En nyttårshelsing til mine slektninger i Målselv, Lenvik, Sørreisa, Tranøy, Dyrøy og Hillesøy.

Kjære bladstyrar Eidissen!

Jeg har ofte tenkt å sende deg noen linjer om jeg enn er gammel og har mange barn i Amerika å skrive til. Hjertelig takk for Senjens Blad! I mange år har det brakt meg nyheter fra mine fedres bygd.

Min forlengst avdøde mor var født på gården Fugleli i Målselv for mer enn 120 år siden og var datter til den første Rydningsmann i Fagerfjell, Andreas Mortensen og hustru Inger Winther begge fra Sørreisa.

Når jeg no er i mitt 88 år synes jeg det er som en drøm å se tilbake og minnes mine barneår.

Mormor Inger i Fugleli døde og min mor blei, da hun var 2 1/2 år gammel, bortsett og fikk et godt heim hos sin moster i Skatvik. Da hun var blitt såvidt voksen blei hun gift på Dyrøy.

I 1882 forlot jeg min heimstad på Dyrøy - og det gikk 30 år før jeg kom tilbake igjen. Jeg var i de 30 åra så sterkt opptatt med mine 13 barns stell og meget arbeid i heimen og med gardens drift at jeg fikk ikke tid og høve til å vitje heimbygda og slekta ellers. Vi arbeidet både 16 og opptil 18 timer i døgnet tiden rakk ikke til alle nødvendige gjøremål.

Vi hadde forholdsvis stort kreaturhold, laget alle våre klær og mat sjøl i heimen. Jeg husker at det dengang hendte at jeg flere ganger bakte opp 1800 kilo mel for året for uten flere hundre kilo heimemalt korn, til flatbrød og kaker. Når jeg no tenker tilbake kan jeg ikke forstå at menneskelige krefter kunne strekke til. Og min mann som var en framifrå dyktig hardhaus - hvor han driftet og slet heime og borte.

Et bibelord seier: Som dagen er skal styrken være, det blei hver dag en gave fra Gud, og ved hans hjelp og - signing klarte vi alle påkjenninger.

Til min kjære mors slektninger - det er vel flere hundre av disse deromkring spredt over overnemnte bygder - sender jeg herved kjærlig erindring om min mors minne - mine inderligst og beste tanker og knytter til det gis et møte tilslutt.

Av Senjens Blad ser jeg at den ene etter den andre av mine slektninger rykkers bort - jamnaldren og snart ringer det for siste gang også for meg.

La så min hilsen bli: Herren leier de saktmodige - det som rett er og lærer de saktmodige sin veg. Alle Herrens stier er miskunnhet og trufasthet i mot de som holder hans pakt og hans vitnesbyrd. Bevar min sjel og redd meg - lat meg ikke bli til skamme slik at jeg ikke tar min tilflukt til deg. (25 salme).

Hjerteligste hilsninger til dere alle med ønske om godt nyttår og Guds signing og fred.

Elgsnes i Trondenes nyttårskveld 1950.

Lena Ruud