketurene sine.

(17.09.2020)

Med overskyet vær er det nå temmelig mørkt ved 22-tiden. Men så er det da også bare seks dager til høstjevndøgn da sola krysser himmelekvator på vei sørover. Fra da av blir dagen kortere med økende breddegrad på den nordlige halvkule, og lengre med økende breddegrad på den sørlige halvkule.

(16.09.2020)

Det er lavt skydekke og regnbyger, men forhåpentligvis blir det et par dager nå med lite regn, for det er på høy tid å få gjort håslåtten. På myra nedenfor fjøset har graset allerede gulnet, så der blir det nok ikke mye verdifullt fõr å høste. Men alle myrene bar særdeles godt på førsteslåtten, så totalavlingen i år blir nok godt over middels.

(15.09.2020)

Også måsen savner turistfiskerne. I dag satt det en enslig måse på toppen av en varde som turister i fjor satte opp ytterst på ene moloen. Den var vel utplassert for å følge med på om noen skulle komme til lands med fangst. Når turistene drar ut for å tømme slakteavfallet på sjøen, har derfor resten av flokken fått beskjed slik at alle er parat til å sikre seg en del av sloget før det synker.

(14.09.2020)

Høstens koloritt er alltid vakker, med forskjellige farger og nyanser. Ulike planter og trær har ulik grunnfarge når klorofyllet er fjernet, så det blir ofte et flott fargespill. Bildet er tatt i kanten av Ebergplassen og oppover mot Rateskogen.

(13.09.2020)

I formiddag dro de slovakiske fisketuristene, så nå ligger turistfiskebåtene i havna, og gjestehuset står tomt. Egentlig hadde vi fullbooket til 18. oktober, men på grunn av økt Covid-19-smitte i hjemlandene til dem som hadde planlagt å komme hit, slipper de ikke inn i Norge uten å havne i karantene. Dermed kommer de ikke. Så om det ikke skjer nye bookinger fra land med lite smitte, er kanskje turistfiskesesongen allered slutt.

(12.09.2020)

Da har vi fått tre søppeldunker til, så nå har vi i alt seks dunker. Dunken for glass og metall er ihvertfall for liten når alle ølboksene som fisketuristene etterlater seg skal resirkuleres. Det blir nok også en utfordring å få dem til å sortere søppelet enda mer enn før. Fordelen er at det ikke lenger blir nødvendig å frakte søppel til byen.

(11.09.2020)

Geitramsen er vakker ikke bare når den blomstrer, men også om høsten når den får en rødoransje farge etter at klorofyllet er trukket ut av bladene. Nå begynner også skogen å gulne, så høsten er uvegerlig her.

(10.09.2020)

Også i dag har det vært glipper i skydekket slik at vi har hatt solskinn nå og da. Dette er noe som vi har et godt dialektord for, nemlig klæppsolskjenn. Da bildet ble tatt, var det en ganske stor åpning i skydekket på nordvesthimmelen; men da hadde allerede sola gått ned.

(09.09.2020)

I ettermiddag brøt sola gjennom skydekket og lyste opp Elgnses mens Grytøya ble liggende i skygge. Oftest er det omvent, og særlig når sola kommer tilbake etter mørketiden, ligger ofte Grytlandet badet i sol mens Elgsnes ligger i slagskyggen fra fjellene i sør.

(08.09.2020)

Naustet på bildet er innredet med bord og benker, vedovn og terrassevarmere for bruk til middager og andre tilstelninger, samt nordlysturisme i vinterhalvåret. I fjor ble toalettet til høyre i bildet bygd. Men mye grunnet fjorårets veistenging og årets pandemi har aktiviteten så langt vært begrenset.

(07.09.2020)

Nede langs stranda har vi bygd opp en voll av stein fra nydyrking. Vollen beskytter enga innenfor mot bølgene når høst- og vinterstormene herjer. Ulempen er at dette har blitt et ugrasbol som sprer høymol og hundekjeks inn over engene.

(06.09.2020)

På bildet er tre kajakkpadlere på vei ut fra Elgsnesvågen mens et moderne fiskefartøy passerer i bakgrunnen. Opprinnelig var også kajakkene utviklet for fiske og fangst, og selv om fangstkapasiteten var liten sammenlignet med dagens havgående fiskeflåte, var de miljømessig langt å foretrekke.

(05.09.2020)

I Norge har vi begrenset tradisjon for soppsanking, så når turister fra Mellom- og særlig Øst-Europa ser all soppen som står og råtner, blir de forbauset og til dels forferdet. Men noen soppsankere har vi også i Norge. En av dem er Elin, som oppsøker barndommens hemmelige soppsteder år etter år. I år innrømmer hun til og med at det er et godt soppår, så da må det være rikelig med sopp.

(04.09.2020)

Nå begynner trærne å trekke klorofyllet ut av bladene for å kunne ta vare på nitrogrenet som er et makronæringsstoff og særdeles viktig for neste års vekst. Alle løvtrær, med unntak av or og andre med nitrogenfikserende bakterier på røttene, er nøye med å ta vare på klorofyllnitrogenet. Grunnen til at bladene skifter farge om høsten er at grunnfargen kommer til syne når klorofyllet, som også kalles bladgrønt, blir borte.

(03.09.2020)

Geitramsen ble i folkemedisinen brukt mot mange plager. Men den hadde også annen anvendelse. Frøhårene ble samlet, for de kunne brukes til å fange opp gnister når man slo ild. De ble også brukt til isolasjonsmateriale i sko og votter, og til og med som bomullserstatning.

(02.09.2020)

1. september kalles kvernknarren, og dette var en merkedag for høstværet. Var kvernkanrren tørr, ble det en tørr høst, og lite vann til å drive flomkvernene rundt i bygdene. En skikkelig regnværsdag lovet derimot godt for rikelig med kvernvann utover høsten. I natt og i formiddag kom det litt regn, men etter hvert lettet skydekket, og ved solnedgang så det ut som på bildet til høyre. Siden vi ikke lenger er avhengige av kvernvann, kan altså høsten bli rimelig bra.

(01.09.2020)

Bildet viser Ringskjæret med restene av Tyskekaia til venstre og Litjeknausen til høyre. Litt av Andøya ses i bakgrunnen, med Åseåsen til venstre og Å til høyre i bildet. I skaret midt i bildet går Roksdalen inn. Der går veien over til Nordmela på yttersiden av Andøya.

(31.08.2020)

I norrøn mytologi heter det at æsene gjorde ei bru mellom jorden og himmelen, Bivrost, eller regnbuen. Det røde i brua er ild som brenner uavbrutt for å hindre jotnene fra å komme over. Bivrost er den herligste og sterkeste bru, men når alle tings ende kommer, skal også Bivrost briste.

(30.08.2020)

Sommeren synger på siste verset, og temperaturen blir stadig lavere. Det merkes på neslesommerfuglene som er vekselvarme, og dermed langsommere i bevegelsene. Det var derfor ikke vanskelig å ta bildet til høyre, og det endatil med et mobilkamera.

(29.08.2020)

På gårdshaugen til venstre i bildet har det bodd folk helt fra tidlig middelalder og fram til slutten av 1960-tallet. Gårdshaugen, som er opp til tre meter høy, er fredet, så planering eller jordarbeiding er ikke tillatt. Derfor brukes området bare til lagring av rundballer. Også eieren av det som i dag er bnr. 4, bodde på gårdshaugen fram til utskiftingen i 1883 da han ble pålagt å flytte ut og bygge nytt tun. Huset og fjøset til høyre tilhører denne eiendommen.

(28.08.2020)

Bildet er tatt fra Raten med Bua og Ratenaustet i forgrunnen til venstre. Bakenfor ligger Ratefjøsen, og enda lengre bak ses bebyggelsen oppe på Storbakkan. Bakerst ses Middagstinden på fjellet Elgen med Elgaksla og Hovmannstiaksla. Haugen til høyre kalles Nonshågen. Her var det ei bygdeborg fra folkevandringstid, men den ble ødelagt da Wehrmacht anla en peilestasjon der under krigen. Senere hadde det norske forsvaret en radarstasjon der, men nå er alt nedlagt.

(27.08.2020)

Kjøreveien fra Raten svingte til venstre et stykken ovenfor veidelet på bildet. Videre gikk den på skrå opp bratteste Storbakkan, og fulgte deretter gjerdet mellom bnr. 1 og 2 til porten ved Torveberget. Da disse brukene ble slått sammen på 1980-tallet, ble Storbakkan planert og veien lagt om slik det framgår av bildet til høyre.

(26.08.2020)

Dagen startet med solskinn og stille vær. Men selvfølgelig varte dette ikke lenge, for snart kom en kald bris inn fra nord. Utover dagen økte vinden på, og cumulusskyen på bildet har nok oppstått fordi luften er blitt presset oppover på nordsiden av grytlandsfjellene.

(25.08.2020)

Dagen kalles barsok etter apostelen Bartolomeus. Barsok ble regnet som den først høstdagen, og den hadde mye å si for høstværet og årsveksten. I Norsk Folkekalender fra 1848 heter det at om dagen er klar, blir det en fin høst. I dag har det vært både klarvær og regn, så da blir det vel skiftende vær utover høsten. Nå holder havfrua flytting med buskapen sin, men om det er landvind, kommer hun seg ikke under land. Det har vært landvind i dag, men om den var sterk nok til å stoppe havfrua og dermed hindre bunød til våren, gjenstår å se.

(24.08.2020)

Nå som kveldene er blitt mørke, er det fint å ha lys både inne og ute. Det var en stor begivenhet da vi ble koblet til strømnettet på lillejulaften i 1957. På Storbakkan og på Raten hadde man også før det strømaggregat, men det var bare for å gi bedre lys enn parafinlampa. Først da vi fikk strøm fra nettet, ble det mulig med elektrisk komfyr, vaskemaskin og støvsuger.

(23.08.2020)

Fortsatt er solnedgangene vakre, men de skjer uvegerlig tidligere og tidligere. Nå er det allerede ganske mørkt ved midnatt, særlig når det er overskyet. Derfor har vi nå slått på såvel utelys som veilys langs den private veien ned til Raten. De to veilysene langs den kommunale veien har derimot ikke vært i orden på år og dag.

(22.08.2020)

Fisketuristene som skulle komme i slutten av måneden, var booket av en samarbeidspartner i Tsjekkia, og siden dette landet er blitt "rødt", så det ut for at også disse gjestene ville utebli. Men så viste det seg at de alle er fra Slovakia, og det landet er fortsatt "gult". Så da blir trolig ikke turistanlegget nede på Raten stående tomt så lenge som først fryktet.

(21.08.2020)

Han som bygde det nåværende huset på Ebergplassen, anla også et røkeri i bakken ovenfor huset. At både ilegg og røkkasse ble laget av galvanisert blikk, var en uvanlig løsning. Verre var det at han brukte plastrør til røkkanal. Dermed ble det plastsmak på fisken som ble røkt, og røkeriet ble derfor bare brukt en eneste gang.

(20.08.2020)

I dag skulle en gruppe polske fisketurister ha kommet hit, men siden Polen nå blir kategorisert som "rødt" i Covid-19-sammenheng, slipper ikke turister derfra inn i Norge uten å bli satt i karantene. Derfor står nå det ærverdige gamle gjestehuset nede på Raten tomt, og turistfiskebåtene ligger stille i havna.

(19.08.2020)

Sandfjæra her på Elgsnes har i sommer hatt stort besøk av folk både fra nærområdet og fra andre steder i landet. Bobilturister fra utlandet har det derimot vært heller lite av i år som en følge av grensestengingen fram til 15. juli. Men nå har skolene begynt, og livet er tilbake i vanlig tralt. Så dermed kan igjen fugler og dyr ha fjæra i fred.

(18.08.2020)

For over 20 år siden gjennomførte vi et kulturstiprosjekt som omfattet utarbeidelse av et hefte med gårdshistorien samt en sti som knyttet sammen det eksisterende nettet av veier og stier på gården til ei rundløype. Grunnet mange andre gjøremål, ble dette prosjektet lagt til side. I år skulle det tas opp igjen med guidet omvisning, men koronasituasjonen har gjort dette vanskelig. Bildet viser der stien forsvinner inn i skogen.

(17.08.2020)

I natt var vinden oppe i liten storm i kastene, men utover dagen løyet vinden noe. Dette var tidlig til å være en høststorm. Men snart er det nymåne, og bare ei uke igjen av hundedagene, så et værskifte var ikke uventet. Da er det bare å krysse fingre og håpe at det snart blir godvær igjen.

(16.08.2020)

I formiddag drev det inn mørke skyer fra sørvest, og ute i Andfjorden var det også antydning til en regnbue. Etter hvert økte vinden på til stiv til sterk kuling som dreide vestlig. Heldigvis tok turistfiskerne til vettet og kom seg i havn før vinden ble for sterk.

(15.08.2020)

Geitramsen er nå omtrent avblomstret, men fortsatt pynter den opp i landskapet. Uansett er det et tegn på at vi nå går mot høst. Det har vært en spesiell sommer, med stengte grenser og derav få betalende turister her på gården.

(14.08.2020)

Det kraftige regnet sist lørdag gjorde underverker for grasveksten. Så nå ser det ut til å bli en bra andreslått. For mange som fikk lite på førsteslåtten, er dette avgjørende. Her på gården fikk vi imidlertid 69 rundballer mer enn i fjor på førsteslåtten, og det til tross for tørkeskade på den skarpe sandjorda. Men på myrene var avlingsnivået i år mye høyere enn i fjor.

(13.08.2020)

Strandrugen tilhører grasfamilien og blir opp til 150 cm høy med et langt, tett aks. Den vokser i flomålet langs sandstrender der de krypende jordstenglene binder sanden. Næringen henter den hovedsaklig fra råtnende tang som sjøburden skyller i land. I nødsår ble frøene samlet og malt til mel sammen med korn.

(12.08.2020)

På denne tiden av året er solnedgangene vakre når solstrålene fra bak horisonten farger skyene slik at det ser ut som om hele himmelen står i brann, og avglansen fra skyene får havet til å se ut som hamret kobber. På slike kvelder blir man fylt med undring over naturens skjønnhet, samtidig med vemod over at sommeren er på hell.

(11.08.2020)

Selv med vindstille er sandfjæra mindre tillokkende for folk utenfra når det er overskyet og temperaturen har falt til tolv grader nå i kveld. Fordelen med det er at det ikke blir roping og skriking utover natta som holder fastboende våken.

(10.08.2020)

Med overskyet vær begynner det nå å merkes at vi går mot høst. For selv om det er for tidlig til å snakke om skumring, er lyset så mye redusert på kveldstid at det er behov for mer lys innendørs. Og om et par uker er det også på tide å slå på veilysene langs gårdsveien.

(09.08.2020)

Dagen begynte med solskinn, men utover ettermiddagen skyet det over, og mørke skyer drev inn fra sørvest. Ved halvsekstiden i ettermiddag var det fortsatt over 23 grader, men luften var lummer og barometeret falt. Så alt tydet på at et godt gammeldags floingsregn stod for tur. Og i kveld åpnet da også himmelens sluser seg, så da var det altså rett at makrellskyene i går varslet at en front var på vei.

(08.08.2020)

I kveld var det altocumulus makrellskyer på nordhimmelen. Disse blir dannet ved at store, fuktige luftmasser blir hevet og kondensert. Skyene oppstår som regel i forbindelse med en front, så selv om det er stille og fint vær i kveld, kan skyene bære bud om et værskifte, kanskje allerede i løpet av morgendagen.

(07.08.2020)

Førsteslåtten er forlengst unnagjort, og nå er det på høy tid å slå ned gras og ugras langs vei- og engkanter. En ting er at det ser penere ut , men vel så viktig er det å hindre spredning av ugrasfrø til engene. Spesielt høymola blir stående vinteren igjennom og sprer frøene effektivt når det er skare på bakken og vinden blåser friskt.

(06.08.2020)

Den siste tiden har det vært periodisk feil på en av fasene i el-nettet her på Elgsnes. Etter at flere abonnenter hadde klaget på forholdene, var folk fra Hålogaland kraft her i dag for å rette feilen. Det dreide seg om korrosjon og derav dårlig kontakt. Før var folk fra kraftverket med jevne mellomrom rundt og sjekket at alt var i orden. Nå er det bare utrykning når en feil har oppstått. Dette til tross for at nettleien er mye høyere nå enn før.

(05.08.2020)

I dag kom det endelig litt regn, men så lenge det er mindre enn en millimeter, har det meste fordampet før det når ned til planterøttene. Plenen ble heldigvis slått i går før graset ble vått, men fordi det tok lang tid å få tak i nye fordekk til rideren, var graset blitt alt for høyt før det ble slått. Så nå gjenstår å bli kvitt alt graset som ligger igjen på plenen.

(04.08.2020)

Det har blitt grønt igjen etter førsteslåtten som ga et rimelig godt utbytte. Jordene med skarp sandjord fikk en god del tørkeskade, men dette ble mer enn oppveid av store avlinger på myrjorda. Totalt ble det 69 rundballer mer på førsteslåtten i år sammenlignet med i fjor. Av dette var 18 rundballer fra et skifte som ble lagt igjen i fjor, så den reelle avlingsøkningen var på 51 rundballer.

(03.08.2020)

I dag har det vært stor utfart hit i godværet. Folk har oppholdt seg på sandfjæra og ute i Vester-Raten. Og de har kommet hit ikke bare langs landeveien, men også med båt. Noen har til og med kommet med vannskuter, og tullkjøring med dette unyttige leketøyet er blitt et problem også her på Elgsnes. Så i dag fikk de klar beskjed om å oppføre seg om de ikke skulle bli nektet å legge til land.

(02.08.2020)

Geitramsen (chamerion angustifolium) står i full blomst. Den er fin å se på, men er i dag lite brukt som nyttevekst. Tidligere var dette en urt som ble mye benyttet i folkemedisinen. Den hemmer bakterie- og soppvekst, og har i tillegg antioksidantvirkning. Låg kokt på bladene skal virke mot betennelse i fordøyelseskanalen. Geitramsen produserer også mye frøhår som ble brukt til bomullserstatning og til å samle opp gnister når man slo ild.

(01.08.2020)

Sist natt var det vindstille og trykkende varmt, så det var vanskelig å få sove. Dagen begynte på samme viset, med solskinn og vindstille. Og som så mange dager før nå i juli, kom det en flokk tilreisende hit ut for å ligge nede i sandfjæra. Men da det endelig kom en svalende nordavind inn nå i ettermiddag, trakk badegjestene seg skyndsomt tilbake.

(31.07.2020)

Juli måned har så langt hatt mye klarvær og fine temperaturer. I tillegg har vi fått bra med nedbør. Særlig rotbløyta for om lag en uke siden gjorde godt for etterveksten på jordene. Så langt tegner det derfor bra for avlingsnivået på andreslåtten.

(30.07.2020)

Dagen kalles olsok fordi den katolske kirken gjorde Olav digre til helgen etter at bondehæren tok han av dage under slaget på Stiklestad. Kongen var langt fra noen mor Theresa, men klerikatet trengte en skandinavisk helgen, og de hadde lite å velge i. Det knytter seg værmerker også til olsok. "Er olsok våt, skal bonden høste med gråt", het det om høstværet, og var olsok kald, fryktet man at kornet ville fryse på åkeren.

(29.07.2020)

Det er nå en uke siden midnattsolperioden tok slutt for i år. Men fortsatt kan kveldsola være vakker. Bildet til høyre ble tatt kvart på elleve i kveld da sola stod lavt over Dverberg på Andøya.

(28.07.2020)

27. juli kalles sjusoverdagen med bakgrunn i en kristen legende fra Efesos. Over hele Norden er det folkelig tradisjon at slik været er denne dagen, vil det forbli i sju dager eller i sju uker. Med 23,7 grader i skyggen, og årets til nå varmeste dag, lover det godt for været framover.

(27.07.2020)

I den katolske kirken blir dagen feiret til minne om Jesu mor, Anna. At Anna-dagen har vært kjent helt opp mot vår tid, skyldes som så ofte ellers at det er knyttet værmerker til dagen. Dersom det regnet både på Marit vassause, Jakob våthatt og Anna, var dette et varsel om en våt høst. Heldigvis var det bare på Jakob våthatt at det kom nedbør i år, så da blir vel høsten brukbar likevel.

(26.07.2020)

Dagen kalles Jakob våthatt, og var i kirkekalenderen minnedag for apostelen Jakob som ble halshogd i Jerusalem i år 44. Våthatt er et folkelig tillegg med bakgrunn i at dette er en periode hvor det ofte regner. Dagen var også merkedag for været, og en våt Jakob våthatt varslet regn i fire uker. Vel nok kom det fem millimeter regn i natt, men det klarnet opp etter hvert, så da blir vel været vekslende framover.

(25.07.2020)

Skogstorkenebb (geranium sylvaticum) er vanlig over hele landet. Men siden stork ikke er vanlig her til lands, er nok navnesettingen hentet fra andre himmelstrøk. Roten har høyt innhold av garvesyre, og ble brukt i folkemedisinen. Blomsten ble brukt til farging av garn, og pussig nok blir garnfargen da gul.

(24.07.2020)

Dette er første hundedag. Hundedagene varer fra 23. juli til 23. august, og er et minne fra en månedsinndeling langt tilbake i tiden. Nå flyter tang og tare opp, og visstnok også lik av dem som har omkommet på havet. Men hundedagene er imidlertid best kjent som merkedager for sommerværet. Går hundedagene inn med sol, skal de gå ut med regn, og været på de tre første hundedagene varsler været i de tre kommende ukene.

(23.07.2020)

Grunnet koronapandemien var grensen til Norge stengt for utenlandske turister fra 16. mars til 15. juli. Derfor har vi ikke hatt fisketurister på Elgsnes gård dette året før nå i kveld, da den første gruppen ankom fra Tyskland.

(22.07.2020)

I tidligere år har det vært vanlig at utenlandske bobiler har stått natten over på snuplassen nede i Oppsetta, men til nå i år har det av naturlige årsaker bare vært en og annen norsk bobil her. Nå som det er åpnet opp for innreise fra mange land, kommer nok også bobilturistene tilbake. Enten bobilene på bildet er utenlandske eller norske, kan man ihvertfall fastslå at de ikke har vært spesielt heldige med været. For i dag har det regnet jevnt, og fram til midnatt kom det 16 millimeter nedbør.

(21.07.2020)

Dagen kalles Marit vassause i folkelig tradisjon, mens den i kirkekalenderen ble kalt Margrete-messe til minne om St. Margareta fra Antiokia som led martyrdøden i år 307. Dette var en merkedag for slåtteværet, og i gamle Trondenes sa man: "Fekk ho Marit Vassausa nåkka i vassausa si, blei det vondt å få høyet tørt den sommaren." Og i Norsk Folkekalender het det om dagen: "Da maa man ikke røre Ager eller Eng; thi sker det faar man intet Godt deraf."

(20.07.2020)

I kveld skyet det ikke over, så dermed var sola synlig ved midnatt. Det er meldt overskyet og regn for de kommende døgnene, så trolig var dette siste sjansen til å se midnattsola i år. Det er alltid et visst vemod forbundet med at sola går i havet, for selv om vi fortsatt kan ha mange fine sommerdager foran oss, går det uvegerlig mot høst.

(19.07.2020)

Planen var å ta bilde av midnattsola nå som midnattsolperioden går mot slutten. Men allerede ved halvellevetiden kom det sigende inn skyer langs horisonten i nord, så noe midnattsolbilde ble det ikke i kveld. Bildet ble i stedet tatt etter at sola hadde gått i skjul bak skyene over Andmyran i nordvest.

(18.07.2020)

Og så kom regnet. For gjenveksten på engene er det bra, men regnet kom en dag for tidlig til at alt graset kunne høstes i en omgang. Så nå er det bare å håpe på at det blir et par dager med oppholdsvær til uka slik at førsteslåtten kan bli fullført. Men i kommende uke bærer mandagen navnet Marit vassause, og lørdagen kalles Jakob våthatt.

(17.07.2020)

Det er ikke alltid det går som planlagt med rundballepressinga. Det ble stopp for å sveise en brekkasje, og selv om det var tørkeskade nede på Storåkeren, hadde andre skifter mer avling enn forventet. Så fram mot midnatt gjenstod fortsatt pressing av noen rundballer.

(16.07.2020)

I dag startet slåttonna her på Elgsnes. Planen var å slå ned alt graset i dag og presse rundballer i morgen, men fordi værprognosen endret seg i løpet av dagen, ble det bestemt å ta slåtten i to etapper. Det var noen regndråper i luften i kveld, men forhåpentligvis kommer det ikke mye regn før det som er slått, er presset og pakket inn.

(15.07.2020)

Solskinn på formiddagen varmer opp luften over land slik at den stiger, og da kommer solgangsbrisen inn utpå ettermiddagen. Selv om det er skodde i fjellene på vestsiden av Kvæfjorden, var det ingen klam havskodde som fulgte med solgangsbrisen. Meteorologene lover fint vær i dagene som kommer, og det er bra for slåttonna som nå står for døra.

(13.07.2020)

I ettermiddag var det as øst for Hestenbø'n, og de som var ute og fisket, kunne fortelle at det var ei skikkelig seivøa. Så det var ikke vanskelig å dra seg ei koking eller ti.

(12.07.2020)

Dagen ble kalt Kjell sviebygg, for nå var det fare for at forsommertørken kunne ødelegge bygghøsten. Det har ikke vært dyrket bygg til modning her på Elgsnes siden krigens dager, men nede på Storåkeren er det nå graset som visner på grunn av tørken. Selv om det i dag bare kom noen få regndråper, bar skyene over Andøya nå i kveld bud om at mer nedbør er på vei.

(11.07.2020)

I dag ble det gjennomført kontroll av brannvarslingsanleggene både i gjestehuset og på gården forøvrig. At dette skjedde samme dag som regjeringen bekjentgjorde at man vil tillate innreise fra langt flere land fra 15. juli, var en ren tilfeldighet. Men det er uansett godt å vite at alt er i orden før turistene ankommer senere i måneden.

(10.07.2020)

Midnattsolbildene blir som regel finest når sola står lavt på himmelen. Da går solstrålene lengst gjennom atmosfæren, og mer av det kortbølgede lyset spres, slik at fargeforskyvningen mot det langbølgede røde lyset blir større.

(09.07.2020)

I kveld var vi på havet for å sjekke ekkoloddet på en av turistfiskebåtene og for å prøve fiskelykken. Ekkoloddet funksjonerte perfekt, og for venesuelanerne som var med, ble fisketuren en opplevelse.

(08.07.2020)

I dag har det vært overskyet hele dagen, men nedbøren har vært begrenset til litt yr. Og nedbørsmengden var uansett under en millimeter, for det er ikke registrert nedbør på den automatiske nedbørsmåleren. På de tørreste områdene begynner nå graset å svies av, så litt mer nedbør hadde gjort seg. I slutten av uka starter trolig slåttonna, så da ønsker vi ihvertfall ikke regn.

(07.07.2020)

Sommernordavinden kom med klam og kald havluft. I dag skyldes vinden plasseringen av lavtrykkene rundt oss, men også på varme sommerdager kan solgangsbrisen være kald når skoddebaken ligger på lur ute i fjorden.

(06.07.2020)

Turistfiskebåtene er på plass i havna, og gjestehuset er klart for å ta imot gjester. Så nå er det bare å vente i spenning på beskjeden fra regjeringen kommende fredag om hvilke lands borgere som slipper inn i Norge. Nå gjenstår bare å kjøpe inn mer antibac. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få tak i dispensere, for disse er utsolgt overalt. Så da får man ta til takke med pumpeflasker.

(05.07.2020)

I natt var det klarvær, og da ble det synlig at midnattsola er betydelig lavere på himmelen enn sist gang den var synlig. For nå er det bare to og en halv uke igjen med midnattsol i år. Selv om perioden sola er over horisonten døgnet rundt skal være omtrent like lang som perioden den er borte vinterstid, virker det alltid som om midnattsolperioden er kortere. Hvor ble de lange lyse nettene av?

(04.07.2020)

I dag kom den tredje turistfiskebåten på plass i havna i Bryggestøa. Så da er det meste klart for å ta imot fisketurister. Selv om det åpnes opp for innreise fra 15. juli, er gruppen som skulle komme da fra Russland, og de slipper ikke inn grunnet mye koronasmitte i landet. Så første mulige ankomst av fisketurister er fra Tyskland 22. juli.

(03.07.2020)

Dagens bilde er tatt fra Raten i vestlig retning. Nærmest til venstre ses Litjeknausen og bakenfor midt i bildet ligger Nordste Måsskjæret. Helt bakerst i bildet ses Kinnaksla på Hinnøya til venstre og Bjørnskinnaksla på Andøya til høyre. Imellom der går Risøyrenna som er mudret ut for å skape trygg farled for skipstrafikken. Så sent som på 1950-tallet måtte hurtigruten likke i Risøyhamn og vente på floa før man kunne gå Risøyrenna. Da var det merkt av på kaistolpene hvor høyt sjøen måtte stå før hurtigruta kunne passere.

(02.07.2020)

Da MS Rignator passerte Elgsnes rundt middagstid i dag underveis fra pukkverket i Blokken til Harstad, lå fjellsodda lavt i grytlandsfjellene. Senere på dagen kom det inn nordavind og regn. Det er på høy tid med regn nå, for på Storåkeren begynner graset flekkvis å bli brunt som en følge av forsommertørken.

(01.07.2020)

Det var meningen å sette ut den andre turistfiskebåten i går, men grunnet mye vind, ble dette utsatt. Så i dag morges ble båten satt ut på floa og lagt på plass i havna i Bryggestøa. Da gjenstår en båt som må bunnsmøres før den blir sjøsatt. Den nye flytebrygga har plass for fire båter, for snart må det anskaffes en båt til som reserve for båtene som nå er inne i sin åttende sesong.

(30.06.2020)

I dag har det vært skikkelig sommernordavind hele dagen. Etter mange varme dager nådde temperaturen i dag bare elleve plussgrader. En tommelfingerregel er at om du står med ryggen mot vinden, har du høytrykk til høyre. Så nordavinden kan tyde på at det ligger et høytrykk ute i havet vest for oss som leder kald arktisk luft ned mot våre kyster.

(29.06.2020)

Det har blitt et tiltakende problem med tullkjøring med vannskuter inne på Elgsnesvågen. Stor fart fører ikke bare til støyforurensning, men er også en fare for svømmere, brett- og kajakkpadlere. Flere steder i kommunen er det innført fartsgrense på fem knop, og det er på høy tid at dette også kommer på plass her på Elgsnes.

(28.06.2020)

Før alt ble stengt som følge av koronapandemien så dette ut til å bli et godt år, med fullbooket gjestehus fra april til oktober. Men fordi gjestene ikke fikk komme inn i Norge, har gjestehuset stått tomt. Nå ser det ut til at det blir åpnet opp for utenlandsturister fra 15. juli. Men fordi gruppen som skal komme da, er fra Russland, blir den tyske gruppen som har booket fra 22. juli, trolig den første i år.

(27.06.2020)

I kveld var det et flott skyglan ute i Andfjorden. Dette oppstår når solstrålene slipper gjennom en glippe i skydekket mens sola er skjult bak skyene. "Sola trække vatn", sa de gamle. For nå ventet man mer regn.

(26.06.2020)

I dag annonserte regjeringen at det, under forutsetning av at koronasmitten er lav, vil bli tillatt å reise til og fra Schengen-land fra og med 15 juli. Hvilke land som oppfyller kriteriene vil bli offentliggjort 10. juli. Vi er allerede i gang med å forberede oss på oppstart av turistfiskesesongen, og i dag ble den første av turistfisebåtene sjøsatt.

(25.06.2020)

MS Finnmarken var den første hurtigruten som gjenopptok normal seilingsplan. Hun gikk fra Bergen 16. juni, og passerte i formiddag Elgsnes på sør på sin første rundtur Bergen - Kirkenes - Bergen etter koronanedstengingen. Velkommen tilbake i vanlig gjenge!

(24.06.2020)

En vennegjeng leide naustet på bildet til sankthansfeiring i ettermiddag og kveld. Selv om det var sparsomt med sol, var det fin temperatur, så mye av tiden oppholdt de seg ute på sandfjæra. Men for slike arrangementer er det fint å ha muligheten til tak over hodet om det skulle bli nedbør. Og tre terrassevarmere og en vedovn i naustet hjelper på om det skulle bli surt utendørs. Toalettet av høy standard like ved naustet er også en stor fordel når sammenkomsten varer flere timer.

(23.06.2020)

I dag hadde vi kranbil her for å legge ut fortøyningsbommer, utriggere og landgang, samt for å henge lodd til motvekt på den nye flytebrygga. Siden flytebrygga ankom for nesten en måned siden, har den vært fortøyd med vanlig tau, men i dag ble den skikkelig forankret med kraftige kjettinger og trosser.

(22.06.2020)

Selv om det ikke ble mer enn 19,5 grader i skyggen i dag, var det sol hele dagen, så sanden ble varmet opp. Og når så sjøen flødde, ble også vannet litt mindre kaldt. Det var derfor mange unge som badet. Godt voksne folk holdt seg klokelig på land, men det kan nok stilles spørsmålstegn ved om alle holdt anbefalt koronaavstand.

(21.06.2020)

Bildet til høyre ble tatt to minutter før midnatt. Det hadde da gått et kvarter siden sommersolverv klokken 23:43 i kveld. Fra nå av vil midnattsola stå lavere på himmelen for hver dag som går, og om en måned er det slutt på midnattsola for i år. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", pleide de gamle å si.

(20.06.2020)

Ørnulfnaustet på bildet ligger nede ved stranda her på Elgsnes, og er innredet med bord og benker for bruk til middager og andre sammenkomster i sommerhalvåret, og til nordlysturisme om vinteren. Toalettet til høyre i bildet er av høy standard. Naustet er booket for sankthansaften, men ellers er det mye ledig.

(19.06.2020)

I dag var ætlinger etter Norman-familien her og fikk omvisning i den ærverdige gamle hovedbygningen fra handelsstedets velmaktsdager hvor familien deres bodde og drev handel fra huset ble bygd i 1723 og fram til konkursen i 1881. Normalt er gjestehuset fylt opp med turister på denne tiden, men på grunn av koronapandemien og grensestenging er det ingen gjester her nå. Derfor ble det også mulig med omvisning inne.

(18.06.2020)

Helt siden 1970-tallet har det vært problemer med rein på ulovlig innmarksbeite her på Elgsnes. Tidligere var vi i det minste kvitt reinplagen sommerstid, men i de senere år har det vært rein på innmarka året rundt. Når det er varmt som i dag, pleier reinen å ta siestaen nede på sandfjæra, før den igjen tråkker, beiter og skiter i enga.

(17.06.2020)

Neslesommerfuglen (nymphalis urticae) er blant de tidligste dagsommerfuglene. Stor utbredelse og kraftige farger gjør også at den er lett å få øye på når den flagrer rundt på fine soldager som i dag. På denne tiden er det overvintrede sommerfugler som flyr rundt, mens det senere på sommeren er sommerfugler som i år har gjennomgått stadiene fra egg til larve til puppe til imago.

(16.06.2020)

I kveld slapp solstrålene gjennom en glippe i skydekket over Grøtaværran. Dette kalles skyglan. Et annet uttrykk som ble brukt, var at "sola trække vatn". Men det var i en tid da "å sjå i veret" og barometer ofte var de viktigste værvarslene man hadde.

(15.06.2020)

Våren kom sent i år, men i det siste har det vært både regn og varme, så nå vokser graset godt. Det var derfor på høy tid å få slått plenen rundt huset. På bildet er det Stephan som kjører rideren som nå har vært i bruk i minst 25 år. Men så er det da også et John Deere-produkt, noe som borger for kvalitet.

(14.06.2020)

Sola står høyt på himmelen ved midnatt, og nå er det bare en uke til sola snur, for å bruke et upresist uttrykk. Ved sommersolverv heller jordaksen maksimalt innover mot sola på den nordlige halvkulen, og etter hvert som jordaksen dreier videre, blir dagene kortere igjen. "Nu veit vi ka vei det bær". sa de gamle.

(13.06.2020)

Da er badesesongen så smått i gang, selv om badenymfenes korte opphold i sjøen kan tyde på at badetemperaturen foreløpig ikke er mye å skryte av.Men litt senere på sommeren, med solskinn og fjære sjø tidlig på dagen, vil sola varme opp sanden. Og når så sjøen flør, blir den nær land varmet opp av sanden, og da kan det bli ganske brukbar temperatur.

(12.06.2020)

I dag var en representant fra K. Simonsen transport her ute for å se på hvordan man kan legge ut utriggere, fortøyningsbommer, landgang og avbalansere flytebrygga med lodd. Så da gjenstår bare å finne et tidspunkt som passer både for kranbil og mannskaper som må til for å få jobben gjort.

(11.06.2020)

Løvetanna er vakker når den blomstrer på veikanten, men er også et leit ugras når den sender myriader av flyvende frø utover enger og åkre. Kanskje det er grunnen til at danskene kaller løvetanna for Fandens mælkebøtte?

(10.06.2020)

Det har tørket opp også oppe på profilene på Stormyra, og i dag ble handelsgjødsla spredd både der og på høyereliggende skifter der snøen gikk sent. Nå gjenstår bare å gjødsle Bubergsletta som ble sådd igjen i august i fjor, og som fortsatt er for våt til å komme utpå med traktoren.

(09.06.2020)

Også i dag er det gråvær og regn, noe som gjør godt for grasveksten. Det er mye i det gamle utsagnet om at det aldri blir for mye regn før St. Hans, for nå er det lyst hele døgnet og graset gror så raskt at man ser forskjell fra den ene dagen til den neste. Med lys og næringstilgang på plass, er vann og varme de viktigste vekstfaktorene.

(08.06.2020)

I dag har det regnet så mye at meitemarken kommer opp til overflaten. Da er måsen påpasselig og skaffer seg lettfanget mat. Graset er blitt så høyt nå at det ikke er lett å finne meitemark i enga. Men meitemark som kryper ut på gårdsveien fra den grasvokste veikanten, er et lett bytte. Derfor sitter måsene på lyktestolpene hvor de har god oversikt over det som rører seg nede på veien.

(07.06.2020)

Å skaffe nok vann av god kvalitet har alltid vært et problem her på Elgsnes. På 1990-tallet ble det derfor boret etter vann til gårdsbruket. Senere er det boret etter vann til ei hyttetomt og til kirka. I dag var et brønnboringsselskap her og boret etter vann både til bnr. 4 og til hytta i Marilund. Så snart er trolig vannbehovet dekket for de fleste her ute.

(06.06.2020)

10. februar tok vi i land utriggere og fortøyningsbommer fra den gamle flytebrygga, og til det brukte vi en gravemaskin som eieren ikke bruker vinterstid. Det var meningen å bruke gravemaskinen også til å legge ut utriggerne med gravemaskinen, så den har stått her ute til nå. Men fordi flytebrygga må balanseres med lodd, må vi ha kranbil hit ut uansett. Derfor ble gravemaskinen hentet i dag uten at arbeidet i havna er fullført.

(05.06.2020)

Harstad og omegn fortidsminneforening arrangerte i kveld årsmøte i Normangården nede på Raten. Normalt skulle gjestehuset vært opptatt på denne tiden av året, men koronasituasjonen og reiserestriksjonene har gjort at fisketuristene har uteblitt. I forkant av årsmøtet fikk deltakerne orientering om handelsstedets historie.

(04.06.2020)

Bekkesiket som tidligere rant over Rateveien ble kalt Kattbekken. Etter at det ble sprengt veigrøft, ble vannet ledet til stikkrenne og videre i åpengrøft ned til sjøen. Men ovenfor berget er det fortsatt vått, så der vokser skolpen, eller soleihoven som den kalles sør i landet.

(03.06.2020)

Selv om våren kom sent i år, er vi likevel sent ute med å spre handelsgjødsla. Men slik blir det når man er avhengig av leid hjelp for å få arbeidet gjort. I dag ble imidlertid de fleste skiftene gjødslet, og med regn kommende natt, blir det rask gjødselvirkning. På de høyestliggende skiftene har snøen nettopp gått, så der er det foreløpig for vått til å kjøre med traktor.

(02.06.2020)

For ti dager siden ble årets første midnattsolbilde postet her. Siden da har midnattsola kommet en god del høyere på himmelen. Det er forresten ikke så rart, for tiden går fort, og om 19 dager er det sommersolverv. Fra da av blir dagene igjen kortere. Man kan imidlertid forundre seg over at på den tiden av året der daglengden er størst, synes det som om dagene forsvinner raskere enn ellers i året.

(01.06.2020)

I dag hadde en vennegjeng leid Ørnulfnaustet til et arrangement. Naustet har ikke bare bord og benker, men også en vedovn og tre terrassevarmere for bruk på mindre strålende dager enn i dag. Med sol fra skyfri himmel, blikkstille og opp til 20 plussgrader i skyggen, ble arrangementet ganske sikkert vellykket.

(31.05.2020)

Nå gørnnes trærne oppover i Rateskogen. Rogna er som alltid tidligst ute, så derfor er trærne til venstre i bildet mest grønne. Men også bjørkene i bakgrunnen har så smått begynt å sette løv. Foreløpig har knoppene åpnet seg og et og annet museøre folder seg ut.

(30.05.2020)

Etter fint vær forrige helg, har det skyet til med regn og fallende temøeratur. Men laveste temperatur så langt denne uka har vært pluss 4,6 grader, så blir det ikke verre enn dette, blir pinseria i år av det snille slaget. Siden det meldes om at godværet er på vei, er det grunn til å håpe på at alle riene er over for denne sesongen.

(29.05.2020)

Også oppe i Storbakkan begynner det så smått å grønnes, og selv oppe i Blåbærhågen og Nonshågen i bakgrunnen er det blitt grønnskjær i bjørkeskogen. Med regn og vind tiner snøen raskt, og til helga kommer også varmen nordover. Så da kan mye av den sene starten på våren tas igjen.

(28.05.2020)

Fine temperaturer i det siste, og i dag også regn, har fått engene til å grønnes. Motivet til høyre er det samme som for fem dager siden. Da var gulbrunt dominerende farge, mens grønnfargen nå har tatt over.

(27.05.2020)

I dag ankom den nye flytebrygga havna i Bryggestøa. Den er støpt hos Seaworks i Harstad og ble tauet hit ut av en Viksund-sjark. Alt skulle vært bra nå, men dessverre er brygga skjevstøpt, så nå blir det en diskusjon med Seaworks om det er mulig å finne en minnelig løsning.

(26.05.2020)

Midnattsola er alltid finest når den står nær horisonten i mai og juli. Da går solstrålene lengst vei gjennom atmosfæren, og mer av den kortbølgede delen av lyset bøyes av. Derfor får midnattsolbildene fra denne tiden et kraftig rødskjær.

(25.05.2020)

Nok en finværsdag med sol fra skyfri himmel, nesten vindstille og fin temperatur. Nå er også nattetemperaturen over 8 grader, så dermed blir det fart på grasveksten. Det er temperaturen som er minimumsfaktoren her nord på denne tiden av året, for lys har vi uanset nok av nå som sola er over horisonten døgnet rundt.

(24.05.2020)

I dag steg temperaturen til 16,5 grader, og det var hva som skulle til for å få i gang planteveksten. Det førte også til mange biler på snuplassen og folk både på sandfjæra og ute i Vester-Raten. Etter mye skitvært i vinter og til nå i vår, var det sannelig på tide med litt godvær.

(23.05.2020)

Midnattsola er tilbake. Bildet ble tatt ved midnatt, så dermed er det sommertidsmidnattsol, og ikke når sola står i nord. Sommertidsmidnattsola blir synlig 20. mai, mens normaltidsmidnattsola er over horisonten fra 22. mai.

(22.05.2020)

I går var det over ti plussgrader og i dag over åtte, så dermed begynner graset så smått å grønnes. Det lille som til nå har vært av grasvekst, har stort sett vært blåfiolette strå. Det har faktisk vært så kaldt og surt at selv høymugla har sturt, og det sier vel det meste. Så får vi bare håpe at vi får noen fine dager framover. For snart står pinseria for tur.

(21.05.2020)

For sju år siden ble det startet opp med turistfiske her på gården. Ei brukt flytebrygge av tre ble kjøpt inn, men allerede I 2015 løsnet kjettingfestene på flytebrygga, og da ble det skiftet treverk og skrudd fast lange flatstål som kjettingene ble festet i. Men selv med denne forsterkningen ble festene revet løs under et uvær i desember i fjor. Derfor ble det besluttet å anskaffe ei betongbrygge. Nå er den klar for levering, og den gamle trebrygga ble derfor slept til land i Oppestta i dag.

(20.05.2020)

Endelig en finværsdag med sol, lite vind og temperatur over sju grader. På den annen side er det nok heller sørvestlig vind og regn som må til om det skal bli fart på snøsmeltingen. Hvis snøen skal smelte i solskinn, fordrer det adskillig høyere temperaturer enn hva vi har i dag. Men så lenge det ligger mye snø oppover i terrenget, går det meste av varmen med til å smelte snøen.

(19.05.2020)

Markene har så smått begynt å grønnes litt, men som det framgår av dagens bilde, er gulbrunt fortsatt den dominerende fargen. Man får trøste seg med det gamle ordspråket om at "mai kulde gjør bondens lader fulde". Gammel visdom skal man ikke kimse av, for kulde i begynnende vekstfase får graset til å buske seg slik at det blir flere strå per kvadratmeter.For god avling kommer som en sum av tett eng og lengden på stråene.

(18.05.2020)

17. mai var sådagen her på Elgsnes i gammel tid. Det var før grunnlovsdagen var blitt offentlig høytidsdag. Men det var likevel andakt over såing av korn den gangen. Voksne menn gikk med kasjettlue, men når de sådde kornet, skjedde det barhodet, i ærefrykt og respekt for grøden. Det var i en tid da "Gi oss i dag vårt daglige brød" hadde en ganske så konkret mening for de fleste.

(17.05.2020)

Endelig har vi en kveld med klar himmel. Dermed var det mulig å ta bilde av sola før den gikk i skjul bak andøyfjellene. Nå er det heller ikke lenge til vi også har midnattsol. Sommertidsmidnattsola er synlig fra 20. mai, mens normaltidsmidnattsola er over horisonten fra 22. mai.

(16.05.2020)

I dag slo en flokk på mellom 200 og 300 gjess seg ned på Storåkeren. Med et så stort antall, er det utrolig hvor mye de rekker å ete av de første grønne spirene, selv på kort tid.

(15.05.2020)

Endelig en dag der temperaturen nådde hele sju grader, og selv om det hadde skyet til da bildet til høyre ble tatt, var det også solskinn det meste av dagen. Men allerede i kveld kom det enda en gang snø, så fortsatt må man vente en stund med våronna.

(14.05.2020)

Till tross for lave temperaturer begynner det nå så smått å grønnes, ihvertfall nede på Raten der jorda har god dreneringsevne samtidig som ettermddagssola tar godt her de dagene det ikke er overskyet. Gjestehuset til venstre i bildet står fortsatt tomt, og uten at myndighetene sier fra om hvor lenge grensene forblir stengt, er det heller ikke mulig å leie ut til nordmenn som trolig vil feriere innenlands i år.

(13.05.2020)

Selv om temperaturen holder seg over frysepunktet, kommer det stadig påfyll av snø inn fra nord. Når det lille som er av varme, går med til å smelte nysnø, blir gammelsnøen liggende. For selv om det stort sett er barmark i lavlandet, skal man ikke langt opp i terrenget før snøen ligger dyp. Og før det meste av denne snøen har tint vekk, kan det vanskelig bli skikkelig varme.

(12.05.2020)

Finværet i går tok en brå slutt, og i dag morges var det snø på jordene. Imidlertid tinte snøen i løpet av dagen, men nå i kveld kom det mer snø. Og værmeldingen lover mer av samme sorten, og i tilleg mer vind. Det ser derfor ut som om reinkalvria i år blir av det langtekkelige slaget.

(11.05.2020)

Endelig en skikkelig finværsdag med sol og vindstille. Bildet er tatt mot nord og viser Vester-Raten til venstre og Rateneset til høyre. Bakenfor ses den vestreste delen av Grytøya og Grøtaværran. Og helt bakerst i bildet skimtes fjellene på Andøya. Utpå dagen skyet det over, og til kvelden kom det også litt snø.

(10.05.2020)

I dag hadde gårdsveien tørket tilstrekkelig opp til at det var gunstig å høvle den. Men etter mange års høvling, er det nå lite grus igjen, og steiner fra fyllingen under stikker opp. Dermed blir heller ikke veien så slett som man skulle ønske. Snart er det derfor behov for å ruste opp veien, både med grøfterensk og grusing.

(09.05.2020)

Snøen fra i går har smeltet, men fortsatt er det snø i luften. Det er store snøflak, av den typen som vi kaller luggesola. Til den som ikke kjenner dette ordet, kan det opplyses at det er flertallsformen av luggesole. Dette ordet finner du i dialektordlisten når du klikker på "Dialektord" i venstremargen på denne siden.

(08.05.2020)

I dag morges våknet man opp til snø på markene, og i formiddag kom det enda mer snø. Dette er reinkalvria, som vanligvis kommer rundt 1. mai. Men som så mye annet, er også reinkalvria forsinket i år. Vi får trøste oss med at vi nå bare har pinseria igjen, om vi da ikke også skal bruke en slik betegnelse på grisværet som pleier å komme rundt St. Hans. Det siste finnes det imidlertid ikke historisk belegg for.

(07.05.2020)

I Normangården nede på Raten skulle det forlengst ha vært fylt opp med glade fisketurister. Men grensene er stengt, og det er usikkert om det i det hele tatt kommer fisketurister hit i år. Hadde enda myndighetene sagt fra om at grensene blir stengt til en bestemt dato, så hadde det vært mulig å leie ut til norske ferierende i stedet. Men når man bare får vite hva som skjer i de nærmeste to ukene, blir det umulig å markedsføre tilbudet i det norske markedet.

(06.05.2020)

Etter at rein fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt sammenhengende hadde beitet ulovlig på innmarka her på Elgsnes siden 3. desember 2018, var reineerne her etter pålegg fra Fylkesmannen og fjernet reinen 30. april i år. I dag, fem dager senere, var den første reinen tilbake på innmarka. Og snart kommer vel flere. Reinplagen synes aldri å ta slutt.

(05.05.2020)

I kveld var det ingen spektakulær solnedgang, men selv om sola var skjult bak skydekket, maktet den likevel å gi skyene nær horisonten et gyllent skjær. Snart går sola ned i Andmyran, og da varer det ikke lenge før vu har midnattsol over Grøtaværran.

(04.05.2020)

Sigurd Johnsen har kjøpt rundballer her på gården i flere år, og siden husdyrproduksjonen på Elgsnes opphørte før jul, blir det desto flere rundballer på han. Nå har Sigurd startet transporten av rundballene til fjøset sitt på Hemmestad. Framover har han avtalt å kjøpe alt som kan produseres av gras her på gården, så jorda blir ikke liggende brakk. I Harstad og Kvæfjord blir det aller meste av jorda høstet, mens det andre steder i Nord-Norge skjer en skremmende grad av brakklegging.

(03.05.2020)

Nå i ettermiddag ble det arrangert en vielse nede på sandfjæra her på Elgsnes. Etterpå var det sammenkomst i Ørnulfnaustet som er tatt i bruk til middager og lignende aktiviteter. At det er installert vedovn og tre terrassevarmere i naustet, kom nok godt med for den lettkledde forsamlingen. Mer om båtnaustet finnes på www.elgsnes.com .

(02.05.2020)

I dag har det vært ganske stor biltrafikk hit ut, enda om grusveien fra Ytter-Aun er i dårligere forfatning enn den har vært på svært lenge. Og nå kom også de første bobilene. Vanligvis er det tyskere som kommer i bobil, men i år er det ganske sikkert nordmenn som har oppdaget sitt nærmeste ferieland.

(01.05.2020)

I kveld var sola oppe til fem på ti, og hadde det ikke vært skyer i horisonten, hadde sola vært synlig også i neste skar mellom fjellene på Andøya. Før solnedgang kom det ganske mange biler hit ut, og det var folk både på sandfjæra og ute i Vester-Raten. På bildet er to personer som har sett solnedgangen fra Ringskjæret, i ferd med å gå Russeveien tilbake mot snuplassen i Oppsetta.

(30.04.2020)

Solskinn og lite vind gjør at dagen kjennes mer vårlig, men klarværet gjør også at det blir strålingsfrost nattestid. I natt var temperaturen nede i minus 2,3 grader en meter over bakken, og i dag morges var veiene stivfrosset. Når sola først må tine det som har frosset i løpet av natten, er det lett å skjønne at det våres langsomt.

(29.04.2020)

Ved halvtitiden i kveld forsvant sola bak skyene langs horisonten i nordvest. Dagen blir om lag ti minutter lengre fra den ene dagen til den neste, og nå er det bare vel tre uker til vi igjen har midnattsol. Men solnedgangene kan også være vakre fram mot den tid.

(28.04.2020)

I dag var maksimumstemperaturen bare 2,7 grader. Det er for kalt til at graset spirer. Men høymugla er likevel i startgropa, klar til å skyte i været bare det blir litt varmere. Planten har ei stor pålerot med mye opplagsnæring, så den får lett overtaket i enga. Evnen til å undertrykke nytteplantene er forøvrig felles for de fleste ugras. Det er jo hva som gjør dem til nettopp ugras.

(27.04.2020)

Reinkalvria kommer rundt første mai, for reinen skal kalve på snø. Kanskje var den lette snøbygen i dag morges en forsmak på nettopp reinkalvria. Snøen smeltet imidlertid idet den tok bakken, men så er det heller ikke meningen at reinen skal kalve på innmarka, selv om det har skjedd de to foregående årene.

(26.04.2020)

Selv om det aller meste av snøen er borte fra jordene, ligger det fortsatt snø rundt husene der det hadde føket opp store skavler. Men ikke alt det hvite er snø, for det ligger fortsatt mange rundballer rundt om. Disse blir snart lastet opp og transportert til bønder som trenger fôr til husdyrene sine.

(25.04.2020)

I dag har det faktisk vært en del solskinn, men vinden har vært nordlig, så temperaturen har falt til under fire plussgader. Viktigere er det at nattetemperaturen er på plussiden, så da tiner snøen fortsatt. Det går med mye varme til å smelte snø, så skikkelige temperaturer får vi først når mesteparten av snøen oppover i Elgsnesmarka også er blitt borte.

(24.04.2020)

Det milde været i det siste har fått fart på snøsmeltingen. Jordene nær sjøen er derfor stort sett snøfrie. Bare der det lå snøskavler, er det nå snø igjen. Men skiftene som ligger litt høyere opp, er fortsatt snødekte. Dette skyldes at mye av nedbøren som i lavlandet kom som regn i løpet av vinteren, har kommet som snø lengre oppe i terrenget.

(23.04.2020)

Rein fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt beiter ulovlig på innmarka her på Elgsnes sommer som vinter. Verst er det nå på våren når grastorva er opptint og våt med tele under. Da blir tråkkskadene særlig store. En representant for fylkesmannen var her i februar, uten at det har fått noen konsekvenser for beitepraksisen.

(22.04.2020)

I dag nådde temperaturen 8,4 plussgrader, og mer skulle det ikke til før hestehoven åpnet seg mot sola. Da Håkon bygde vei opp til tomta si på Torveberget, fikk han tilkjørt masse fra byen. Dermed kom det med hestehov hit ut. Planten hadde noen år tidligere etablert seg på Storbakkan, men hestehoven i solhellingen oppe på Torveberget pleier å være først ute om våren, og slik var det også i år.

(21.04.2020)

Når det ikke lenger er minusgrader nattestid, blir det fart på snøsmeltingen. Nå har også telen gått på målepunktet for snø- og teledybde, selv om det fortsatt er tele i jorda der det har vært mye barmark. Og fortsatt tar det en stund før telen går i veiene slik at de tørker opp. Uansett blir det nå mer vår for hver dag som går.

(20.04.2020)

En sjark med måse etter er blitt et sjeldent syn på fjorden. Men i dag passerte virkelig et slikt fartøy Elgsnes. Registreringsmerket viste at dette var en sjark som er hjemmehørende i Rogaland, så noen lokal fisker er det derfor neppe. Bildet ble tatt etter at sjarken hadde rundet Elgsnesodden og var på sørlig kurs mellom Måsskjæran og Vester-Raten.

(19.04.2020)

Når det begynner å våres her ute i havgapet, kommer vinterleie harstadværinger hit ut for å hilse våren velkommen. Noen går tur på sandfjæra, mens andre er ute i Vester-Raten. På denne tiden er det ikke så folksomt her ute at det er problemer med å holde avstand til andre. Men på varme sommerdager kan det være tett med folk på fjæra, eller stranda som byfolk sier.

(18.04.2020)

Plussgradene de siste dagene har ført til teleløsning i gårdsveien. Særlig den gamle delen som ble bygd tidlig på 1970-tallet, er dårlig fundamentert. Men det var den gangen da Harald på Raten bare hadde hest og moped som framkomstmiddel. Det stod på planen å ruste opp gårdsveien i år, men siden inntektene fra turistvirksomheten er blitt borte, er det fare for at dette arbeidet må utsettes.

(17.04.2020)

Dagen kalles magnusmesse og ble i katolsk tid høytidet til minne om orknøyjarlen Magnus Erlendsson som ble sveket og drept 16. april i 1115. Tjue år senere ble han kanonisert, og til minne om han ble den prektige St. Magnuskatedralen i Kirkwwall bygget. I Norge ble dagen oftest kalt tredje-dag sommer.

(16.04.2020)

I går kom det først grågåsaparet, og straks begynte de å beite nede på Storåkeren. Erfaringsmessig er dette bare fortroppen, for antallet gjess pleier å øke på etter hvert. Og om man jager dem, flyr de bare ut på Vågen i påvente av at den som jager er borte slik at de kan komme tilbake.

(15.04.2020)

14. april kalles sommarmål, for nå begynte sommerhalvåret, og sommersiden på primstaven ble vendt ut. I Norsk Folkekalender for 1859 het det om sommarmål at "den der har Fækreaturer, paa denne Dag ej maa smage nogen Kjødmat, ligesaalidet de der skulle gjæte Feet om Sommeren, thi ellers vil Ulve og Bjørne faa Magt over det den Sommer."

(14.04.2020)

Påsken går mot slutten, og det gjør forhåpentligvis også påskeria. Etter at det begynte å kule på i går kveld, har det vært vind av storms styrke fra nord i natt og utover dagen i dag. Vinden har roet seg litt mot kvelden, så da får vi håpe at uværet er slutt i denne omgang. Sommarmålsria er unnagjort, og snart også påskeria. Da gjenstår bare reinkalvria og pinseria etter gammel regning.

(13.04.2020)

Både Normangården bakerst i bildet til høyre og Ørnulfnaustet nærmest er tatt i bruk i reiselivssammenheng. Men på grunn av koronaviruset og derav følgende restriksjoner, har bunnen falt ut av turistvirksomheten her på gården. Nå kan man bare håpe på at turistene vender tilbake når unntakstilstanden en gang er over.

(12.04.2020)

Bildet til høyre er tatt i samme retning som gårdagens bilde, bare brennvidden på objektivet er forskjellig. Været er også betydelig bedre, selv om det fortsatt går snøbyger, eller snyelinga som vi sier på disse kanter. Og når man passer på å gå ut mellom bygene, heter det å ta el-løye på dialekt.

(11.04.2020)

Etter en smak av vår i går, kom nedbøren igjen som snø i dag. Det kom store, våte snøflak av den sorten som man pleide å kalle luggesola. I dialektordlisten på denne siden forklares lugg og luggesole slik: Lugg - fotplagg av ull, med såle stukket tett i tett med tossgarntråd; luggesole - sålen på en lugg; i pl. også brukt om store snøflak.

(10.04.2020)

Etter mye vind i går og i natt, spaknet vinden utover formiddagen. Mild sørvestlig vind og regn fikk imidlertid mye av snøen til å smelte, så nå er det stort sett barmark nede på Storåkeren og et godt stykke oppover Myra. Bildet viser bebyggelsen på Storbakkan med fjellet Elgen i bakgrunnen.

(09.04.2020)

I dag har det vært skikkelig uvær fra sørvest. Noen av de kraftigste vindkastene kom fra sørsørvest, en vindsort som gir fallvind her på Elgsnes. Det er klokelig ikke bygd hus der de kraftigste jetstrømmene tar, så det gikk nådig også denne gangen selv om husene ristet kraftig. Etter en vinter med mye vind har vindmåleren sluttet å virke, men det er ikke tvil om at det ihvertfall var sterk storm i kastene.

(08.04.2020)

I dag var en bil fra Schenker her og leverte en fortøyningsbom fra Nofi til den nye flytebrygga som skal på plass i havna. Den gamle flytebrygga hadde plass til tre båter, mens det nå blir plass til fire båter. Derfor er det behov for en fortøyningsbom til. Så gjenstår det å se om det blir bruk for båtene denne sesongen.

(07.04.2020)

Etter klarvær og 5 minusgrader skyet det over, og temperaturen steg til 3 plussgrader. Snøen er blitt kram, og dermed blir det også slutt på bakkefokket som blokkerer veiene igjen kort tid etter at det er brøytet. Meteorologene melder om mer mildvær og regn, så da blir vi kanskje også kvitt noe av snøen som har lavet ned i det siste.

(06.04.2020)

Selv om det fortsatt er kald vind, har det vært mye solskinn i dag. Og nå har det til og med vært folk på sandfjæra. De har gått to og to, og ellers holdt god avstand til andre. Men ellers er alt stille, både i gjestehuset og i naustet. Så i bålpanna er det snø og ikke vedkubber. Men forhåpentligvis kommer det bedre tider etter dette.

(05.04.2020)

Snøbygene står i kø ute i Andfjorden, og ut fra fargen på kovbaken inneholder den neste elingen plenty med snø. Vi har blitt vant med stadig kortere vintrer og stadig mindre snø, men folk som har levd en stund, husker lange vintrer med mye snø. I 1955 for eksempel tråkket man vei rundt skolen på Aun slik at man fikk gått i 17-maitog.

(04.04.2020)

Vi har begynt på årets andre vårmåned, uten at det ser ut som om værgudene har fått med seg det. Vel nok var det lite snø til langt uti januar, men siden har det snødd støtt og stadig. Ikke så rart da at man nå begynner å bli lei. Her ute har tross alt mye av nedbøren kommet som regn, men man behøver ikke å dra lengre enn til Aunfjellet for å se hvilke mengder det er der alt har kommet som snø.

(03.04.2020)

Bildet til høyre er tatt fra parkeringsplassen som er laget i tilknytning til Ørnulfnaustet i høyre billedkant. Naustet er innredet med bord og benker, terrassevarmere og ovn, og skal brukes til middager og annen reiselivsaktivitet. Toalettet midt i bildet, som ble bygd i fjor, er av høy standard. Men i fjor var det veistenging, i vinter har det vært mye dårlig vær, og nå har alt reiseliv gått i dvale. Så det er vanskelig å vite når det blir aktivitet her.

(02.04.2020)

1. april er dagen da man narrer og blir narret. I Norge har ikke dagen noe spesielt navn, mens den for eksempel i Storbritannia kalles All Fool's Day. Det er heller ingen værmerker knyttet til dagen, så om finværet i dag bare er aprilsnarr, gjenstår å se.

(01.04.2020)

I dag har det vært plussgrader, og nede på Raten der det meste av snøen hadde føket bort, begynte det derfor å bli antydning til barmark. Og straks var en flokk snytitinger der for å finne føde. Men ellers er det stille og rolig, for fisketuristsesongen, som skulle ha startet i morgen, er satt på vent grunnet koronasituasjonen. Foreløpig er alt kansellert til utgangen av april, men det er veldig lite sannsynlig at situasjonen er normalisert til da.

(31.03.2020)

Snytitingen, eller snøspurven som man sier lengre sør i landet, kom for 8 dager siden. Men de siste dagene har det snødd, og snødd, og snødd. Så snytitingen, som skal ete grasfrø for å bygge opp fettlagre til den lange turen opp til Svalbard, har måttet flytte ned på fjæra for å lete etter noe den kan ete. Forhåpentligvis blir det snart barmark slik at den får bygd opp energireservene før overfarten.

(30.03.2020)

I løpet av natten løyet vinden såpass at det ble værendes utendørs. Selv om det fortsatt har vært snøbyger, har det også vært opphold mellom bygene, og en stund var det til og med solskinn med mye blå himmel. Men "så batt han han tell igjen", for å bruke et godt gammelt uttrykk.

(29.03.2020)

I natt var det kraftig vind fra nordvest med sludd som gikk over til snø etter hvert som temperaturen falt. Det la seg et lag av våt snø på nordveggen av bygninger, som så frøs til is. Bildet, som viser Ørnulfnaustet med iskappe, og turisttoalettet i bakgrunnen, ble tatt i formiddag da det var et lite opphold i uværet.

(28.03.2020)

Etter mye dårlig vær i det siste, fikk vi endelig en dag med tilløp til sol og finvær. Men dessverre blir nok ikke dette langvarig, for meteorologene truer med nordlig storm og mye snø allerede kommende natt. De kan ha mye rett i det, for barometeret har falt kraftig allerede fra klokken 15 i ettermiddag. "Nu kjæm han av en kajnt", pleide de gamle å si da.

(27.03.2020)

Med sørvestlig kuling, regn og pluss 5,5 grader tiner ikke bare snøen. Nå begynner også telen i gårdsveien å tine fra toppen. Men med tele under, blir topplaget bløtt og sporet. Nå melder meteorologene om nordavind og snø i dagene som kommer. Det er å håpe at det ikke blir mye snø, for snøfresing på vei i vårløsning er ikke akkurat noe å se fram til.

(26.03.2020)

Dagen kalles vårfrumesse og var en av de mange kirkehøytidene knyttet til jomfru Maria. Vårfrumesse var den siste av de viktige merkedagene før sommermål, og særlig bar dagen bud om vårværet. Slik været er vårfrumess, skal det vare i seks-sju uker, sa man i Hamarøy. I Lavangen mente man derimot at om takene var snøbare vårfrumess, skulle liene være bare til hallvard (15/5).

(25.03.2020)

Det er overskyet vær og plussgrader både dag og natt. Derfor smelter snøen, og stadig mer barmark kommer til syne. Regnbygene bidrar også til å holde farten på snøsmeltingen oppe. På bildet er tunge regnskyer på vei.

(24.03.2020)

Det fortsetter med plussgradeer og snøsmelting, men fremdeles har landskapet et vinterlig preg. Sørligkulingen fortsetter også. De gamle pleide å si. "Mars mårrakvass, middagsmild og kveldstill." Men mars i år har langt fra levd opp til det utsagnet. Særlig det med stille vær mot kvelden har vi sett lite til så langt i måneden.

(23.03.2020)

Sørvestlig kuling og regn har fått fart på snøsmeltingen, så nede på Storåkeren er det nå antydning til barmark. Det var på høy tid, for i dag kom snøspurven, eller snytitingen som vi sier på dialekt. Da vet vi at våren er i anmarsj. Og om to dager er det nymåne, så da kan vi vente et værskifte.

(22.03.2020)

Dagens bilde er tatt fra Masterhågen ute i Rateneset og over mot Rengskjæret, Johannes Olsa-odden og Litjeknausen på vestsiden av Vågen. Bakenfor ses Sørste og Nordste Måsskjæret, og helt i bakgrunnen skimtes Kinnelandet gjennom snøbygene på vestsiden av Kvæfjorden.

(21.03.2020)

Vårherre har kledd seg
i høghalsa genser
og huva og votta,
no måkke han sny.

(Arvid Hanssen)

(20.03.2020)

Dagen startet med blå himmel, solskinn og lite vind. Men ved middagsleite kom det inn nordavind og snø. Senere klarnet det opp igjen, og vinden spaknet, hvoretter det kom mer snø. Så man kan trygt si at været er skiftende for tiden.

(19.03.2020)

Med over fire plussgrader og litt regn, tiner snøen. Og ute i Rateneset er de første grastustene blitt synlige. I dag begynte skjæra å skvatre og måsen å ålle, og et enkelt pip nede fra fjæra kan tyde på at også tjelden er kommet, selv om visuell bekreftelse ikke foreligger ennå.

(18.03.2020)

Temperaturen har steget slik at nedbøren kommer som regn. Det er bra at løssnøen setter seg slik at det blir slutt på bakkefokket som bygger opp skavler og sperrer veiene. Men veien over Aunfjellet, som har vært stengt siden i går, er bare blitt mer skredutsatt. Så dermed ble ikke veien åpnet i dag heller.

(17.03.2020)

I dag morges var det vind av bris styrke fra sørvest. Men så dreide vinden til vestnordvest, og på kort tid hadde vinden økt til full storm. Heldigvis ble ikke uværet langvarig, for da bildet ble tatt ved 15-tiden, hadde allerede vinden løyet til kuling. Noe sjøburd var det fortsatt, men siden vinden var kortvarig, hadde den ikke rukket å lage store bårer ute i havet. Dermed ble det heller ikke sjøburd av det mest spektakulære slaget ute i Vester-Raten.

(16.03.2020)

I går kveld var det kraftig vind fra sørsørvest. Dette er fallvind her på Elgsnes, og når snøen er kram, ruller vinden snøballer. Selv om snøballen på bildet er halvveis nedsnødd, viser det kreftene som er i sving. Da Edvard Ruud senior i 1881 kjøpte halve einedommen fra konkursboet etter handelsstedet på Raten, skulle han finne et egnet sted å anlegge nytt tun. Han så da etter hvor vinden rullet de minste snøballene, og bygde hus der.

(15.03.2020)

"Mars e en snymåne", sa de gamle. At denne gamle visdommen fortsatt er gyldig, var tydelig i dag morges. For da stod snøbygene i kø ute i fjorden. Heldigvis var det et dåll med lite vind slik at vi fikk ryddet vekk snøen, men så økte vinden på igjen.

(14.03.2020)

I dag var det et solgløtt mellom snøbygene i formiddag, men snart kom det mer snø. Og når så vinden økte på, føk også veiene igjen. Men avsondring fra omverdenen kan jo også ha sine positive sider i disse koronatider.

(13.03.2020)

Bildet ble tatt i formiddag mens hurtigruteskipet MS Kong Harald var på vei over Andfjorden, underveis fra Harstad til Risøyhamn. På det tidspunktet var det lette snøbyger, men senere kom det mer snø. Og vinden økte på, med bakkefokk og igjenføkte veier. Så det er nok for tidlig å tenke på å parkere snøfreseren.

(12.03.2020)

Etter mildvær har det frosset på, så nå er det glattis på veiene. Heldigvis er den kommunale veien strødd, selv om det fortsatt var glatt på snuplassen nede i Oppsetta. Bildet er tatt derfra og viser bebyggelsen på Storbakkan i bakgrunnen til venstre. Nærmere er Andreastua til venstre for veien og bebyggelsen på bnr. 4 til høyre.

(11.03.2020)

21. februar ble fem skreier hengt på naustveggen for å bli til deilig boknafisk. Men kraftig vind en natt kort tid etter gjorde at en av fiskene falt ned. Og før det var blitt lyst, hadde en rev eller oter vært der og fjernet begge halvdelene av fisken. Så da de gjenværende fiskene i dag ble delt opp, pakket i passelige porsjonspakninger og fryst ned, ble det bare 36 boknafiskmiddager.

(10.03.2020)

Dagen kalles De førti ridderne til minne om at 40 romerske soldater ble pint ihjel i Armenia på begynnelsen av 300-tallet. Utenfor den katolske kirken var dagen i hele det nordgermanske området mest kjent som en viktig merkedag for været. Det het at slik været var på denne dagen, skulle det fortsette i 40 dager.

(09.03.2020)

Skjæret på bildet bærer navnet Kveitskjæret, for her dro man opp storkveita i gammel tid, trolig for ikke å grise til fisken med sand. Her er også en god plass å legge båten for røkkedregg, med god holdebotn og liten fare for at båten skal drive i land. Det ble fylt opp med stein slik at man kunne gå tørrskodd ut til Kveitskjæret også ved storflo. Og ute på skjæret er det boret ned et kamstål til å feste landtauet i.

(08.03.2020)

Selv om det fortsatt er plussgrader, kom det likevel litt snø i løpet av natten. Og da bildet ble tatt i dag morges, lå det fortsatt tunge nedbørsskyer ute i Andfjorden.

(07.03.2020)

I dag har det vært mild vind fra sørvest og plussgrader. Og med sørvesten kom det også denne gangen regn. Bildet er tatt fra fyllinga nedenfor Ratefjøsen og viser sandfjæra fra Ratebergan til Oppsetta. Steinen til høyre i bildet kalles Storsteinen.

(06.03.2020)

Bildet er tatt fra området mellom det som eldre folk husker som Larsebrønnen og Kattbekken. i dag er brønnen fylt igjen, og det er sprengt veigrøft som tar unna vannet fra Kattbekken. Bygningene på bildet er nærmest turisttoalettet med Ørnulfnaustet like bak. I bakgrunnen ses fra venstre Andreastua, Mekkalfjøsen, Mekkalstua og Bua i Oppsetta.

(05.03.2020)

Fortsatt skinner sola, men en kald vind fra sørøst av kulings styrke gjør det lite trivelig å være ute. Og med mye nysnø fyker veiene igjen kort tid etter at man har frest dem opp. Så nå er det bare å håpe på mildvær slik at snøen setter seg.

(04.03.2020)

Sola går nå over fjellet Elgen sør for gården med god margin, så nå har vi sol fra morgen til langt utpå ettermiddagen når det er klarvær som i dag. Med lite vind blir det nesten påskestemning, selv om temperaturen fortsatt er et stykke under frysepunktet.

(03.03.2020)

En kald vind fra nord til nordøst har blåst i hele dag. Noen snøbyger har det også vært, men det er først og fremst bakkefokket som lager skavler og stenger veiene. Med mye nysnø tar det ikke lang tid fra man har kjørt snøfreseren til gårdsveien har føket igjen på ny. Så dermed må man tilpasse brøytingen til når noen skal til eller fra.

(02.03.2020)

Endelig en skikkelig finværsdag med lite vind og sol fra nesten skyfri himmel. Men ute i havet lurte snøbygene slik det framgår av bildet til høyre. Heldigvis holdt bygene seg unna på dagtid, og det polare lavtrykket som meteorologene meldte om i går kveld, dukket heller aldri opp.

(01.03.2020)

Det hadde vært vind og snøfokk i løpet av natten, så i dag morges var det en stor skavl foran inngangsdøra. Gårdsveien ble frest opp, men vinden og fokket har fortsatt, så det var til liten nytte. Kanskje blir det bedre vær i morgen, men meteorologene melder at et polart lavtrykk er på vei. Så om det går i land her, blir det nok enda en dag med innesysler.

(29.02.2020)

Utriggerne er tatt i land fordi vi skal skifte til ei mer solid flytebrygge av betong. Den gamle flytebrygga ligger fortsatt i havna i påvente av at en som er interessert i å overta, skal hente den. Mens utriggerne er på land benytter vi anledningen til å montere fendere. På bildet er Tore i ferd med å stramme stålbåndene som skal holde fenderne på plass.

(28.02.2020)

Det er nå fem dager siden sola "kleiv Elgen", det vil si at den ikke gikk i skjul bak Middagstinden midt på dagen. Etter gammel regning skjedde dette på Peder stol (22. februar). Dette var nok sett fra bebyggelsen nede på gårdshaugen hvor det har bodd folk fra tidlig middelalder, for oppe på Storbakkan tar det et par dager mer før sola går klar av fjellet Elgen. Når det på bildet ser ut som soløyet er kjempestort, skyldes det et tynt skylag på himmelen sprer lyset fra sola.

(27.02.2020)

For i dag var det sendt ut gult farevarsel om vind og snøfokk, og mørke skyer og kraftig drott på sørvesthimmelen i ettermiddag lovet ikke godt. Men temperaturen steg slik at snøen ble kram, så snøfokket uteble. Og vinden ble heller ikke ovsterk, så været ble slett ikke ille. Og på grunn av mildværet har også snøen satt seg, så det blir heller ikke veldig mye snøfokk om vinden øker på senere.

(26.02.2020)

Snøbygene har fortsatt også i dag, men nå har det tross alt vært korte opphold mellom bygene, så da ble det mulig å ta bildet til høyre, Gårdsveien ble brøytet før postmannen kom i dag morges, men nå i ettermiddag hadde det kommet så mye snø at det ble behov for å ta en ny runde med traktor og snøfreser.

(25.02.2020)

Til nå i år har snøen regnet bort titt og ofte. Oppe i høyden har imidlertid all nedbøren kommet som snø, så hå Aunfjellet er brøytekantene høyere enn de har vært på mange år. Men i dag har det snødd kraftig også i lavlandet her ute på Elgsnes, så da kommer man i hu en strofe fra Arvid Hanssen:
"Vårherre har kledd sæ i høghalsa gænser
og huva og våtta. No måkke han sny!"

(24.02.2020)

Etter kraftig vind og en usedvanlig tett sluddbyge satte havørna på bilde seg på Øverlandet. Den var nok gjennomvåt, for den prøvde ikke å lette enda den ble jaktet på med kamera. Men den fulgte godt med på fotografens bevegelser, og bedømte vel avstanden som betryggende. Etter over femti års totalfredning er havørnene også mindre sky enn de var før den tid.

(23.02.2020)

Dagen kalles Peder stol, noe som er en fornorsking av det latinske navnet på dagen, Petrus Cathedratus. Et annet folkelig navn er Per varmestein, noe som knyttes til legenden om at St. Peter kaster varme steiner i vannet for at is og tele skal begynne å tine. I dag har ihvertfall snøen tint ganske mye. Tradisjonen vil også ha det til at om sola i dag skinner like lenge som det tar å sale en hest, skal det bli en varm sommer og et godt år. I så måte er ikke utsiktene de beste for sommerværet.

(22.02.2020)

Da er skreien kommet på naustveggen. Dette skal bli til deilig boknafisk om tre ukers tid. Resten av forsyningen skal fryses i passelige middagsporsjoner, dels som ferskfisk og dels som lettsaltet, eller nystrødd som vi sier her omkring.

(21.02.2020)

Fra 3. desember 2018 og fram til dags dato har det hver bidige dag beitet rein ulovlig på innmarka her på gården. Før var det ihvertfall en pause i reinplagen sommerstid, men nå blir reinproblemene bare verre og verre.

(20.02.2020)

Sol fra skyfri himmel gir flotte farger og liv i landskapet. Bildet er tatt fra veien mellom gårdshaugen og snuplassen nede i Oppsetta og viser bebyggelsen nede på Raten med Dale på Grytøya i bakgrunnen. Bakenfor ses Litjetussen, Jamnfjellet og Toppaksla.

(19.02.2020)

Finværet i går fikk en brå slutt, og i dag har det vært kuling fra nordlig retning. Men siden temperaturen har holdt seg over frysepunktet, har det ikke vært snøfokk som det ellers pleier å være under slike værforhold. Av den grunn har det heller ikke vært behov for å brøyte gårdsveien i dag.

(18.02.2020)

Dagen opprant med blå himmel, så endelig var det klart for solskinn her på Elgsnes for første gang i år. Nå har sola kommet så høyt på himmelen at vi har solskinn også på formiddagen, og bildet er tatt før sola gikk i skjul bak fjellet Elgen sør for gården. Men hvor lenge var Adam i paradis? Snart skyet det over, så ettermiddagssol ble det ikke i dag heller.

(17.02.2020)

I dag var det sørøstlig kuling og snøbyger. Bildet er tatt fra Storåkeren og viser fra venstre Ratenaustet fra slutten av 1950-tallet med tlibygget Bua fra 1970-tallet, Normangården med historie tilbake til 1723, Ratefjøsen fra like etter 1910, Ørnulfnaustet fra 1978 og helt til høyre turisttoalettet som ble bygd i fjor.

(16.02.2020)

I dag er været mye bedre enn under uværet i går. Men fortsatt er det overskyet, så det har blitt lenge å vente på skikkelig solskinn. Bildet er tatt fra Oppsetta mot Raten på østsiden av Vågen. Fjellet i bakgrunnen er Toppen på Grytøya.

(15.02.2020)

Dagen startet med tilløp til blå himmel, så det var håp om endelig å få en dag med solskinn. Men et polart lavtrykk lå ute i havet, og da det kom inn til kysten, ble været som på bildet til høyre, med kraftig vind, snø og fokk og kov. Heldigvis er uværet som forårsakes av polare lavtrykk sjelden langvarig, så mot kvelden hadde været roet seg.

(14.02.2020)

Det er stille og rolig nede på sandfjæra på denne tiden. Av og til kommer en flokk silender på land når det er lite vind som nå. Og når det har vært vind og sjøburd, lusker reven langs strandkanten på leting etter noe spiselig, mens måse, kråke, ravn og ørn speider etter det samme fra luften. Oteren svømmer også ut herfra, men etter at ørna tok to otere i fjor, har det blitt færre fár etter oter denne vinteren.

(13.02.2020)

Utriggerne som ble tatt i land fra havna i Bryggestøa for to dager siden var kraftig begrodd med blåskjell. Når blåskjell greier å feste seg til pongtongenes glatte overflate, skyldes det at byssustrådene som skjellene bruker for å feste seg til underlaget, inneholder en aminosyre som danner et kraftig lim. Aminosyren er syntentisert og tatt i bruk i humanmedisinen.

(12.02.2020)

I går ettermiddag kom det litt snø, men allerede i løpet av natten gikk nedbøren over til regn. Så også i dag har man måttet ut på glattisen for å komme seg rundt. Da bildet ble tatt nå i kveld, hadde fotografen satt pigger i et par støvler slik at det var mulig å gå ned bakken nedenfor Ebergplassen.

(11.02.2020)

Vi skal skifte til ei flytebrygge av betong nede i havna. Derfor var Harry Albrigtsen her i dag og løftet i land utriggerne som skal brukes på den nye betongbrygga. Den gamle flytebrygga blir liggende i havna ennå en stund, så om noen er interessert i å overta den, er det bare å ta kontakt.

(10.02.2020)

Siden det har vært mye ruskevær i det siste, har det vært få mindre båter å se på havet. Men i dag med relativt rolig sjø, var det flere som hadde kastet loss. En cabincruiser lå en stund inne på Vågen. Da bildet ble tatt, passerte også en speedbåt like utenfor Hestenbøen.

(09.02.2020)

Igjen er det plussgrader og snøsmelting. Dermed er det igjen barmark, og på veiene er det nå glattis, eller glarhålka på dialekt. Som barn var dette et favorittføre, for med blanke sparkmeier og ei god sparkeklo var turen til skolen på Meaun ikke lang. Slik vinteren har blitt i år, er det kanskje en idé å finne fram sparken igjen.

(08.02.2020)

28. januar er første soldagen her på Elgsnes, men dager med overskyet vær, snø og fokk og kov har gjort at vi fikk det første solgløttet nede i Vester-Raten først i dag. Men om det blir klarvær framover, har vi solskinn både på formiddagen og ettermiddagen. Og på Peder stol "kliv sola Elgen", dvs. at den ikke lenger går i skjul for fjellet Elgen sør for gården. Peder stol er navnet på 22. februar.

(07.02.2020)

I dag løyet uværet som har rast de siste to dagene. Bildet er fra lesiden av Normangården nede på Raten hvor det ligger snø nesten opp til vinduene og fokksnø også oppover veggene. I kveld kom det gjester til Normangården, så det var på høy tid at uværet ga seg.

(06.02.2020)

Kystjegerne på Trondenes er noen tøffinger. I går startet de på en rundtur rundt Hinnøya og hadde bare et kort stopp da uværet raste som verst i går ettermiddag. Nå hadde de fått problemer med en av motorene, så de hadde søkt nødhavn for å reparere før turen gikk videre tilbake til Trondenes. Egentlig skulle vi nå ha tatt i land landgang og utriggere, men det har blitt hindret av det dårlige været.

(05.02.2020)

Dagen startet med klarvær og lite vind, men meteorologene hadde meldt at et polart lavtrykk var ventende. Snart skyet det over, og snøen lavet ned. Den umiskjennelige lyden av uvær som er på vei, var også tydelig. Og like etter klokken 14 kom nordvesten inn med storms styrke, og løssnøen føk rundt så det var bare å holde seg innendørs.

(04.02.2020)

På grunn av skyer har det fortsatt ikke vært solskinn her på Elgsnes, så til så lenge får vi nøye oss med solskinn på fjell og skyer rundt oss. Bildet er tatt fra Durmålstuva og innover Toppsundet med fjellet Toppen til venstre og Stornes til høyre.

(03.02.2020)

Kyndeslmess er en av de mest seiglivede merkedagene. I det gamle fiskerbondesamfunnet var dagen særdeles viktig, for om man hadde halve vinterfôret igjen i dag, ble det ikke bunød til våren. "Halvveska kyndelsmess, står det ved lag", pleide man å si. Nå kan man ifølge folkelig tradisjon vente uvær og snøfall. Da bildet ble tatt, var da også kovbaken på vei inn Andfjorden.

(02.02.2020)

Først blåste vinden bort det meste av snøen, og deretter har plussgrader gjort at det er enda mindre snø igjen. Siden vinden er sørøstlig, er det rolig sjø inne på Vågen, men på Toppsund-siden av Rateneset er det en hel vind.

(01.02.2020)

Strand-oransjelav vokser særilg i sprøytsonen, men også i saltstøvsonen langs flomålet nede i fjæra. Lav er en hardfør organisme, og når denne typen også tåler salt, har den funnet seg til rette der det er få konkurrenter om vokseplassen.

(31.01.2020)

Nå skinner sola på fjellene ovenfor Kinn og på Andøyfjellene. På bildet ser vi Kinnaksla på Hinnøya til venstre i bakgrunnen. Midt i bildet ses Bjørskinnaksla på Andøya, og nærmere til høyre ligger Nordste Måsskjæret. Til venstre i forgrunnen ser vi nordpynten av Vester-Raten med Nordhågen, Johannes Olsa-odden og Ringskjæret med restene etter Tyskekaia.

(30.01.2020)

Nå har vesthimmelen et gyllent skjær etter solnedgang. Fjellene i bakgrunnen er "Kvæfjordalpene" på vestsiden av kvæfjorden. I forgrunnen er bebyggelsen nede i Gården. Den gamle bygningen til venstre er fra midten av 1800-tallet og står på gårdshaugen som har opp til tre meter tykt kulturlag. Gårdshaugen gjemmer mye historie tilbake til middelalderen, og har kanskje vært bebodd helt tilbake til vikingtiden.

(29.01.2020)

28. januar er soldagen her på Elgsnes. Da skinner sola for første gang nede i Vester-Raten under forutsetning av at det er klar himmel langs horisonten i sørsørvest. Som det framgår av bildet, var det skyer der sola skulle ha tittet fram cirka klokken 13:10 i ettermiddag. Så selv om fotografen var på rett sted til rett tid, ble det ikke noe solbilde i dag.

(28.01.2020)

Ørnulfnaustet til venstre i bildet, som er innredet med bord og benker, terrassevarmere og ovn, står klar som oppholdsrom for nordlysturister fra nå av og framover mot den lyse årstiden. Naustet kan også brukes til middagsservering og lignende, bare det ikke er for kaldt. På slike dager har vi et varmt alternativ i Krambua nede på Raten. Toalettet til høyre i bildet er forresten av høy standard.

(27.01.2020)

Det umiskjennelige gylne skjæret på sørhimmelen bærer bud om at sola snart er tilbake også her på Elgsnes som ligger nordvendt og har fjell på sørsiden. 28. januar er soldagen her på gården. Først blir sola synlig nede i Vester-Raten, eller Varden som de gamle pleide å si. Deretter blir det et solgløtt både på formiddagen og ettermiddagen, helt fram til sola "kliv Elgen", det vil si at den ikke går i skjul for fjellet Elgen sør for gården. Det skjer på Peder stol, 22. februar.

(26.01.2020)

25. januar kalles pålsmessdagen. I kirkekalenderen er den til minne om at Saulus omvendte seg på veien til Damaskus, men når navnet på dagen har holdt seg helt opp til vår tid, skyldes dette at det er en av de viktigste merkedagene, og derfor bryter alle julemerker. I Willes opptegnelser heter det at var "der paa denne Dag saa længe klart Veir, som man behøvde at stige paa eller af Hest, da fik man et godt Aar". Ut fra været i dag skal dermed 2020 bli et godt fôrår.

(25.01.2020)

Selv om nordhimmelen var mørk, var det såpass glippe i skydekket på sørhimmelen at solstrålene slapp gjennom en kort periode. Men som det framgår av bildet, var det et blekt solskinn som nådde fram til Grytlandsfjellene. Uansett kommer sola stadig høyere på himmelen, og nå er det bare fire dager til vi kan se sola også her på Elgsnes - under forutsetning av at det er skyfritt over fjellene i sørsørvest.

(24.01.2020)

Solskinnet i går ble kortvarig, og i dag er det igjen tett skydekke, sørvestlig vind og regn. Det har vært en uvanlig mild vinter så langt, med skiftevis snø og regn helt siden 19. oktober. Nå er det nymåne, så da kunne man etter gammel erfaring vente et værskifte. Det var også viktig i hvilken himmelretning månen tente, men almanakken som var like viktig som Bibelen i det gamle fiskerbondesamfunnet, er det vel knapt noen som har, hvis den da fortsatt trykkes.

(23.01.2020)

Det har vært mye overskyet vær nå i januar, så det har vært smått med solskinn i fjellene så langt. Men i dag var det et gløtt mellom snøbygene såpass at sola rakk å skinne på Grytlandsfjellan. Men kovbaken stod allerede som en vegg ute i fjorden, så det varte ikke lenge før en ny snøbyge var over oss.

(22.01.2020)

Frakteskuta Hordafor II kom sørfra i går, og siden leia ble lagt gjennom Tjeldsundet, og hun var innom Borkenes før turen gikk videre nordover, passerte Hordafor II Elgsnes to ganger i dag. Da bildet ble tatt midt på dagen, svingte skuta rundt Elgsnesodden på sin ferd videre til Bergneset i Balsfjord.

(21.01.2020)

I dag nådde temperaturen 5,7 plussgrader, og med regn og vind i tillegg, forsvant snøen raskt. Men på veiene er det nå glattis, eller glarhålka som vi sier på dialekt. Bildet viser Normangården nede på Raten som speiler seg i isdekket på snuplassen.

(20.01.2020)

Igjen er det plussgrader, og snøen som kom i løpet av uka, har sunket sammen slik at snødybden er redusert til 6 centimeter. Og nå i kveld kom sørvesten med regn. Så dermed varer det nok ikke lenge før naturen igjen skifter ham.

(19.01.2020)

I dag burde det vært solskinn på fjelltoppene, men skyer nær horisonten i sør hindret det. Men gyllen sørhimmel og rødfarging av skyene på vesthimmelen på bildet til høyre viser at sola er i rute. Så da er det bare å håpe på klarvær.

(18.01.2020)

17. januar ble kalt antonsmesse til minne om den egyptiske eremitten St. Antonius. Han var vernehelgen for husdyrene, og i særlig grad for svin. I en primstavkommentar i "Norden" heter det om dagen: "Da skulle Svinene gives Korn med Urin udi, at de skulle blive friske og ikke faa Tinter." Betydningen av ordet tinte skal i følge Norsk ordbok være "bendelmakk som er i ferd med å bli utvaksen".

(17.01.2020)

Med snø på markene og lettere skydekke ble det straks lysere. Mye overskyet vær og få dager med snø på bakken har gjort mørketiden i år ekstra mørk og lang. Men nå går det definitivt mot lysere tider, og om tolv dager er sola tilbake. Da kan den ønskes velkommen nede Varden - såfremt det er skyfritt på sørhimmelen.

(16.01.2020)

Endelig kom det snø, ikke mye, men nok til at landskapet fikk et vinterlig preg. Med fem centimeter snø dekkes jordene, og dermed har vi det som tidligere nevnt kalles et snyfann på dialekt. Så da blir det spennende å se om denne snøen blir liggende, eller om også den tiner neste gang vinden snur på sørvest.

(15.01.2020)

Flytebrygga slet seg i desember. Deretter ble turistfiskebåtene umiddelbart tatt i land, mens den 15 fots ranaplastbåten har ligget ute til i går. Fordi den ble skadet da flytebrygga slet seg og landgangen havnet oppi båten, er den nå tatt i land. Ei ny flytebrygge av betong er nå bestilt, så om noen er interessert i denne flytebrygga, er det bare å ta kontakt. Den skal ikke koste mye.

(14.01.2020)

I natt kom det litt snø, men det var så lite at det knapt kan kalles et him. Dersom det hadde kommet akkurat så mye at plantedekket på engene ikke vistes, kalles det et fann eller snyfann på dialekt. I menyen til venstre finner du "Dialektord". Derfra kommer du til en dialektordliste med over 5000 dialektord fra dette området. Det kan være til god hjelp for dialektsvake og interessant for folk som liker dialekt.

(13.01.2020)

Bildet til høyre viser bebyggelsen på Ebergplassen og på Raten. Bygningene er fra venstre Ørnulfnaustet, Ratenaustet, Ratefjøsen, turisttoalettet, Normangården og huset på Ebergplassen. Og som bildet viser, er det fortsatt barmark her på Elgsnes.

(12.01.2020)

Det er store krefter i sving når storbåra bryter på skjær og flu. Så mye tang og tare ble revet løs under uværet forleden dag, og er nå kommet til lands og ligger langs flomålet. Dette er helt vanlig, og kalles flostreng. Men siden det har vært springflo, ligger det tang også på grasmarka ovenfor flomålet.

(11.01.2020)

Etter storm i går, spaknet vinden i løpet av natten. De gamle pleide da å si: "Gud kajnn et blekk av stormen gjære." Men skal man tro meteorologene, blir ikke dette langvarig. For lavtrykkene går i sin vante bane, og høyere temperatur enn vanlig på denne tiden av året gjør at vinden blir kraftigere.

(10.01.2020)

Gårdagens bilde ble tatt fra Ringskjæret som er midt i dagens bilde. Mens det i går var stille hav, var det i dag kraftig vind og mye sjø. I dag hadde det ikke vært tilrådelig å gå ut på Ringskjæret, for vinden var så sterk at det var vanskelig å stå oppreist selv med godt fotfeste. Og ute på Ringskjæret er svabergene sleipe, og de største bølgene slo over skjæret.

(09.01.2020)

På klarværsdager som i dag er det merkbart lysere, og sørhimmelen har fått et gyllent skjær midt på dagen. Fraværet av snø i lavlandet bidrar likevel til at det blir tidlig mørkt om ettermiddagen. Selv om vintrene i die senere år har blitt stadig kortere, er det fortsatt uvant med barmark langt ut i januar.

(08.01.2020)

Melketankene ute på gårdene er TINEs eiendom, og siden melkeproduksjonen har opphørt her på gården, var en kranbil her i dag og hentet melketanken. Den skal nok sjekkes før den blir sendt videre til en annen gård. Landteknikks tanker er svært pålitelige, så denne kan sikkert kjøle ned melk i mange år til.

(07.01.2020)

Trettendagen var juledag fram til år 1700, og ble deretter omdøpt til Hellige tre kongers dag. Dette ble regnet som slutten på jula, og etter denne dagen begynte arbeidet for fullt. Mennene skulle klargjøre båt og børnskap for lofotfisket, og kvinnene skulle klargjøre klær og mat.

(06.01.2020)

5. januar ble kalt trettendedagsaften og ble høytidet som gamle julaften. Enkelte steder ble denne tradisjonen holdt ved like helt opp mot vår tid. Dette til tross for at skiftet fra juliansk til gregoriansk kalender skjedde i Danmark-Norge allerede i år 1700.

(05.01.2020)

Etter relativt rolig vær i går ettermiddag og kveld, økte vinden kraftig ved totiden i natt, og rundt klokken tre var det liten storm. Utover dagen i dag har vinden roet seg, men etter kraftig vind er det alltid urolig sjø. Tungalda som kommer inn fra storhavet kan skape sjøburd på stranda i dagevis etter uvær.

(04.01.2020)

Dagen startet med rolig vær, men barometeret falt faretruende. "Han kjæm vell av en kajnt", pleide de gamle å si. Og midt på dagen ble det snøvær og kraftig vind. Så da var det bare å komme seg i hus. Men etter en times tid roet været seg såpass at det igjen var mulig å arbeide ute.

(03.01.2020)

8,3 plussgrader, vind og mye regn gjorde at snøen forsvant like fort som den kom. Så i dag er det igjen lite som minner om vinter. Og barmark og tett skydekke gjorde at det var tussmørkt selv midt på dagen. Derfor koblet heller ikke fotocellen ut veilysene på gårdsveien.

(02.01.2020)