Denne siden er en nyhetsside der det blir fortalt om vær og vind, samt store og små hendelser på gården. Innholdet vil derfor stadig skifte. I menyen til venstre finner du sider med mer statisk informasjon.

Varmen de siste dgene har fått skogen til å begynne å grønnes. Og i dag gol gjøken for første gang i år. Før i tiden sa man at om gjøken gol i svart skog, ble det mange "lausingsunger" det året. Men nå er det lenge siden det var stigmatiserende å være født utenfor ekteskap, så akkurat det forvarslet har liten betydning i dagens samfunn.

(25.05.2022)

Sist natt fikk vi det første glimtet av midnattsola i år. Det er sommertidsmiddnattsola som er avbildet, men nå har sola kommet så høyt på himmelen at den også er synlig når sola står i nord. Det ser imidlertid ut til å gå mot permanent sommertid, så da blir det vel slutt på å snakke om når det egentlig er midnattsol.

(24.05.2022)

I kveld var Einar Nymoen her og fikk noen urskiveemner til klokkene han produserer. Det var både bjørk, selje og rogn. Han hadde med egen motorsag, men ikke verneutstyr. Da dette ble påtalt, kunne han fortelle at han hadde alt av verneutstyr, men at det lå på hytta. Einar ble ikke skadet, men han steinskar motorsagkjedet så det holdt.

(23.05.2022)

Sist natt har noen idioter tatt turen hit ut for å kjøre tulling i enga. I en situasjon der det blir stadig større knapphet på mat i verden, burde alle gjøre sitt for at vi produserer mest mulig mat selv. Men det finnes tydeligvis noen som ikke skjønner sammenhengen mellom jordbruk og maten i butikkhyllene. Vandaler som dem som var her sist natt, bør i hvert fall stille bakerst i køen om det blir knapphet på mat!

(22.05.2022)

Det er fortsatt skyet vær, men temperaturen har blitt mye bedre i løpet av de siste dagene. I dag var det en maksimumstemperatur på 10,8 grader, mens den i går var oppe i hele 13,7 grader. Og i kveld var det nesten slik at solstrålene greide å trenge gjennom skydekket.

(21.05.2022)

Ved midnatt skulle sola ha vært synlig for første gang i år. Men som bildet viser, var det overskyet i kveld, så noe midnattsolbilde ble det ikke denne gangen. Men det byr seg vel snart en anledning, for midnattsolperioden varer ennå i to måneder.

(20.05.2022)

Selv om det har vært solskinn fra skyfri himmel i hele dag, går mye av varmen med til å smelte snøen. Skikkelig varme blir det derfor ikke før snøen har tint. og fortsatt ligger det en god del snø når man kommer et stykke opp i marka. Bildet ble tatt under inspeksjon av at stikkrennene på skogsveien er åpne slik at ikke smeltevannet finner nye løp og skader veien.

(19.05.2022)

Det er fortsatt to dager til vi kan se midnattsola når sommertiden legges til grunn, og fire dager til sola er over horisonten når den er i nord. Men i kveld var det klar himmel og havblikk, så da var sola fin også klokken 23. Dermed ble det et kveldssolbilde i denne omgang.

(18.05.2022)

I dag morges var det flaggheising på tre flaggstenger, og da bildet ble tatt like etterpå, gikk det en snøbyge i bakgrunnen. Fra gammelt av var 17. mai sådag for bygget her på Elgsnes. I ærefrykt for kornet, og i håp om god avling, sådde man alltid barhodet. I år hadde nok det blitt en kald fornøyelse. Og selv om man før i tiden var opphengt i bestemte datoer, ville man nok ikke sådd med dagens vær. For det meste av kornet hadde i så fall blåst bort.

(17.05.2022)

Hver vår må det sjekkes at det er fritt utløp fra grøftesystemene som ligger i de fleste jordene. I dette tilfellet var det ikke naturen som hadde snevret inn utløpet fra samlegrøfta, da steinen som delvis tettet åpningen var slått så hardt inn at det måtte redskaper til for å få den ut. For tre år siden var utløpet fra et annet grøftesystem tettet så effektivt med plast at samlegrøfta måtte graves opp og sugegrøftene spyles. Det er å håpe at folk som driver med slikt som dette, kan få kyndig legehjelp!

(16.05.2022)

Etter en fin dag i går har regnet bøttet ned i dag. Dermed har engene igjen blitt søkkvåte. Når meitemarken føler at den er i ferd med å drukne, kommer den opp til overflaten. Da er måsene på pletten og forsyner seg. Forhåpentligvis blir det nok meitemark igjen, for den er en jordforbedrer av rang.

(15.05.2022)

I dag nådde temperaturen 10,5 grader, og det var til og med solskinn i en lengre periode. Man begynte nesten å tro at det begynner å tørke opp slik at det blir mulig å komme i gang med våronna. Men på dagsrevyen kom meteorologen og varslet mer kaldvær og snø. Det er nok nå!

(14.05.2022)

I dag nådde temperaturen 8,9 grader, og mer skulle det ikke til før det ble grønnskjær på markene. Men fortsatt er det veldig vått, og med mer regn i vente, blir det nok ikke gjødselspreding med det første. På Østlandet sukker man nå etter regn, mens her håper vi på tørrvær. Så østlendingene kan mer enn gjerne få regnet den neste måneden.

(13.05.2022)

I år er det senere vår enn hva vi har blitt vant til i løpet av de siste årene. Telen har gått for en god stund siden, og innmarka er så og si snøbar nå. Men lave temperaturer og mye nedbør gjør at det ikke tørker opp, så det tar nok ennå en stund før det blir mulig å komme ut på enga med traktor for å spre handelsgjødsla.

(12.05.2022)

Det er mye jern i jorda her på Elgsnes. Det skaper problemer for dreneringssystemene som stadig går tett. Det er grunnen til at det er lagt ned kummer. Men nå hadde utløpet fra denne kummen gått tett, så da må man til med lensepumpe for å få tømt kummen slik at utløpet kan stakes opp.

(11.05.2022)

Før i tiden, da man måtte ut i småbåt for å levere melkespannene og for å hente tomspannene, fulgte man med på hvilken retning Gårdsbekken rant nedover sandfjæra. Bøyde den av vestover, ble det ruskevær med vind fra nord, men bøyde den østlig, ble det landvind og mindre strevsomt å ekspedere grytlandsferga. Nå bøyer bekken mot øst, så dermed går det trolig mot bedring i været, ihvertfall når det gjelder vind.

(10.05.2022)

I grøfta ved snuplassen nede i Oppsetta har det vokst opp ei selje som har fått mye snø over seg slik at noen av stammene er bøyd ned. Under snøen har så vånd gnagd vekk never og bark. Det er egentlig rart at dette er smakelig mat, for seljebarken er ganske besk. Den inneholder også acetylsalisylsyre, så kanskje våndene var plaget med hodepine?

(09.05.2022)

Etter at uværet spaknet i går kveld begynte det å snø, og i dag morges var jordene hvite. Men etter hvert smeltet snøen, så i ettermiddag var det igjen stort sett barmark. Maisnøen blir sjelden liggende lenge, men når det stadig kommer ny nedbør og temperaturene er lave, tørker ikke jordene opp. Så det blir nok sen våronn i år.

(08.05.2022)

Sist natt var det kraftig vind fra sørvest og vest. Et gammelt ord sier at jo sterkere sørvest, dess snarere nordvest. Og i formiddag dreide vinden på nordvest og økte i styrke. Da "han kom mde han" som vi sier, var nok vinden oppe i liten storms styrke, men avtok etter hvert til kuling. Temperaturen har også falt utover dagen, og i kveld kom nedbøren igjen som snø.

(07.05.2022)

Med ti plussgrader og regn ble det i dag fart på snøsmeltingen, så nå er det stort sett bart på innmarka. Men selv om telen i jorda har tint, blir det nok ennå en stund før det tørker opp. Nå skal nemlig vinden dreie nordlig, og nedbøren skal igjen komme som snø. Så det blir nok ikke våronn før 17. mai i år.

(06.05.2022)

Oppsetta er det eneste stedet her på Elgsnes der man kan komme ut på sjøen og i land uansett vær. Så det er ikke tilfeldig at stedet har fått navnet Oppsetta, for her satte man opp bådene i vikingtid, og ganske sikkert før den tid også. For havbåra bryter av på Ringskjæret og Kveitskjæret, mens Rateneset beskytter mot bølger fra østlig kant.

(05.05.2022)

Selv om landskapet fortsatt har et vinterlig preg, er det nå mindre enn tre uker til vi igjen kan se midnattsola. Men allerede er det lange lyse kvelder med flotte solnedganger. Og i kveld var nordvesthimmelen uvanlig rød etter solnedgang.

(04.05.2022)

Dagen kalles korsmesse og er en kirkehøytid som i katolsk tid ble feiret til minne om at Kristi kors ble funnet i Jerusalem på 300-tallet. For bøndene var dagen viktig, for nå regnet man buskapen som framfødd. Det var derfor slutt på innefôringen, og hver gård skulle ha dyrene på beite på egen innmark.

(03.05.2022)

Dagen startet med fint vær. Men plutselig blåste det opp til en skikkelig nordavindskuling, så fisketuristene måtte skynde seg i havn. Og vinden har holdt seg sterk utover dagen, så det blir nok ikke mer fisking på dem i dag.

(02.05.2022)

1. mai kalles gaukmesse, noe som trolig har sammenheng med at i førkristen tid startet gaukmánaðr på denne tiden. Et annet navn på måneden var sáðtið. Vindretningen gaukmessedagen var viktig, for var det sønnavind, ble det et god avling, men var det nordavind, kunne man belage seg på uår.

(01.05.2022)

Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe. Grågåsa har gitt opp å beite på Storåkeren på grunn av snøen. Så nå holder den seg nede i Rateneset der det er noen flekker med barmark. Men gjessene er garantert tilbake på Storåkeren så snart snøen har tint vekk. For timotei er mer smakelig for dyr, enten de går på to eller fire ben.

(30.04.2022)

Her prøve man så godt man kan å leve eksemplarisk,
og vandre på den smale sti ifølge skreftens ord.
Så sende du et ver som e aldeles malabarisk
og stelle tel elendigheit førr folket i en fjord.

(Fra diktet "Salme i vårknipa" av Helge Stangnes.)

(29.04.2022)

Nå begynner det å bli nok snø. Men fortsatt står snøbygene i kø ute i havet og kommer inn Andfjorden i tur og orden. Bildet til høyre ble tatt i et opphold mellom bygene, men allerede er neste byge på vei inn over Grøtagården. Heldigvis var ikke snøfreseren parkert ennå, for i dag måtte gårdsveien brøytes.

(28.04.2022)

Snøen laver ned, men heldigvis er det så mildt at det ikke blir mye fokk og kov. Og utover dagen spaknet også vinden, men snøværet fortsatte. Selv om det er vanlig med snøvær på denne tiden, må det likevel være lov å mene at nå er det nok snart!

(27.04.2022)

Det sies at reinen kalver på snø. Den kuldeperioden med snøfall som kommer på denne tiden, kalles derfor reinkalvria. Til tross for at dette værskiftet er veldig vanlig og nærmest årvisst, blir mange likevel overrasket. Og folk som i overmot har skiftet til sommerdekk på bilen, må enten la bilen stå, eller skifte tilbake til vinterdekk.

(26.04.2022)

Etter flere fine dager med lite vind blåste det plutselig opp med kuling fra nord i dag. Bildet viser bølgene som bryter mot Rateneset. Etter hvert falt temperaturen, og nedbøren gikk over til snø. Lenge tinte snøen idet den traff bakken, men i kveld hadde det lagt seg et tynt snølag på jordene. Det er nok reinkalvria som er på gang nå.

(25.04.2022)

Nå har den siste telen forsvunnet på målepunktet i myra nedenfor fjøset, og mildt regn i dag gjør at også Storåkeren så smått begynner å grønnes. Men det er fortsatt for tidlig å tenke på våronn, for fortsatt er jordene bløte. Og meteorologene melder om at det kommer snø de nærmeste dagene.

(24.04.2022)

Så fikk vi enda en dag med fantastisk vårvær: Sol fra skyfri himmel, vindstille og pluss 7,5 grader som maksimumstemperatur ved halvfemtiden i ettermiddag. Det er godt å ha noen slike dager å se tilbake på når reinkalvria ligger foran oss.

(23.04.2022)

Oppe på Durmålstuva er det trolig telefritt allerede, for enga har begynt å tørke opp, og graset begynner allerede å spire. Bildet er tatt nedover mot Storbakkan og Gården med Kinneset og deler av Andøya i bakgrunnen.

(22.04.2022)

Motivet til høyre dukker ofte opp på sosiale media, ikke bare fordi det er et vakkert motiv, men også fordi det er tatt fra snuplassen på enden av den kommunale veien. Så det er her bilene som kommer ut hit, stopper. Sjøbua på bnr. 4 som ses i forgrunnen på bildet, er derfor hyppig avfotografert, og likeså bebyggelsen på Raten på andre siden av Vågen.

(21.04.2022)

I dag var det hele 12,4 grader, lite vind og sol fra skyfri himmel. Men som de gamle pleide å si: "Han tålte ikkje varmen." For i kveld kom skyene sigende inn fra havet. Vi kan slå fast at det i år ikke var noen skikkelig påskeri, men nå er det bare en ukes tid til reinkalvria, så man behøver ikke være værprofet for å si at temperaturen vil falle.

(20.04.2022)

Sol fra skyfri himmel og 12,2 varmegrader i dag får naturen til å våkne til liv etter vinterdvalen. Måsen åller og småfuglene kvitrer, og etter hvert som telen blir borte, kommer det opp grønne spirer i enga. Men aller først ute er som vanlig hestehoven, som lyser om kapp med sola oppe på Torveberget.

(19.04.2022)

Til tross for hullete vei fra Ytter-Aun til Elgsnes, hadde en god del personer tatt turen hit ut i dag. Slik er det hver vår når det er barmark her mens snøen fortsatt ligger andre steder. Men da bildet ble tatt i ettermiddag, var det yr i luften, så derfor hadde alle tatt på hjemvei.

(18.04.2022)

Bortsett fra natt til mandag har det vært plussgrader dag og natt den siste uka. De siste par dagene har dagtemperaturen vært over sju grader, og med litt regn i tillegg har det blitt fart på snøsmeltingen. Derfor er det nå lite snø igjen på jordene. Og ifølge meteorologene inneholder heller ikke påskeria snø i år.

(17.04.2022)

For to dager siden var det sommermål. I primstavens tid var dette dagen da sommersiden på primstaven ble vendt ut, og sommerhalvåret startet. Selv om det ikke er veldig sommerlig ennå, er kveldene lyse. Bildet til høyre ble tatt klokken 22, og da var det fortsatt ganske lyst. Vel nok er det sommertid nå, så egentlig var klokken 21 etter normaltid.

(16.04.2022)

Nå er det lite snø igjen på jordene ned mot Vågen. Her er det sandjord, så telen slipper også taket tidlig her. Dette var de beste kornåkrene i gammel tid, og ble ikke kornet modent her, ble det heller ikke modent korn på andre gårder i området. Husfrua på handelsstedet nede på Raten kalte sågar Storåkeren for deres gullgruve.

(15.04.2022)

Da er også grågåsa her. Den er en langt mindre velkommen trekkfugl enn storspoven. For når det først har kommet ett grågåspar på Storåkeren, har antallet en lei tendens til å øke eksponensielt. Når man prøver å jage dem, flyr de bare ut på Vågen og ligger der i påvente av å kunne komme tilbake for å beite og skite i enga.

(14.04.2022)

Verken tjelden eller snøtitingen har så langt vist seg, men i dag spankulerte storspoven rundt på Storåkeren. Det er fortsatt tele i jorda, så hva slags mat den kan finne er uvisst. Normalt skulle tjelden komme først, for den finner mat i fjæra, og har derfor ikke problemer med tele i matfatet.

(13.04.2022)

I dag beitet to reiner fra Kongsvidkalen reinbeitedistrikt på profilene oppe på Stormyra. På denne tiden har grastorva tint mens det er tele under. Dermed dreneres ikke smeltevannet vekk, og jorda blir veldig bløt. Dette er derfor den tiden av året da det lettest oppstår tråkkskader på enga, og da i særlig grad der det er myrjord.

(12.04.2022)

Palmesøndagen var fin, men nå stunder vel påskeria til, så det var ingen overraskelse at været skiftet. Positivt er det imidlertid at den kalde vinden fra nordøst har gitt seg. Det får en til å tenke på et rumensk ordtak. De sier at alle kalde vinder kommer fra Russland. Ueldigvis for Ukraina blåser fortsatt et kaldt gufs fra nordøst der.

(11.04.2022)

Nå skinner sola til over klokken tjue så sant det er klarvær som i kveld. Bildet ble tatt like før solnedgang og viser bebyggelsen nede på Raten i lav kveldsol. De sørvendte grytlandsfjellene i bakgrunnen får mye innstråling når sola skinner, så der har allerede mye av snøen tint.

(10.04.2022)

Det finnes ennu seil som dukker opp
bak øde holmer. Inn i sundet svinger
en tidlig fokk, en spinnaker, som vinger
av utspendt hvithet på en måkekropp.

(Fra André Bjerkes dikt "Det finnes ennu seil".)

(09.04.2022)

Bak den gamle vedskjåen står fortsatt hesjestaur og skorer som var i bruk fram til midten av 1970-tallet. Siden den gang har høsteteknikken gjennomgått et par kvantesprang, først med fôrhøster og silolegging av alt fôret, og senere med rundballepressing. Den store effektiviseringen i landbruket har imidlertid ikke kommet bondebefolkningen til gode. Gevinsten har i stedet endt opp på få hender blant eierne av matvarekjedene.

(08.04.2022)

I dag har temperaturen steget til hele tre plussgrader, og det har også vært tilløp til solskinn. Så nå har barflekkene på gårdsveien begynt å bli større. Det betyr nok ikke at snøfreseren kan parkeres fram til neste vinter, men alle små tegn til at vi nærmer oss vår mottas med takk.

(07.04.2022)

Det er fortsatt overskyet, og selv om temperaturen har krøpet over frysepunktet, har østavinden vært såpass sterk at fisketuristene ikke har vært ute på sjøen i dag. Vind fra øst tar ikke inne på Vågen, så på bildet er det rolig sjø.

(06.04.2022)

Dagen startet med solskinn fra klar himmel, men etter hvert kom det dis på himmelen som så ble til et skikkelig skydekke. Vinden dreide samtidig på nordøst og økte på, så mot kvelden var det skikkelig hustrig å være ute. Vi nærmer oss jo påske, så det var forventet at finværet tok slutt.

(05.04.2022)

Finværet som startet i går, har fortsatt i dag. Så da må man benytte høvet til å nyte påskestemningen nå mens den er her. For både sommermålsria og påskeria ligger foran oss, og er det noe som er årvisst, er det skitvær i påsken.

(04.04.2022)

I dag startet turistfiskesesongen nede på Raten. Det var ekstra mye arbeid med å få klar båtene i år, særlig fordi nye kartplottere ble installert og fordi hydrolikkslangene til styringen også ble skiftet. Været har heller ikke spilt på lag, men heldigvis var det fint vær da turistene fra Polen ankom må i ettermiddag.

(03.04.2022)

I natt var det skikkelig ruskevær. Heldigvis er temperaturen såpass høy at snøen ikke fyker veldig mye rundt. Det har imidlertid kommet en god del snø, og selv om været har bedret seg i dag, er det fortsatt mye snø i bygeskyene. I går var det nymåne, og da mente de gamle at man kunne vente et værskifte. Det er å håpe at det blir et værskifte til det bedre nå.

(02.04.2022)

De første turistfiskerne kommer på søndag, så det er derfor på tide å få ut turistfiskebåtene. I dag ble to båter satt på sjøen og lagt på plass i båsene i havna i Bryggestøa. Den tredje båten, som ble sveiset i går, skal ha et lag bunnsmurning før den settes ut. Styreslanger, kartplotter og motorolje skal også skiftes.

(01.04.2022)

En av turistfiskebåtene må ha hatt en grunnstøting sist høst. Dette ble ikke rapportert, så skaden ble ikke oppdaget før båten ble tatt på land etter sesongslutt i oktober. Det var ikke hull i skroget, men skaden måtte uansett repareres nå før sesongstart. I dag var derfor Mikal Dragvik fra Imtas AS her og la på ny sveis på skadestedet.

(31.03.2022)

Dagen startet med nordavindskuling og snøbyger. Men etter hvert dreide vinden mer mot nordvest og vinden avtok. Samtidig ble det mindre nedbør. Og da bildet ble tatt i ettermiddag, var det endog tilløp til solskinn. Frakteskuta på bildet er grus- og sandbåten Martin H fra Harstad-rederiet Seaworks. Den var da på vei til pukkverket i Blokken.

(30.03.2022)

Etter fint vårvær i går var vinteren tilbake i dag, med nordavind og snøbyger. Arrangørene av norgesmesterskapet på ski her i Harstad som håpet på lavere temperatur og snø, er visst blitt i overkant bønnhørt. Da bildet ble tatt i formiddag, var det imidlertid et opphold mellom bygene.

(29.03.2022)

Dagens motiv er det samme som i går, men nå er været mye bedre. I dag passer et annet gammelt utsagn om mars måned: "Mars mårrakvass, middagsmild og kveldsstill." I dag morges og i formiddag var det kraftig sørøstlig vind, men utover ettermiddagen spaknet vinden, og nå i kveld er det flatt hav så langt øyet kan se.

(28.03.2022)

Det var gammel visdom at mars er en snømåned, men i år har det meste av nedbøren i mars kommet som regn. Det ser imidertid ut til at måneden skal gå ut med snøvær. I april har vi sommermålsria og påskeria, rundt første mai kommer så reinkalvria og i begynnelsen av juni står pinseria for tur. Så vi har ennå en god del skitvær i vente.

(27.03.2022)

I dag passerte frakteskipet Samskip Kvitbjørn Elgsnes underveis fra Sortland til Harstad. Skipet har byggeår 2015 og bruker naturgass som drivstoff i stedet for olje som er vanligst på eldre fraktefartøyer. Gass er mer miljøvennlig enn olje, men med dagens gasspriser er det neppe økonomisk gunstig.

(26.03.2022)

Dagen kalles vårfrumesse eller Maria budskapsdag og er en av de mange kirkehøytidene knyttet til jomfru Maria. Vårfrumesse er den siste av de viktige merkedagene før sommermål. Slik været er på vårfrumessdagen, skal det forbli i seks - sju uker framover. Og er det så mye barmark denne dagen at ei ku kan ligge på den, skal det være så mye snø på korsmessdagen (3. mai) at den går over kuryggen.

(25.03.2022)

Mange bønder har vært plaget med at elgen har gått løs på rundballene. Heldigvis har det ikke vært tilfelle her på Elgsnes. Men i år har for første gang haren fått smaken på rundballefôret. Og mens elgen stort sett eter tom de runballene den har tatt hull på, har haren gnagd hull på veldig mange rundballer. Sigurd på Hemmestad driver nå og plukker de verst skadde rundballene for å få brukt dem før de blir ødelagt.

(24.03.2022)

En skikkelig regnværsdag, så da er det en fordel å holde seg innendørs. Men det er arbeid nok i gjestehuset, for det skal gjøres klart til fisketuristene kommer i begynnelsen av april. Forhåpentligvis blir det også noen dager med oppholdsvær, for båtene skal klargjøres, og det er også reparasjoner som må gjøres nede i havna.

(23.03.2022)

Han som skal ha rundballene, er forlengst varslet om at haren har gnagd hull i mange rundballer. Og fordi vi i det siste har hatt temperaturer mellom sju og ti plussgrader, begynte det å haste med å berge de rundballene som er mest skadet. Derfor har han nå begynt å hente disse runballene slik at de kan brukes før de blir ødelagt.

(22.03.2022)

Den store militærøvelsen "Cold Response 2022" foregår for fullt. Over 30.000 soldater fra 27 land deltar i øvelsen, og det har vært økt militær aktivitet på sjøen og i luften også her, selv om bakkeoperasjonene foregår andre steder. På bildet er det tyske forsyningsskipet A 1411 Berlin på vei inn Toppsundet. Det er dct største skipet i den tyske marinen.

(21.03.2022)

I dag er det vårjevndøgn, og da fant damene som har bodd i gjestehuset denne helga, ut at det var på tide å starte badesesongen. De var visst fornøyd både med gjestehuset og med bademuligheten, for i gjesteboka har de døpt om gjestehuset til Elsknes Spa- og Konferansehotell. Og de sa at de ønsker å komme igjen.

(20.03.2022)

Sju plussgrader og mye regn har fått fart på snøsmeltingen. Så nå er det bare noen fokkskavler som fortsatt holder stand nede på innmarka. Etter mange mildværsperioder i løpet av vinteren var det mye is på engene, men nå har også den tint vekk. Dermed er det mye mindre fare for isbrann. For når sola skinner på stålis på jordene, vokser soppen under isen og dreper kulturplantene.

(19.03.2022)

Uværet som ifølge tradisjonen skulle ha kommet i går, begynte nå i ettermiddag. Og i morgen skal det bli verre, med både mer vind og mer regn. Allerede i dag var veien i Aunfjellet stengt en periode på grunn av ras, og nå ligger det ute en melding på Vegvesenets nettside om rasfare og at veien kan bli stengt igjen på kort varsel.

(18.03.2022)

Gjertruddagen ble i den katolske kirken høytidet til minne om den hellige Gjertrud som var abbedisse i Nivelles i Belgia på 600-tallet. I Norsk Folkekalender 1859 heter det at det gjerne er storm og uvær denne dagen. Kanskje henger dette sammen med forestillinger om at gjertrudsfuglen, svartseptten, som man mener varsler uvær med skrikene sine. Været i dag var ganske bra, men det skal bli ruskevær nærmere helgen.

(17.03.2022)

Med sju plussgrader flere dager på rad begynner gårdsveien å tine. Men fra Ebergplassen og nedover til Raten er veien slik den var da det ble kjørt med hest og vogn der. Den er derfor ikke bygd etter McAdams prinsipper, men av finmasse. Så før telen har gått blir det ganske mye gjørme her.

(16.03.2022)

Av hesteredskapene var kanskje fallvogna mest anvendelig. Den ble brukt til mange slags transport, blant annet til å kjøre ut frauen med. Derfor ble vogna også ofte kalt frauvogn. Nå er det lenge siden Harald på Raten kjørte ut frau med Blakken spent foran denne vogna, og etter om lag femti år utendørs er det lite igjen av dette hesteredskapet.

(15.03.2022)

Selja til høyre i bildet stammer fra et seljefrø som ble spredt med vinden og havnet i kanten av steinfyllinga som ble til snuplassen nede på Raten. Selja er ikke veldig mye i veien, og fordi den er dekorativ, til og med uten løv, har den så langt fått stå.

(14.03.2022)

Finværet fortsetter, men det er nok ikke våren som har kommet, selv om meteorologene mener at det vil være plussgrader hele neste uke. For om ikke annet så er påskeria årviss, og det er enda en måned til påske. Når i tillegg sommermålsdagen er på skjærtorsdag i år, får vi sommermålsria samtidig med påskeria. Så da er det bare å nyte finværet mens vi har det.

(13.03.2022)

Riktig en finværsdag med sol fra skyfri himmel og 6,8 plussgrader som maksimumstemperatur. Men selv om temperaturen nå er over frysepunktet hele døgnet, er det strålingsfrost nattestid nå som det er klarvær. Så selv om det er lite snø igjen på innmarka, vil det nok fortsatt ta tid før telen slipper taket i jorda.

(12.03.2022)

Når snøen smelter på landjorda, havner smeltevannet med næringsstoffer i havet. Og nå er det lys nok, så derfor starter våren i havet mens det ennå er tele i jorda på land. I sandfjæra på bildet er det små veiter i sanden der smeltevannet har sildret nedover til sjøen.

(11.03.2022)

I ettermiddag kom kystvaktskipet Nordkapp over Andfjorden og passerte Elgsnes før det gikk inn Toppsundet. Kystvaktskipene har en viktig oppgave med å kontrollere at fisket foregår i lovlige former innenfor de fastsatte kvotene. I tillegg har Kystvakten en annen viktig rolle i form av suverenitetshevdelse i Norges økonomiske sone.

(10.03.2022)

Dagen kalles De 40 ridderne og var en kirkehøytid til minne om 40 romerske soldater som ble pint til døde i Armenia tidlig på 300-tallet. Viktigere var det nok at dette var en merkedag for været framover. Over hele landet het det at slik været er i dag, skal det forbli de neste 40 dagene. Stemmer dette, er finværet sikret helt fram til påske. For da blir det dårlig vær uansett.

(09.03.2022)

I dag var det solskinn tidlig på dagen, deretter skyet det over. Men like ved horisonten på vesthimmelen var det et smalt belte uten skyer. Så like før solnedgang tittet sola fram. Dermed ble det mulig å forevige solnedgangen klokken fem i ettermiddag.

(08.03.2022)

Selv om telen i jorda holder stand, begynner det så smått å smelte på overflaten. På gårdsveien er det nå flekkvis bart, og da kommer skadene etter tidligere mildværtperioder til syne. Islagte veigrøfter og mye vann etter veien har gravd dype spor i veibanen. Dette er et problem som gjentar seg hvert år, men som er vanskelig å løse uten å legge flere stikkrenner og dermed slippe vannet ned på enga.

(07.03.2022)

Det har vært mye ruskevær etter jul. Derfor har det også vært lite klarvær som er en forutsetning for å kunne se nordlys. Og når klarværet er sjelden, er også sjansen liten for at det skal inntreffe samtidig med at det er nordlysaktivitet. I kveld var det et flott nordlys på nordhimmelen, men som så ofte før var det kortvarig. Så da man var klar til å ta bilder, var lite nordlys igjen å se. Og senere på kvelden var det igjen overskyet.

(06.03.2022)

Dagens bilde er tatt fra parkeringsplassen som er laget for aktivitet i naustet som bruket til arrangementer av ulike slag. På bildet ser vi fra venstre i forgrunnen turisttoalettet og Ørnulfnaustet. Bakenfor ses fra venstre huset på Ebergplassen, bebyggelsen på Storbakkan og til høyre bebyggelsen nede i Gården.

(05.03.2022)

Det er ikke uværet som skaper de største belastningene på fortøyningen til flytebrygga, men havbåra som kommer inn etter at uværet er over. Mens den gamle flytebrygga hadde åpninger der sjøen kunne gå gjennom, treffer båra en tett vegg på betongbrygga. En av de kraftige kjettingene som flytebrygga er fortøyd med, hadde nå røket, og landgangen hadde falt av brygga. Det var en hel jobb å få flytebrygga og landgangen på plass igjen.

(04.03.2022)

I dag kom det igjen snø fra nord, så vinteren er nok ikke over ennå. Men sørvestlige vinder er på vei, så da blir det vel regn igjen. Det er fortsatt mye is på jordene, så det er å håpe at vi enten får stabilt snødekke, eller at det blir tilstrekkelig mildvær og regn til at isen tiner bort. Det verste er stålis på enga i kombinasjon med solskinn. Da trives soppen under isen, og plantedekket tar skade.

(03.03.2022)

Igjen er det nymåne, og igjen fikk vi et værskifte med nordvestlig kuling og lavere temperatur. Etter at bildet ble tatt i formiddag har også temperaturen falt, slik at nedbøren har kommet som snø. Så vår er det nok ikke ennå på en stund.

(02.03.2022)

I formiddag har det vært fint vær med solskinn, fire plussgrader og lite vind. Så nå kunne godt båtene ha ligget i havna. Men ifølge værmeldingen skal det bli mer vind. De gamle sa også at "mars e en snymåne", så vinteren er nok ikke over, selv om vi har begynt på vårmåneden mars.

(01.03.2022)

Plussgrader og vind har fått fart på snøsmeltingen, og nede på Raten er det stort sett snøbart nå. Der tar også de fleste vinder, så det var i utgangspunktet ikke mye snø på bakken. I tillegg er det hav på tre sider, så havtemperaturen påvirker også i stor grad temperaturen på land.

(28.02.2022)

I dag har det vært fem plussgrader og regn. I tillegg har det vært kraftig vind fra sørsørvest, en vindretning som gir fallvind her på Elgsnes. Så i kastene har nok vinden vært oppe i sterk storm. Dette været har fått fart på snøsmeltingen, så da bildet til høyre ble tatt i ettermiddag var det nesten bare is igjen på jordene.

(27.02.2022)

Etter kaldvær fra nord gikk vinden på sør i dag. I ettermiddag var det kraftig vind og bakkefokk. Men etter hvert kom sørvesten med regn og fem plussgrader. Og det skal komme mer regn, så da tiner nok en god del av snøen. Den snøen som blir igjen, setter seg slik at den ikke fyker rundt så gårdsveien må brøytes flere ganger om dagen for ikke å fyke igjen.

(26.02.2022)

I natt var det kraftig vind, og vinden fortsatte også utover formiddagen. Men i ettermiddag løyet vinden noe, selv om den økte på under snø og haglbygene. Enda godt at reiselivsfolkene ikke kom hit i dag. Nå er det i stedet ti nepalesere som bor i gjestehuset, og der de kommer fra kan det vel også være ruskevær.

(25.02.2022)

I dag var en gruppe turoperatører fra en rekke europeiske land i området for å se etter mulige vinterdestinasjoner. Her på Elgsnes var de i tre timer, med lunch i naustet og omvisning i gjestehuset. I tillegg fikk de gå på ski og truger. Ferdighetene kunne tyde på at det var første gang de hadde ski på bena.

(24.02.2022)

Da er skreien kommet på naustveggen hvor den skal få godgjøre seg i tre ukers tid. Deretter blir fisken tatt ned, kappet i passelige biter til mange deilige boknafiskmiddager. En kjenning i Trondheim hadde hørt meg rose boknafisken, men uten helt å få med seg hva det var. Så han spurte kelneren på en av byens finere restauranter, som igjen spurte kokken. Beskjeden fra kokken var: "Det er en nordnorsk delikatesse".

(23.02.2022)

Fra gammelt av sa man at "sola kliv Elgen på Peder stol". Det betyr at 22. februar er første dagen i året at man kan skimte en skalk av solskiva over Middagstinden fremst på fjellet Elgen sør for gården. Fra nå av har vi solskinn sammenhengende fra soloppgang til solnedgang. Bildet er tatt nede i Gården der hovedbølet var fra tidlig middelalder, og kanskje helt fra vikingtid. Det er der at sola passerer Middagstinden klokka tolv.

(22.02.2022)

Det har vært mye østavind til nå i vinter, så den armerte plasten som gir ly for regnet nede i havna, er ille tilredt. Det er også ei sløyebu tilgjengelig for turistfiskerne, men den er i et tilbygg til naustet nedenfor Normangården. Derfor foretrekker noen å sløye fisken nede i havna. Så det blir nok behov for å strekke ny plast over sløyebenken til turistfiskesesongen starter i april.

(21.02.2022)

I dag har det vært en fin solskinnsdag, selv om sola står lavt på himmelen og foreløpig har lite å stille opp mot den bitende snoen. De lange skyggene som husene på Storbakkan kaster nedover Myra og Storåkeren viser at det fortsatt er en stund til en lun vår, og enda lenger til sommervarme.

(20.02.2022)

Dagens bilde er tatt mot sør fra Rateneset. Til venstre i bildet ses bebyggelsen på Raten med Normangården, Ratenaustet og Ratefjøsen. Midt i bildet er huset på Ebergplassen og Ørnulfnaustet, og til høyre skimtes bebyggelsen på Storbakkan. Bakenfor ligger fjellet Elgen midt i bildet og Nonshågen i høyre billedkant.

(19.02.2022)

I dag var det storflo slik at vorren i Oppsetta stod helt under vann. Den vises bare som en skygge på bildet til høyre. Bildet er tatt fra bakken ovenfor Oppsetta og over mot Raten på østsiden av Vågen. I bakgrunnen ses fjellet Toppen på Grytøya.

(18.02.2022)

Bålpanna på bildet står nedenfor naustet der det er satt inn bord og benker med plass for inntil 38 gjester nå som avstandskravene er fjernet. Det er også montert vedovn og terrassevarmere, men det har vært veldig liten aktivitet i naustet i disse koronatider. Forhåpentligvis blir det bedre i tiden som kommer.

(17.02.2022)

Da har haren funnet ut hvordan man skaffer seg lettvint matforsyning gjennom hardeste vinteren. Tidligere er det bare vånd som har gnagd hull på plasten for å få tak i friskt surfõr, men nå har også haren oppdaget at rundballene inneholder mye mer smakelig mat enn bjørkeknopper. Så da blir det nok flere slike skader på rundballene framover.

(16.02.2022)

Riktig en finværsdag med sol fra nesten skyfri himmel og lite vind. Så selv om temperaturen har holdt seg godt under frysepunktet, var det mulig å kjenne at sola varmet. Nå går sola over Nonshågen, og om en uke også over Elgen. Så snart har vi mange timer med solskinn per dag. Forutsetningen er imidlertid at det er klarvær.

(15.02.2022)

I dag har det vært vekslende vær med vind og snø fra sørvest til nordvest. Vi hadde til og med et lite solgløtt nede i Vester-Raten midt på dagen, men selv da stod kovbaken truende og mørk ute i Andfjorden. Meteorologene snakker om at det skal komme mer snø, selv om det ikke lenger er lavtrykk. Og nå er det bare et par uker til vårmåneden mars, en måned som de gamle kalte en snømåned.

(14.02.2022)

Et tynt slør av skyer på sørvesthimmelen ble ved halvfiretiden i ettermiddag lyst opp av sola fra bak horisonten. Nå er daglengden nesten sju og en halv time, mens det er dagslys i vel ni og en halv time. Og daglengden øker med ni minutter per dag, så det går merkbart framover. Men i kveld er det igjen vind og snøvær.

(13.02.2022)

Endelig en dag med klarvær og solskinn. Det er nå 15 dager siden soldagen var her på Elgsnes, men uten at vi så snurten av sola. Nå er det bare ti dager til Peder stol, og da "kliv sola Elgen" som det heter etter gammel tradisjon. Det betyr at den ikke lenger går i skjul bak fjellet Elgen midt på dagen. Det gjelder imidlertid bare nede i Gården der det bodde folk tilbake til tidlig middelalder.

(12.02.2022)

Snøbygene står i kø ute i fjorden, så man skulle nesten tro at all snøen som vanligvis faller i Tromsø har flyttet seg hit. Det kan virke som om Harstad-politikerne som stadig klager over at alt havner i Tromsø, endelig er bønnhørt - ihvertfall av værgudene.

(11.02.2022)

Snøværet gir seg ikke, selv om det var opphold i formiddag. Dermed ble det mulig å få ryddet gårdsveien helt ned til Raten og kostet av bilene. Navaraen har stor bakkeklaring samt firhjulstrekk, så den var det mulig å rygge ut av snødungen slik at snøen rundt kunne freses vekk. Corollaen må nok derimot måkes ut for hånd, så det får være til en annen dag.

(10.02.2022)

Snøen fortsetter å lave ned. I dag kom det store våte snøflak som la seg på trærne og dannet den reneste trollskog. Bildet er tatt fra Ebergplassen og viser Ørnulfnaustet i venstre billedkant. I bakgrunnen skimtes Rateneset, mens alt bakenfor der igjen er skjult av den neste snøbygen som er på vei.

(09.02.2022)

Dagens bilde er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta. Denne snuplassen er godt fundamentert, for den ble anlagt oppå fyllmassene fra tunnelen som de tyske okkupantene sprengte ut nede i Vester-Raten. Det ene tunnelinnslaget er rett bak snuplassen, men det ble fylt igjen med stein da den gamle husmannsplassen Jonsborg like ved ble fulldyrket på slutten av 1970-tallet.

(08.02.2022)

I går var det lite snø igjen på jordene, men i dag lavet snøen ned. Det kom heldigvis ikke veldig mye snø, men det er nok til å blokkere veiene om det blir mer vind. Forhåpentligvis har vinden blåst fra seg for en stund. Nå skulle det h vært solskinn både om formiddagen og ettermiddagen her på Elgsnes, men været har gjort at det har vært lite vi har sett sola til nå i år.

(07.02.2022)

Vinden har blåst vekk det meste av snøen nede på Storåkeren. Bygningene i bakgrunnen er fra venstre Ratenaustet med Bua, Normangården, Ratefjøsen, Ørnulfnaustet og turisttoalettet. Fjellene i bakgrunnen er Litje-Tussen og Jamnfjellet på Grytøya.

(06.02.2022)

Ved halvfiretiden i ettermiddag var vannstanden 283 centimeter over sjøkartnull. Det er hele 42 centimeter over normalvannstanden på dette tidspunktet, og 37 centimeter høyere enn vannstanden ved nymåne 1. februar. Det er altså ikke månen som forårsaker den høye vannstanden, så da må den skyldes det lave lufttrykket vi har nå.

(05.02.2022)

Rundballene som ligger bak våningshuset på Storbakkan, er nå dekket med snø, så forhåpentligvis har han som skal kjøpe dem nok fôr til buskapen sin fram til det meste av snøen har tint vekk. Hvis ikke blir det mye måking for å få rundballene fram.

(04.02.2022)

I dag var denne ekvipasjen her ute og snudde. Nå er det lenge siden det har vært hest og vogn på veien, om man da kan kalle en sulky for vogn. På denne tiden av året var det som regel slede bak hesten. Vi hadde to sleder, en tradisjonell langslede som ble brukt til å kjøre hjem veden, og en mindre slede som ble brukt til persontransport.

(03.02.2022)

2. februar kalles kyndelsmesse, og selv om det opprinnelig var en viktig katolsk høytidsdag, var dette også en viktig merkedag rundt på gårdene. For om man nå hadde halvparten av vinterfôret igjen, ble det ikke bunød til våren. Et annet navn på 2. februar var kjerringjuldagen. Nå var jula definitivt over, og det ble sagt at han Kyndelsmess-Knut kom og jaga jula ut.

(02.02.2022)

I dag ble brannvarslingsanleggene både i gjestehuset og på resten av gården kontrollert. Gjestehuset har separat anlegg, mens de øvrige bygningene er koblet sammen med jordkabel og luftspenn. På luftspennet var det brudd i forbindelsen til to av områdene. Dette ble nå ordnet, og tre batterier ble skiftet. Så nå er alt i skjønneste orden.

(01.02.2022)

Igjen er det gårvær og mørke skyer på himmelen. Men landvinden holder snøværet unna, selv om ikke vinden er sterk. Et værskifte nå var forresten ventet, for det gamle utsagnet om at været som oftest endres ved nymåne, synes fortsatt å ha gyldighet. Og det enda om mye annet som angår været, har forandret seg på få år.

(31.01.2022)

I dag lå Yttergryta badet i sol mens Elgsnes fortsatt ligger i skygge. Foreløpig er det bare nede i Vester-Raten at det er litt solskinn her, men om en ukes tid er sola kommet såpass høyt på himmelen at det er mer sol også på denne siden av Toppsundet. Det er fjellet Elgen sør for gården som foreløpiig stenger solskinnet ute.

(30.01.2022)

På denne tiden av året er det som regel liten aktivitet i gjestehuset, og koronarestriksjoenen har lagt en ekstra demper på bookingene. Nå er det ingen reservasjoner før i mars, men fra 3. april til 10. oktober er det bare to uker som ikke allerede er booket. Så får man bare krysse fingre for at det ikke blir nye innreiserestriksjoner. I dag passerte to reinsdyr gjestehuset, men det er ubudne gjester.

(29.01.2022)

28. januar er soldagen her på Elgsnes. Da har det vært vanlig å gå ned i Varden ute i Vester-Raten for å ønske sola velkommen tilbake etter å ha vært borte et par måneder. Men i dag hadde det lite hensikt å grynne ned dit, for det snør fortsatt tett, selv om den kraftige vinden fra i går kveld og i natt har spaknet.

(28.01.2022)

I dag var det faktisk tilløp til gløtt av blå himmel, men utpå ettermiddagen begynte det å snø igjen. Og meteorologene advarte om at et polart lavtrykk var på vei. Så da bildet ble tatt like før midnatt, hadde vinden begynt å øke på. Dermed var alt klart for en ny runde med fokk og kov. Når det var mye løssnø og det kom vind, pleide de gamle å si: "Ja, nu har han nåkka å fyke i".

(27.01.2022)

Vinden har løyet, men fortsatt er det kraftig sjøburd. Det er havbåra eller tungalda som den også kalles, som kommer inn etter at det har vært uvær. Når man merker hvor store krefter som er i sving når disse bårene slår mot stranda, begynner man å lure på om ikke denne energien kan nyttiggjøres til annet enn å slipe steinene i strandsonen runde.

(26.01.2022)

Det har vært mye vær i det siste, men i dag har endelig været begynt å roe seg. En sjekk rundt gjestehuset og nede i havna viste at lokket til den nyeste søppeldunken hadde blåst av og trolig havnet på havet. Nede i havna hadde en kjetting røket. Den er bare en ekstra sikring mot at landgangen faller utenfor flytebrygga dersom den hopper ut av leiet der den glir fram og tilbake. Ellers har det gått bra.

(25.01.2022)

Etter mye regn i går og snø i natt er det nå et tykt sørpelag på gårdsveien. Sørpe er ikke enkelt å få gjennom snøfreseren, men samtidig kan man ikke vente for lenge med å fjerne sørpelaget, for om det fryser til is, blir det umulig å få bort før det igjen tiner.

(24.01.2022)

Det vekslende været med kulde og regn om hverandre bygger opp et kompakt isdekke på enga. Det er å håpe at været stabiliserer seg, og at engene er dekt med snø når sola kommer høyere på himmelen. For sol på isdekket skaper rene drivhuset under isen. Da vokser soppen som skader plantedekket slik at det er lite som spirer når våren kommer.

(23.01.2022)

Det er meldt mildvær og regn, så derfor var Hans Karstein her i dag og freste opp den kommunale veien skikkelig. For det nytter lite med stor traktor og en voksen snøfreser når snøen blir til sørpe og pakker seg i stryta. Da må man til med spett for å fjerne den hardpakkede snømassen.

(22.01.2022)

Det har vært mye dårlig vær med tett skydekke i det siste, så det var først i dag at vi fikk det første glimtet av sol på fjellene på vestsiden av Kvæfjorden. Nå er det bare en uke til vi kan se sola også her på Elgsnes om det er skyfritt på sørvesthimmelen 28. januar. Så nå går det virkelig mot lysere tider. Det er bare å håpe at også været bedrer seg.

(21.01.2022)

Siden i går ettermiddag har det blåst kuling fra nordvest. Da kommer også storbåra fra åpne havet inn. Og selv om Grøtaværran tar av for det verste, var det i dag kraftig sjøburd også på Vågen. At gårdsbeien nå fyker igjen er et lite problem sammenlignet med den tiden da man måtte ut i småbåt i all slags vær for å levere melka om morgenen, og for å hente tomspannene om ettermiddagen.

(20.01.2022)

Plussgrader, sørvestlig vind og regn fikk fart på snøsmeltingen. Så dermed var det lite snø igjen på jordene. Men i dag snudde vinden på nordvest, og da bildet ble tatt ved halvettiden i ettermiddag, var den første snøelingen på vei inn Andfjorden.

(19.01.2022)

Og så snudde vinden på sørvest med fem plussgrader og regn. Snøen som la seg på gårdsveien i går, var nå så gjennomtrukket av vann at den var mer sørpe enn snø. Så selv med tverrfres var det vanskelig å få veien skikkelig brøytet, for sørpa pakket seg slik i freseren at man måtte til med spade for å få rengjort stryta.

(18.01.2022)

I dag har det vært nordvest kuling med snøbyger. Under bygene har vinden vært særlig sterk, og da har det vært direkte utrivelig å oppholde seg utendørs. Da bildet ble tatt nå i ettermiddag, var en ny byge på vei inn Andfjorden. Og bølgene bryter mot Ringskjæret og Litjeknausen ytterst i Vester-Raten.

(17.01.2022)

Vårherre har kledd sæ
i høghalsa genser -
og huva og votta.
Nu måkke han sny.

(Fra Arvid Hansens dikt "Feskaren og Vårherre")

(16.01.2022)

Dagene blir stadig lengre, selv om tett skydekke gjør at man ikke merker så mye til det. Mørketiden er uansett slutt, selv om det fortsatt er tretten dager til vi kan få det første gløttet av sola her på Elgsnes. Daglengden er nå to timer og femten minutter, og i morgen øker daglengden med seksten minutter til. Så det går ihvertfall riktig vei nå.

(15.01.2022)

Dagens bilde ble tatt i ettermiddag idet nordvestkulingen var på vei inn Andfjorden. De mørke skyene bærer bud også om nedbør. Siden det er plussgrader, har vi likevel unngått bakkefokket som ellers ville ha blokkert veiene med skavler. Men høyere temperatur bidrar på den andre siden til mer urolig vær.

(14.01.2022)

Tjuendedagen er gammelt nyttår slik som trettendagen er gammel jul. Nå regnet man at jula var over, og det var på høy tid å komme i gang med forberedelsene til lofotfisket. Båten og bruket skulle klargjøres, og det skulle bakes flatbrød og annen holdbar mat som karfolkene skulle ha med til Lofoten. Det var også viktig at gode og varme klær var gjort i stand før avreise.

(13.01.2022)

12. januar kalles midvinter eller midvett og er midt mellom vinternettene 14. oktober og sommarmål 14. april. "Da ruller Vinteren over Ryg, og da vender Bøkeren og Biørn sig om paa den anden Side at ligge", heter det hos Wille. Dagen har ingen sammenheng med kirketradisjonen, men går tilbake til førkristen tid. Hokunótt var midtvinternatta, og da startet den førkristne julefeiringen med midtvintersblot.

(12.01.2022)

Dagen kalles brettemesse eller britemesse, men i dag er det ikke kjent hvem denne sankt Brictiua var. I "Norden"s primstavnotater heter det at dagen ble kalt "af de Gamle Brokismesse; thi denne Dag skulle alle Levninger sammentrekkes udi en Gryde, opspises og saaledes al Julekost udtæres, og Helgedags Lysestykker opsamles til Helsebod baade for Mennesker og Kvæg."

(11.01.2022)

I dag hadde nordhimmelen det rosa skjæret som er så typisk for denne tiden av året når det er klarvær og frost. Heldigvis har snøværet gitt seg, og snart kan vi vente regn. Så da vil snøen falle sammen, og om den ikke tiner helt, vil den i alle fall fryse til skare som ikke fyker rundt når vinden igjen begynner å blåse.

(10.01.2022)

Selv om gårdsveien ligger på tvers av de mest vanlige vindretningene og derfor lett fyker igjen, er det ikke veldig mye bedre når det gjelder den kommunale veien hit ut. Den pleier å fyke igjen ved gårdshaugen, oppom Øverlandet og ved Storhågen. Også Ytteraunjorda er et fokkholl. Så Hans-Karstein, som har ansvaret for brøyteroden fra Inner-Aun til Elgsnes, har nok å gjøre.

(09.01.2022)

Nå har det kommet nok snø for en stund. Ifølge langtidsvarslet skal det bli mildvær, og da setter snøen seg. Men før det kan det bli mye rokk og fokk om vinden øker på igjen. For her ute fyker snøen både fram og tilbake, så gårdsveien må ryddes flere ganger for samme snøen. Og så mye løssnø som det er nå, tar det bare ti minutter før veien er fylt opp med snø jevnt med brøytekantene når værgudene er i det lunet.

(08.01.2022)

Det heter at en rød kveld betyr en god morgen, mens en rød morgen betyr en stormfull dag. Men i dag var himmelen rød ved middagsleite, så da er det vanskeligere å tolke hva det betyr. Det er ihvertfall å håpe at det ikke betyr mer uvær, for nå har det vært nok snøbrøyting for en stund.

(07.01.2022)

6. januar kalles trettende dag jul, eller bare trettendagen. Dette var juldagen i den julianske kalenderen, så da Danmark/Norge gikk over til den gregorianske kalenderen i år 1700, ble det en forskjell mellom ny og gammel jul. Dette mellomrommet ble kalt romjula, og dagene i denne perioden ble oppfattet som halvhellige. Derfor skulle bare nødtørftig arbeid utføres i denne perioden. Fortsatt lar mange juletreet stå til trettendagen, som regel uten å vite hvorfor.

(06.01.2022)

Så var det på han igjen med nordavind med snøfokk og kov. Bildet ble tatt under et lite doll mellom elingene. For når man skal mellom husene på gården, må man ta el-løye. Men oppholdet var for kort til at man rakk ned til Raten før neste snøeling var over en.

(05.01.2022)

Nå er det stille og rolig på reiselivsfronten her på Elgsnes gård. Etter at de polske turistene dro for to dager siden, står gjestehuset tomt. Og i naustet på bildet hvor det er innredet med bord og benker, har det ikke vært aktivitet siden sist sommer. Det var noen forespørsler om middag i naustet i løpet av høsten. Det er imidlertid ikke bare pandemien, men også mangelen på kokker som legger begrensninger på aktiviteten.

(04.01.2022)

Uværet i går har heldigvis spaknet. Og siden temperaturen i dag har vært over frysepunktet, har snøen blitt tilstrekkelig kram til at det heller ikke har vært bakkefokk av betydning. Dermed fyker heller ikke gårdsveien så lett igjen. Og for dem som måtte lure: Turistene kom seg hjem til Polen sent i går kveld.

(03.01.2022)

I dag er det nymåne, og da kan man vente væromslag. Men håpet om at væromslaget skulle bli til det bedre ble gjort til skamme. I dag har det nemlig vært rokk og fokk og kov. Polakkene som har bodd i gjestehuset i nyttårshelga, dro i dag, De har kommet fram til flyplassen på Evenes, men de skal videre med Wizzair, så det blir spennende å se om flyet lander.

(02.01.2022)

2021 går mot slutten. Det har vært det andre året på rad med dårlige resultater for turistvirksomheten. Men heldigvis ble det ikke like ille som i 2020. Etter at halve turistfiskesesongen var omme, ble det åpnet opp for utenladske turister. Så totalt nådde vi 649 gjestedøgn i år, noe som er i underkant av halvparten av hva som var forventet. Da er det bare å se fram til det nye året med nytt mot og nye forventninger!

(31.12.2021)

Polakkene som kommer i kveld for å feire nyttår i Normangården, har funnet ut at de skal ha grillparty. Og selv om de er gjort oppmerksom på at det kan bli en hustrig fornøyelse, har de så langt holdt fast med planene. Det kan vel hende at de ombestemmer seg om det blir snøfokk og kov. Bålpanna er i alle fall på plass.

(30.12.2021)

Dagens bilde ble tatt ved halvtitiden i formiddag. Da var det fortsatt ikke skikkelig lyst, så veilysene stod fortsatt på. Demringslyset gir helt spesielle farger på så vel himmelen som landskapet. Så det kan være lurt å ta med kameraet og gå en liten tur, ikke bare i skumringstimen, men også når dagen gryr.

(29.12.2021)

Fjerde juledag kalles også barnedagen til minne om de uskyldige barna som kong Herodes lot drepe i Betlehem for å komme Jesus-barnet til livs. "Da skulle Børn besøge og tractere hverandre og fornøine sig med at løbe paa Isen med Islægger", stod det i "Norden" i 1867. Dagen har tradisjonelt også vært brukt til juletrefester.

(28.12.2021)

Riktig en finværsdag med bare et lett slør av skyer på himmelen og nesten vindstille. Nå har sjøburden etter uværet tidligere i julehelga roet seg, og været framover ser også ut til å bli bra Så da kan det bli et fint opphold for gjestene som kommer fra Polen for å bo i Normangården i nyttårshelga.

(27.12.2021)

I dag tok vi i land den siste turistfiskebåten, så dagens bilde er tatt fra båten underveis fra havna i Bryggestøa til Oppsetta der det er enklest å ta båten i land. For selv om det fortsatt er sjøburd etter uværet, er det rolig bak vorren i Oppsetta. I dag var det klarvær, og allerede var det en gyllen farge på sørhimmelen ved middgstid. Det blir litt lysere for hver dag som går, og om vel en måned er sola tilbake også her på Elgsnes.

(26.12.2021)

Så ble det hvit jul i år. Sist det skjede var i 2017. Og før det i 2014. Det er altså ingen årviss foreteelse. Vinteren er blitt mye kortere i løpet av den siste mannsalderen, selv om det fortsatt blåser. I kveld har vinden økt på fra norlig kant. Dermed er det bare å skalke alle luker og vente på at barometeret begynner å stige igjen.

(24.12.2021)

I går kveld begynte det å snø, men sterk vind i natt har blåst vekk det meste av snøen. Nå melder meteorologene om mer snø, men også kraftig vind fra et polart lavtrykk som er på vei. Vinden fra slike lavtrykk kan øke brått og bli veldig sterk. Derfor var dette den vindsorten fiskerne fryktet mest i gammel tid.

(23.12.2021)

Det var fortsatt barmark så lenge det var lyst i dag. Men i ettermiddag ble det vindstille, samtidig som mørke skyer bygde seg opp i nord. Og lyden av uvær som er i anmarsj, var ikke til å ta feil av. "Ja, nu kjæm han vel av en kajnt", sa de gamle til slike værtegn.

(22.12.2021)

I dag var det vintersolverv, eller solsnu som vi sier på dialekt, klokken 16:59 i ettermiddag. Da stod jordaksen vinkelrett på ekliptikken sett fra sola, der den pekte bort fra sola på den nordlige halvkulen og mot sola på den sørlige. Fra nå av dreier jordaksen mot sola på den nordlige halvkulen, og nå er det bare en måned og en uke til vi igjen kan se sola her på Elgsnes.

(21.12.2021)

I formiddag passerte Havila Capella Elgsnes på sør på jomfruturen mellom Bergen og Kirkenes og tilbake til Bergen. Det er første gangen på 18 år at et nytt skip er satt inn i hurtigrutefart, eller kystrutefart som det nå heter etter at Hurtigruten ASA beslagla det som før var en fellesbetegnelse for alle skipene, uavhengig av om det var skip fra Vesteraalske, Ofotens, Nordenfjeldske, Bergenske eller Stavangerske dampskibsselskab som gikk langs kysten.

(20.12.2021)

Etter nordlig kuling i natt spaknet vinden, og ved halvettiden i dag var det stort sett bare sjøburden igjen. Men det har trolig ikke vært veldig mye vind ute i havet, for den store havbåra som kalles tungalda, kom ikke inn. For når den slår mot land, høres det. I tillegg blir det mye drag når båra trekker seg langt tilbake og drar med seg sand fra fjæra så halve Vågen blir hvit.

(19.12.2021)

I dag var skydekket enda tettere, så for å ta bilder på frihånd midt på dagen, måtte fullformatkameraet tas i bruk. I stolpen ovenfor Normangården på Raten har vi i høst montert et led-lys. Det er kraftig nok til å lyse opp bygningen, men rundt om er det skumringslys.

(18.12.2021)

Med overskyet vær, barmark og snart vintersolverv var dette den mørkeste dagen så langt i år. Lysene på gårdsveien slo seg heller ikke av midt på dagen. Reguleringen er slik at en fotocelle slår av lysene på dagtid, mens et tidsur slår dem av etter midnatt og fram til klokken sju om morgenen. For her er det lite trafikk på mørkeste vinteren, og enda mindre nattestid.

(17.12.2021)

I går forsvant det meste av snøen, og med vind og regn i dag er det blitt helt snøbart. Men det er skikkelig ruskevær og lite trivelig å oppholde seg utendørs. Så dagens bilde er tatt gjennom den åpne inngangsdøra.

(16.12.2021)

Det meste av snøen har nå blitt borte på jordene ned mot havet. Dagens bilde er tatt fra Storbakkan nedover mot Ebergplassen til høyre i bildet og Raten i bakgrunnen. Elgsneshalvøya er smal, så i realiteten har vi hav på tre og en halv side. Havpåvirkningen gjør at temperaturen blir høyere, så snøen tiner tidligere her. Derfor er det barmark her mens snøen ligger til fjæra i Dalslian på andre siden av Toppsundet.

(15.12.2021)

Etter en uvanlig langvarig periode med landvind og kaldvær, svingte temperaturen i slutten av forrige uke rundt frysepunktet. Fra i går var det plussgrader hele døgnet, og i dag var maksimumstemperaturen på 4,5 grader. Så nå smelter snøen. Det er nok kakelinna som er her. Før trodde man at det skyldtes at det ble fyrt ekstra i ovnene i forbindese med julebaksten. Det er bakgrunnen for navnet på denne årvisse mildværsperioden.

(14.12.2021)

Dagen kalles lussi eller lussinatt og var en katolsk kirkehøytid til minne om den hellige Lucia fra Syrakus, som led martyrdøden under keiser Diokletians kristendomsforfølgelse i år 304. Over hele landet var det tidligere tradisjon for at lussinatt var den lengste natten i hele året. Det stemte nok også ganske bra før overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender i år 1700.

(13.12.2021)

Da Edvard Ruud senior kjøpte halvparten av eiendommen som tilhørte handelssstedet på Raten etter konkursen der i 1881, fikk han med borgestua som så ble flyttet opp til Storbakkan der han anla nytt tun. Det er den hvite bygningen i midten på bildet. Til venstre ligger det gamle fjøset som han bygde i 1894. Begge disse bygningene er bygd på i flere omgange. Fjøset til høyre ble tatt i bruk i 1982, men begge fjøsene står nå tomme.

(12.12.2021)

Bildet er tatt nede i Gården over mot Raten på andre siden av Vågen. Til venstre for bebyggelsen ses Masterhågen og til høyre begynnelsen på Rateskogen. Bakenfor ligger Grytøya med Dalslian og Litje-Tussen til venstre, Jamnfjellet og bygda Dale i midten og Toppaksla til høyre i bildet.

(11.12.2021)

Naustet på bildet kalles Ørnulfnaustet etter han som bygde det. Det står omtrent der Notnaustet stod under handelsstedets velmaktsdager. Under oppgjøret etter konkursen i 1881 ble halve jordveien solgt fra, og borgestua og notnaustet var med i handelen. Naustet ble så flyttet til den nye eiendommen som fikk bruksnummer 2. Der stod det til det falt sammen for noen år siden.

(10.12.2021)

Bildet til høyre er tatt fra Durmålstuva og nedover mot Storbakkan med bebyggelsen nede i Gården bakenfor. På andre siden av fjorden ser vi til venstre Kinneset, som i likhet med Elgsnes danner en nordspiss av Hinnøya. Til høyre for Kinneset ser vi deler av Andøya, fra Bjørskinnaksla og nordover.

(09.12.2021)

Langvarig kulde uten nedbør har gjort at snøen på Gårdsveien er blitt presset sammen i hjulsporene og polert så den er like glatt som stålis. Forhåpentligvis blir det snart mildvær og regn, for ellers kan det bli farlig blindhålke på veien. Men nå er det vel ikke lenge til den årvisse kakelinna, så det blir nok ei råd.

(08.12.2021)

Ved halvtitiden i formiddag passerte hurtiruteskipet Richard With Elgsnes på vei fra Harstad til Risøyhamn. Hurtigruten har sju skip i kystrutefart. Rederiet Havila vant anbudet for de resterende fire skipene, men store problemer ved det spanske verftet som skulle bygge to av skipene, og koronaproblemer ved det tyrkiske verftet som i utgangspunktet skulle bygge de andre to skipene, har gjort at ingen av skipene er kommet i trafikk ennå. Det første av skipene, Havila Capella, starter på første rundtur 12. desember.

(07.12.2021)

Dagen kalles nilsmesse etter Nikolaus som var biskop i Myra i Lilleasia. Det er mange legender om han, blant annet skal han ha reddet et skip i storm på havet. Derfor ble han vernehelgen for fiskerne. I "Norden" 1867 heter det om nilsmesse: "Efter den Dag maatte intet Skib fare af Havn, og hvilken Fremmed efter den Dag blev i Havn, skulde som en Borger svare Landets og Byens onera samt sælge som en Borger om Vaaren."

(06.12.2021)

Med klarvær og kulde får nordhimmelen et rosa skjær. Sørhimmelen er lys, og grytlandsfellene som ligger sørvendt er lysere enn terrenget her på Elgsnes som er nordvendt. Med lite snø på bakken og kaldt vær blir det fort tele i marka. Da telemåleren ble avlest i dag, viste den at telelaget alt er 12 centimeter tykt. Dette er på myrjord. I veiene har nok frosten gått en god del dypere.

(05.12.2021)

Det er høytrykk og klarvær, og siden høytrykksenteret ligger nordøst for oss, blir vinden sørøstlig. Huskeregelen er at om man står med ryggen mot vinden, er høytrykket til høyre. Om sommeren gir slik plassering av høytrykket varmt og fint vær, mens det nå gir oss kalde vinder fra Sibir.

(04.12.2021)

Dagens bilde er tatt fra Rateneset og oppover Vågen. Ovenfor berget i forgrunnen hadde husmannen Kristian Nilsen på Hågen ryddet seg stø. Støa var synlig helt til all storsteinen mellom Ratestøa og Krestenstøa ble fjernet i 2013 og brukt til byggingen av moloer rundt havna i Bryggestøa.

(03.12.2021)

I de senere år har man blitt vant til barmark til over jul, men i år har det vært kaldvær og et tynt snølag en god stund nå. Derfor var det på tide å legge kjettinger på en av traktorene for å være forberedt om det skulle komme mer snø. I tillegg ligger en av turistfiskebåtene fortsatt ute, og det er for bratt opp fra fjæra til å prøve å ta den opp uten at traktoren er skikkelig skodd.

(01.12.2021)

30. november kalles andreasmesse til minne om apostelen Andreas. Han var fisker, og var i kirketradisjonen vernehelgen for fiskerne. Primstavmerket var derfor en fiskekrok. Dette ble tolket som at nå var det på tide å fiske julefisken. Et mer folkelig navn på 30. november var jul-andersdagen. Lenge før halloween ble kjent, kledde de unge seg ut og gikk jul-anders fra gård til gård for å få seg en godbit.

(30.11.2021)

Dagene blir stadig kortere. Nå er daglengden bare på en og en halv time, og i morgen er den 18 minutter kortere enn det. Men dette er en teoretisk beregning av soloppgang og solnedgang. Demringen startet kl. 08:44 og skumringen sluttet kl. 14:41, men også det er teoretiske verdier. Når det er overskyet som nå, lysner det senere, og mørket faller på tidligere.

(29.11.2021)

Det har kommet litt snø, men lave temperaturer gjør at jorda likevel begynner å fryse under snøen. Derfor ble i dag snø- og telemåleren satt ned i myra nedenfor fjøset. Måleinstrumentet er ganske enkelt. Det er et elektrikerrør med en gjennomsiktig plastslange fylt med vann, tilsatt et blått stoff som blir blankt når det fryser. Slik kan også teledybden måles.

(28.11.2021)

Ørnulfnaustet til venstre i bildet er innredet med bord og benker for å ta imot gjester. Det kan være lokale vennegjenger eller firma som spiser middag der, eller det kan være turister som venter på at nordlyset skal danse over himmelhvelvet. Når det er kalt som nå, er det nok å anbefale å leie spisestua i gjestehuset i stedet. Bygget til høyre er et gjestetoalett av høy standard.

(27.11.2021)

Bildet av Normangården nede på Raten ble tatt i skumringstimen rundt klokken 15. Da var veilysene tent, og lyset ved enden av snuplassen lyser godt opp fasaden på gjestehuset. Landskapet i bakgrunnen har det blålige skjæret som er så typisk for denne tiden av året.

(26.11.2021)

En rød kveld betyr en god morgen, mens en rød morgen betyr en stormfull dag. Dette er et gammelt visdomsord som også finnes på engelsk der det heter: "Red sky at night, sailor's delight. Red sky in morning, sailor's warning." Selv om værmeldingen nå til dags er mer presis enn som så, er det fortsatt mye sannhet i de gamle værtegnene.

(25.11.2021)

I natt var det kraftig vind, men fordi det var plussgrader, ble snøen liggende. Derfor er markene stort sett hvite, selv om snødekket er for tynt til å skjule grasstråene som stikker opp. Bildet er tatt nede fra Raten og oppover mot Storbakkan. Bakerst i bildet ses til venstre fjellet Elgen, og til høyre Nonshågen hvor det var ei bygdeborg helt tilbake til folkevandringstid. Restene av ringmuren ble ødelagt under den tyske okkupasjonen 1940 - 45.

(24.11.2021)

Dagen kalles klemetsmesse etter Clemens I som led martyrdøden ved å bli druknet i Svartehavet festet til et anker. Derfor var primstavmerket oftest et anker. Dette ble omtolket blant allmuen til at nå skulle alle skip legges for anker i havn. Da dagens bilde ble tatt i formiddag, var det nesten vindstille. Men nå i kveld blåste det opp til kraftig vind fra nordnordøst, en vindretning som lokalt kalles landnordøy, og som var fryktet blant fiskerne i gammel tid.

(23.11.2021)

Fortsatt skinner sola på fjelltoppene, men snart tar også det slutt. Fra 1. desember er sola under horisonten også om det hadde vært hav mot sør. Da begynner den virkelige mørketiden. Også den perioden har sin sjarm, og det blå skumringslyset kan skape vakre motiver.

(22.11.2021)

Med nordavinden kom det snø. Dette er fjerde snøfallet i høst, men hver gang har snøen smeltet etter en kort stund, så det skjer trolig også denne gangen. For det er lenge siden det var en sannhet at tredje snøfallet blir liggende. Selv hvit jul er blitt uvanlig nå til dags.

(21.11.2021)

I dag har det vært nordlig kuling, og temperaturen har falt til like over frysepunktet. Foreløpig har ikke nedbøren kommet som snø i lavlandet, men det varer nok ikke lenge nå. I de senere år har det vært skiftevis snø og barmark helt fram til jul, og noen ganger til over nyttår. At vinteren er blitt mye kortere i løpet av de siste 50 - 60 årene, er ihvertfall uomtvistelig.

(20.11.2021)

Havørna er majestetisk der den svever, og siden den har vært totalfredet i Norge siden 1968, bryr den seg heller ikke om at et teleobjektiv blir rettet mot den. Her i området har vi heldigvis heller ikke vindturbiner som dreper mange havørner. På Smøla har over 100 havørner måttet bøte med livet i den såkalte "vindparken".

(19.11.2021)

Nå er det fire dager siden sola hadde mulighet til å skinne her på Elgsnes. Sola er under horisonten fra 1. desember til 11. januar, men siden vi har fjell mot sør, forsvinner sola 14. november og er ikke tilbake før 28. januar. Men det er vanligvis mye skyer på denne tiden av året, så det er allerede en stund siden vi har sett sola. Nå får vi nøye oss med avglansen fra skyene som blir forgylt av solstrålene.

(18.11.2021)

I fjør ble både båter og flytebrygga skadet ved at båtene slo inn i treverket på brygga. Klok av skade ble det nå i høst montert ekstra festebraketter, tverrtau samt to spring på hver av båtene. Derfor har det gått bra så langt i høst. Men nå er det uansett på tide å ta båtene opp for vinteren. Og i dag ble to av båtene fraktet opp til Storbakkan for vinterlagring.

(17.11.2021)

Den første reinen var tilbake på innmarka her på Elgsnes for om lag tre uker siden etter at vi hadde vært forskånet for reinplagen siden 29. mai i år. I dag hadde reintallet økt til seks dyr, og etter mye regn er nå myra nedenfor fjøset veldig bløt. Der går nå reinen og tråkker hull i grastorva mens den beiter.

(16.11.2021)

Nå er det slutt på solskinn her på Elgsnes for i år. Og når det er tett skydekke og regnet høljer ned, blir dagen særlig kort. Ved tretiden i ettermiddag var veilysene forlengst tent, og eneste muligheten for å ta bildet til høyre på frihånd var å benytte Sony Alpha 7 III, et fullformatkamera med uovertruffen lysfølsomhet.

(15.11.2021)

Dagens bilde er tatt fra Oppsetta over mot Raten på østsiden av Vågen. Den nærmeste bygningen er et lite naust kalt Bua. Det tilhører bnr. 4. I bakgrunne ses fra venstre Ratenaustet, Normangården, Ratefjøsen, Ørnulfnaustet og huset på Ebergplassen. Helt bakerst i bildet ses fjellet Toppen på Grytøya.

(14.11.2021)

Sent i går kveld kom det om lag en centimeter med snø. Det var nok til at landkskapet fikk et vinterlig preg. Bildet ble tatt i formiddag etter at det var blitt lyst, men utover dagen steg temperaturen, og nå i kveld er det igjen barmark. Før het det at tredje snøfallet blir liggende, men heller ikke det er pålitelig nå lenger.

(13.11.2021)

Nå er det bare to dager igjen at sola kan skinne nede i Vester-Raten dette året. Men det fordrer at det ikke er skyer i sør til sørvest. Så i dag fikk vi nøye oss med solskinn på fjellene rundt oss. Snart tar også det slutt, og så går vi inn i en periode på om lag to måneder uten sol. Fordi det heller ikke er snø på bakken, blir kveldene ekstra mørke.

(12.11.2021)

Den snøen som kom natt til mandag, har forlengst regnet bort i lavlandet, og nå er det heller ikke mye snø igjen i fjellet Elgen som har gitt gården navn. Men nå ser det ut som om lavtrykkene begynner å gå i mer normal bane fra Island og oppover langs norskekysten. Da vet vi at det blir sørvest og regn, og når lavtrykket har passert, slår nordvesten inn med snøbyger.

(11.11.2021)

I ettermiddag kom handelsgjødsla for neste sesong i hus. Den var bestilt på tidlig termin, noe som gir lavere pris. I år har situasjonen vært spesiell etter at gassprisen er mangedoblet, og gjødselprodusentene som følge av det har redusert ammoniakkproduksjonen. En stund var situasjoen så uoversiktlig at Felleskjøpet stanset gjødselsalget. Det er nå igang igjen, og Yara lover at det norske markedet vil bli dekket. Men med de gjødselprisene som nå er, kan det bli matmangel i utviklingsland der bøndene ikke har råd til å kjøpe gjødsel.

(10.11.2021)

Et stag i overføringen fra en av spakene på John Deere 2650 hadde gått i stykker. Siden det var vanskelig å komme til for å skifte, ble mekaniker fra Felleskjøpet tilkalt. Det var lurt, for det viste seg å være behov for to personer for å få jobben gjort. Så nå er traktoren klar for vintersesongen med snøfresing.

(09.11.2021)

I natt kom det litt snø, nok til at veiene ble hvite, men for lite til at hvitt ble den framherskende fargen også på jordene. Bildet er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta og viser bebyggelse på bnr. 4 til høyre og det gamle huset på Gårdshågen til venstre. Bakenfor ses bebyggelsen oppe på Storbakkan.

(08.11.2021)

(Frå Olav Aukrust sitt dikt "Ei naki grein".)

(07.11.2021)

Mathias Losnedal var fra Eivindvik i Sogn og kom til Elgsnes i 1868 hvor han ble dreng på handelsstedet. Han var agronom, og visstnok den første med slik utdannelse i gamle Trondenes. Han ble gift med Johanna Tollefsdatter som var tjenestejente på Raten, og sammen bygde de husmannsplassen på Lyngmyra. I 1922 kjøpte så fostersønnen Hans Hansen hele Lyngmyra, men det er nå lenge siden det har bodd folk der.

(06.11.2021)

Før i tiden pleide november å være måneden med verst vær i hele året. Novemberstormene var et kjent begrep. I de senere år har vi fått mildere november og mindre vind. Og vindretningen er snarere fra sørøst enn fra nordvest. Det er en tydelig endring i været, og endringen er så stor at det vanskelig kan forklares bare med tilfeldige variasjoner.

(05.11.2021)

Østavinden har spaknet, og da blir det roligere i havna som er bygd der Bryggestøa tidligere var. For når vinden kommer unna Toppen, slår bølgene inn i havna. Den sterkeste vinden og de høyeste bølgene kommer imidlertid fra nordvest, og moloene er lagt med tanke på å skjerme best mulig for uvær fra den kanten.

(04.11.2021)

I ettermiddag skinte sola på fjellet Litje-Tussen på Grytøya like før solnedgang. Fjellet ble landskjent etter at en militær Twin Otter krasjet nær toppen av fjellet 11. juli 1972 og 17 personer omkom, derav flere barn. Internt i Forsvaret var det kjent at flykapteinen var beruset under flyturen, men det tok mange år før dette ble offentliggjort.

(03.11.2021)

Fra 1. desember er sola under horisonten dag og natt. Men fordi vi har fjell mot sør, blir sola borte allerede 14. november her på Elgsnes. Nå skinner den bare en kort stund gjennom skaret mellom Kjeipen og Elgen før den går i skjul bak fjellet. Om ettermiddagen er det et gløtt av sol mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Men på grytlandsflellene skinner sola noen flere dager før det er slutt også der.

(02.11.2021)

Dagens bilde er tatt fra Nakkjen på Aunfjellet og viser Elgsneslandet fra Skjellet til Elgsnesodden. På bildet vises noe av granskogen på Elgsnes, mens det meste av dyrkamarka ligger mer nord- og vestvendt. På bildet skimtes bare engene på Finneviksletta og i Hestenvika.

(01.11.2021)

En mindre gruppe har overnattet i gjestehuset fra i går. I dag dro de igjen, og for øyeblikket er neste booking først 30. desember. Da kommer ti polske gjester som skal feire nyttår her. Fram til den tid er den ærverdige gamle Normangården med historie tilbake til 1723 og kongelig gjestgiverbevilling fra 1798, ledig.

(31.10.2021)

Flere dager på rad med temperaturer opp til 8 plussgrader har fått snøen til å smelte også oppover i fjellene. En tommelfingerregel sier at temperaturen faller med 0,8 grader per 100 meter over havet. Dermed er det frost i fjellene nattestid, noe som bidrar til at snøen holder stand et stykke nedover i fjellsidene.

(30.10.2021)

I dag var turister fra et cruiseskip her på Elgsnes og fikk orientering om gårdens historie. Som vanlig på slike utflukter var tiden knapp, så det ble bare et kort stopp nede på snuplassen i Oppsetta for å ta bilder over mot Raten på andre siden av Vågen.

(29.10.2021)

I formiddag var det kraftig vind fra østlig kant, og havna er lite beskyttet fra den retningen. I fjor ble det skader både på båtene og på treverket på flytebrygga under et slikt uvær, så klok av skade har vi fått laget ekstra festebraketter som bidrar til å holde båtene unna flytebrygga. Samtigig har vi satt to spring på hver av båtene. Da bildet ble tatt i ettermiddag, hadde vinden dreid på sørvest. Da er havna veldig godt vernet i le av Rateneset.

(28.10.2021)

Etter at vi har vært kvitt reinplagen fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt siden 29. mai, er den første reinen nå tilbake på innmarka. Etter snøsmelting og mye regn er nå jordene veldig bløte, så selv en enkelt rein setter spor hvor høymolfrøene kan slå rot.

(27.10.2021)

Regnet fortsetter, og i dag kom det 8 millimeter nedbør. Gårdsveien som så smått hadde begynt å fryse til, er nå veldig bløt, noe som kan bli en utfordring når det kommer busser hit både på torsdag og fredag. Bildet viser fra venstre Ørnulfnaustet, Ratefjøsen, Turisttoalettet og bakenfor skimtes litt av Normangården nede på Raten.

(26.10.2021)

Og så kom regnet, og da gikk det ikke mange timene før snøen var borte i lavlandet. Bildet til høyre er tatt fra snuplassen på Raten og viser fra venstre huset på Ebergplassen, Ørnulfnaustet og i bakgrunnen bebyggelsen på Storbakkan. Bakenfor derigjen ses Nonshågen, mens fjellet Elgen til venstre er innhyllet i tåkeskyer.

(25.10.2021)

Gjestene fra Barcelona som kom på fredag, dro igjen i dag. På torsdag skal det være en middag i Normangården, og til neste helg er det igjen en korttidsbooking. Det blir mye arbeid og lite inntekt av slike korttidsbookinger, men i disse koronatider får man ta til takke med det man kan få.

(24.10.2021)

Endelig spaknet den kalde vinden fra østlig kant. Men med stille og klart vær har temperaturen falt under frysepunktet. Likevel føles det mindre kalt enn da vinden blåste. Bildet ble tatt i dag morges før soloppgang, og da hadde nordhimmelen de fargene som er karakteristisk om vinteren.

(23.10.2021)

I dag var det 3,3 plussgrader som maksimumstemperatur, så på Storåkeren nede mot Vågen er det nå lite snø igjen. Men man skal ikke langt opp i terrenget før snøen ligger. Det er ikke uvanlig med snø på denne tiden, men det er mange år siden oktobersnøen har blitt liggende helt til våren. Så vi kan gå ut fra at det fortsatt blir mildvær og barmark før snøen legger seg for vinteren.

(22.10.2021)

Nede på Raten er det bare en smal landtunge ut mot Rateneset, så selv om vinden av Toppsundet kjennes kald, er det likevel litt høyere temperatur enn på områdene ovenfor Vågen. Derfor er det så og si snøbart nede på Raten, mens det fortsatt ligger snø på Storåkeren.

(21.10.2021)

Selv om temperaturen i dag har holdt seg over frysepunktet, og noe snø har tint, så har det vært stadige påfyll av ny snø. Derfor var det i ettermiddag mer snø på bakken enn på gårdagens bilde. Meteorologene forteller at den nordøstlige vinden skal fortsette, så da blir vel snøen liggende ihvertfall til over helga.

(20.10.2021)

Temperaturen falt i løpet av natten under frysepunktet, og dermed blir snøen liggende. Det er ikke store mengder snø, og selv om det er meldt flere dager med minusgrader og mer snø, blir nok ikke denne snøen liggende lenge. "Det e først trie snyen som bli ligganes", sa de gamle. Så da får vi tro at dette bare er et forvarsel om hva vi har i vente.

(19.10.2021)

I dag morges skulle man ikke langt opp i terrenget før nedbøren kom som snø. Utover dagen falt temperaturen, og da bildet til høyre ble tatt i ettermiddag, var det bare en plussgrad. Fortsatt smeltet snøen idet den traff bakken, men senere på kvelden falt temperaturen under frysepunktet, og da ble snøen liggende.

(18.10.2021)

I dag har det vært nordavindskuling hele dagen. Det startet med vind fra nordnordvest, men etter hvert dreide vinden til nordavind, og siden til nordnordøst. Selv om det bare har vært vind av kulings styrke, må det ha vært sterkere vind ute i havet, for det er kraftig sjøburd, og storbåra kan som kjent bevege seg langt før energien utløses når den slår mot land.

(17.10.2021)

Liften som i går ble brukt til å få orden på veilysene, har i dag blitt benyttet til å fjerne en koakskabel mellom fjøset og våningshuset i bakgrunnen. Kabelen overførte signaler fra et overvåkingskamera i fjøset til en monitor i huset helt til det oppstod brudd i kabelen, og trådløs signaloverføring ble valgt i stedet.

(16.10.2021)

Her ute i havgapet med mye salt i luften, er det stadig noe feil med veilysene. På bildet er Stephan i ferd med å sjekke et lys som hadde sluknet. Der var det bare en kontakfeil, mens et annet veilys måtte skiftes. Det lyset var forresten fra slutten av 1950-tallet, så det hadde dermed tjent sin tid med god margin. Resten av veilysene ble satt opp på slutten av 1970-tallet og har vært skiftet flere ganger siden.

(15.10.2021)

14. oktober er begynnelsen på vinterhalvåret. Nå ble primstaven snudd med vintersiden ut, og dagen kalles da også for første vinterdag. Primstavmerket er en vott, og Wille skriver at dagen "altid har en Vante til Merke, at man da maae begynde at væbne sig mot Kulden."

(14.10.2021)

De siste fisketuristene for i år dro på mandag, så nå ligger båtene uvirksomme. I dag har vi imidlertid satt nye fortøyningsbraketter på utriggere og fortøyningsbom. Det er gjort for å presse båtene bakover slik at de ikke slår i flytebrygga når store bølger kommer inn i havna.

(13.10.2021)

I dag har det vært en god del solskinn, men nordvesten har vært kald og nater. Vinden spaknet mot kvelden, så selv om temperaturen falt under fire plussgrader, føltes det ikker like kaldt. På denne tiden av året kan vi få minusgrader når som helst, så da er det vel snart på tide å skifte til vinterdekk på bilene.

(12.10.2021)

Som beskrevet 24. september, er det en ospevarietet i Rateskogen som løves sent om våren, og som gulner sent om høsten. Nå som løvet har falt på det meste av skogen, har disse trærne bare såvidt gulnet. Men nå er det på tide også for disse etternølerne å forberede seg på frost og kulde.

(11.10.2021)

En regneling var på vei da bildet til høyre ble tatt. Dermed ble den største av Alvestadøyene godt synlig her fra Elgsnes. Disse øyene må en gang i tiden ha tilhørt handelsstedet på Raten, for ifølge Trondenes bygdebok satte trondhjemsborgeren Nicolai Norman (1712-1778) opp lagerhus der.

(10.10.2021)

Dagene blir stadig kortere, og selv om den teoretiske daglengden nå er ti timer, og det skal være dagslys i tolv timer, gjelder det når det er klarvær. I dag tentes veilysene alt ved 18-tiden. Vi skal da huske at vi fortsatt har sommertid, så om vi regner normaltid, var dette ved 17-tiden.

(09.10.2021)

Dagens bilde er tatt fra Durmålstuva nedover mot Storbakkan og Gården i bakgrunnen. Bakerst i bildet ses Kinneset til venstre og deler av Andøya til høyre. Graset er høstet, rundballene er kjørt til lagringsplassene, og i dag ble også det som stod igjen langs kantene slått ned. Dermed blir det mindre ugras som kan spre frø inn på engene, og dessuten ser det penere ut.

(08.10.2021)

Og bjørkeskogen gulna
og stæren flaug mot sør,
og snyen kom i tindan
som alle åran før.

(Fra diktet "Kort sommar" av Helge Stangnes.)

07.10.2021)

Det er nymåne, og med nymånen kommer ofte et værskifte. Siden i går har maksimumstemperaturen falt fra 13,4 til 9,3 grader. På bildet til høyre ser det nesten ut som om det er en snøbyge som er på vei inn Toppsundet, men temperaturen er kanskje fortsatt for høy til det.

(06.10.2021)

I dag har det for det meste vært skyet vær og litt regn. Men tidlig i ettermiddag var det et solgløtt, og da ble bildet til høyre tatt fra Ebergplassen. Bygningene på bildet er fra venstrer Ørnulfnaustet og turisttoalettet, og delvis skjult bak trærne også Ratefjøsen. I bakgrunnen ses grytlandsfjellene som kneiser over bygdene Alvestad og Grøtavær, eller Grøta som vi sier på dialekt.

(05.10.2021)

Dagen kalles St. Frans etter Franciskus av Assisi, som rundt år 1200 grunnla franciskanerordenen. Dette er en merkedag for oktoberværet, for er det godt vær denne dagen, vil det vare måneden ut. Dagen startet med vind og regn, men så klarnet det opp, og vinden minket i styrke. Det må bety at oktoberværet blir skiftende også i år.

(04.10.2021)

Etter mange dager med solskinn og finvær var det i dag skyet. Barometeret var fallende, og utover dagen økte vinden på fra sørøst. Det ble derfor ingen tur på havet for turistfiskerne som kom i ettermiddag. Forhåpentligvis blir det bedre vær etter hvert slik at de får et opphold de kan være fornøyd med.

(03.10.2021)

De russiske fisketuriseten slapp ikke inn i landet, så gjestehuset har stått tomt en stund nå. Men i morgen kommer en tysk gruppe hit. Det blir de siste fisketuristene denne sesongen. På bildet ses brønnbåten Bjørg Pauline i bakgrunnen. Oppdrettsnæringen har vel nok å gjøre nå som området fra Finnsnes til og med Toppsundet er tiltaks- eller overvåkingssone for infesiøs lakseanemi (ILA).

(02.10.2021)

Det er ikke bare solcellepaneler som kan omdanne sollys til energi. Også grasproduksjon gjør det, selv om det bare er drøvtyggere som kan nyttiggjøre seg denne energien direkte. Fotosyntesen er den grunnleggende forutsetningen for alt liv på jorda, og den kan også benyttes til å trekke CO2 ut av atmosfæren ved å plante skog.

(01.10.2021)

For to dager siden ble graset slått, og i dag ble det pakket til rundballer. Da gjenstår bare å kjøre rundballene til lagringsplassene før høstingen er ferdig for i år. Siden det ikke lenger er husdyr på gården, blir alle rundballene solgt til bønder som trenger mer fôr. Men den transporten er det kjøperen som får ta seg av.

(30.09.2021)

Dagen kalles mikkjelsmesse eller mikeli og er i kirkekalenderen minnedag for erkeengelen Mikael. Over hele landet het det at nå skulle all avling være i hus, for nå kunne vinteren komme. Mye regn tidligere gjorde at graset ble slått først i går, og siden det er høytrykk øst for oss og finvær, får graset ligge og tørke til i morgen før det blir pakket i rundballer. For nå til dags er det liten fare for snø på denne tiden av året.

(29.09.2021)

I dag var Sigurd fra Hemmestad her og slo ned graset. Med to slåmaskiner på traktoren går det unna, så på noen få timer var både hå og grønnfôr meiet ned. Det er meldt godt vær framover, så kanskje graset får ligge en ekstra dag før det blir presset til rundballer.

(28.09.2021)

Dagen startet med overskyet vær, men så klarnet det opp og temperaturen steg. I ettermiddag var det hele 16,5 grader, noe som må sies å være uvanlig i slutten av september. Og ifølge meteorologene skal finværet fortsette. Så da blir det vel også råd å få gjort andreslåtten som har blitt utsatt grunnet regn og bløte jorder.

(27.09.2021)

Det har vært en gråværsdag med noe yr i luften. Heldigvis kom det under en millimeter nedbør, så med bra værmelding framover blir det nok mulig å få tatt andreslåtten i løpet av kommende uke. Det er på tide, for kommende onsdag er mikkjelsmessdagen, og da skulle avlinga være kommet i hus ifølge gammel visdom.

(26.09.2021)

Ripsa i hagen på Storbakkan begynner å bli overmoden. Den gang all rips ble høstet til vinterforsyning, måtte man dekke til ripsbuskene med garn for å holde småfuglene unna. Nå til dags blir lite rips høstet, og samtidig er det smått med fugl til å nyttiggjøre seg resten. Noe kan skyldes at det er godt med rognebær i år, men det er også færre fugler enn tidligere.

(25.09.2021)

Rateskogen er nå et praktfullt skue med fargesjatteringer i brunt, gult og rødt. Unntaket er ospene til venstre i bildet. De er nok alle rotskudd fra et tre med en genetisk endring som gjør at de løves senere om våren og gulner senere om høsten. Da våren kom senere enn nå til dags, var det kanskje en fordel å vente med å åpne knoppene, men i høststormene er det på den andre siden fare for rotvelt når løvet fortsatt er på trærne.

(24.09.2021)

Etter stormen i går spaknet vinden fort, og i ettermiddag var det blikkstille hav. "Gud kan et blekk av stormen gjære", pleide de gamel å si ved slike anledninger. Været er ikke lenger slik det pleide å være, for storm på denne tiden var ikke vanlig tidligere, mens de tidligere så årvisse novemberstormene nærmest har forsvunnet.

(23.09.2021)

I dag har vi hatt årets første høststorm. Heldigvis var vinden så mye sørlig at det var relativt rolig sjø inne i havna i Bryggestøa. For sikkerhets skyld ble det likevel satt spring på de to mest utsatte båtene. I dag var båtruter innstilt og bruer stengt, mens hurtigruta i bakgrunnen gikk i sin vanlige tralt.

(22.09.2021)

I dag kom to sivile biler hit med militært og sivilt personell. De spurte om lov til å stå på snuplassen nede på Raten for å gjøre målinger i forhold til en båt ute på fjorden. Noe mer ville de ikke si. Etter hvert kom båten inn på Vågen uten at det ble klarere hva de drev med. Spørsmålet om det var jamming de øvde på ga ihvertfall ikke noe svar.

(21.09.2021)

Bildet er tatt fra Storbakkan nedover mot Raten. Nå er Rateskogen fin med mange farger. I ettermiddag økte vinden på med kraftige vindkast. Dermed forsvant mye av løvet på skogen oppe i Elgsnesmarka. Og det er meldt mer vind denne uka, så da forsvinner nok mye av fargeprakten også i lavlandet.

(20.09.2021)

Geitramsen er forlengst avblomstret. Nå venter den bare på høstvinden som skal spre frøene utover. Spredningsmåten forklarer hvorfor dette er en pionerplante som raskt etablerer seg der det er ledig plass. Selv om geitramsen i dag i mindre grad enn tidligere regnes som en nytteplante, gjør den likevel nytte for seg ved at den etablerer seg på steder som ellers ville ha blitt høymolbol.

(19.09.2021)

Høstfargene er fine, og siden vi for tiden har lite vind, blåser heller ikke løvet av skogen. Så om finværet holder seg, kan det bli en fargerik høst. Men så vet vi at det som regel kommer en periode med mye vind som de gamle kommenterte på denne måten: Han gjer sæ nok ikkje førr han har fått lauvet av skogen.

(18.09.2021)

De tyske fisleturistene dro i dag morges, og en russiske gruppen som skulle komme nå, slipper ikke inn i Norge uten karantene. Så nå står gjestehuset tomt fram til fredag neste uke en Harstad-bedrift kommer hit ut for en medarbeidersamling. Etter det gjenstår bare en uke med fisketurisme før årets sesong er over.

(17.09.2021)

Dagen startet med solskinn, men etter hvert skyet det til. Skydekket var imidlertid ikke tykkere enn at sola var synlig gjennom skyene. Det ligger et solid høytrykk øst for oss, så dermed blir det landvind, og skyene er heller ikke fulle av regn. Det er bra, for nå tørker det opp, og snart blir det mulig å få gjort andreslåtten.

(16.09.2021)

I dag har det vært klarvær og solskinn fra morgen til kveld. Dagens bilde ble tatt like før solnedgang ved 19-tiden i kveld. Når sola står lavt på himmelen, må solstrålene gå lengre vei gjennom atmosfæren. Derfor spres lyset fra den kortbølgede delen av spektret, og det blir rødstikk i bildene.

(15.09.2021)

Dagen kalles korsmesse om høsten til minne om at Kristi kors ble gjenreist på Golgata på denne dagen i år 629. Dette var en viktig merkedag om høsten, for nå skulle kornet være kommet i hus, og alle grinder kunne fjernes. Fra nå av regnet folk at høsten egentlig begynte. Kanskje var dette begynnelsen på en høstmåned i riktig gammel tid.

(14.09.2021)

I dag har været vært skiftende, med solskinn og blå himmel som på bildet, men også med mørke skyer og regnbyger. I natt var minimumstemperaturen bare 4,3 grader, og i dag nådde maksimumstemperaturen beskjedne 7,8 grader. Så det er tydelig at det er høst nå.

(13.09.2021)

Ikke alle bobilene parkerer ulovlig på snuplassen nede i Oppsetta. Bobilen på bildet tilhører to svensker som betaler for oppstillingsplass, strøm, vann og toalett. I tillegg leier de en turistfiskebåt som ikke er leid ut til turistene i gjestehuset nede på Raten.

(12.09.2021)

I dag kom et følge på tre bobilder hit ut. De parkerte på snuplassen nede i Oppsetta, men kan ikke ha stått der lenge, for senere kom en busslast med folk, og om bobildene hadde vært på snuplassen da, hadde ikke bussen hatt plass til å snu.

(11.09.2021)

I Rateskogen vokser det bjørk, osp, rogn, selje og vier. Denne blandingsskogen gjør at høstfargene blir varierte og vakre. I tillegg vokser det geitrams og andre urter som også bidrar til at høsten blir fargesprakende.

(10.09.2021)

To polske turistfiskere har akkurat kommet tilbake til havna. De drar i morgen formiddag, så dette var nok deres siste tur på havet. Utsjekking skjer senest klokken 10, for gjestehuset skal klargjøres for nye gjester som kommer i morgen ettermiddag. Det er en tysk gruppe. Deretter hadde en russisk gruppe booket opphold her, men de slipper ikke inn i landet uten karantene, så bookingen ble kansellert.

(09.09.2021)

I dag kom det 11 millimeter nedbør, og september har vært begredelig med 33 millimeter regn så langt. Men i går var det nymåne, og etter nymåne kan man vente et værskifte. Når så også månen tennes i øst, lover det godt for bedre og ikke minst tørrere vær framover. Så forhåpentligvis blir det snart mulig å få gjennomført andreslåtten.

(08.09.2021)

I kveld dukket KV Heimdal ut av tåkedisen i Andfjorden på vei inn Toppsundet med Harstad havn som destinasjon. Staken i forgrunnen står på Litjeknausflua der det hendte at båter gikk på grunn før flua fikk sjømerke på 1960-tallet. En av grunnstøtingene skal ha skyldtes at skipperen var for opptatt med kjæresten, noe som førte til skjemtenavnet Kjærlighetsflua.

(07.09.2021)

Det er fortsatt overskyet, men endelig kom det en dag med oppholdsvær. Det trengs imidlertid flere dager på rad med oppholdsvær før jordene tørker nok opp til at det blir laglig for andreslåtten. Bildet er tatt fra Storbakkan og nedover mot bebyggelsen på bnr. 4 og 3.

(06.09.2021)

Høstfargene blir stadig mer framtredende, og nå modnes også rognebæra. Grunnen til den høstlige fargeprakten er at klorofyllet inneholder nitrogen, og da dette makronæringsstoffet er et knapphetsgode for plantene og trærne, blir klorofyllet trukket ut av bladverket slik at nitrogenet kan nyttes om igjen til neste år. Older feller grønne blad, men det skyldes at dette treet har nitrogenfikserende bakterier på røttene og derfor har rikelig nitrogentilgang.

(05.09.2021)

Bildet viser bebyggelsen nede på Raten, inkludert Ørnulfnaustet og turisttoalettet til høyre i bildet. Disse to bygningene ligger omtrent der Kattbekken rant ned før det ble sprengt veigrøft som ledet vannet en annen vei. Kattbekken var grensen for det området handelsstedet på Raten leide fra staten den tid Elgsnes var krongods.

(04.09.2021)

D'er haust. Det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyg mot rute
og ville gjerne inn.

(Frå Haugtussa av Arne Garborg)

(03.09.2021)

Høsten er her, ikke bare på kalenderen, men også med lavere temperatur, regn og begynnende gulning av trær og planter. Fortsatt er plenen på bildet grønn, og det samme er engene. Andreslåtten er ikke gjennomført, og mye nedbør samt lav temperatur gjør at det nok vil ta en stund før det tørker opp slik at det er mulig å høste uten å gjøre for mye skade.

(02.09.2021)

1. september kalles kvernknarren. Været denne dagen ga varsel om tilgangen på kvernvann utover høsten. Regnet det på kvernknarren, ville det bli rikelig med nedbør framover og vann nok til å få malt kornet. Her på Elgsnes var det flomkvern i Mølnelva med demning som samlet opp vann i Botnbekkmyra. Men kvernhuset er forlengs borte, så det er liten grunn til å glede seg over at det kom 10 millimeter nedbør i dag.

(01.09.2021)

I dag er siste dagen i sommermåneden august. Men høsten kunne ikke vente til september. Temperaturen har falt til 8 grader, og vind og regnbyger i tillegg har gjort det lite trivelig å oppholde seg utendørs. Dagens bilde er tatt fra Raten over mot Ringskjæret på vestsiden av Vågen. I bakgrunnen skimtes Kinnaksla såvidt gjennom regnbygen som er på vei inn fjorden.

(31.08.2021)

Skydekket har vært tett de siste to dagen, men i kveld lettet det nok til at sola kunne forgylle skyene på vesthimmelen før solnedgang. Da hadde vinden stilnet slik at også havet fikk en gyllen lød.

(30.08.2021)

Dagen kalles Johannes halskogg til minne om at døperen Johannes ble halshugd. I folketroen mente man at om man hugde kratt på denne dagen, ville det ikke vokse opp igjen. Samtidig skulle man ikke bære våpen på Johannes halshogg, eller som det heter i "Norden" i 1867: "Ingen maatte paa den Dag bære Kaarde eller Værge."

(29.08.2021)

I dag kom et brudepar og spurte om de fikk ta brudebilder utenfor den ærverdige gamle Normangården nede på Raten. Og siden de spurte så pent, fikk de lov til det. Men om noen skulle ønske å feire bryllup inne i gjestehuset, er det bare mulig etter at turistfiskesesongen har tatt slutt i midten av oktober og huset blir ledig.

(28.08.2021)

I kveld var det et arrangement i naustet i regi av Visit Harstad der Refsnes Matglede serverte middag til ti inviterte gjester som ikke bare var her for å nyte maten, men også for at filmteamet fra Tyskland skulle gjøre opptak. Fotografene var her også for to år siden, da som elever ved Høgskulen i Volda. Etterpå skal det lages videoer til å promotere dette spesielle reiselivsproduktet.

(27.08.2021)

Strandrug (Leymus arenarius) er en flerårig grasart med blågrønne, lange blad og et aks som minner om rug. Derav navnet. Rotsystemet er forgrenet og binder sanden i flomålet. Før i tiden ble aksene i nødsår sanket og malt til mel sammen med korn.

(26.08.2021)

Den ene dagen er ikke den andre lik. Etter gråvær og regn i går, har det vært klarvær og solskinn i dag. Og solnedgangene er fortsatt fine, selv om sola går ned stadig tidligere nå som vi nærmer oss slutten av august. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", pleide de gamle å si. Uansett må man kunne glede seg over godværet, enda om det er en relativt sjelden gjest.

(25.08.2021)

Dagen kalles barsok etter apostelen Bartolomeus som led martyrdøden i Armenia. Barsok ble regnet som første høstdagen, og det passer bra med at hundedagene tok slutt i går. I Norsk Folkekalender for 1848 står det at om barsok er klar, blir det en fin høst. I dag har det vært overskyet, og det kom 4 millimeter nedbør. Så det lover ikke godt for høstværet.

(24.08.2021)

23. august er siste hundedagen. Det kom noen regndråper i dag morges, men så klarnet det opp, og vi fikk mange timer med solskinn. Og når det i tillegg var total vindstille, ble det en fin dag for utendørs arbeid. Måtte vi få mange slike dager framover!

(23.08.2021)

Mørke skyer på vesthimmelen kunne tyde på at regn var på vei. Men heldigvis tømte skyene seg ute i Vesterålen, så vi slapp unna nedbøren denne gangen. I dag har vinden avtatt, og temperaturen har også vært en smule høyere enn i går. Om begrepet "Indian summer" kan brukes her nord, er uvisst, men man kan jo uansett håpe på "godt og tjenlig vær" som det en gang het i kirkebønnen.

(22.08.2021)

I dag var maksimumstemperaturen bare 9,0 grader, så det går nok uvegerlig mot høst. Håpet er å få en fin september, for fortsatt gjenstår andreslåtten og mye annet utearbeid. Nå som det ikke lenger er husdyr på gården, har man heldigvis ikke lenger hengende over seg at gjødselkjelleren må tømmes.

(21.08.2021)

I dag fikk vi første smaken av høst med nordlig kuling, lavt skydekke, regnbyger og knapt 12 grader som maksimumstemperatur. Nå går hundedagene mot slutten, og da er det ikke uvanlig med ruskevær. Det ble sagt at om hundedagene går inn med sol, skal de gå ut med regn. Men det ble alltid presisert at om de går inn med regn, betyr ikke det at de skal gå ut med sol. Så regn på denne tiden har nok vært årvisst lenge.

(20.08.2021)

Etter regn i natt klarnet det opp, og så ble det en riktig fin dag med solskinn og 15 grader. Men barometeret falt, så det var ikke å undres over at det skyet til om kvelden, og at nordavinden igjen kom inn. Da bildet ble tatt ved halvsjutiden i kveld, var det fortsatt solskinn, men nordavinden hadde allerede frisknet på.

(19.08.2021)

Bak fjøset var det en inngjerdet luftegård for buskapen. Men etter at husdyrholdet på gården tok slutt før jul i 2019, har det ikke vært dyr i gjerdet. Dermed har det vokst opp en ugrasskog i stedet. Gjerdet er nå fjernet, så da gjenstår bare å slå ned ugraset. Fra neste år skal dette bli eng slik det en gang var.

(18.08.2021)

Nå er det lenge siden det har vært middager i naustet som er innredet med bord og benker til slikt bruk. Koronarestriksjonene har gjort sin virkning her som på så mange andre områder i samfunnet. Men i kveld var en gruppe fra Vegvesenet her og fikk servert middag av Refsnes matglede. På bildet er bordet dekket, og kokkene venter bare på at gjestene skal komme.

(17.08.2021)

16. august var minnedag for St. Rochus som visstnok døde på denne dagen i 1327. Han pleide de syke under en pest i Italia, og ble skytshelgen for Venezia, Parma og Montpellier. Han var også skytshelgen for alt fra sykehusleger til gatefeiere, og mot pest og kolera. Om Covid-19 hører inn under pestbegrepet er imidlertid uvisst.

(16.08.2021)

Tidligere idag var det lite vind og gløtt av sol, og da var det folk på sandfjæra. Noen hadde til og med satt opp telt på fjæra. Men da den kalde nordavinden begynte å blåse, forsvant folk fort fra stranda. I stedet kom det to bobiler som parkerte på snuplassen nede i Oppsetta. Det er blitt ganske vanlig at bobiler parkerer natten over på snuplassen, selv om det vel neppe er lov å blokkere en snuplass. Men det er mange år siden det sist var en rutebuss her ute, så de er ikke til fortrengsel for noen.

(15.08.2021)

Dagens bilde ble tatt da sola gikk i skjul bak fjellet ovenfor Å på Andøya litt over halv ti i kveld. Daglengden er nå under 18 timer, og når det er overskyet, er det nå skikkelig mørkt midt på natten. Til nå er det bare utepæra og lyset nede i havna som er slått på, men snart er det også på tide å tenne veilysene.

(14.08.2021)

Toalettet til høyre i bildet ble bygd i 2019 for å skape gode sanitære forhold i tilknytning til Ørnulfnaustet som er innredet for middager og andre tilstelninger. Uheldigvis var veien i Aunfjellet mye stengt i 2019 grunnet rassikring, mens pandemien har gjort at naustet har vært lite utleid i 2020 og så langt i år. Men i dag kom det en bestilling for neste uke, så forhåpentligvis blir det flere bookinger av naustet framover.

(13.08.2021)

Dagens bilde er tatt fra Rateveien ovenfor Ratefjøsen og oppover mot Storbakkan. Det er noen år siden det ble ryddet skog langs veien, så nå hadde trærne strakt grener inn over veien slik at det ikke var framkommelig med buss ned til Raten. Men etter at trær nå er felt og grener kappet, er veien igjen farbar for store kjøretøyer.

(12.08.2021)

Etter at det ble åpnet opp for innreise til Norge i begynnelsen av juli har det vært fisketurister sammenhengende i gjestehuset siden 7. juli. Nå er det for første gang et opphold på to døgn etter at forrige gruppe dro i dag morges. Derfor ligger turistfiskebåtene i havn i dag og i morgen.

(11.08.2021)

Når skydekket er tett og skodda lurer ute i fjorden, er grått i ulike sjatteringer den mest framtredende fargen i landskapet. Bildet er tatt fra Raten og viser fra venstre Ringskjæret med restene etter Tyskekaia ytterst i Vester-Raten. Til høyre ses Litjeknausen som i liket med Ringskjæret fra gammelt av har tørnering på toppen. Bakenfor ses Nordste Måsskjæret der Målla har mange flotte runde steiner.

(10.08.2021)

Midnattsolperioden er forlengst over, men fortsatt kan fargespillet på himmel og hav være vakkert etter solnedgang. Dagens bilde ble tatt like før klokken 23. Da hadde sola gått ned bak Andøya i nordvest, men farget fortsatt skyene røde, og skyene speilet seg i blikkstille hav.

(09.08.2021)

Straks sola titter fram og temperaturen stiger, kommer det folk hit ut for å nyte strandlivet på sandfjæra langs Elgsnesvågen. At veien i Aunfjellet har vært stengt på dagtid tidligere i uka på grunn av asfaltering, har nok begrenset trafikken. Og i dag er det vel stengte veier inne i byen som følge av Arctic Race of Norway. Men likevel finner folk veien hit ut.

(08.08.2021)

Ørnulfnaustet er innredet med bord og benker, vedovn og terrassevarmere, og kan leies til middager eller andre tilstelninger. Og når været er som i kveld, kan naustdørene åpnes slik at gjestene kan nyte utsikten. For mer informasjon, gå til www.elgsnes.com .

(07.08.2021)

Når det er et tynt skylag på himmelen, kan solnedgangen ofte være finere enn når det er klarvær. Det skyldes at det kortbølgede blå lyset bøyes av slik at den langbølgede delen av spekteret blir mer framtredende. Bildet viser Vester-Raten med Ringskjæret, og bakenfor ses fjellene på Andøya.

(06.08.2021)

Det har regnet omtrent dagstøtt, men i kveld var gårdsveien tørr, og langs horisonten i sørvest var det til og med glipper i skydekket. Og skal man tro meteorologene, blir det fint vær i helga. Det passer bra, for handelsgjødsla er spredd på engene, og gjødselkornene er oppløst av regnet slik at næringsstoffene nå er tilgjengelig for graset.

(05.08.2021)

Bitterbergknapp (Sedum acre) er en flerårig og eviggrønn plante som danner tette tuer på tørr og steinrik mark. Planten er imidlertid ikke så uskyldig som den ser ut for. Den inneholder nemlig sterkt giftige alkoholoider, og alt i oldtiden ble det advart mot innvortes bruk av bitterbergknapp.

(04.08.2021)

Nå blomstrer geitramsen også nede i Oppsetta. Dagens bilde er tatt fra snuplassen over mot Raten på andere siden av Vågen. På Grytøya i bakgrunnen ses fra venstre fjellene Litje-Tussen, Jamnfjellet og Toppen.

(03.08.2021)

Den gang vi bare hadde sjøverts forbindelse med omverden, måtte man ro ut i båt for å ekspedere lokalen eller grytlandsferga. Da fulgte man med på hvordan Gårdsbekken rant nedover sandfjæra. Bøyde den østover, ble det landvind og bra vær, men bøyde den vestover, kunne man vente uvær fra nord. Nå bøyer den østover, så da blir det neppe nordavindskuling de nærmeste dagene.

(02.08.2021)

Ifølge første mosebok er regnbuen et tegn på at Vårherre ikke skal sende en ny syndflod over verden. Selv om det ikke akkurat har vært noen syndflod, har vi hatt i overkant mye regn i det siste. Så forhåpentligvis betyr regnbuen at det skal bli mindre regn framover.

(01.08.2021)

Det er nå to og en halv uke siden førsteslåtten, og engene er igjen blitt grønne. Men selv om det ikke akkurat er mangel på fuktighet i jorda, gir ikke temperaturer mellom 8 og 14 grader den helt store grasveksten. Så det er å håpe at august kan by på mildere vinder enn hva vi har hatt ved utgangen av juli.

(31.07.2021)

Dagen startet bra med sol og lite vind. Utover dagen frisknet imidlertid vinden på så mye at turistfiskebåtene gikk til havn. Men stiv kuling er ikke noe som hindrer fraktebåtene fra å gå i sin valige tralt, og i ettermiddag passerte MS Borgenfjord Elgsnes på vei til hjemmehavna på Myre.

(30.07.2021)

Olsok var en viktig merkedag for været. Nå kunne man vente et værskifte, enten til det bedre eller til det verre. Kaldvær nå var et forvarsel om at kornet kunne fryse før det ble modent, mens fint olsokvær bar bud om fint høstvær. Så da får vi satse på at det blir en flott høst i år.

(29.07.2021)

Skodda lå tykk også i dag morges, men etter hvert kom en kald nordavind inn og blåste vekk skodda. Det heter at med vondt skal vondt fordrives, og det ordtaket må vel passe i denne sammenhengen også.

(28.07.2021)

Sjusovardagen har navn fra en kristen legende fra Efesos i det sjette århundre. Dagen er også en merkedag for været. I hele Norden er det folkelig tradisjon at slik været er denne dagen, skal det bli i sju dager eller i sju uker. Forhåpentligvis er det den korte varianten som er gjeldende her i området.

(27.07.2021)

Etter mye regn i går formiddag klarnet det opp utover dagen, og i går kveld kunne man til og med nyte solnedgangen. Men ute i fjorden lurte havskodda. I dag har vi både hatt havskodde og fjellskodde, og i kveld slo de seg sammen og dekket landskapet slik som på bildet til høyre.

(26.07.2021)

Og så åpnet himmelens sluser seg. Fram til klokken 12 hadde det allerede kommet 18 millimeter nedbør. Dagen kalles Jakob våthatt og er merkedag for høstværet. For regner det på Jakob våthatt, blir det en regnfull høst. Dagen er også merkedag for været i slåttonna. "Er Jakob våthatt våt, skal bonden høste med gråt", sa man den gang slåttonna begynte nå.

(25.07.2021)

Heldigvis holdt regnet seg unna også i dag, så i løpet av de to siste dagene er innpå to hundre rundballer kjørt til lagringsplassene. Nå er det bare på Jørgenmarka, Nord-Durmålstuva, Russeleiren, Mølnelvsletta og i Hestenvika at det fortsatt er rundballer som må flyttes på. Noen av disse skiftene er små, så tilsammen er det ikke mer enn et syttitalls rundballer igjen å kjøre.

(24.07.2021)

23. juli er første hundedagen. Det heter at om hundedagene går inn med sol, skal de gå ut med regn. Tett skydekke og skodde langt ned i fjellene i dag er imidlertid ingen garanti for at det blir sol og finvær om en måned. Det heter også at slik været er de tre første hundedagene, vil det også bli i de tre kommende ukene. Og det er meldt regn nå i helga - bare så det er nevnt.

(23.07.2021)

I ettermiddag da bildet ble tatt, var det ni grader og yr i luften, så det er ikke rart at det bare var to mennesker på hele sandfjæra fra Ratebergan til Oppsetta. Det er nå 8 dager siden det var klarvær, og dermed har også midnattsolperioden tatt slutt uten at vi har fått tatt farvel med midnattsola.

(22.07.2021)

Også i dag kom det 6 millimeter nedbør, og når temperaturen gjennom døgnet beveger seg mellom 6 og 10 grader, tørker det ikke opp mellom regnbygene. Nå er det bare to dager til hundedagene begynner, og da kan været bli omskiftelig.

(21.07.2021)

Dagen kalles Marit vassause, og er en merkedag for sommerværet. "Får ho Marit nåkka i vassausa si, blir det vanskelig å få høyet tørt den sommaren", sa de i gamle Trondenes. I dag kom det 6 millimeter nedbør, så da vet vi hvordan været blir framover. Vi er nå inne i verste regnværsuka, og kommende søndag bærer navnet Jakob våthatt.

(20.07.2021)

I dag morges kom det litt regn, men så klarnet det opp. Med kraftig vestlig vind i tillegg tørket det også opp slik at det var mulig å kjøre resten av rundballene på Myra, og i tillegg rundballene på Jonsborg og på Bertelmarka, til lagringsplassen på Gårdshågen. Men så kom nordavinden inn med mer regn, og dermed ble det på ny stopp i rundballekjøringen.

(19.07.2021)

Geitramsen (Chamaenerion angustifolium) står i bloms. Planten er fin å se på, men kan også være en nyttevekst, selv om slik bruk er lite utbredt nå til dags. Unge blader kan brukes som salat, og av tørrede blader kan lages urtete. Roten er mest næringsrik, men den beske smaken gjør at den må tilberedes før den kan spises. Planten har i folkemedisinen vært brukt mot en rekke plager.

(18.07.2021)

I går kom det 11 millimeter nedbør, og i formiddag 8 millimeter. Skyglan ute i fjorden i ettermiddag bar bud om at mer regn var på vei, og fram mot midnatt bøttet regnet ned. Rundballene som skal kjøres til lagringsplassene får vente, for så bløtt som det er nå blir det skade på enga om den blir kjørt på med traktor.

(17.07.2021)

Regntunge skyer og tett skydekke gjorde at det var behov for å slå på lys innendørs nå i kveld, og det til tross for at vi fortsatt er i midnattsolperioden. Noen av skyene måtte selvsagt også tømme regnet over oss.

(16.07.2021)

Førsteslåtten er nå unnagjort, det gjenstår bare å kjøre alle rundballene til lagringsplassene. Til tross for forsommertørken er det jevnt over gode grasavlinger. Årets førsteslått ga om lag 20 prosent flere rundballer enn i fjor, så om ikke hå-slåtten slår helt feil, blir dette et godt fôrår.

(15.07.2021)

Nede på Storåkeren var graset stedvis brunsvidd i toppen fordi det var blitt for tørt. Heldigvis har gården ikke bare skarp sandjord, men også morenejord og myr, så det er alltid noen skifter som bærer bra. Totalt sett ble avlingen på de tre skiftene Storåkeren, Oppsettåkran og Myra i år høyere enn både i fjor og i forfjor.

(14.07.2021)

I dag startet slåttonna. Da man var barn, var dette en langdryg affære som engasjerte hele familien i godt over en måned. Men selv om arealet er firedoblet, gjør en enkelt mann nå jobben på halvannen dag. Maken til rasjonaliseringseffekt finner man knapt i noen annen næring!

(13.07.2021)

I dag morges kom det et kraftig regnskyll med 14 millimeter nedbør over en kort periode. Men senere ble været bedre, med tilløp til solskinn. Det var også landvind av en type som vi pleide å kalle floingsvind, men pussig nok kom vinden etter styrtregnet, som på dialekt kalles floing.

(12.07.2021)

Kveldene kan være fine selv om det er overskyet. Et litt tynnere skydekke langs horisonten slipper nok sollyst gjennom til gullfarge himmel og hav. Bildet viser Ringskjæret og Litjeknausen nærmest og fjellene på Andøya i bakgrunnen.

(11.07.2021)

Graset hadde vokst seg høyt rundt Normangården nede på Raten, så i dag måtte den traktormonterte kantklipperen tas i bruk for å pynte opp rundt gjestehuset. Også veikantene pusset vi av, ikke bare på den private gårdsveien, men også på den kommunale veien. For kommunen har ikke for vane å gjøre slikt selv.

(10.07.2021)

Det ange ungt og kryddersøtt langs alle vandringsveia
der juli danse sine døgn med lette sommarsteg.
Og alt som gror av kløverblom og ryllik og soleia
e enig om at hausten ikkje angår dem - og meg.

(Fra Helge Stangnes dikt "Tiriltunge-tid".)

(09.07.2021)

Regnet som kom i går og i dag, gjorde godt for grasveksten, for nå var det veldig tørt. Men på deler av Storåkeren på bildet kom nok regnet for sent uansett. Heldigvis består innmarka av både skarp sandjord, morenejord og myr, så i tørrår bærer myra godt, og i våtår blir det store avlinger på sandjorda. Skikkelig uår blir det derfor nesten aldri på denne gården.

(08.07.2021)

I fjor kom de første fisketuristene 22. juli, mens oppstarten av fisketuristsesongen i år var i dag. Så får vi bare håpe at det ikke kommer nye nedstengninger som gjør at turistvirksomheten også i år går med underskudd. Gjengen på bildet, som med unntak for fjoråret har vært her hvert år siden vi startet med fisketurisme i 2014, er ihvertfall svært glade for å være tilbake.

(07.07.2021)

Når Andfjorden blikkar ei sommarnatt
med gullglans nordover hav
ei stille susing eg høyrer radt
og tidt ho meg sollengten gav.

(Frå diktet "Min fjord - Andfjorden" av Edvard Ruud)

(06.07.2021)

Bildet av elgene ble tatt i dag morges før det kommer folk hit ut for å bade. Om elgene bare var uti sjøen for å kjøle seg ned, eller om de kom svømmende hit, vites ikke. Men elgen er en god svømmer, og Elgsnes er startpunkt eller sluttpunkt for lange svømmeturer mellom øyene.

(05.07.2021)

Med sol og litt varme er sjelden havskodda langt unna. Meteorologen hadde meldt om at det kunne bli tåke i Vesterålen, og det ser ut for at skodda holder seg på den siden av Andfjorden. Kinnaksla skimtes i bakgrunnen til venstre på bildet, mens Andøya er skjult bak skoddebaken.

(04.07.2021)

Nå i helga har en lokal vennegjeng booket Normangården, men slik korttidsutleie blir det mye arbeid og lite inntekter av. Heldigvis åpnes det nå opp for turister fra utlandet, og allerede nå på onsdag kommer en gruppe på 12 personer fra Tyskland som skal være her en uke, og som også skal leie alle tre båtene.

(03.07.2021)

At folk bruker sandfjæra her på Elgsnes, er greit så lenge de ikke trokker eller parkerer i enga. Men man skulle ønske at særlig ungdommer som holder det gående med hoing og skriking til langt ut i de små timer, viste mer hensyn til folk som har behov for å sove nattestid. Ungdommene på bildet var forresten langt fra de verste i så måte.

(02.07.2021)

I dag fikk vi to av turistfiskebåtene på havet. Den tredje båten har vært til reparasjon hos motorforhandleren i Harstad, og vil kommende mandag bli hentet hjem sjøveien. 7. juli kommer den første turistfiskegruppen, og da må alle tre båtene være klare for utleie.

(01.07.2021)

Huset til venstre på bildet står på den gamle gårdshaugen som har vært bebodd fra middelalderen og kanskje helt tilbake til jernalderen. Andrea Hartvigsen var den siste som bodde fast her til hun på slutten av 1960-tallet var for skrøpelig til å fortsette å bo der. I dag er huset en ruin, og gårdshaugen er overgrodd av ugras.

(30.06.2021)

Dagen kalles Persok, og er i kirkekalenderen minnedag om Peters og Paulus martyrium. På noen primstaver er merket en blomst, for dette var dagen for å sanke legende urter. Mest vanlig var imidlertid en nøkkel. I Willes beretning blir dagen kalt "Peer med Guldnøglen, som vor Herre paa denne Dag forærede ham at oplukke Himmerige med, da de vandrede sammen på Jorderig."

(29.06.2021)

17. oktober i fjor blåste det opp til sterk vind fra nordøst, noe som er en svært uvanlig vindretning her. Båtene lå fortsatt ute, og til tross for at det var montert spring på de to mest utsatte båtene, slo de inn i planken på flytebrygga. Skadene på båtene er forlengst reparert, og i dag fikk vi hjelp til å skifte treverket på flytebrygga. På bildet er Stephan i ferd med å trekke til mutterne på festeklavene, mens Øystein skraper groe av pongtongen ytterst på utriggeren.

(28.06.2021)

Anna Rogde er etter sigende verdens eldste seilende skonnert. Hun ble bygd ved Bangsund skipsverft i Namsos i 1868 og gikk i klippfiskfart fra Arkhangelsk til Portugal. Noen ildsjeler fikk tilbakeført skuta til fordums prakt, og fra i år er Anna Rogde inne med fast bevilgning over statsbudsjettet. Men klippfisken er nå byttet ut med turister.

(27.06.2021)

På fine solskinnskvelder pleier det å være folk på sandfjæra til langt på natt. Da er de ofte høylytt slik at det er vanskelig å få sove. Men når det er overskyet og regnbyger som i dag, ligger stranda øde. Så da blir det nok mulighet for god nattesøvn for fastboende.

(26.06.2021)

Stålprisene i verdensmarkedet har doblet seg på noen få måneder, så Metallco er ivrig på å samle inn skrapjern. I dag ble vi derfor kvitt en god del rustjern og utrangerte redskaper. Hadde man hatt mer tid til rådighet, kunne nok skrapdungen ha blitt en god del større. For det er utrolig hvor mye skrot som samler seg opp over år.

(25.06.2021)

Et gammelt visdomsord sier at grønnfôret må være sådd til jonsok om man skal få brukbar avling. På Finneviksletta har det vært grøftespyling, og etter det har det vært for mye regn til jordarbeiding, så våronna ligger etter skjema. I dag var det imidlertid laglig for å slodde, og da dukket plutselig en flokk måser opp som troll av eske. Forhåpentligvis blir det vær for å så og tromle i morgen.

(24.06.2021)

Da Finneviksletta ble dyrket for om lag 40 år siden, ble det gravd ei åpengrøft i overkant av markestykket for å hindre vann fra å renne inn på dyrkamarka. Nå hadde grøfta grodd til slik at den var blitt grunnere, samtidig som terrenget nedenfor var blitt lavere på grunn av all steinen som gjennom årene er blitt kjørt bort. Derfor var det behov for grøfterensk, og på bildet er Håkon i ferd med å utføre arbeidet.

(23.06.2021)

Rogna står i blomst. På avstand ser det ut som trærne har hvite dotter på grenen, men om man går nærmere, får man øye på de flotte små blomstene som skal bli til rognebær til høsten. Rogna har forresten ikke bare noe for øyet på denne tiden, men også en søtlig duft som sikkert er der for å tiltrekke bestøvende insekter.

(22.06.2021)

Det er nok tett skydekke og regn som gjør at det er mørkere i kveld enn i går kveld, og ikke det at sola allerede er på nedtur etter at sommersolverv fant sted tidlig i dag morges. På yr.no var det varslet vind fra sørøst og regn, men siden det bare er tordenvær som kan gi regn i kombinasjon med landsønning, var det allerede i går klart at noe var feil med varslet. Så ble det da også vindstille og regn.

(21.06.2021)

I natt er midnattsola på sitt høyeste i år. For allerede grytidlig mandag morgen er det sommersolverv. Da peker jordaksen på den nordlige halvkule mot sola, men så begynner den å dreie vekk fra sola igjen. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", pleide de gamle å si i den anledning.

(20.06.2021)

Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner -
først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.

(Inger Hagerup)

(19.06.2021)

I dag har det vært mer regn enn på lenge, med 7 millimeter nedbør fram til klokken 21.30 i kveld, og på bildet til høyre er en ny byge på vei. For grasveksten er det bra med ei rotbløyte nå, selv om det betyr at det blir forsinket såing av grønnfôr på skiftet der grøftene ble spylt for en uke siden.

(18.06.2021)

Etter at det ble innført ny søppelordning, er søppelbilen her to ganger annenhver uke. I dag var det papir/drikkekartong og glass/metall som ble levert. Tidligere i uka var bilen her og hentet matavfall og restavfall. Hvor miljøvennlig dette systemet er, kan imidlertid diskuteres. For brennbart avfall kjøres til Sverige for å bli brent der, mens glass kjøres til Narvik for å bli dumpet. Plastavfallet sendes sørover, og resten av avfallet er vel også langreist.

(17.06.2021)

Siden turistene ikke slipper inn i landet, er heller ikke turistfiskebåtene satt på sjøen. Og siden det derfor er ledig plass i havna, har en hyttenabo inntil videre fått legge båten sin der.

(16.06.2021)

Ørnulfnaustet på bildet er innredet med bord og benker, og leies ut til middager og andre tilstelninger. I 2019 ble toalettet til høyre på bildet bygd, men da var veien i Aunfjellet for det meste stengt grunnet rassikring. Og fra våren 2020 har koronapandemien lagt sterke begrensninger på virksomheten. Det er å håpe at aktiviteten i samfunnet snart tar seg opp slik at det blir liv og røre også her ute.

(15.06.2021)

Det er mange år siden rutebussen sluttet å gå hit til Elgsnes, så snuplassen nede i Oppsetta blir brukt som parkeringsplass på fine soldager, og som overnattingssted for bobilturister. Særlig tyske turister har ofte overnattet her, men i disse coronatider slipper de ikke inn i landet. Mange nordmenn har imidlertid skaffet seg bobil til norgesferien, så både i fjor og i år finner en og annen bobilturist veien hit ut.

(14.06.2021

I dag kom det fem millimeter med regn. Det hjelper litt på for grasveksten, men så tørt som det var nå, hadde det vært bra med enda mer nedbør. Meteorologene har lovet mer regn i dagene som kommer, og om mindre enn en uke starter Festspillene i Nord-Norge. Og i festspilluka pleier det å regne.

(13.06.2021)

Skyglan over Grøtaværran nå i kveld. "Sola trække vatn", sa de gamle. Det var et tegn på at det kom regn. Også meteorologene har spådd regn, så når et gammelt værmerke og moderne vitenskap er samstemte, må det vel endelig komme ei skikkelig rotbløyte. Det er på høy tid nå, for nede på Storåkeren har graset begynt å visne.

(12.06.2021)

Edvard Hoem skrev en gang på 1970-tallet: "Det er få som veit at bøndene grev grøfter i det stille." At rustutfelleing i drensrørene er et problem, er det nok ende færre som er klar over. Finneviksletta ble dyrket opp og drenert på 1980-tallet, og det er nå andre gangen siden da at samlegrøfta er gravd opp og sugegrøftene spylt for å fjerne rustavleiringen i rørene.

(11.06.2021)

Etter lang tid med solskinn og tørrvær, skyet det i dag over. Nedbøren begrenset seg imidlertid til noen få regndråper. Men meteorologene lover regn fra i morgen, og det er bra for grasveksten. For nå er det så tørt at graset snart svies av på de tørreste steden.

(10.06.2021)

Det har kommet sauer i utmarka, så da var det på tide å sjekke utmarksgjerdet. Gjerdet viste seg å være i relativt god stand, selv om det er behov for å skifte en del gjerdepåler. Det er imidlertid irriterende at folk tråkker ned og lager hull i gjerdet. Det er et gjentagende problem sør for Landkonvika der bildet til høyre er tatt.

(09.06.2021)

Varmen i det siste har fått fart på grasveksten. Derfor var det på tide å klippe plenen rundt huset. Rideren på bildet er fra slutten av 1970-tallet, men er fortsatt brukelig. Korrosjon gjorde at alle kontakter og koblinger måtte pusses og sprayes, men deretter gikk motoren som ei klokke. Egentlig er det ikke overraskende, for John Deere lager kvalitetsprodukter.

(08.06.2021)

Sola kommer stadig høyere på himmelen ved midnatt. Men nå er det bare 14 dager til sommersolverv, da jordaksen på den nordlige halvkulen igjen begynner å dreie bort fra sola. "Ja, nu veit vi ka vei det bær", sa de gamle da. Perioden med midnattsol er omtrent like lang som mørketiden, men det virker som om tiden går fortere sommerstid.

(07.06.2021)

Det har vært lite utleie av båtnaustet til middager og andre sammenkomster nå i disse pandemitider. Men forhåpentligvis blir det lettelser i restriksjonene utover sommeren. Når været er som i kveld, med vindstille og fin temperatur, er det også mulig å åpne naustdørene slik at gjestene får en flott utsikt over himmel og hav.

(06.06.2021)

I dag morges var det overskyet, men utover dagen lettet skydekket, og snart var det igjen solskinn fra skyfri himmel. "Han skein han av", sa de gamle. Men dermed økte også nordavinden på utover ettermiddagen. "Eikvær herlighet har si besværlighet", var også et velbrukt uttrykk i det gamle fiskerbondesamfunnet.

(05.06.2021)

I kveld kom skodda sigende inn fra havet, og fram mot midnatt stod den som en vegg ute i Andfjorden. "Han tålte ikkje varmen", pleide de gamle å si når dette skjedde. Det er mye rett i det resonnementet, for når luften over land varmes opp, stiger den til værs, og det oppstår pålandsvind. Og da følger gjerne havskodda med når det lir mot kveld.

(04.06.2021)

I dag nådde temperaturen 22,9 grader i skyggen, og uten nedbør etter 18. mai, er det nå veldig tørt. Det var tydelig da blomstene ble plantet på familiegravstedet her på Elgsnes. Selv om det ble vannet grundig både før og etter at blomstene ble satt ned, varer det nok ikke lenge før det igjen blir behov for vanning om blomsterplantene skal overleve varmen og tørken som vi nå har.

(03.06.2021)

I dag nådde temperaturen 20,9 grader, og straks strømmet det til folk til sandfjæra langs Vågen. Noen ungdommer tok også sjansen på å bade, selv om havtemperaturen umulig kan være særlig høy nå i begynnelsen av juni. Når det er høyvann utpå ettermiddagen etter at sola har varmet sanden i mange timer, kan imidlertid sjøen ha brukbar temperatur nær land. Men slik var ikke tidevannet i dag.

(02.06.2021)

Etter kalenderen er 1. juni begynnelsen på sommeren. Det er slett ikke alltid at dette slår til her nord, men dagen startet godt med gjøk som gol oppe i skogen. Det ble også en markant temperaturøkning med maksimumstemperatur på 17,5 grader. Når det i tillegg var vindstille hele dagen, ble værskiftet enda mer merkbart.

(01.06.2021)

Løvetanna er fin å se på når den står i blomst. Men den kan være lei å bli kvitt når den vokser på steder der den er uønsket. Og den har en formidabel evne til å spre seg når den sender myriader av flyvende frø utover. Et løvetannfrø landet i en sprekk i betongplatten foran inngangsdøra, og mer skulle det ikke til før det ble ei fullvoksen løvetann. Etter hvert tørker fuktigheten i sprekken ut, og løvetanna visner, men før det rekker den å sette frø.

(31.05.2021)

Det begynner så smått å komme museører på bjørkeskogen, men fortsatt har løvet en gulgrønn farge. Løvet på rogna er grønnere, men heller ikke der er løvet fullt utsprunget. At naturen nøler, er ikke rart, for denne uken har nattetemperaturen vært helt nede i to plussgrader. Med solvarme på dagtid har likevel engene blitt grønne, så om det nå kommer regn og høyere temperatur, blir det fart både på graset og skogen.

(30.05.2021)

Litjebakkan er det høyest liggende skiftet her på gården. Der oppe har det bare såvidt blitt grønt. Men i dag ble handelsgjødsla spredd også der. Sprederen havarerte i fjor, og det tok mer tid en planlagt å få den i orden igjen. Å skaffe deler til en spreder fra slutten av 1970-tallet viste seg å være vanskelig. Bare pendelen kunne skaffes, så resten måtte enten repareres eller lages lokalt. Men nå er handelsgjødselsprederen god som ny.

(29.05.2021)

Selja blomstrer tidlig om våren, og for humlene er den derfor viktig før den øvrige blomsterprakten utfolder seg. Nå er seljeblomstringen på hell, men ikke bare hestehoven, men også skolp og soleie står nå i blomst. Og bare det blir litt varme, vil nok også løvetanna stå i blomst.

(28.05.2021)

Når man ikke selv lenger har husdyr som kan nyttiggjøre seg graset, er det fint at andre har behov for ekstra grovfôr til buskapen. Sigurd på Hemmestad er fast avtaker av rundballene, og i dag har han kjørt flere vendinger, både med egen bil og med leiebilen på bildet.

(27.05.2021)

Den ene av de to reinene som dukket opp på innmarka 7. mai, er blitt borte, mens den andre fortsatt beiter ulovlig på engene. Den holder seg mest øverst på Stormyra der snøen lå lenge. Så der er myra fortsatt bløt, slik at det blir tråkkskader i tillegg til beteskadene.

(26.05.2021)

Fortsatt er det ikke en sky å se på himmelen, men nordavinden har økt på og kjennes ekstra kald. Kaldvindstørke om våren er noe man er vant med, men det er ikke bra for grasveksten. Pinvår sa de gamle. Litt nedbør nå hadde gjort godt for alt som skal spire og gro på denne tiden av året.

(25.05.2021)

Det er sol fra skyfri himmel nå i pinsen, men nordavinden er kald. Men noen dager med bra temperaturer har fått markene til å grønnes. Nede på Raten er det fortsatt stille og rolig, for bookingene kanselleres fortløpende. Nå er det bare en uke i juni som ikke er kanseller, og det er tvilsomt om det kommer gjester før i august.

(24.05.2021)

Nå er sola kommet så høyt på himmelen at hele soløyet er synlig over øyene i Grøtaværran ved midnatt. I år blir det visst ikke sludd og regn under pinseria, men nordøsten er kald, og sist natt var temperaturen nede i 2,1 plussgrader. Med slike temperaturer blir det ikke fart verken i løvsprett eller grasvekst selv om sola skinner døgnet rundt.

(23.05.2021)

Noen milde dager tidligere i uka skapte grønnskjær i bjørketrærne, og rogna var på nippet til å folde ut bladene. Men så kom pinseria med kald vind fra nordøst, så løvstrettet stanset opp. Ospene vet tydeligvis at våren kan være lunefull her nord, for de har ennå ikke gått ut av vinterdvalen.

(22.05.2021)

Midnattsola er tilbake, og med klarvær var det også mulig å ta bildet til høyre. Nå er det to måneder til sola igjen går i havet, og fram til da kan vi nyte mange fine midnattsolkvelder - forhåpentligvis med høyere temperatur enn nå.

(21.05.2021)

På nedsiden av Rateveien, like ved Ebergplassen, ligger det to gravhauger. Den ene er en rekonstruksjon siden den en gang i tiden var blitt mye skadet. Den andre, som ses til venstre i bildet, er imidlertid intakt med det typiske søkket i midten som følge av at gravkammeret har falt sammen. Ut fra andre funn i området er det grunn til å anta at gravhaugene er fra merovingertid eller vikingtid.

(20.05.2021)

Siden 16. mai har vi hatt maksimumstemperaturer fra 12 til 15 grader. Men det som har fått skikkelig fart på grasveksten, er nok regnet som kom i går natt og at vi de to siste nettene har hatt minimumstemperaturer over 7 grader. Men til helga er det pinse, og da er nok pinseria på vei.

(19.05.2021)

Etter regnet i natt og i dag morges har det vært mye måse på engene. Måsene vet at meitemarken kommer opp til overflaten når gangene den lager i jorda fylles med vann. Og da kan måsen ha festmåltid. Måsen er tilpasningsdyktig, og finner mat på land og i fjæra når det ikke er yngel å beite på ute på havet, og heller ikke fiskere som sløyer fisken på fjæra og lar måsen få sloget.

(18.05.2021)

I år ble 17. mai en finværsdag med så og si vindstille, maksimumstemperatur på 14,8 grader og sol det meste av dagen. Men bunaden fikk henge i skapet også i år, for det er dumt å oppsøke folkeansamlinger før man har fått begge vaksinedosene og har opparbeidet full motstandsdyktighet mot viruset som herjer verden for tiden.

(17.05.2021)

Endelig har telen sluppet taket, og straks begynner engene å grønnes. Men det tar nok fortsatt litt tid før jorda tørker opp slik at det blir mulig å spre handelsgjødsla uten å skape for mye skade på plantedekket. Gjødselsprederen er heller ikke ferdig reparert etter havariet i fjor, men så snart gelcoat- og glassfiberarbedet på gjødselbeholderen er fullført, kan delene monteres sammen igjen.

(16.05.2021)

Da har bobilsesongen begynt. To bobiler var her i dag, men bare en stod fortsatt på snuplassen nede i Oppsetta ved midnatt. I mange år har tyske bobilturister overnattet på snuplassen, men de slipper for tiden ikke inn i landet. I stedet har mange nordmenn nå kjøpt seg bobil for å feriere i eget land.

(15.05.2021)

Nordøsten er som regel hald, og den kjennes ekstra kald på denne tiden av året når man venter at naturen skal våkne til liv etter vinterdvalen. Men for dem som har levd en stund, er ikke dette sen vår. I 1955 for eksempel var ikke veien brøytet på Aun og Elgsnes. Da tråkket man en sti rundt skolen på Aun slik at barnetoget kunne gå rundt skolen 17. mai.

(14.05.2021)

Nå begynner telen å slippe taket, så da begynner det så smått å bli grønt på engene. Foreløpig er oppspiringen ujevn, men det er for tidlig å si at det skyldes overvintringsskader. Det kan både skyldes ujevn tining av telen, grasart og hvilken daglengde plantene er tilpasset.

(13.05.2021)

I dag var Stian fra Norsk landbruksrådgivning og gjennomførte funksjonstest på åkersprøyta. Det har vært et krav om slik kontroll hvert femte år, men er nå innskjerpet til at kontrollen skal skje hvert tredje år. Det var lagt inn bestilling på kontroll både i 2019 og 2020, så det var på høy tid at kontrollen ble gjennomført. Bortsett fra at manometeret måtte skiftes, var sprøyta i god stand, så nå har den fått godkjentstempel fram til 2024.

(12.05.2021)

Nede på Raten begynner det nå så smått å grønnes, men ellers skjer det lite i og rundt gjestehuset. For ingen turister slipper inn i landet, og det er heller ikke bestemt når det åpnes for innreise. Dermed blir det i år som i fjor, med kansellering fjorten dager fram i tid, noe som gjør at det blir umulig å få inn norske gjester i stedet for utlendingene som hadde booket gjestehuset fra begynnelsen av april til midten av oktober.

(11.05.2021)

Den kommunale veien fra Aun til Elgsnes var nå i verre forfatning enn noen gang. Det har i det siste vært lite tilrådelig å kjøre fortere enn 20 kilometer per time på denne strekningen. I dag kom den kommunale veihøvelen hit og høvlet veien, så nå er ihvertfall veien kjørbar. Men det er lite grus å høvle på, så det har kommet opp en god del stein fra fyllmassene under topplaget.

(10.05.2021)

Lave temperaturer har gjort at det fortsatt er tele i marka, selv om den nå tiner både ovenfra og nedenfra. Oppe på Durmålstuva virker det imidlertid som om telen er i ferd med å slippe taket, for der er et et grønnskjær på engene, selv om brunfargen fortsatt er dominerende. Men det skal ikke mange dager med varme til før grasveksten er i gang.

(09.05.2021)

I dag holdt to tjeldpar et veldig spetakkel nede på Storåkeren. Om det var krangel om reirområde eller kanskje om retten til å lete mark i området er ikke godt å si. Eller kanskje det bare var pur glede over at jorda har tint så mye at marken er lett å få tak i.

(08.05.2021)

Etter at skadereinen fra Kongsvikdalen reinbeitedistrikt har holdt seg unna innmarka her på Elgsnes siden 15. juli i fjor, var i dag to reiner tilbake på innmarka. Det er barmark, men fortsatt tele i jorda. Derfor er engene bløte. Dermed blir det tråkkskader i tillegg til beiteskader. Det er å håpe at dette ikke er fortroppen for en større flokk med skadedyr.

(07.05.2021)

Snøen som kom i midten av forrige uke, har nå sola greid å smelte. Men meteorologene melder om at mer snø er på vei. Selv om nedbøren skulle komme som regn i lavlandet, vil nok snøen legge seg på Aunflellet. Så da er det klokt å vente ennå en stund med å legge om til sommerdekk på bilene.

(06.05.2021)

Ørnulfnaustet er innredet med bord og benker, terrassevarmere og vedovn. Uten koronarestriksjoner er det plass til i alt 38 personer, til middag eller andre sammenkomster. Bygget til høyre i bildet er et toalett av høy standard til disposisjon for dem som bruker naustet. Men koronaviruset har gjort at det har vært minimalt med utleie.

(05.05.2021)

Et seljefrø slo for noen år siden rot i grøftekanten ved den kommunale veien, og etter hvert ble dette til et stort tre med flere stammer. Men en sørvestkuling i fjor høst blåste ned treet, så nå har Håkon hugd selja for å produsere ved av den.

(04.05.2021)

Til tross for at vinteren nekter å slippe taket, blir dagene stadig lengre, og nå er det mindre enn tre uker til vi igjen har midnattsol. Lyse netter og stadig flere som blir vaksinert, bringer optimismten tilbake. Så er det bare å håpe at vi snart kommer så langt at turistene igjen kan fylle gjestehuset nede på Raten.

(03.05.2021)

Da bildet ble tatt ved middagstider i dag var snøen ti centimater dyp. Solskinnet gjorde at noe snø tinte i løpet av dagen, men mot kveld var landskapet fortsatt vinterlig. Det er også ganske mye tele i jorda, så det ligger så langt an til å bli en sen vår i år.

(02.05.2021)

"Kom mai du skjønne, milde" heter det i sangen, men det har langt fra vært tilfelle i dag. Det har snødd i hele dag, og enda mer etter at bildet ble tatt tidlig i ettermiddag. I katolsk tid ble dagen kalt gaukmesse, sannsynligvis fordi første sommermåneden i førkristen tid, gaukmánaðr, startet nå. Men så mange sommertegn er imidlertid ikke å se.

(01.05.2021)

Ved utgangen av april står snøbygene fortsatt i kø ute i Andfjorden. Og nå begynner til og med snøen å bli liggende etter at den treffer bakken. I fjor hadde telen gått på denne tiden, mens det i år fortsatt er betydelig tele igjen i jorda. Så det blir nok ingen tidlig vår i år.

(30.04.2021)

I år ble reinkalvria langvarig. Gjennom dagen har det vekslet mellom snø-, sludd- og regnbyger. Så mens en byge har gjort markene hvite, har neste byge fått snøen til å smelte. Uansett er det en urolig værtype for tiden, og i kveld har det vært nordlig kuling i tillegg til nedbøren. Det har nettopp vært fullmåne, så dersom det er noe i den gamle forestillingen om at værskifte kommer ved nymåne, har vi fortsatt et par uker med grisvær foran oss.

(29.04.2021)

I dag drev Kystvakten øvelse ute i Andfjorden. Til høyre i bildet er KV Barentshav, og til venstre KV Jarl, et privat forsyningsskip som er leid inn på femårskontrakt for å ivareta slepebåtberedskapen langs kysten. I dag ble det også løsnet skudd, så kanskje kystvakten har startet trening av mannskapet i bruk av kanon? For ved en tidligere anledning ble det avdekket at et kystvaktsskip var ute av stand til å skyte varselskudd.

(28.04.2021)

Temperaturen holder seg såvidt over frysepunktet. Det går noen lette snøbyger, men snøen smelter idet den treffer bakken. Mot kvelden klarnet det opp, så da kan vi vente strålingsfrost i løpet av natten. Og om det fryser på, vil det bety at snøen blir liggende om det kommer flere snøbyger. Så selv om det er barmark på bildet til høyre, er det for tidlig å si at det er skikkelig vår nå.

(27.04.2021)

Øst på Elgsnessanden og nær Ratebergan ligger ei stor steinblokk som kalles Storsteinen. Dit kan man gå tørrskodd når det er storfjære. Som barn pleide man da å klater opp på steinen. Mer vanlig er det at måser sitter på steinen, og på våren hender det også at kobben soler seg der.

(26.04.2021)

I normale tider hadde det nå vært full fart med fisketurister, men siden grensene er stengt, slipper ingen inn i landet. Alt var booket fra 10. april, men nå er bookingene i april, mai og halve juni kansellert. Og ut fra signalene som har kommet, blir det trolig august før vi kan vente de første gjestene fra utlandet. Uten gjester er det heller ingen grunn til å sette turistfiskebåtene på sjøen. Så derfor er småbåthavna i Bryggestøa tom.

(25.04.2021)

"Aprilsnyen blir ikkje ligganes lenge", sa de gamle. Og allerede i dag hadde det meste av snøen som falt i går, tint vekk, særlig på jordene ned mot sjøen. Bildet til høyre er tatt fra Storåkeren og oppover mot bebyggelsen på Storbakkan. Bakerst ses fjellet Elgen som har gitt gården navn.

(24.04.2021)

Snøvær i slutten av april eller begynnelsen av mai er årvisst. Det er på denne tiden reinen kalver, og siden reinen foretrekker å kalve på snø, trodde man at snøen kom av hensyn til reinen. Derfor ble denne perioden kalt reinkalvria. Vi får trøste oss med at nå gjenstår bare pinsreia av de fire riene påskeria, sommarmålsria, reinkalvria og pinseria.

(23.04.2021)

Gjestehuset var i utgangspunktet fullbooket fra april til oktober, men grensestengningen gjør at bookingene kanselleres, i første omgang ut mai. Det åpner opp for norske gjester, og i kveld ble en vennegjeng fra Narvik årets første overnattingsgjester. Men fra søndag er gjestehuset igjen ledig.

(22.04.2021)

Dagens bilde er tatt fra Rateneset og viser fra venstre Ratefjøesen som ble bygd i perioden 1911 - 1914 av materialer fra Krambua som da ble revet. Fjøset har ikke vært brukt til husdyr siden begynnelsen av 1970-tallet. Bakerst til høyre ses huset på Ebergplassen som ble bygd i 1973, og nærmere til høyre ser vi Ørnulfnaustet som ble bygd i 1978, og som nå brukes til bespisning og andre reiselivsformål.

(21.04.2021)

I dag har det vært hele 14 plussgrader på det varmeste. Vel nok har våren kommet stadig tidligere, men sommertemperaturer i april er likevel uvanlig. Nå i kveld begynner det å skye til, barometeret faller, og meteorologene melder om kaldvær med regn og snø. Så da blir det nok mer tilbake til normalen.

(20.04.2021)

Under regnet og snøsmeltingen i slutten av mars, mens grøftene ennå var fulle av snø og is, rant det en bekk etter gårdsveien med mye graving som resultat. Det så ikke bra ut, men heldigvis ble mesteparten av grusen liggende igjen på veien lengre nede. Så da var det bare å kjøre grusen tilbake og så høvle veien. Selv om resultatet ikke ble perfekt, er det ihvertfall mye bedre enn slik den kommunale veien hit ut er for tiden.

(19.04.2021)

På onsdag var det ennå full vinter, men så kom våren brått. Grågåsa kom på torsdag, byfolk begynte å komme på fredag, på lørdag blomstret hestehoven, og i dag var det maksimumstemperatur på 10,8 grader. Forbausende mange risikerer å skade bilen sin for å komme hit ut, for grusveien mellom Aun og Elgsnes er nå i dårligere forfatning enn noensinne.

(18.04.2021)

For tre dager siden var det full vinter med snødekt landskap. Men så steg temperaturen, og snøen smeltet. I dag har det vært solskinn og nesten ti plussgrader i skyggen. Mer skulle det ikke til før hestehoven blomstret oppe på Torveberget. Så raskt kan det skifte her nord hvor vi lever i sørhellingen av nordpolen.

(17.04.2021)

Det slår aldri feil, straks snøen har gått her ute i havgapet, kommer det folk hit ut for å oppleve en litt tidligere vår enn inne i byen. Så i ettermiddag var det en gjeng nede i Oppsetta. De kom og spurte om de fikk sette opp telt, og siden de spurte, fikk de sette opp teltet i tomta etter Bertelnaustet.

(16.04.2021)

I dag smeltet snøen som har kommet i det siste, og straks var grågåsa her. Foreløpig er det bare et par, men antallet grågjess har en lei tendens til å vokse ganske fort. To gjess øker fort til fire, som igjen øker til åtte og deretter til 16 osv. For noen år siden var grågåsa et sjeldent syn på jordene her på gården, men flokker av gjess som eter og skiter i enga, er nå et problem.

(15.04.2021)

14. april kalles sommardag. Da ble primstaven snudd med sommersiden ut. I Norsk Folkekalender fra 1859 het det at "den der har Fækreaturer, paa denne Dag ej maa smage nogen Kjodmad, ligesaalidet de der skulle gjæte Fæet om Sommeren, thi ellers vil Ulve og Bjørne faa Magt over det den Sommer". Nå ventet man også en uværsperiode. Den kalles sommarmålsria.

(14.04.2021)

I dag er siste vinterdagen i henhold til primstaven, og i formiddag var det plussgrader og solskinn, så da tinte noe av snøen som kom natt til i går. Da bildet ble tatt i ettermiddag, hadde det imidlertid blitt overskyet, og senere på kvelden kom det mer snø. Så nå skal vi få igjen for at det ikke kom snø av betydning før i februar.

(13.04.2021)

Det er bare to dager til sommermål, men vinteren har visst ikke tenkt å slippe taket. Da bildet til høyre ble tatt like etter midnatt, kom det store snøfiller nesten horisontalt med nordavinden. Fordi det var lite lys og relativt lang eksponeringstid, framstår snøfillene som lange streker på bildet. I dag er det imidlertid nymåne, så da kan vi håpe på et værskifte.

(12.04.2021)

At det ble vinter igjen gjør ikke tjelden noe, for den finner alltid føde nede på fjæra, enten det er stor fjæremark den kan dra opp av sanden ved lavvann, eller det er andre småkryp som skjuler seg i tangbeltet. På bildet speider den etter spiselige ting som er hvirvlet opp av sjøburden den seneste tiden.

(11.04.2021)

Dagen startet med solskinn og forsinket påskestemning. Men så dreide vinden på sørvest, og med den kom mørke skyer drivende. Da bildet ble tatt i ettermiddag, var det fortsatt blå himmel, men sola hadde forsvunnet bak skyene. Senere ble det helt overtrekt, og det kom nedbør i form av snø og sludd.

(10.04.2021)

Gjestehuset nede på Raten står tom som følge av koronarestriksjonene. Men rundt huset er det lite snø, så haren får beite der i fred. Også veien ned dit er det nå mest haren som bruker, og siden det ikke var spor av rev, er det ikke rart at det er mange harespor.

(09.04.2021)

Etter uvær tidligere i uka, har det i dag vært solskinn og lite vind. Utover dagen kom det et tynt slør på sørhimmelen, så da bildet ble tatt nå i ettermiddag, var det et diffust sollys. Døgnet startet med om lag tre minusgradere, mens temperaturen såvidt kom over frysepunktet ved 18-tiden i kveld.

(08.04.2021)

Været må i høyeste grad sies å være skiftende. Etter barmark på lørdag, hadde vi vinterlandskap på søndag og mandag, barmark på tirsdag, og igjen hvite jorder nå i dag. Og vinden har variert fra lett bris til storm. Selv om vinden har løyet i løpet av dagen, slår tungalda fortsatt hardt mot land.

(07.04.2021)

Den ene dagen er ikke den andre lik, heter det i et gammelt ordtak. Mens det i går formiddag var nydelig vintervær, har det i dag vært sterk kuling til liten storm fra nordvest. Nedbøren har kommet som regn og sludd, så snøen har smeltet. Bølgene har vært særlig store, noe som tyder på enda kraftigere vind på havet utenfor kysten.

(06.04.2021)

Dagen startet med lite vind og sol fra nærmest skyfri himmel. Men påskeria fornekter seg ikke, for utover dagen kom nordavinden inn med snø- og sluddbyger. Men godt eller dårlig vær spiller liten rolle, for gjestehuset er tomt uansett.

(05.04.2021)

I går var det barmark, men da det lysnet i dag morges var landskapet igjen hvitt. Sludd på langfredag var tydeligvis ikke nok til ei skikkelig påskeri. Meteorologene melder også om mer vind og snø, så vinteren er definitivt ikke over ennå. Men ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe: Nå behøver man ikke bekymre seg for at makkefloga skal legge egg i fisken som er hengt opp til boknings.

(04.04.2021)

Fra og med april starter vanligvis turistfiskesesongen, men grensene er stengt, og alle bookingene i april er kansellerte. Så det ærverdige gamle gjestehuset med historie tilbake til 1723 står fortsatt tomt. Her levde i sin tid Maren Grønbech, hun som Herbjørg Wassmo senere døpte om til Dina Grønelv.

(03.04.2021)

Det er helt vanlig med en periode med dårlig vær i forbindelse med påsken. Så vanlig er det at denne perioden har fått et eget navn, nemlig påskeria. Nå gjenstår bare sommarmålsria rundt 14. april, reinkalvria rundt 1. mai og pinseria som selvfølgelig kommer ved pinsetider.

(02.04.2021)

Å narre april denne dagen er en tradisjon som visstnok går tilbake helt til Romerriket. Denne tradisjonen er velkjent over hele Europa og også i Nord-Amerika. Ikke minst avisene var tidligere oppfinnsomme med å koke sammen skrøner som skulle lure folk. Men denne tradisjonen er det i dag lite igjen av. Kanskje er dette ikke lenger så morsomt etter at USA inntil nylig hadde en president som daglig produserte skrøner på løpende bånd?

(01.04.2021)

I ettermiddag var det et lite solstreif over Elgsnesvågen. Sol og sandbunn fikk sjøen til å se grønn ut. Men samtidig lurte en ny byge ute i Andfjorden, og der ute framstod havet mer som blåsvart. Og med to til fire plussgrader kom nedbøren dels som sludd og dels som regn.

(31.03.2021)

Fordi påskedagen alltid faller på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, er det bestandig stor forskjell mellom flo og fjære i påskeuka. Langfrredagsfjæra er et kjent begrep, som skyldes at det i tillegg til at sol og måne trekker på sjøen også pleier å være høytrykk og landvind på denne tiden av året. Men i dag var det lavtrykk, og vinden kom inn fra havet, så dermed var det floa som gjorde mest av seg denne gangen.

(30.03.2021)

Selv om påskesnøen er borte, var dagen likevel fin med påskesol fra nesten skyfri himmel. Dersom langtidsvarslet stemmer, blir det ikke flere like fine dager i påsken i år. Men når man bor i sørhellingen av nordpolen, må man nyte godværet mens det er innom på en snarvisitt.

(29.03.2021)

Nå er det bare noen snøskavler som ikke har tint vekk på jordene ned mot havet. Lengre oppe i terrenget ligger det fortsatt snø, men regn, vind og høye temperaturer for årstiden har fått fart på snøsmeltingen. Uværet tidligere i uka var vel sommarmålsria, så da bør vel påskeria ligge foran oss. Men ifølge meteorologene blir det verken mye vind eller lave temperaturer i kommende uke, så da er kanskje påskeria forsinket i år?

(28.03.2021)

Da er skreien kommet på naustveggen for å bli til deilig boknafesk om tre ukers tid. Eneste bekymringen er at det har vært over 8 plussgrader i dag, og om det ikke snart blir kaldere, våkner makkefloga til liv, med markstukken fisk som resultat. Så da blir alternativet å fryse ned fisken i håp om kaldere vær over påske.

(27.03.2021)

Regnet og snøsmeltingen for to dager siden førte til skader på veiene. Det gjalt ikke bare den private gårdsveien på bildet, men også den kommunale veien. Det ser imidlertid ut for at det har gått bra med jordene selv om vannløpene ikke greide å ta unna alt vannet som i stedet rant nedover engene. Heldigvis var jorda frosset slik at errosjon ble unngått.

(26.03.2021)

Dagen kalles vårfrumesse og er en av de mange katolske kirkehøytidene knyttet til jomfru Maria. Vårfrumesse var den siste av de viktige merkedagene før sommermål, og da særlig når det gjelder vårværet. "De bekkan som går ved vårmess, ska stå ved korsmess" var et utsagn i den forbindelse. I dag har det vært plussgrader og rennende bekker, så da blir det vel kaldvær rundt korsmesse 3. mai.

(25.03.2021)

Det har vært en dag med uvanlig mye vind mellom sør og vest. Når vinden kommer fra sørsørvest, er det også fallvind her på Elgsnes, men heldigvis bygde ikke de gamle på plasser der vinden tar mest. Derfor pleier det å gå nådig selv i slikt vær. Men det kom i tillegg hele 20 millimeter regn, og sammen med snøsmeltingen var det mye vann som skulle finne veien til havet. Så det har blitt en del skader på veiene.

(24.03.2021)

Sørvestkulingen med regn fikk fart på snøsmeltingen, så nå er det enda en gang barmark. Men det er is på deler av innmarka, så det er best om det kommer snø igjen, eller at mildværet blir så langvarig at isen smelter. Barmarksperioder er et usikkert vårtegn, men i dag meldte tjelden sin ankomst med sitt sedvanlige det-bit, det-bit nede på sandfjæra. Og det vårtegnet er ikke til å ta feil av!

(23.03.2021)

En skikkelig gråværsdag med plussgrader og lite vind. Men barometeret faller, og meteorologene forteller at en sørvestkuling er på vei. Da behøver man ikke være spåmann for å gjette at det også følger med nedbør i form av regn. Våren kommer nok ikke riktig ennå, men telen har så smått begynt å tine nedenfra, så det våres nok smått om senn også i år.

(22.03.2021)

Etter nordlig kuling i natt avtok vinden utover dagen. Men fortsatt kommer det inn vind- og snøbyger fra havet. Innimellom har det som bildet viser, vært tilløp til blå himmel og sågar enkelte solgløtt. Men kovbaken ute i fjorden forteller at en ny byge er på vei.

((21.03.2021)

I dag er det vårjevndøgn. Da er natt og dag like lang over hele jordkloden. Fra nå av øker daglengden med breddegraden på den nordlige halvkule og avtar med breddegraden på den sørlige. På formiddagen regnet det, og da smeltet mye av snøen. Men så snudde vinden på nord, og da gikk nedbøren over til snø. Så vinteren er nok ikke over riktig ennå.

(20.03.2021)

Fra flott vintervær og lite vind i går, har vi i dag hatt kraftig vind fra sørvestlig kant. Og med den vindretningen følger plussgrader og regn. Dermed begynte snøen som falt for to dager siden å smelte. Men meteorologene melder om mer snø, så våren er nok ikke i anmarsj ennå.

(19.03.2021)

Endelig fikk vi en dag med sol fra skyfri himmel. Men med klarværet kommer også minusgradene. At det er kalde netter på denne tiden når det er klarvær, er ingen overraskelse. Men i dag har det også vært minusgrader hele dagen.

(18.03.2021)

Dagen kalles Gjertruddagen etter den hellige Gjertrud som på 600-tallet var abbedisse i Nivelles i Belgia. I Norsk Folkekalender fra 1859 heter det at det gjerne er storm og uvær denne dagen. Om denne spådommen er gått ut på dato skal være usagt, men uvær var det ihvertfall ikke i dag.

(17.03.2021)

Med temperaturer litt over frysepunktet på dagtid smelter snøen. Men det går uendelig sakte så lenge det er frost nattestid. For dermed er det langt utpå ettermiddagen før det som har frosset om natten er tint opp, og ny snøsmelting kan begynne.

(16.03.2021)

Vinden har snudd på nordligkanten, og da skifter skyene karakter. Mens sørvestlig vind gir flatt skydekke med plussgrader og ofte regn, fører nordavinden med seg skyer i ulik høyde. De gir ofte nedbør i form av byger med oppholdsvær innimellom. I dag var imidlertid nedbøren begrenset til noen få snøkorn.

(15.03.2021)

Der mye av snøen hadde føket bort, er det nå så og si barmark. Og på målestaven nedenfor fjøset var snødybden i formiddag 25 centimeter, 10 centimeter mindre enn for en uke siden. På grunn av at det ble lenge før vi fikk snø i vinter, er det mer tele enn foregående vinter. For tre uker siden var teledybden 33 centimeter på målepunktet, men den har begynt å tine nedenfra, så i dag var teledybden 30 cemtimeter.

(14.03.2021)

De gamle pleide å si dette om mars måned: Mars - mårrakvass, middagsmild og kveldsstill. Det stemmer bra med været nå, for det er minusgrader nattestid, men plussgrader på dagtid. I dag nådde temperaturen 3,5 plussgrader, så dermed har det blitt barflekker på gårdsveien, og på jordene stikker grasstubbene opp mange steder.

(13.03.2021)

Benksettet på bildet er ganske tungt. Likevel blåste det vekk og ble mye skadet første vinteren etter at det var anskaffet. Etter at det var reparert, ble det forankret med tau i en stor betongkloss for at det ikke skulle bli skadet flere ganger. Under en høststorm i fjor greide vinden likevel å snu det opp-ned. Etter det ble benksettet flyttet inn til nordveggen på Normangården og betongklossen lagt oppi, og siden har det ligget i ro.

(12.03.2021)

En kystkorvett i Skjold-klassen gikk ut Toppsundet i dag. Dette er et spesielt marinefartøy, bygd av komposittmateriale og utformet som en luftputekatamaran. Enda mer spesielt er det at de ble bygd for å sikre sysselsettingen ved Umoe-verftet i Mandal. Sjøforsvaret, som aldri hadde ønsket seg disse fartøyene, hadde planlagt å kvitte seg med dem etter ti år, men så greide man selv å senke fregatten Helge Ingstad. Derfor er korvettene fortsatt i tjeneste.

(11.03.2021)

Oteren pleier å legge veien gjennom stikkrenna ved Kattbekken. Nå er innløpet til stikkrenna dekket med snø, så oteren kommer ikke gjennom der. Likevel har den vært inni stikkrenna mer enn en gang fra nedsiden, enten for at den bruker stikkrenna som oppholdssted, eller fordi den der eter fisken den har fanget.

(10.03.2021)

Dagen kalles De 40 ridderne til minne om 40 romerske soldater som ble pint til døde i Armenia tidlig på 300-tallet. At navnet på dagen har holdt seg helt opp mot vår tid, skyldes nok at det var en viktig merkedag. Over hele landet het det at som været er denne dagen, vil det bli de følgende 40 dagene. Ut fra dette kan vi altså fastslå at fint påskevær allerede er sikret.

(09.03.2021)

Vinden har stilnet, og det har klarnet opp. Nå mangler bare mildvær slik at snøen setter seg. For med mye løssnø skal det ikke store vindpustet til før gårdsveien fyker igjen. Dette skyldes at veien ligger på tvers av de framherskende vindretningene enten det er landvind eller havvind.

(08.03.2021)

Fortsatt kommer mørke skyer med snø inn fra nord, men i ettermiddag var et såpass lette i skydekket at man kunne skimte sola gjennom skyene som alt hadde kvittet seg med snøen. På tross av klimaendringer og kortere vinter ser det ut som gammel visdom om at mars er en snømåned står ved lag.

(07.03.2021)

Dagen startet med rokk og fokk, men etter hvert spaknet vinden, og dermed kom heller ikke snøbygene inn fra havet. Det klarnet opp, og plutselig lå vinterlandskapet badet i solskinn. Nå går sola høyt over fjellet Elgen sør for gården, men tett skydekke i det siste har gjort at vi har sett lite til den.

(06.03.2021)

Nordavinden har stilnet, og det er også et opphold i snøværet. Meteorologene har imidlertid lovet mer snø fra i kveld, så det er nok for tidlig å begynne å tenke på vår. Men med vær som i dag, er det ingen grunn til å klage på vinterværet.

(05.03.2021)

Nordavinden fortsetter, og med den kommer det inn blåsvarte skyer, stappfulle av snø. Kombinasjonen av snøfall og vind fører til snøfokk og skavler som sperrer gårdsveien som ligger på tvers av vindretningen. Så da må traktor med snøfreser til for å holde veien åpen.

(04.03.2021)

I løpet av natten hadde det kommet tilstrekkelig snø til at man våknet opp til vinterlandskap. Det var ikke overraskende, for det var meldt snøvær, og nordlig vind pleier også å bety snø på denne tiden av året. Vinden skal holde seg på nordligkanten i flere dager framover, så da kommer det nok mer snø.

(03.03.2021)

Tankbåten Grip Solar passerte Elgsnes i dag på vei til oppdrettsanlegget ved Kveøya i Kvæfjord. Skuta var så tungt lastet at det brakte tankene hen på loddesnurperne som tidligere passerte Elgsnes på vei til sildoljefabrikken på Borkenes. Det ble den gang sagt at snurperne som skulle til fabrikken på Kjøtta lå enda dypere i sjøen, mens de som skulle til Mercurfabrikken i Harstad måtte være mer nøye med å overholde lastemerket, for der kunne skipskontrollen dukke opp.

(02.03.2021)

I den vanlige årstidsinndelingen er mars den første vårmåneden. Her nord har dette så langt passet dårlig, for ofte er mars den måneden da det faller mest snø. I år starter mars derimot med snøbare jorder og plussgrader, og selv om dette kanskje er et bud om klimaendringer, kan det fortsatt komme mye snø før det blir skikkelig vår.

(01.03.2021)

Februar slutter med seks plussgrader, kuling og regn. i bildet skimtes den færøyske frakteskuta Hav streym som passerte Elgsnes i ettermiddag underveis fra Myre til Ballangen. Da var det ennå bare liten til stiv kuling fra sørvest. Men senere dreide vinden vestlig og økte på.

(28.02.2021)

Bildet til høyre er tatt fra snuplassen nede på Raten og utover mot Rateneset. Til høyre i bildet ses Ratenaustet som ble bygd på slutten av 1950-tallet, delvis med materialer fra det gamle Fiskenaustet som stod der før. På 1970-tallet ble det så ført opp et tilbygg på nordsiden av naustet. Dette tilbygget, som kalles Bua, er nå innredet for sløying og frysing av fisk, samt tørking av klær.

(27.02.2021)

Mildværet fortsetter, og nå er det ikke mye snø igjen på jordene. Områdene ovenfor Vågen blir alltid snøfrie tidlig, og i gammel tid ble dette regnet som de mest årvisse kornåkrene her nord. Ble ikke kornet modent her, var det uår i Hålogaland. Senere ble dette potetåkerland for bnr. 2, 3 og 4, men nå er Gårdsbekken lagt i rør og området omgjort til sammenhengende eng.

(26.02.2021)

Når veigrøfta langs gårdsveien er fylt av is og snø, renner smeltevannet langs veien. I bakken nedenfor Ebergplassen er det da nesten årvisst at vannet graver ut grusen. Det er tele i veien, så det er vanskelig å lage veiter for å lede vannet til grøfta. Men når vannet går sin egen vei, smelter det telen litt om litt og vasker ut grusen etter hvert.

(25.02.2021)

Fem plussgrader i dag har fått fart på snøsmeltingen, og nede på Raten, hvor det sjelden ligger mye snø, er det nå mye barmark. Blir det vind og regn i de kommende dagene, blir vel det meste av innmarka snøbar. Men det er mye tele i jorda, så faren for at graset blir avherdet og begynner å sire er foreløpig liten.

(24.02.2021)

Det der med Per varmestein stemmer visst, jfr. gårdagens tekst, for nå har temperaturen steget til tre plussgrader, og meteorologene melder om regn i dagene som kommer. Men det er neppe våren som er i anmarsj, for "mars e en snymåne" sa de gamle, og gammel visdom skal man ikke kimse av.

(23.02.2021)

Dagen kalles Peder stol fra den latinske benevnelsen på dagen: Petrus Cathedratus. I folketradisjonen ble dagen også kalt Per varmestein etter en legende om at St. Peter kastet varme steiner i vannet denne dagen for at telen skulle gå opp og isen smelte. 22. februar er også en merkedag der det heter at om sola skinner så lenge at man kan sale en hest, blir det en varm sommer og et godt år.

(22.02.2021)

Båtnaustet på bildet er innredet med bord og benker, vedovn og terrassevarmere, og uten koronarestriksjoner er det plass for opp til 38 personer. I 2019 ble toalettet til høyre på bildet bygd, men det året var veien mye stengt grunnet sikringsarbeid i Aunfjellet, og i fjor var det koronarestriksjoner, så det har vært lite utleie. Hvordan 2021 vil arte seg, gjenstår å se.

(21.02.2021)

Det pleier ikke å være mange bookinger i Normangården på denne tiden av året, men fra begynnelsen av april begynner fisketuristene å komme. I år var det fullbooket fra tidlig i april til midten av oktober, men bookingene i april er alt avbestilt. Det blir spennede å se når det blir åpnet opp for turister fra utlandet. Forhåpentligvis skjer det tidligere enn i fjor da de første turistene kom hit 22. juli.

(20.02.2021)

I dag så det ut som om det var åpent hav over Andmyran, mens deler av landskapet syntes å sveve i luften. Dette skyldes hildring, et optisk fenomen som oppstår når luften nær havflaten er vesentlig kalere enn lengre oppe i atmosfæren. Den kalde luften har større densitet og dermed også større refraksjon enn luftlagene lengre oppe, noe som gjør at lysstrålene bøyes av slik at lanskapet synes å sveve i luften.

(19.02.2021)

Det er fortsatt solskinn, selv om himmelen ikke er like knallblå som i de to foregående dagene. Bildet ble tatt i formiddag før sola gikk i skjul bak fjellet Elgen sør for gården. Nå er neste milepæl at sola kommer så høyt på himmelen at den går over Elgen. Nå er det bare fire dager til den "kliv Elgen" som de gamle sa. Men det gjelder bare sett fra gårdshaugen der folk bodde helt fra tidlig middelalder.

(18.02.2021)

Det fine vinterværet fortsetter, selv om temperaturen har falt og vinden er sur. Nå er det solskinn både formiddag og ettermiddag her på Elgsnes, selv om sola fortsatt går i skjul bak fjellet Elgen sør for gården midt på dagen. Og sola står fortsatt så lavt på himmelen at husene på Storbakkan kaster lange skygger nedover Myra og Storåkeren.

(17.02.2021)

Sol fra skyfri himmel, lite vind og temperatur like under frysepunktet i ettermiddag. Etter mildværet i går har også snøens konsistens endret seg slik at den ikke fyker rundt så snart det blir vind, så nå er det upåklagelig her ute i havgapet.

(16.02.2021)

I dag fikk vi tilbake den turistfiskebåten som har vært til reparasjon. Båten har fått ny fenderlist og motoren nytt undervannshus, så nå er den klar for ny sesong. I utganspunktet var gjestehuset fullbooket fra tidlig i april, men de første bookingene er alt kansellert. Forhåpentligvis blir ikke denne sesongen like amputert som 2020-sesongen.

(15.02.2021)

Bildet til høyre ble tatt i et solgløtt mellom snøbygene i ettermiddag. Da var det 32 centimeter snødybde på målestaven nedenfor fjøset. Senere har det kommet mer snø, men i kveld steg temperaturen så mye at det ble kramsnø. Det er bra, for da setter snøen seg som vi sier, og den fyker ikke lenger rundt og blokkerer veiene så snart det blir vind.

(14.02.2021)

Sola forgylte skyene på vesthimmelen i ettermiddag. Fjøset på bildet ble tatt i bruk i oktober 1982. Før jul i 2019 ble husdyrholdet avviklet, og etter det har fjøset stått tomt. Så "Båsfjøs i solnedgang" kunne kanskje være en passende billedtittel?

(13.02.2021)

I natt var det kraftig vind med storm i kastene, og som vanlig dreide vinden fra sørvest til nordvest. Eller som de gamle pleide å si det: Dess stærkar sødvæst, dess snarar nordvæst. Heldigvis steg temperaturen over frysepunktet, så det ble ikke mye fokk. Og utover dagen i dag roet vinden seg ganske mye, selv om snøbygene fortsatt stod i kø ute i Andfjorden.

(12.02.2021)

Dagen startet med lite vind og oppholdsvær, og i formiddag var det også tilløp til solskinn. Men så kom mørke skyer drivende inn fra vest, og lyden av uvær som er på vei, var ikke til å ta feil av. Først begynte det å snø, og i kveld advarer meteorologene om kraftig vind og mye snø. Nå skal vi tydeligvis få igjen for alt det fine været vi har hatt så langt denne vinteren.

(11.02.2021)

I formiddag var det snøvær, fokk og dårlig sikt. Veiene var heller ikke brøytet, så da var det godt å ha en bil som kan ta seg fram også under krevende forhold. Men utpå dagen spaknet vinden, og det sluttet å snø. Så da bildet til høyre ble tatt nå i kveld, var det for finvær å regne.

(10.02.2021)

I dag sveipet solstrålene over det meste av innmarka her på Elgsnes etter hvert som sola flyttet seg vestover gjennom skaret mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Da bildet ble tatt like før klokken 13:30, hadde solstrålene nådd huset på Ebergplassen for første gang i år. Nå er det bare 13 dager til sola "kliv Elgen", som betyr at sola ikke lenger går i skjul bak fjellet Elgen midt på dagen. Så nå går det virkelig mot lysere tider.

(09.02.2021)

Etter en overskyet dag klarnet det opp nå i kveld, og med KP-indeks på 3,0 lå det til rette for å se nordlys. Bildet ble tatt ved 22:30-tiden med nordlys på himmelen over tunet på Storbakkan. Bildet er tatt på frihånd med et Sony Alpha 7 III kamera med et 2,8/24-70 Zeiss-objektiv.

(08.02.2021)

Man bør visst ikke skryte av vinteren slik vi gjorde i går, for i dag "kom han med han, med sny og fokk og kov" som vi sier på disse kanter. Bildet viser husene nede i Gården gjennom snødrevet under en "snyeling".

(07.02.2021)

Det er en sur nordavind, selv om temperaturen holder seg rundt frysepunktet. Men egentlig har vi hatt en uvanlig snill vinter så langt. Vi er nesten en uke ut i februar, og fortsatt har det ikke vært behov for å bruke snøfreseren på gårdsveien. Det er sjelden kost!

(06.02.2021)

Etter at vinden for noen dager siden begynte å komme inn fra havet, har den brakt med seg bygeskyer. Skyen på bildet ser ikke veldig mørk ut, men det skyldes bare at sola skinner på den, ikke at den har tømt seg for snø. Til nå i vinter har man vært forskånet for snørydding, men snart må nok snøfreseren settes på traktoren om gårdsveien skal holdes åpen.

(05.02.2021)

Ettermiddagssola kommer først til syne i skaret mellom Hovmannstiaksla og Nonshågen. Men i dag var det et lett skydekke på himmelen i sørvest, og dessuten er det fortsatt noen dager til sola har kommet høyt nok på himmelen. Uansett er det vakkert når sola gir både hav og himmel et gyllent skjær.

(04.02.2021)

Dag for dag når solstrålene fram til stadig større deler av Vester-Raten, og snart blir det solskinn også andre steder her på Elgnes. Om to dager skinner sola på låvebrua oppe på Storbakkan, og så går det slag i slag til hele gården ligger badet i solskinn. Men det er ikke alltid klarvær på denne tiden av året, så det kan til tider være lenge mellom hver gang vi ser sola.

(03.02.2021)

At snøen la seg til kyndelsmessdagen var ikke uventet. Fra gammelt av ventet man nå et lite snøfall som ble kalt kyndelsmessklompen. Mildvær denne dagen var et dårlig tegn for årsveksten. Selv om det ikke er like kaldt som det har vært i det siste, holder temperaturen seg fortsatt under null. Så da bør det bli brukbare avlinger til sommeren. Nå er også jula definitivt over, eller som man sa det i gamle Trondenes: "Jula vare tell kyndelsmess. Sia e det vinter og vår i kvær majnns gård."

(02.02.2021)

I dag var to menn fra Biltrend Harstad her og hentet en av turistfiskebåtene som har skade både på fenderlist og på motor. Selv om det fortsatt er usikkert når vi igjen kan ta imot fisketurister i gjestehuset, må uansett alt være klart til det blir åpnet opp for innreise. Forhåpentligvis blir 2021 et bedre år enn 2020 da omsetningen ble redusert til en firedel av det normale.

(01.02.2021)

Det er siste dagen i januar, og fortsatt har vi ikke hatt snødekke på jordene. Men det har vært kaldt i det siste, så i dag viste snø- og telemåleren i myra nedenfor fjøset at telen gikk 28 centimeter ned i bakken. På fastmark går nok telen dypere, og i veiene er den nok aller dypest. Selv om barfrost kan føre til at vann, avløp og stikkrenner fryser, og veigrøfter fylles med is, så kan telen også bidra til å forbedre jordstrukturen der tunge traktorer og redskaper har pakket jorda.

(31.01.2021)

Da sola kom opp i formiddag, forgylte den skyene på vesthimmelen. Fjellene i bakgrunnen ligger på vestsiden av Kvæfjorden, men tilhører ikke lenger Kvæfjord kommune, da området ble overført til Sortland kommune i år 2000. Bygningene på bildet tilhører bnr. 3 og 4 her på ELgsnes.

(30.01.2021)

Januar går mot slutten, og fortsatt er det barmark. Det er ikke noe nytt at det er barmarksperioder i løpet av vinteren, men da skyldes det mildvær som får snøen til å smelte. Men denne vinteren har det så langt ikke vært snø nok til at det har vært registrerbart på snø- og telemåleren i enga nedenfor fjøset.

(29.01.2021)

28. januar er soldagen her på Elgsnes. Da dukker sola årvisst fram bak kvæfjordfjellene. Foreløpig skinner den bare nede i Varden, men dag for dag kommer sola høyere på himmelen, og vi får se mer til den. "På Peder stol kliv sola Elgen", sa de gamle. Det er 22. februar, og fra da av har vi solskinn sammenhengende fra formiddag til ettermiddag.

(28.01.2021)

Bildet til høyre ble tatt i skumringstimen i ettermiddag. Det er i overgangen mellom lys og mørke at vi får de duse fargene, med blåstikk i Andøyfjellene, men samtidig med rosa fargestikk på himmelen over. Bare man ser etter, kan man finne skjønnhet til alle årstider.

(27.01.2021)

Vi har da snø også her på Elgsnes, men det er ikke mye, og man må opp i høyden for å finne den. Bildet er tatt fra det høyeste punktet på skogsveien som går opp ved kapellet og ned nær grensen til Ytter-Aun. Dette er om lag 150 meter over havet med fin utsikt innover Toppsundet.

(26.01.2021)

Normangården nede på Raten har en historie tilbake til 1723, men alt i 1690 tok Nils Johnsen Norman borgerskap i Trondhjem som utligger her. Borgerleiet er imidlertid eldre, for en Hans Andersen "tog 1660 Borgerskab i Trondhjem som Udligger paa det gamle Leje Elsnes, som han nylig haver afkøbt Sivert Borch". Siden kremmerleiet var gammelt alt i 1660, kan Trygve Lysaker ha rett i antakelsen om at det var her Aslak Engelbrektson bodde på 1500-tallet. Han var bror av Norges siste erkebiskop og en usedvanlig velhavende og mektig person i sin tid.

(25.01.2021)

Sola skinner i Grøtagården mens Alvestad ligger i skyggen av fjellet Elgen. Også her på Elgsnes er det Elgen som gjør at vi fortsatt venter på å se sola. Men nå er det bare fire dager til vi kan få det første solgløttet nede i Varden. Det avhenger selvsagt av at det er klarvær slik som i dag, eller ihvertfall skyfritt langs horisonten i sør.

(24.01.2021)

Det kom noen snøkorn tidligere i uken, men nå er også de borte. Det har ikke vært plussgrader i mellomtiden, så de er nok frysetørret bort. Kraftig vind de siste dagene har nok også gjort sitt til av vi nå har barmark. At det faller lite snø før jul, er ikke lenger noe særsyn, men det er uvanlig at vi ikke har snø mot slutten av januar. Det kalde været gjør at telen går dypt, men heldigvis er de vannledningene som ikke ligger dypt, beskyttet med Elvestadrør eller varmekabler.

(23.01.2021)

Uværet Frank har blåst fra seg, men det må i natt ha vært friskt nede i havna på Raten, for det er sjelden at det legger seg is på moloene når saltvann slynges opp fra bølger som treffer moloene. Heldigvis er båtene forlengst tatt i land, og flytebrygga er nå også for glatt til at det er tilrådelig å bruke den.

(22.01.2021)

Vinden fra sørøst er kald og nater. Den tar heldigvis ikke så mye på mesteparten av Elgsnes, Men ute i Rateneset og på Lyngmyra ligger Toopsundet åpent, så der er vinden bisk. Normangården ligger heldigvis delvis i lé av Sankthanshågen og Lyngmyrbergan, så heller ikke der er været så ille. Bildet er tatt fra moloen på østsiden av havna i Bryggestøa, og der var det skikkelig hustrig.

(21.01.2021)

Da samfunnet ble stengt ned i mars i fjor, reduserte Hurtigruten virksomheten til to skip mellom Bodø og Kirkenes. Senere ble dette økt til fire skip, og nå er seks - sju skip i drift mellom Bergen og Kirkenes. Havila har ennå ikke fått ferdig noen av sine fire skip, men under koronapandemien er det vel strengt tatt ikke behov for dem.

20.01.2021)

I dag var det solskinn langt ned i Grytlandsfjellene, mens vi på denne siden av sundet må nøye oss med gjenskinnet. Nå er det ni dager til vi kan få det første solgløttet nede i Vester-Raten, og 5. februar skinner sola på låvebrua oppe på Storbakkan. Fra Peder stol (22. februar) går ikke sola lenger i skjul bak fjellet Elgen ved middagsleite, og fra da av har vi sol lenge i løpet av dagen. Men det avhenger av at vi har klarvær slik som i dag.

(19.01.2021)

Det er fortsatt ti dager til første soldagen her på Elgsnes, men nå forgyller ihvertfall sola skyene. Dagene har også blitt lengre, og selv om vi ikke har fått snø, er det i dag et tykt rimlag på enger og veier. I tillegg er månen voksende, så da går det mot lysere tider både dag og natt.

(18.01.2021)

Det er barmark og flatt hav, men gjestehuset nede på Raten står tomt. Bygningen med historie tilbake til 1723 ble fullrenovert utvendig på 1990-tallet og innvendig i 2013. Til nå har det vært mest utleie i turistfiskesesongen, men planen var å få til helårig utleie fra og med i fjor. Som en følge av koronapandemien ble det i stedet mindre utleie sommerstid og omtrent ingen ting i vinterhalvåret. Nå er det bare å krysse fingre og håpe på et bedre år i 2021.

(17.01.2021)

Sandfjæra ligger øde, for selv om det ikke er snø, er det bare tre plussgrader, og det inviterer ikke akkurat til strandliv. Men når dagene blir lengre og sola skinner, pleier det å komme folk hit ut for å spasere på sandfjæra. Skikkelig folksomt blir det først på varme sommerdager - om coronarestriksjonene er over til da.

(16.01.2021)

Den antydningen til snø som kom i går, hadde regnet bort allerede i dag morges. Men det er tele i grunnen, så på veiene har regnet frosset til is. Derfor ble skogsstøvlene med pigger tatt på, og da ble det godt fotfeste langs veiene, og enda til på snuplassen nede i Oppsetta der det var speilglatt.

(15.01.2021)

I dag gikk det snøbyger i Grytlandsfjellene, og ett og annet snøkorn nådde også hit til Elgsnes. Men det er allerede plussgrader, og ifølge værmeldingen skal temperaturen stige ytterligere. Så da kommer nok nedbøren som regn, og vi må vente enda litt på ordentlig vinter. Heldigvis er vannledningene som er i fare for å fryse, sikret med varmekabler.

(14.01.2021)

Sola er tilbake, men fortsatt skinner den bare på fjellene rundt oss. Det skyldes at fjellenen i sør skygger for sola. Men det er blitt merkbart lysere, med nesten to timers daglengde og en daglig økning av daglengden på over 17 minutter. Men nymåne og mangelen på snø gjør nattemørket massivt.

(13.01.2021)

Dagen kalles midtvinter fordi den faller midt mellom vinternettene 14. oktober og sommermål 14. april. Midtvinter har ingen sammenheng med den kirkelige kalenderen, men går tilbake til førkristen tid. Ifølge Snorre Sturlasson ble det holdt midtvintersblot denne dagen. På gammelnorsk het midtvintersnatten hoku-nótt.

(12.01.2021)

I kveld spilte et flott nordlys over himmelhvelven. Bildet ble tatt med et Sony Alpha 7 III fullformatkamera med et Zeiss 2,8/24-70 objektiv. Selv om det ikke er noe å si på fotoutstyret, er det nymåne, så landskapet blir veldig mørkt. Men kombinasjonen av måneskinn, klarvær og dertil nordlys er ikke så lett å få til. Så da får man nøye seg med klarvær og nordlys.

(11.01.2021)

Også mens det var husdyr på gården ble det år om annet solgt en god del rundballer. Men etter at husdyrholdet opphørte for vel et år siden, har rundballesalget fått et atskillig større omfang. Det har imidlertid ikke vært vanskelig å bli kvitt grasavlingen, og rundballene på bildet er forlengst bortbestilt.

(10.01.2021)

Det heter at en svale gjør ingen sommer, men en millimeter med snø gjør heller ingen vinter, ihvertfall ingen vinter av godt gammelt merke. Men kanskje blir dette den nye normalen, med tørre og snøfattige vintrer?

(09.01.2021)

Både ny og gammel jul var tilbakelagt før julesnøen kom, men i dag morges var det hvitt på veiene og delvis hvitt på jordene. Det er ikke meldt mer snø, så det skal få plussgrader til før snøen igjen tiner vekk. Men foreløpig holder temperaturen seg under null.

(08.01.2021)

I dag falt temperaturen til to minusgrader på det kaldeste, men det kommer ikke snø fra skyfri himmel. Nå har imidlertid lavtrykkene begynt å ta en mer normal bane, så da kan det komme vind inn fra havet. Og med havvinden kommer det gjerne også snøbyger. Det er ikke uvanlig med mildværsperioder i løpet av vinteren, men til nå i vinter har snøen vært omtrent fraværende, og det er spesielt.

(07.01.2021)

6. januar kalles trettende dag jul eller trettendagen. Dette var juldagen i den julianske kalenderen, men da danskekongen bestemte at Danmark-Norge skulle gå over til den gregorianske kalenderen fra år 1700. ble jula flyttet dit den er i dag. Det oppstod da et rom mellom ny og gammel jul, det som fortsatt kalles romjula. Det er altså en misforståelse at romjula er perioden mellom jul og nyttår. Fortsatt lar mange juletreet stå til trettendagen uten å være klar over bakgrunnen for denne tradisjonen.

(06.01.2021)

Bildet viser fundamentet til en av de fire kanonene som de tyske okkupantene hadde som hovedskyts på fortet som de anla nede i Vester-Raten under andre verdenskrig. Det var 15 centimeters kanoner av fransk opprinnelse som de hadde tatt som krigsbytte fra Maginotlinjen. Kanonene ble kappet opp til skrapjern etter krigen, mens fundamentene fortsatt er synlige i terrenget.

(05.01.2021)

Det er ikke lenger fiskebåter å se på fjorden på denne tiden av året. Men oppdrettsbåtene passerer Elgsnes flere ganger per dag på vei mellom stasjonen i Kasfjord og oppdrettsanleggene i Toppsundet. Heldigvis har Forsvaret skytefelt i Andfjorden, så det er ikke etablert oppdrettsanlegg der. Men nå er det søkt om etablering av et oppdrettsanlegg ved Kinnholmen, og det er ikke langt fra skytefeltet som har sørgrense i linje fra Elgsnes til Kinneset.

(04.01.2021)

Kristian Nilsen, gift med Katrine Jørgensdatter i 1869, satte seg ned som første husmann på det som da ble kalt Rateskogsletta under handelsstedet på Raten. Han førte opp hus og fjøs, og fødde 1 ku og 4 sauer på plassen. I tillegg rodde han fiske som høvedsmann. Husmannsseddel fikk han imidlertid først på julaften i 1878. Husmannsplassen bestod helt til 1947 da Hjalmar Hansen fra Senja kjøpte plassen til selveierbruk under navnet Haugen. Stedet er i dag ikke bebodd, men husene vedlikeholdes av ætlinger av dem som levde der.

(03.01.2021)

Dagens bilde er tatt nede på Raten og viser Ratenaustet som ble bygd på slutten av 1950-tallet, delvis med materialer fra det gamle Fesknaustet som da var meget forfalt. Tilbygget med flatere tak kalles Bua, og ble oppført på 1970-tallet da Skjåne ble revet. Bua er nå innredet som sløyerom for fisketuristene som bor i den ærverdige gamle Normangården like ved.

(02.01.2021)

2020 går over i historien. 4. september i år ble nettsiden flyttet fra Funn til Syse, og med det sluttet statistikksiden å virke. Men om man legger til grunn at besøket var det samme i resten av året, noe som ihvertfall ikke er å ta for hardt i, så har det vært 373187 besøk med 3893009 sidevisninger på elgsnes.no i 2020. Det er 18,1% flere besøk og 36,7% flere sidevisninger enn i 2019. En takk til alle som har fulgt med på elgsnes.no i 2020, og vel møtt igjen i 2021!

(31.12.2020)

Ved ti-tiden i formiddag stod fullmånen over Andmyran mens månelyset ble reflektert fra speilblankt hav. Hadde det ikke vært for det blå mørketidslyset, kunne man kanskje trodd at dette var et kveldsolbilde. Men alle årstider har sin egen sjarm, og når mørketiden er som i dag, har man lite å klage over.

(30.12.2020)

29. desember kalles Femte dag jul. Et værmerke var at slik været er denne dagen, skal det forbli i fem uker framover. Men å tro at vi skal ha barmark og plussgrader ut januar, virker ikke særlig sannsynlig. Så det er nok mye som taler for at dette værmerket har gått ut på dato.

(29.12.2020)

Månen stod lavt over Grøtagården ved halvellevetiden i formiddag. Det var fortsatt så lite lys at det var nødvendig å bruke stativ for å ta bildet med teleobjektiv. Nede i høyre billedkant stikker ytterste pynten av Ratenest fram.

(28.12.2020)

I dag har det vært kuling fra sørøst, og i dag morges var temperaturen nede i 4,7 minusgrader. Selv om det ikke har kommet snø som fyker rundt, gjør kulden i kombinasjon med vinden at det er lite trivelig å oppholde seg utendørs. Meteorologene melder imidlertid om at det i morgen både skal bli mildere vær og mindre vind.

(27.12.2020)

Det er fortsatt ikke hvit jul, selv om det er meldt snø. Kanskje kommer den i løpet av kvelden, for nå er det ihvertfall et par minusgrader. Men det er sjelden at landsønningen har nedbør med seg, for skyene har som regel kvittet seg med nedbøren før de kommer ut til kysten. Det er uansett greit så lenge man slipper å tenke på snørydding.

(26.12.2020)

Kapellet her på Elgsnes bærer navnet "Hans Egedes Minne" til minne om harstadgutten Hans Egede som reiste til Grønland for å kristne etterkommerne etter norrøne landnåmsmenn. Men de eneste sporene etter norrøn bosetting var noen ruiner. Egede kristnet i stedet de grønlandske inuittene, og fikk derfor tilnavnet "Grønlands apostel". Hans innsats er i dag omstridt på Grønland, og det har vært kampanjer for å få fjernet Egede-statuen som står på en høyde i hovedstaden Nuuk.

(24.12.2020)

Selv om vinteren ikke har kommet ennå, så kan den komme når som helst. For å være forberedt la vi kjettinger på en av traktoren nå i dag. På bildet er Tore i ferd med å stramme kjettingene etter at vi har kjørt dem på.

(23.12.2020)

Det er allerede litt lysere midt på dagen, men det skyldes nok at det var lite skyer på himmelen og ikke at sola er kommet nærmere horisonten. For som de gamle sa, daglengden øker med et hanefjed. Men det er alltid mer moteslig når det smått om senn blir lysere og ikke mørkere.

(22.12.2020)

I dag var det vintersolverv, eller solsnu som vi sier på dialekt, klokken 11:02 i formiddag. Da stod jordaksen vinkelrett på ekliptikken sett fra sola, der den pekte bort fra sola på den nordlige halvkulen og mot sola på den sørlige. Fra nå av dreier jordaksen mot sola på den nordlige halvkulen, og nå er det bare en måned og en uke til vi igjen kan se sola her på Elgsnes.

(21.12.2020)

Og kakelinna ble det, for allerede i natt kom regnet, og i ettermiddag var det seks plussgrader. Så dermed var det også slutt på julesnøen i lavlandet. Skydekket var også så tett at fotocellen som styrer veilysene, ikke slo av strømmen midt på dagen.

(20.12.2020)

Det har kommet tilstrekkelig med snø til at veiene er blitt hvite, men det er alt for lite til at også jordene skal skifte til vinterdrakt. Men nå i kveld stiger temperaturen, så da er nok kakelinna på vei. Dette er den årvisse mildværsperioen før jul, og navnet skyldes at man tidligere trodde temperaturstigningen hang sammen med at det ble fyrt sterkt for å få stekt julekakene.

(19.12.2020)

Bildet viser Bua nede i Oppsetta. Videre utover i Vester-Raten ses to utstikkere fra strandlinjen. Nærmest er Kvetiskjæret og ytterst Ringskjæret. Fra Kveitskjæret kunne man legge småbåter for røkkedregg, mens det på Ringskjæret er en tørnering for landfeste av større fartøyer. Et eldre navn på dette skjæret er Storåborskjæret, av norrønt áburðr, som forklares slik av Ivar Aasen i Norsk Ordbog: "Steen eller Steenhob som er oplagt paa Strandbredden for at Baade og Skuder kunne fortøies deri."

(18.12.2020)

Temperaturen har falt under frysepunktet, så da var det på tide å sette ned telemåleren i myra nedenfor fjøset. Utstyret er ganske enkelt: Det består av et to meter langt elektrikerrør som er blokkert i nedre enden, og som settes en meter ned i jorda. Inni er det en blank plastslange som også er blokkert i nedre enden, og som er fylt med vann tilsatt et blått stoff. Når vannet fryser til is, blir det blankt. Dermed kan man lese av teldybden når man trekker slangen opp fra røret.

(17.12.2020)

Selv om temperaturen holder seg såvidt over frysepunktet, er det strålingsfrost nattestid når det er klarvær. Derfor er det nå et tynt islag på gårdsveien nedover mot Raten. Selv om det blir ekstra mørkt på denne tiden når det ikke er snø på bakken, så sparer man mye arbeid med å holde gårdsveien åpen så lenge det er barmark.

(16.12.2020)

I dag var maksimumstemperaturen bare to plussgrader, så nå kryper snøgrensen stadig nedover i utmarka. Fortsetter det slik, er det snart snødekke også oppe på Durmålstuva der dagens bilde er tatt. Men skikkelig hvit jul er ikke lenger noe vi kan regne som årvisst, og snart kommer dessuten kakelinna.

(15.12.2020)

Tett skydekke gjorde at det var skumringslys selv midt på dagen, og utpå ettermiddagen ga skydekket fra seg nedbør i form av store snøflak av den typen som vi kaller luggesola. Det var også vindstille, og i slike situasjoner pleide de gamle å si; "Ja, nu kjæm han vel snart av en kajnt." Men siden det fortsatt er plussgrader, tiner snøen idet den treffer bakken.

(14.12.2020)

Dagen ble kalt lussi, lussinatt eller lussimesse og var en kirkelig høytid til minne om martyren Lucia fra Syrakus. Vår tids Lucia-feiring bygger altså på tradisjoner som går tilbake til katolsk tid. En grunn til at tradisjonen har holdt seg, kan være at man mente at lussinatt var den lengste natten i året, eller som det heter i bondepraktikaen: "Sankt Lucia den længste Nat formaa".

(13.12.2020)

Finværet med nesten klar himmel og lite vind fortsetter. Dagens bilde er tatt midt på dagen fra Ringskjæret ytterst i Vester-Raten og oppover Vågen. Steinene nærmest på bildet er det som er igjen av anleggskaia som de tyske okkupantene bygde under krigen. Siden området er utsatt for kraftig sjøburd, er både kaifundamentet og den nederset delen av veien som russiske krigsfanger bygde ned til Ringskjæret, nå ødelagt.

(12.12.2020)

Sola har forlengst blitt borte for i år, men rødfargen på himmelen forteller oss at den fortsatt er der bak horisonten et sted. Og nå er det bare ti dager igjen til vintersolverv, eller solsnu som vi sier på dialekt.

(11.12.2020)

Dagens bilde er tatt fra sandfjæra midt i Elgsnesvågen over mot Raten. Bygningene på bildet er fra venstre Bua, som på 1970-tallet ble oppført som et tilbygg til Ratenaustet som er fra slutten av 1950-tallet. Dernest ser vi den ærverdige gamle Normangården med historie helt tilbak til 1723. Videre ser vi Ratefjøsen fra rundt 1910, og helt til høyre Ørnulfnaustet som ble bygd i 1978.

(10.12.2020)

Mot slutten av turistfiskesesongen var det problemer med ekkoloddet på en av båtene. Vi fant ikke ut av problemet mens båtene lå ute, og i dag har vi testet mer etter først å ha gjenopprettet fabrikkinnstilling på instrumentene. Nå ser det ut for at de virker, men kanskje er det ikke nok å ha svingeren i ei bøtte med vann for å få et reelt testresultat. Så fullskala prøve må nok utstå til båtene settes ut i månedsskiftet mars/april.

(09.12.2020)

Marias unnfangelse er en katolsk festdag til minne om at jomfru Maria ble unnfanget uten arvesynd. I primstavopptegnelsene i "Norden" fra 1867 heter det: "Paa den Dag skulde frugtsommelige norske Kvinder bede Maria om god Udregning".

(08.12.2020)

Bildet til høyre er tatt fra snuplassen nede i Oppsetta over mot Raten på østsiden av Vågen. Bygningene på bildet er fra venstre Ratenaustet, Normangården, Ratefjøsen og Ørnulfnaustet. I bakgrunnen ses storparten av fjellet Toppen på Grytøya. Bakerst til venstre skimtes også litt av Jamnfjellet.

(07.12.2020)

Dagen kalles nilsmesse til minne om St. Nikolaus som var biskop i Myra i Lilleasia. Han skal ha reddet et skip i storm på havet, og ble derfor vernehelgen for sjøfolk og fiskere. "Norden" fra 1867 skriver følgende om gamle tradisjoner knyttet til nilsmesse: "Efter den Dag maatte intet Skib fare af Havn, og hvilken Fremmed efter den Dag blev i Havn, skulde som en Borger svare Landets og Byens onera samt sælge som en Borger om Vaaren."

(06.12.2020)

Temperaturen går sakte nedover, og i dag var det bare 3,0 plussgrader som maksimumstemperatur. Dermed kryper snøgrensen nedover i fjellene, og nå er det litt snø helt ned til Kvitberget, cirka 150 meter over havet. Så selv om det fortsatt er barmark i lavlandet, går det uvegerlig mot vinter. Fordelen med snø på bakken er at mørketiden da blir mindre bekmørk.

(05.12.2020)

Da den gamle flytebrygga havarerte for et år siden, havnet landgangen oppi den 15 fots ranaplastbåten som fikk skader både på rip, tofte og skrog. Den har til nå ligget hvelvet ved siden av Ratenaustet, men ble i dag fraktet opp til Storbakkan der den er satt inn i silobygget hvor planen er å reparere den så snart temperaturen blir laglig for glassfiberarbeid til våren.

(04.12.2020)

Vinteren lar vente på seg. I dag nådde temperaturen 7,4 plussgrader, og nedbøren kommer som regn, ikke bare i lavlandet, men også langt opp i fjellene. Bildet til høyre er tatt nedenfor Ørnulfnaustet og vestover langs Vågen mot Gården og Oppsetta.

(03.12.2020)

Dagens bilde viser huset på Ebergplassen med fjellet Litjetussen på Grytøya i bakgrunnen. Fjellet ble landskjent i 1972 da et militært Twin Otter-fly krasjet nær toppen av fjellet og 17 mennesker omkom. Først lenge etterpå ble det offentlig kjent at flykapteinen hadde vært alkoholpåvirket under flygningen.

(02.12.2020)

I tradisjonell deling av året i sommer, høst, vinter og vår starter vinteren i desember. I natt kom det nok snø til at gårdsveien fikk litt mer vinterlig preg. Men før dagen var omme, var snøen igjen borte. Slik har det blitt i de senere år - det er først på nyåret at det blir skikkelig vinter.

(01.12.2020)

Dagen kalles Andreasmesse etter apostelen Andreas. Han var fisker, og i kirketradisjonen ble han vernehelgen for fiskerne. Det er nok grunnen til at dagen i norsk tradisjon også kalles Andreas fiskar, og at primstavmerket ofte var en fiskekrok. Nå skulle julefisken fanges, derfor var jul-andersdagen et tredje navn på 30. november.

(30.11.2020)

Turistfiskebåtene er forlengst tatt på land for vinteren, men så sent som i går kom det en henvendelse om leie av båt. Uansett er det slik at mange har urealistiske forestillinger om hva det koster å leie båt, så standardsvaret når de får høre prisen, er at de skal tenke på det. Og siden hører man ikke fra dem.

(29.11.2020)

I dag er det 26 år siden flertallet av det norske folket sa nei til medlemskap i EU. Dette til tross for at flertallet av politikerne, et nær samstemt næringsliv og hovedtyngden av media agiterte for norsk EU-medlemskap. Det var ikke måte på hvilke ulykker som ville ramme fedrelandet om folket sa nei. Men nei ble det, og ingen av skremslene ble virkelighet.

(28.11.2020)

I dag har det vært 6,5 plussgrader, og det er heller ikke utsikter til frost med det første. Men ifølge kalenderen var det på høy tid å få satt opp brøytestikkene langs gårdsveien, så nå er det ihverftall gjort. Bildet er tatt fra krysset hvor gårdsveien tar av fra den kommunale veien.

(27.11.2020)

Etter klarvær sist natt, var det is på sølepyttene og rim på bilrutene i dag morges. Men fordi det skyet til og temperaturen holdt seg over frysepunktet, tinte det som hadde frosset i løpet av natten. Bildet er tatt fra Rateveien oppover mot Storbakkan idet veilysene tente ved 14-tiden i ettermiddag.

(26.11.2020)

I kveld var det klarvær, og siden nordlysappen viste en KP-indeks på 4, var det bare å kle seg godt, montere kameraet på stativ og komme seg ut. Men først måtte alt av lys slås av for å unngå lysforurensnng. Å ta nordlysbilder er forresten enkelt med fullformatkamera og et godt objektiv.

(25.11.2020)

Det er nå over en uke siden vi hadde årets siste solgløtt her på Elgsnes, men fortsatt er det en uke til mørketiden begynner. Så sola skinner ennå i grytlandsfjellene. Men her i skyggen av Elgen får vi nøye oss med avglansen fra snødekte fjell på andre siden av Toppsundet.

(24.11.2020)

Dagen kalles klemetsmesse etter Clemens den første som var den tredje biskopen i Roma etter apostelen Peter. Han skal ha blitt druknet festet til et anker, og derfor er primstavmerket oftest et anker. I folketradisjonen ble dette omtolket til at fra nå av måtte alle skip legges for anker i havn, for uvær var i vente.

(23.11.2020)

Enda en gang ble snøen borte, men nå er det bare fem plussgrader, ikke ti grader som det var i begynnelsen av uka. I de senere år har det sjelden vært særlig med snø før jul, men som regel har telen satt seg i begynnelsen av november. Det har ikke skjedd i år, men uansett er det på tide å sette ned brøytestikkene. Så det blir vel en av arbeidsoppgavene i kommende uke.

(22.11.2020)

Før i tiden var det mest fiskefartøyer som passerte Elgsnes, fra de minste sjarkene til søkklastede loddesnurpere på vei til sildoljefabrikken på Borkenes. I dag er det mest oppdrettsfartøyer å se på Toppsundet og Andfjorden. På bildet passerer to båter fra Nordlaks underveis til stasjonen i Kasfjord. Og i bakgrunnen er et fartøy fra AQS, som også jobber for oppdrettsnæringen, på vei inn Toppsundet.

(21.11.2020)

I dag morges hadde snøen som falt i går, smeltet; men utover dagen kom det igjen snø. Og fordi temperaturen falt til 0,5 plussgrader, ble snøen etter hvert liggende. Selv om temperaturprognosene i langtidsvarslet er usikre, er det mest sannsynlig at temperaturen holder seg over frysepunktet, og særlig dersom sørvest blir den framherskende vindretningen. Så dermed blir det trolig barmark igjen.

(20.11.2020)

Etter mye bra vær så langt i november, med høytrykk over Russland som har holdt lavtrykkene unna, skjedde det et værskifte i løpet av gårdagen. Nå står lavtrykkene i kø fra Island og oppover langs norskekysten. Fra gammelt av var november kjent som den mest stormfulle måneden i året. Men selv om det fortsatt kan være hustrig på denne tiden av året, virker det som om den kraftigste vinden har flyttet lengre sør.

(19.11.2020)

I dag har det vært nordvestkuling og regn. Etter at det har vært over ti plussgrader de to foregående dagene, har temperaturen falt i løpet av dagen, og nå i kveld er det minusgrader. Dermed kommer også nedbøren som snø. Men det skal mye til for at denne snøen blir liggende lenge, både fordi det ikke er tele i jorda, og fordi det er lenge siden snøen har blitt liggende i november måned.

(18.11.2020)

Etter at handelsstedet på Raten gikk konkurs i 1881, kjøpte Edvard Ruud senior halve eiendommen og etablerte nytt tun oppe på Storbakkan. Borgestua på handelsstedet var med i handelen, og ble gjenreist på det nye tunet. Fjøs kom opp tolv år senere, og etter hvert ble det bygd på, og nye bygninger ble reist. Nytt fjøs ble tatt i bruk i 1982, 100 år etter etableringen av tunet. I 2019 opphørte så husdyrholdet.

(17.11.2020)

Frakteskuta som passerte Elgsnes på nord i ettermiddag, lignet veldig på den som kom med turistfiskebåtene i 2013. Av Marin Traffic framgår det at den heter With Frohavet, mens den som leverte båtene het With Junior. Så enten har båten skiftet navn, eller så er dette et søsterkip. Bildet ble tatt mens båten passerte inn Toppsundet under det karakteristiske fjellet Toppen.

(16.11.2020)

Nå har det vært temperaturer opp mot ti plussgrader så lenge at all snøen som hadde lagt seg i fjellet Elgen sør for gården, har smeltet. Det er fortsatt to uker til mørketiden begynner, men nå skygger Elgen for sola, så det blir ikke mer solskinn her i år. Bildet er tatt fra Masterhågen ute i Rateneset og viser bebyggelsen nede på Raten med gårdstunet oppe på Storbakkan i bakgrunnen.

(15.11.2020)

Han som kjøper rundballer her på gården, benytter sjansen til å kjøre hjem en god del baller nå som det er tørrvær og stort sett bar vei over Aunfjellet. Han startet i går, og i dag var han her to turer. Med to lastebiler i transporten minker det fort på rundballene rundt Andreastua, men store deler av årets avling blir nok ikke hentet før til våren.

(14.11.2020)

Klarvær, pluss 9,2 grader og lite vind. Bedre kan det vel ikke være midt i november, og det endatil på fredag den trettende. Nå har det vært flere dager på rad med mildt vær for årstiden, så dermed har snøen begynt å smelte i fjellene.

(13.11.2020)

I dag nådde temperaturen 8,8 plussgrader, noe som må sies å være mildt for årstiden. Så langt i høst har vi bare hatt en eneste natt med lufttemperatur såvidt under frysepunktet, mens det har vært strålingsfrost flere ganger på klare netter.

(12.11.2020)

Dagen kalles mortensmesse etter den franske biskopen og helgenen Martin fra Tours. Ifølge legenden prøvde Martin å gjemme seg blant gjessene for ikke å bli utnevnt til biskop, men han ble røpet av gjessenes skrik. Dette skal være bakgrunnen for gåsestek denne dagen, en tradisjon som forøvrig aldri ble sterk i Norge. Noen værmerker er knyttet til dagen. Er dagen klar, blir det en hard vinter, mens vått vær gir skiftende utsikter.

(11.11.2020)

Temperaturen har bare så vidt vært under frysepunktet til nå i høst, men senest i natt var det strålingsfrost. Dette oppstår når temperaturen nærmer seg frysepunktet og det er klarvær nattestid. Da blir varmetapet fra jordoverflaten så stort at det fryser på selv om lufttemperaturen er over null. Fortsatt er det grønt gras på engene, så vinterherdingen av graset er nok ikke fullført ennå. Dette er ikke gunstig, da det kan virke negativt på overvintringsevnen.

(10.11.2020)

Bildet til høyre er tatt fra fjæra nedenfor Ratenaustet. Bygningene på bildet er fra venstre: Huset på Ebergplassen, Ørnulfnaustet og bebyggelsen oppe på Storbakkan. I bakgrunnen ses fra venstre Middagstinden fremst på fjellet Elgen sør for gården, og til høyre Nonshågen hvor det var ei bygdeborg fra folkevandringstid, peilestasjon under andre verdenskrig og radarstasjon på femti- og sekstitallet.

(09.11.2020)

Mange steder har det falt snø i dag, men her på Elgsnes, hvor vi har hav rundt oss på tre og en halv side, er temperaturen noe høyere. At litt av Golfstrømmen kommer inn i Andfjorden, bidrar også til gunstig lokalklima. Derfor kommer nedbøren som regn her.

(08.11.2020)

Bildet til høyre er tatt fra parkeringsplassen som er laget i tilknytning til Ørnulfnaustet som er delvis synlig i venstre billedkant. Naustet er utstyrt med bord og benker, terrassevarmere og vedovn slik at det kan brukes til middager og lignende. Bildet viser dessuten sandfjæra langs Elgsnesvågen, og i bakgrunnen skimtes bebyggelsen nede i Gården.

(07.11.2020)

Benken som står på nordsiden av Normangården nede på Raten, har blåst bort før og blitt mye skadet. Etter at den ble reparert, bandt vi derfor fast en tung betongstein som forankring. Fram til nå har dette gått bra, men kastevindene i går ettermiddag har snudd benken opp ned. Tross alt har steinen forhindret at benken har blåst av gårde og igjen blitt skadet.

(06.11.2020)

I dag er det ruskevær med stiv kuling fra nordvest. Havna i Bryggestøa er godt beskyttet mot vind fra denne kanten, men nå er i alle fall båtene tatt i land for vinteren. Og vi har også skiftet til 64 millimeters trosser i fortøyningen av flytebrygga, så da bør den være sikret så det holder.

(05.11.2020)

I dag fikk vi handelsgjødsla for neste år i hus. Det er gunstig å kjøpe inn gjødsel på høsten, både på grunn av terminprising, og fordi man da får momsen tilbake tidligere. I år ble det kjøpt inn mer gjødsel enn noen gang før, både fordi mer av innmarka nå blir slått to ganger, og fordi den husdyrgjødsla som er igjen i kjelleren, vil bli spart på til bruk i åpenåker.

(04.11.2020)

I år har det vært liten aktivitet på turistfronten også her på Elgsnes. I sommerhalvåret var det knapt en firedel av normalt antall gjestedøgn, og for vinterhalvåret er alle bookinger kansellert. Koronapandemien er nok ikke over før neste fisketuristsesong heller, men nå har helsedirektoratet kommet med retningslinjer som åpner for at turister kan være i karantene på en destinasjon dersom de kan holdes adskilt fra andre grupper. Og det ligger det godt til rette for nede på Raten.

(03.11.2020)

Ebergplassen ble skilt ut med eget bruk i 1947 med bruksnummer 7 og navnet Stenhaug. Og en steinhaug var det virkelig, for da det skulle anlegges plen rundt huset på 1990-tallet, måtte det fjernes store mengder stein bare for å få terrenget noenlunde slett. Deretter ble det kjørt flerfoldige lass med jord som ble planert utover før plenen kunne såes. Men et par store steiner fikk ligge igjen som et minne om hvordan det hadde vært.

(02.11.2020)

Dagen kalles helgemesse eller alle helgens dag, og ble feiret til minne om alle helgener og alle salige i himmelen. Den ble sløyfet som helligdag ved festdagsreduksjonen i 1770, men ble betraktet som halvhellig helt opp mot vår tid. Nå kunne man vente en mildværsperiode. Det stemmer bra, for i dag økte temperaturen til hele 9,6 plussgrader.

(01.11.2020)

Ved midnatt var det 0 grader, men så skyet det over, og temperaturen steg til 6 plussgrader. I formiddag kom det også litt regn, men så klarnet det opp igjen. Og før sola gikk ned i ettermiddag, var det nesten klar himmel slik bildet til høyre viser.

(31.10.2020)

På Ebergplasse var det en fin gammel jordkjeller, murt opp av naturstein. Da Ørnulf Drøsshaug bygde hus her på 1970-tallet, bestemte han seg for å ta jordkjelleren i bruk. Men i stedet for å restaurere den, støpte han en betongkappe rundt slik at den ble til forveksling lik de mange tyskebunkersene som finnes her på Elgsnes.

(30.10.2020)

Selv om nedbøren kommer som regn i lavlandet, er temperaturen så lav at snøen legger seg i grytlandsfjellene. En tommelfingerregel er at temperaturen faller med 0,8 grader per 100 meter over havet. Så dersom snøgrensen ligger på 250 meter, skal etter det temperaturen nede ved havet være to plussgrader. Men så enkelt er det jo ikke, for snøen kommer fra større høyder der det er betydelig kaldere.

(29.10.2020)

28. oktober ble kalt simonmesse etter apostelen Simon. Et annet navn på dagen var førebod, for nå kunne man vente snø og vintervær. Og i henhold til bondepraktikaen skulle husdyrene fra denne dagen ha full innefôring.

(28.10.2020)

Sommertid er et underlig påhitt. Om sommeren er det lyst hele døgnet, så da trenger vi ikke sommertiden. Men når mørket nå faller på stadig tidligere, og vi kunne hatt bruk for mer lys om ettermiddagen, blir sommertiden fjernet. Bildet til høyre ble tatt ved halvfemtiden i ettermiddag, og da var det allered tussmørkt, og veilysene hadde slått seg på.

(27.10.2020)

I år ble det en svært amputert turistfiskesesong på grunn av koronapandemien. De første fisketuristene kom 22. juli, og de siste dro 12. september. Nå er det på tide å ta opp båtene for vinteren etter den desidert dårligste sesongen siden oppstarten i 2013. 2021-sesongen er allerede så og si fullbooket, så nå er det bare å håpe at turistene kan komme hit da.

(26.10.2020)

Snøen som kom for to dager siden, forsvant allerede i går. Men med klarvær i natt, la det seg ny is på sølepyttene. I dag har temperaturen holdt seg over frysepunktet, med 5,3 grader som maksimums-temperatur, så snøen blir nok liggende i fjellene. Bildet viser ytterste pynten av Vester-Raten med Ringskjæret og Litjeknausen. I bakgrunnen ses andøyfjellene mellom Roksdalen og Prestaksla.

(25.10.2020)

Hurtigruten har mistet det meste av passasjergrunnlaget som en følge av koronapandemien. Selskapets elendige håndtering av smitteforebygging på ekspedisjonsskipene har nok gjort at også nordmenn betenker seg for å reise med Hurtigruten. Nå går det bare to skip i rute fra Bodø til Kirkenes, så vi må vel tilbake til krigens dager da hurtigruteskipene var bombet, torpedert og minesprengt for å finne like liten hurtigrutetrafikk på norskekysten.

(24.10.2020)

I dag morges våknet man til hvite veier, og litt hvitt også på engene. Den lille snømengden som har kommet, er det vi på dialekt kaller et "him". Et "snyhim" betyr at det er så lite snø at markene ikke er snødekte. Et "snyfann" derimot, betyr at det har kommet så mye snø at også engene har fått et sammenhengende snødekke.

(23.10.2020)

I ettermiddag gikk det snøbyger på grytlandssiden av Toppsundet, og en og annen snøfille nådde også hit til Elgsnes. Dette er nok et forvarsel om hva vi har i vente.

(22.10.2020)

Sola står nå så lavt på himmelen at den forsvinner bak fjellet Elgen midt på dagen. Og på ettermiddagen kaster bygningene oppe på Storbakkan lange skygger nedover Myra og Storåkeren når det er solskinn som i dag. Det er en påminnelse om at det nå bare er vel tre uker igjen med mulighet for stadig kortere solgløtt her på Elgsnes.

(21.10.2020)

Det gamle Feskenaustet på Raten ble etter hvert så falleferdig at det ble revet på slutten av 1950-tallet. Materialer fra Feskenaustet ble brukt til å bygge naustet på bildet. Da også skjåen ble falleferdig, fikk naustet et tilbygg på nordsiden. Denne delen er senere innredet som sløyebu for fisketuristene.

(20.10.2020)

Kaldværet fortsetter, og selv om temperaturen holdt seg såvidt over null i natt, gjør klarværet at utstrålingen blir stor nattestid. Dermed fryser veiene til. Men der det er grastorv, skal det litt mere til før det blir tele i jorda. Det er imidlertid lenge siden vi fikk vinter i oktober, så bare vinden snur til en annen retning, blir det nok mildere vær.

(19.10.2020)

I natt var temperaturen nede i 1,7 plussgrader, og med klar himmel og strålingsfrost var det is på sølepyttene i dag morges. I fjellet Elgen sør for gården lå snøen helt ned til 200 meter over havet. Så det kan vel ikke oppfattes som annet en en klar beskjed om å legge om til vinterdekk før neste tur over Aunfjellet.

(18.10.2020)

I ettermiddag blåste det opp til en skikkelig nordøstkuling. Dette er en vind som vanligvis ikke er sterk her, da vi ligger i le av Grytøya. Men denne gangen var vinden så sterk at den maktet å lage ganske store bølger på den korte strekningen på tvers av Toppsundet.

(17.10.2020)

Et Harstad-selskap hadde en medarbeidersamling fra i går til i dag i Normangården nede på Raten. Men nå har de dratt, og da er det ingen flere bookinger før til våren. Forhåpentligvis kan vi få litt utleie også i vinterhalvåret, men uansett blir det lite i forhold til at årets sommersesong ble redusert til under en fjerdedel av det normale.

(16.10.2020)

Selv om det heter i Første mosebok at Herren satte regnbuen på himmelen som et tegn på at han skulle komme sine løfter i hu, og ikke forårsake en ny syndflod, så har det fortsatt å regne ganske heftig. Ingen syndflod akkurat, men likevel utrivelig vær for utearbeid.

(15.10.2020)

Regnbuen har opptatt menneskene til alle tider. Før den ble forklart som et fysisk fenomen på 1300-tallet, ble regnbuen diktet inn i religiøse forestillinger. Både jødisk, gresk og norrøn mytologi, og sikkert også mange andre, har med regnbuen som en del av fortellingen. Men den mest seiglivede myten har ikke noe med religion å gjøre, nemlig troen på at det er en gullskatt gravd ned ved enden av regnbuen.

(14.10.2020)

I natt la snøen seg i grytlandsfjellene, og temperaturen har falt ytterligere til 3,7 grader nå i kveld. Normalt reduseres temperaturen med 0,8 grader per 100 meter over havet. Så ut fra denne tommelfingerregelen skulle snøgrensen ligge på vel 400 meter, noe som ser ut til å stemme bra.

(13.10.2020)

I dag har det vært yr i luften, men nordavinden fra i dag morges stilnet i ettermiddag, så da var det likevel brukbart vær for utearbeid. Det er fortsatt mye som må gjøres før snøen kommer, så det er å håpe at været blir laglig ennå en god stund.

(12.10.2020)

Det fine været vi har hatt i begynnelsen av oktober, måtte jo ta slutt. Men selv om det er gråvær, temperaturen har falt og det er vind fra nord, er det lite nedbør. Og snøen har ikke blitt liggende i fjellene. Men nå melder meteorologene om lavere snøgrense, så da er det vel et forvarsel om at det ikke er lenge før man må legge om til vinterdekk.

(11.10.2020)

Koronapandemien har ødelagt det meste av turistfiskesesongen i år, og nå regnet vi sesongen for avsluttet. Men så kom det en forespørsel om å leie en båt for tre dager. Vanligvis er ikke nordmenn villige å betale det vi må ha for å leie ut båter, men for disse er det firmaet som betaler, så da var det greit.

(10.10.2020)

Dagen kalles dinesmesse etter Dionysius som var den første biskopen i Paris. Nå ventet man sterk vind i noen bygder, slik at resten av løvet kunne blåse av trærne. Om dette gjalt her, vites ikke. Men stemmer gjør det ihvertfall ikke, for i dag har det vært blikkstille hav slik bildet viser.

(09.10.2020)

Vi har et utrolig fint vær til oktober å være. Men selv om det er høye temperaturer for årstiden, lite vind og knapt nok nedbør, endrer daglengden seg slik den alltid har gjort. Det blir stadig tidliger mørkt om kveldene, og om to og en halv uke er det også slutt på sommertiden. Om sommeren har vi ingen nytte av å stille klokka her nord, mens vi fra nå av og hele vinteren kunne trenge det. Så forhåpentligvis blir det snart sommertid hele året.

(08.10.2020)

Dagen kalles britemesse etter den hellige Birgitta fra Vadstena som ble kanonisert i 1391. Etter reformasjonen var nok dagen viktigere som en påminnelse til bøndene om at det nå var på tide å få kålen i hus. Et sekulært navn på 7. oktober var derfor kåldagen.

(07.10.2020)

Bildet til høyre ble tatt like etter solnedgang i kveld mens vesthimmelen fortsatt hadde et gyllent skjær. Fjellene på bildet er Kinnaksla på Hinnøya til venstre og Bjørnskinnaksla på Andøya til høyre. Mellom øyene er det som ble kalt Risøyvikkjet i gammel tid. Da dette ble hurtigrutelei, ble det mudret, og fra da av har navnet vært Risøyrenna. Skjæret midt i bildet er Nordste Måsskjæret, og staken i høyre billedkant står på flua utenfor Litjeknausen.

(06.10.2020)

Etter flere dager med sol fra skyfri himmel, kom det utover dagen drivende inn skyer fra sørvest. Men før sola hadde gått ned, tittet den igjen fram. Og i kveld var det igjen stjerneklart. Ifølge meteorologene skal finværet fortsette helt til lørdag da det er ventet regn.

(05.10.2020)

Dagen kalles St. Frans etter Franciskus av Assisi som grunnla Fransiskanerordenen rundt år 1200. Munkene gikk i grå kutter og ble kalt gråbrødre. Dagen er også en merkedag for oktoberværet: Godt vær denne dagen betyr godt vær hele måneden. Så på bakgrunn av det været vi har i dag, kan dette bare bety en fantastisk oktobermåned i år.

(04.10.2020)

Til tross for at ripsbuskene i hagen på Storbakkan har stått der i en menneskealder og verken blir stelt eller gjødslet, så har de bær hvert eneste år. Og i år er det mer bær enn på veldig lenge. Så dermed blir det nok også til småfuglene.

(03.10.2020)

I Rateskogen vokser det bjørk, osp, rogn, selje og vier, så der er det alltid varierte høstfarger. Når noen osper fortsatt er grønne, mens andre er gule, skyldes dette at det er ulike varieteter. Og siden ospa oftest sprer seg med jordstengler, har trolig de grønne ospene til venstre i bildet sitt utspring i ett enkelt tre med en liten endring i genmaterialet.

(02.10.2020)

Etter mye regn i september, endte måneden med finvær. Og inngangen til oktober har også drømmevær, med solskinn fra skyfri himmel og 12,8 plussgrader som maksimumstemperatur i dag. Høytrykk over Nordvest-Russland er det som gir skikkelig sommervarme, men er heller uvanlig på denne tiden av året. Værgudene har vel innsett at vi har finvær til gode etter en dårlig september.

(01.10.2020)

Kommende uke skulle et tysk brødrepar som kommer hit for å fiske hvert år, ha tatt med familiene sine hit. De var med også i fjor, og har tydeligvis fått mersmak. Men koronasituasjoen gjør at med unntak av Latvia, Lichtenstein, mesteparten av Finland og noen län i Sverige, må alle som kommer fra utlandet gå i karantene. Så dermed ser det ut for at fisketuristsesongen er slutt for i år. Neste år er så og si fullbooket, så da er det bare å håpe på at vi har fått vaksine før den tid.

(30.09.2020)

Mikkjelsmesse var en viktig merkedag i det gamle bondesamfunnet. Da skulle all avling være i hus, for nå kunne det komme frost og snø når som helst. Slik er det ikke i dag, med 15,6 grader som maksimumstemperatur. Det er likevel sen andreslått, men regnet har bøttet ned i ukevis, så det var først nå at værforholdene var laglige for rundballepressing.

(29.09.2020)

Andreslåtten skulle vært unnagjort forlengst, men det har regnet så mye at det ikke har vært mulig før. Men nå er det godt og tjenlig vær for slikt arbeid, så derfor ble alt graset slått ned i dag. Og i morgen kommer Sigurd fra Hemmestad for å pakke graset i rundballer. Så om ikke avlingen kommer i hus til mikkjelsmess, så blir den ihvertfall pakket i rundballer på mikkjelsmessdagen.

(28.09.2020)

En usedvanlig regntung september går mot slutten, og endelig fikk vi en solskinnsdag uten en sky på himmelen. Men sola står lavt på himmelen, så allerede tidlig på ettermiddagen kaster bygningene på Storbakkan lange skygger.

(27.09.2020)

Fortøyningstauene til båtene var blitt strukket under uværet tidligere i uka, så nå hadde båtene begynt å slå inn i og flise opp planken som utriggerne er festet til. Derfor måtte vi stramme tauene. I tillegg la vi spring med sterkkavlastning på to av båtene for å stabilisere dem ytterligere. På bildet er Stephan på vei opp fra flytebrygga etter fullført arbeid.

(26.09.2020)

Den gamle flytebrygga som ble skiftet ut i vår, har ligget i Oppsetta siden. Den var i for dårlig forfatning til å kunne slepes til Senja, så Asbjørn Hansen som har fått den, har spekulert lenge på hvordan han skulle gripe dette an. I dag var han her og fikk flytebrygga snudd opp ned, satt på en hjulgang og slik tatt brygga i land. Nå gjenstår å sette den i stand før den igjen kan sjøsettes.

(25.09.2020)

Man skulle ikke tro at det var full storm her i går kveld. Men da rykket flytebrygga slik i landfestene at vi måtte lage en provisorisk forsterkning av innfestingen. Siden det i dag var blikkstille hav inne i havna, benyttet vi anledningen til å flytte festesjaklene ned slik at det ikke lenger er avstand fra berget og opp til festepunktet for fortøyningene. På bildet er Stephan i ferd med å fullføre dette arbeidet.

(24.09.2020)

Bildet til høyre er tatt omtrent fra der Kattbekken i sin tid rant over veien. Nå er det sprengt veigrøft som har ledet bort vannet. Huset til venstre i bildet står på den gamle husmannsplassen der Kristian Eberg Hartvigsen bodde med sin familie på 1800-tallet. Bebyggelsen i bakgrunnen er på Storbakkan hvor Edvard Ruud senior bygde nytt tun i 1880-årene.

(23.09.2020)

Og bjørkeskogen gulna
og stæren flaug mot sør,
og snyen kom i tindan
som alle åran før.

Fra diktet "Kort sommar" av Helge Stangnes.

(22.09.2020)

I kristen mytologi heter det at Gud satte regnbuen på himmelen som et tegn på at han skulle komme sine løfter i hu og ikke flere ganger utslette alt liv med flom. Men regnbuen i dag er neppe et tegn på at regnværet slutter, for meteorologene har sendt ut oransje farevarsel for svært mye regn.

(21.09.2020)

I dag kom det 11 millimeter nedbør, og nå er grunnen mettet med vann, så derfor blir det særlig vått. Og etter gårdsveien renner det bekker som ender opp i dumpa nedenfor Ebergplassen. Der står det ofte vann slik at grusen blir vasket vekk når kjøretøyer passerer. Dammen på veien er derfor blitt stadig større. Planen var å ruste opp gårdsveien i høst, men det blir det nok ikke noe av slik været nå har blitt.

(20.09.2020)

Det er allerede klart at 2020 blir et år med få gjester i Normangården nede på Raten, og derav lite inntekt. Mer oppløftende er det imidlertid at gjestehuset i 2021 er booket i 21 uker og reservert i 1 uke. Og i 2022 er 7 uker allerede booket og 5 uker er reservert.

(19.09.2020)

Allerede i går kveld hadde barometeret falt så mye at det var tydelig at et uvær var på vei. I løpet av natten "kulte han på" som vi sier her nord, og barometeret fortsatte å falle helt til halvsekstiden i dag morges. Da bildet til høyre ble tatt litt over åtte, hadde vinden laget skikkelig sjøburd. Ved tretiden i natt begynte det å regne, og til klokken 22 i kveld hadde det kommet 13 millimeter nedbør.

(18.09.2020)

Det er ikke lenger tilstrømming av folk til sandfjæra her på Elgsnes, så nå er det stort sett bare silender og måse, tjeld og kråke som bruker stranda. En og annen sulte rev lusker også nå og da langs flomålet på leting etter noe etendes, og oteren passerer stranda til å fra fisketurene sine.

(17.09.2020)

Med overskyet vær er det nå temmelig mørkt ved 22-tiden. Men så er det da også bare seks dager til høstjevndøgn da sola krysser himmelekvator på vei sørover. Fra da av blir dagen kortere med økende breddegrad på den nordlige halvkule, og lengre med økende breddegrad på den sørlige halvkule.

(16.09.2020)

Det er lavt skydekke og regnbyger, men forhåpentligvis blir det et par dager nå med lite regn, for det er på høy tid å få gjort håslåtten. På myra nedenfor fjøset har graset allerede gulnet, så der blir det nok ikke mye verdifullt fõr å høste. Men alle myrene bar særdeles godt på førsteslåtten, så totalavlingen i år blir nok godt over middels.

(15.09.2020)

Også måsen savner turistfiskerne. I dag satt det en enslig måse på toppen av en varde som turister i fjor satte opp ytterst på ene moloen. Den var vel utplassert for å følge med på om noen skulle komme til lands med fangst. Når turistene drar ut for å tømme slakteavfallet på sjøen, har derfor resten av flokken fått beskjed slik at alle er parat til å sikre seg en del av sloget før det synker.

(14.09.2020)

Høstens koloritt er alltid vakker, med forskjellige farger og nyanser. Ulike planter og trær har ulik grunnfarge når klorofyllet er fjernet, så det blir ofte et flott fargespill. Bildet er tatt i kanten av Ebergplassen og oppover mot Rateskogen.

(13.09.2020)

I formiddag dro de slovakiske fisketuristene, så nå ligger turistfiskebåtene i havna, og gjestehuset står tomt. Egentlig hadde vi fullbooket til 18. oktober, men på grunn av økt Covid-19-smitte i hjemlandene til dem som hadde planlagt å komme hit, slipper de ikke inn i Norge uten å havne i karantene. Dermed kommer de ikke. Så om det ikke skjer nye bookinger fra land med lite smitte, er kanskje turistfiskesesongen allered slutt.

(12.09.2020)

Da har vi fått tre søppeldunker til, så nå har vi i alt seks dunker. Dunken for glass og metall er ihvertfall for liten når alle ølboksene som fisketuristene etterlater seg skal resirkuleres. Det blir nok også en utfordring å få dem til å sortere søppelet enda mer enn før. Fordelen er at det ikke lenger blir nødvendig å frakte søppel til byen.

(11.09.2020)

Geitramsen er vakker ikke bare når den blomstrer, men også om høsten når den får en rødoransje farge etter at klorofyllet er trukket ut av bladene. Nå begynner også skogen å gulne, så høsten er uvegerlig her.

(10.09.2020)

Også i dag har det vært glipper i skydekket slik at vi har hatt solskinn nå og da. Dette er noe som vi har et godt dialektord for, nemlig klæppsolskjenn. Da bildet ble tatt, var det en ganske stor åpning i skydekket på nordvesthimmelen; men da hadde allerede sola gått ned.

(09.09.2020)

I ettermiddag brøt sola gjennom skydekket og lyste opp Elgnses mens Grytøya ble liggende i skygge. Oftest er det omvent, og særlig når sola kommer tilbake etter mørketiden, ligger ofte Grytlandet badet i sol mens Elgsnes ligger i slagskyggen fra fjellene i sør.

(08.09.2020)

Naustet på bildet er innredet med bord og benker, vedovn og terrassevarmere for bruk til middager og andre tilstelninger, samt nordlysturisme i vinterhalvåret. I fjor ble toalettet til høyre i bildet bygd. Men mye grunnet fjorårets veistenging og årets pandemi har aktiviteten så langt vært begrenset.

(07.09.2020)

Nede langs stranda har vi bygd opp en voll av stein fra nydyrking. Vollen beskytter enga innenfor mot bølgene når høst- og vinterstormene herjer. Ulempen er at dette har blitt et ugrasbol som sprer høymol og hundekjeks inn over engene.

(06.09.2020)

På bildet er tre kajakkpadlere på vei ut fra Elgsnesvågen mens et moderne fiskefartøy passerer i bakgrunnen. Opprinnelig var også kajakkene utviklet for fiske og fangst, og selv om fangstkapasiteten var liten sammenlignet med dagens havgående fiskeflåte, var de miljømessig langt å foretrekke.

(05.09.2020)

I Norge har vi begrenset tradisjon for soppsanking, så når turister fra Mellom- og særlig Øst-Europa ser all soppen som står og råtner, blir de forbauset og til dels forferdet. Men noen soppsankere har vi også i Norge. En av dem er Elin, som oppsøker barndommens hemmelige soppsteder år etter år. I år innrømmer hun til og med at det er et godt soppår, så da må det være rikelig med sopp.

(04.09.2020)

Nå begynner trærne å trekke klorofyllet ut av bladene for å kunne ta vare på nitrogrenet som er et makronæringsstoff og særdeles viktig for neste års vekst. Alle løvtrær, med unntak av or og andre med nitrogenfikserende bakterier på røttene, er nøye med å ta vare på klorofyllnitrogenet. Grunnen til at bladene skifter farge om høsten er at grunnfargen kommer til syne når klorofyllet, som også kalles bladgrønt, blir borte.

(03.09.2020)

Geitramsen ble i folkemedisinen brukt mot mange plager. Men den hadde også annen anvendelse. Frøhårene ble samlet, for de kunne brukes til å fange opp gnister når man slo ild. De ble også brukt til isolasjonsmateriale i sko og votter, og til og med som bomullserstatning.

(02.09.2020)

1. september kalles kvernknarren, og dette var en merkedag for høstværet. Var kvernkanrren tørr, ble det en tørr høst, og lite vann til å drive flomkvernene rundt i bygdene. En skikkelig regnværsdag lovet derimot godt for rikelig med kvernvann utover høsten. I natt og i formiddag kom det litt regn, men etter hvert lettet skydekket, og ved solnedgang så det ut som på bildet til høyre. Siden vi ikke lenger er avhengige av kvernvann, kan altså høsten bli rimelig bra.

(01.09.2020)

Bildet viser Ringskjæret med restene av Tyskekaia til venstre og Litjeknausen til høyre. Litt av Andøya ses i bakgrunnen, med Åseåsen til venstre og Å til høyre i bildet. I skaret midt i bildet går Roksdalen inn. Der går veien over til Nordmela på yttersiden av Andøya.

(31.08.2020)

I norrøn mytologi heter det at æsene gjorde ei bru mellom jorden og himmelen, Bivrost, eller regnbuen. Det røde i brua er ild som brenner uavbrutt for å hindre jotnene fra å komme over. Bivrost er den herligste og sterkeste bru, men når alle tings ende kommer, skal også Bivrost briste.

(30.08.2020)

Sommeren synger på siste verset, og temperaturen blir stadig lavere. Det merkes på neslesommerfuglene som er vekselvarme, og dermed langsommere i bevegelsene. Det var derfor ikke vanskelig å ta bildet til høyre, og det endatil med et mobilkamera.

(29.08.2020)

På gårdshaugen til venstre i bildet har det bodd folk helt fra tidlig middelalder og fram til slutten av 1960-tallet. Gårdshaugen, som er opp til tre meter høy, er fredet, så planering eller jordarbeiding er ikke tillatt. Derfor brukes området bare til lagring av rundballer. Også eieren av det som i dag er bnr. 4, bodde på gårdshaugen fram til utskiftingen i 1883 da han ble pålagt å flytte ut og bygge nytt tun. Huset og fjøset til høyre tilhører denne eiendommen.

(28.08.2020)

Bildet er tatt fra Raten med Bua og Ratenaustet i forgrunnen til venstre. Bakenfor ligger Ratefjøsen, og enda lengre bak ses bebyggelsen oppe på Storbakkan. Bakerst ses Middagstinden på fjellet Elgen med Elgaksla og Hovmannstiaksla. Haugen til høyre kalles Nonshågen. Her var det ei bygdeborg fra folkevandringstid, men den ble ødelagt da Wehrmacht anla en peilestasjon der under krigen. Senere hadde det norske forsvaret en radarstasjon der, men nå er alt nedlagt.

(27.08.2020)

Kjøreveien fra Raten svingte til venstre et stykken ovenfor veidelet på bildet. Videre gikk den på skrå opp bratteste Storbakkan, og fulgte deretter gjerdet mellom bnr. 1 og 2 til porten ved Torveberget. Da disse brukene ble slått sammen på 1980-tallet, ble Storbakkan planert og veien lagt om slik det framgår av bildet til høyre.

(26.08.2020)

Dagen startet med solskinn og stille vær. Men selvfølgelig varte dette ikke lenge, for snart kom en kald bris inn fra nord. Utover dagen økte vinden på, og cumulusskyen på bildet har nok oppstått fordi luften er blitt presset oppover på nordsiden av grytlandsfjellene.

(25.08.2020)

Dagen kalles barsok etter apostelen Bartolomeus. Barsok ble regnet som den først høstdagen, og den hadde mye å si for høstværet og årsveksten. I Norsk Folkekalender fra 1848 heter det at om dagen er klar, blir det en fin høst. I dag har det vært både klarvær og regn, så da blir det vel skiftende vær utover høsten. Nå holder havfrua flytting med buskapen sin, men om det er landvind, kommer hun seg ikke under land. Det har vært landvind i dag, men om den var sterk nok til å stoppe havfrua og dermed hindre bunød til våren, gjenstår å se.

(24.08.2020)